Hjorth og Rosenfeldt, En høyere rettferdighet
Ja, de som følger bokbloggene mine har nok fått med seg at jeg har ventet besøk av Sebastian Bergmann. Han kom og nå har han gått igjen. Jeg er veldig glad i bøkene til Hjorth og Rosenfeldt, men denne skuffet meg litt.
Nå er det altfor mye Vanja/Sebastian. Jeg blir drittlei av å lese gang på gang at Vanja ikke snakker med han og alle forsøkene han gjør på å nærme seg henne. Too much, rett og slett, det tar for mye av handlingen.
Jeg liker heller ikke at vi får følge overgriperen, selv om slutten er litt overaskende så blir det aldri helt spennende for meg. Vi forstår raskt sammenhengen selv om vi ikke vet hvem av de som er gjerningsmannen.
Men jeg har likt svært godt de fem forrige bøkene av dem, så jeg får tilgi dem at denne ikke helt nådde opp. Jeg er sikkert blitt litt bortskjemt og da er det litt å bli litt misfornøyd.
LIkevel anbefaler jeg selvfølgelig varmt alle bøkene av Hjort og Rosenfeldt og dette er ikke rå krim, slik som Ahnhembøkene, så disse bøkene passer for nok de fleste.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.
Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fullbyrder overgrepet. Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.