David Diop, Slaveporten

David Diop, Slaveporten

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Av en eller annen grunn, talte denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget. Det er derfor jeg elsker lesestablene mine. Dette å stå foran en stabel bøker og kjenne etter inni seg, hvem man vil åpne og fordype seg i.

Jeg har mange Leseeksemplarer, men også mange jeg har kjøpt selv, men i mange, mange år, fra jeg var tenåring, brukte jeg biblioteket. Der kan du låne og lage din egen inspirerende stabel. Jeg husker jeg lånte fulle plastnett. Du vil lese mer når du ser bøkene foran deg. Legger man de skjult, er det lett å finne på andre ting.

Jeg likte Slaveporten godt. Om en far som forteller sin livs opplevelse til sin datter, etter sin død, via dokumenter han har skrevet til henne og håper hun finner.

Det spennende med slike bøker er at man aner ikke hva som venter en på neste side.

Likevel hadde jeg nok ønsket meg litt mer om hvordan de levde og heller litt mindre om letingen etter Maram.
Liker du romaner fra et annet land i en annen tid enn vi lever nå, da anbefaler jeg Slaveporten og leser gjerne mer fra David Diop.

Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.

I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.

Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.

Nå leser jeg:

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.

Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.

Jenny Colgan, En evighet for deg

Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?

September: