Det å kunne bestemme hva som er riktig for en selv, er veldig viktig.

Det å kunne bestemme hva som er riktig for en selv, er veldig viktig.

Mange har måtte lære dette fra de var barn.

Passe på, ha kontroll, være observant i situasjoner som kan oppstå.

Da læres man opp til å se etter tegn og oppfatte signaler på hva som kan skje.

Noen må lære dette senere i livet.

For de som har kroniske tilstander i kroppen, er også dette viktig.

Når skal man si ja, når skal man si nei, når skal man si ja kanskje, hvis forholdene ligger til rette.

Migrene, leddgikt, me, utmattelse, lavt stoffskifte, listen er lang.

Men det kan også være andre ting, sorg eller noen man må ta hensyn til i hverdagen.

Har man noen med sykdom i familien, er det krevende.

 

Ja, det er så mange ting som kan være krevende.

Og hvis man ikke lærer seg å ta de rette avgjørelsene, kan man ende opp med en kropp som nekter det meste.

Andres krav og lite forståelse, må en lære seg at man kan ikke ta hensyn til.

Blir noen sur fordi du sier nei, ja da får de bare forsure seg selv, for du gjør så godt du kan.

Ikke forvent at alle skal forstå, for det vil aldri skje.

Det har ingen hensikt å prøve å forsvare seg.

 

Det eneste du kan gjøre, er å trene deg selv til å bli god til å kjenne etter.

Du skal selv vite om du kan eller ikke kan.

Du skal ikke kunne skylde på andre, for ansvaret er ditt.

Dette kan ta tid å lære og man går på noen smeller, at ting ble feil, for mye, feil avgjørelse.

Og kanskje får man det aldri til hundre prosent.

Men så lenge man vet at man selv må sitte med avgjørelsen, går det lettere.

 

Tren i det små, på små situasjoner.

Kjenn etter inni deg når noe kjennes riktig og når det kjennes feil.

Du vil kjenne på en ro inni deg, ved riktig avgjørelse.

Etterhvert vil du gå mer på autopilot, du bare vet.

Og da har du en trygghet inni deg, som gir deg styrke.

Slik lærer du deg å ta bedre vare på deg selv.

Ingen er tjent med at du faller i hjelpesløsgryta og ikke kommer deg opp igjen.

Du må lære deg å hjelpe deg selv, legge forholdene til rette, så du har det best mulig.

Dette er din jobb, ditt ansvar.

I dag

 

 

Jeg gjør lett to ting på en gang

 

To ting på en gang.

Ha, det er lett.

Jeg leser og vasker gulvet samtidig.

Det er vel det eneste jeg gjør i dag.

 

 

Det er meksikansk inspirert weekend her denne helga.

Startet i går kveld med nachos og ulike dip-er.

Fy fillern hvor godt det var.

Ingrediensliste kommer i morgen.

Det blir nachos i ovnen med kjøttdeig i kveld.

Og i morgen en form for chili con carne, inspirert av maten vi fikk på Royal Garden på bokmøte.

 

Dette var supergodt.Skal prøve å lage noe lignende.

https://kiwi.no/oppskrifter/kjott/biff/Krydret-storfegryte-med-kikerter-chili-og-spisskummenyoghurt/

Noe sånt lignende kanskje.

 

 

Det er ikke vakkert vær i dag.

Likevel var det ganske så vakker en utsikt.

 


Våtmarksområdet her er fredet. Det er et yrende fugleliv her.

Store flokker med canadagjess, blant annet. De lager et forferdelig leven når de kommer, men det er koselig.

 

I dag ble bokhandelmagneten for sterk. Jeg måtte inn.

Jeg prøvde å la være å kjøpe, la den ned igjen tre ganger, men det er en Kristin Hannah bok.

Hannah er en av mine favorittforfattere. Og jeg skal lese alle hun har skrevet.

Men så så jeg at dette er en oppfølger til Venninner til evig tid.

Den har jeg ikke lest. Den går som tv-serie, men jeg har ikke sett den.

Men så var det en liten fugl som hvisket meg i øret, at jeg skulle få den første.

Da ble jeg glad.

Stabelen med bøker til vår once in a lifetime reise, vokser.

Nesten 4 uker på tur, det blir mange bøker.

Allerede krangler jeg med gubben om hvilken størrelse jeg må ha på kofferten.

Han mener de to vi bruker vanligvis, er nok, men jeg er skeptisk.

Han må bare passe seg, ellers blir ikke trusene hans pakket.

Det er jeg som er pakkesjef nemlig 😂😂

Men han har kanskje rett.

Vi har jo 4 store poser gratis vask ombord og vi kan ha 25 kg i de koffertene.

Faktisk kan vi ha 35 kg til Australia, (32 i koffert)men 25 tilbake til Europa.

Pluss 8 kg håndbagasje hver.

20 bøker må vi ha med? 😂😂Mange sjødager og lang reise.

 

 

Mandag er det diett igjen.

5 dager og planene er klar.

Jeg ser igjennom menyene i god tid på forhånd og skriver handleliste.

 

 

Dag 1 og 2, blir det lilla meny.

Det er bare to retter, men jeg fordeler de på 4.

Jeg veier opp alt fra morgenen for synes det blir minst stress.

Kroppen stresser litt, når den får lite mat, så jeg forholder meg ganske så rolig de dagene.

Jeg blir frossen og tør heller ikke bruke for mye energi.

Og jeg sover dårligere.

Men tre perioder til i år skal jeg klare.

Deretter blir det lang pause og evaluering.

Men nå er det helg og kos og det anbefales å spise godt før man starter dietten.

Det skal jeg klare å få til.

I dag

 

 

 

Høstens nye bøker Gyldendal, 2023

 

Høstmøte i Trondheim, Gyldendal forlag.

Det var veldig inspirerende.

Jeg skal gi dere en presentasjon av de bøkene jeg skal lese.

Noen av forfatterne var så inspirerende at jeg fikk virkelig lyst til å lese bøkene deres.

Men jeg må dessverre velge bort noen,  av den enkle grunn at jeg når ikke å lese alle.

Det er ikke alle som er for meg, selv om de er bra bøker.

 

 

Anne Holt var først ute og hun var veldig morsom.

Hun snakket om det som skjedde i sommer,  når en journalist hadde ringt en Anne Holt og trodd det var forfatteren Holt, men det viste seg å være en dame på over 90.

https://www.tv2.no/nyheter/ringte-feil-anne-holt-falskt-intervju/15787760/

Men hun snakket selvfølgelig mest om hovedpersonen i bøkene sine, Hanne Wilhelmsen.

Den forrige boken var om pandemien, denne boken er etter pandemien.

Anne Holts krimbøker føyer seg inn i rekken av kjente forfattere som jeg skal lese alle av, men ikke fått begynt på.

Jeg har begynt på Gunnar Staalesen, Jan Erik Fjell, Jørgen Jæger og Jan Mehlum sine serier.

Når jeg er ferdig med de, da står Anne Holt og Jan Egeland for tur.

Det er travelt her i leseland. Mange av bøkene står i hylla og venter.

Men jeg mangler mange og er på leting.

 

Anita som har bloggen Artemisias verden, fikk en prat og selfie med Anne. Jeg var fotograf.

 

Hanne Wilhelmsens liv er i ferd med å gå i oppløsning. Kona Nefis har forlatt henne og tatt deres felles datter Ida med seg. Da ett av de få menneskene Hanne bryr seg om her i verden i tillegg blir brutalt drept, må hun kjempe for både å redde familien og løse en drapssak viktigere enn noen hun tidligere har vært borti. I kamp med egne destruktive krefter og tanker blir hun ledet inn i et dystert landskap av hat, forakt og overgrep, der det også viser seg at en rekke uforklarlige graviditeter er en del av et større, skremmende hele. Søvnløs og desperat arbeider Hanne døgnet rundt, og finner til slutt en sannhet som ikke er til å leve med. For noen.

 

 


Gunnar Staalesen, Forfulgt av død

 

Varg Veum har jeg sett på film, men nå har jeg begynt å lese bøkene. Foreløpig er jeg klar for bok 3, men jeg mangler flere bøker i serien, så jeg må få tak i de for jeg vil gjerne lese de i rekkefølge.

Staalesen var på krimhelg på Osterøy i 2021 og han kommer dit i år, 29.09, så da er det fritt frem å komme dit. Jeg skal dit og gleder meg.

Krimhelg på Osterøy

Den 20. romanen om Varg Veum åpner med at Veum får førerkortet sitt beslaglagt av politiet i Sogn og Fjordane. Fra bussvinduet på vei hjem til Bergen legger han merke til tre personer i et veikryss. Noen dager senere gjenkjenner han en av disse under avisoverskriften UNG MANN SAVNET.

De tre skulle delta i en demonstrasjon mot et oppdrettsanlegg i den trange bygden Solvik nord for Bergen. Veums naturlige nysgjerrighet fører ham til Solvik og et tilfeldig funn av et lik i sjøen.

Er det noen forbindelse mellom dette likfunnet og dødsfallet til en journalist som gravde i fiskeanleggets drift to år tidligere?

Hvor mange hemmeligheter skjuler det seg i Solvik, der to familier konkurrerer om lakserikdommene, og der Bygdedyret våker over alt som skjer?

 

Chris Tvedt,  På ære og samvittighet

 

Chris Tvedt er jeg noenlunde ajour med. Jeg tror det er en mulighet for at jeg mangler en midt i et sted, men det får jeg bare holde ut.

Chris Tvedt, Djevelen i detaljene

Chris Tvedt, Formildende omstendigheter

Chris Tvedt, Bevisets stilling

Chris Tvedt, Den som forvolder en annens død

Krimhelg Osterøy, Virkelighet møter fiksjon, 2022

 

 

 

En mann blir kastet ut fra altanen i femte etasje, tilsynelatende bare et fylleslagsmål i et belastet miljø. Advokaten Mikael Brenne tar på seg jobben med å forsvare gjerningsmannen.
Så dukker Edvard Matre opp i Bergen. Han har begynt i Kripos’ cold case-gruppe og etterforsker et gammelt drap fra Bergens underverden. Det begynner å gå opp for Mikael at han selv kan bli Matres hovedmistenkte.

På ære og samvittighet er en bok om ukjente blodsbånd og gamle hemmeligheter, der Mikael Brenne tvinges til å grave i sitt eget mørke indre. For én ting er å slå om seg med begreper som skyld og soning i retten. Det blir noe ganske annet når det er personlig …

 

 

Pascal Engman er en forfatter som med sine realistiske bøker fra Sveriges råeste kriminelle miljø, er blitt svært populær i Norge.

Han har nå kommet ut med ny bok, X heter den og handler om det mørke miljøet bak fotballen. Kjøpte gule kort, ødelegging av kneskåler på oppdrag, drapstrusler med mere.

 

 

Anita Ness liker Engmans bøker godt og det ser vi på bildet.

https://artemisiasverden.blogspot.com/

 

Og det kan se ut som Pascal er glad i Anita også.

 

Jan Mehlum, Etterpå er vi alle kloke

 

Jeg har kommet til bok nummer 4 i denne serien og må sjekke om jeg mangler noen. Jeg bruker ofte Platekompaniet.no på eldre bøker, for de bruker å ha 3 pocket for kr 250,- Jeg må ha en gjennomgang av de jeg mangler.

Da kan jeg ta med Anne Holt og Tom Egeland sine også.

 

 

Veien tilbake blir krevende for advokat Svend Foyn, etter nesten å ha blitt drept i en terroraksjon. Men på sykehuset blir han kjent med en ung mann med enda større utfordringer. Et mulig justismord på onkelen har drevet ham inn i farlige miljøer. Han trenger hjelp fra en advokat som Foyn. Og da gutten plutselig på mystisk vis dør er loddet kastet.

For mer enn førti år siden ble en attenårig jente brutalt drept i Tønsberg. Saken ble raskt oppklart. Nå er alt glemt. Foyns reise tilbake i tid blir fylt med overraskelser, drama og vold. Noe hadde foregått i den fredelige småbyen. Noe som ikke tålte dagens lys, ikke den gang, ikke nå. Ingen snakker, alle er blitt gamle, mange har gått bort. Når ett overgrep blir avslørt, kommer et nytt til syne. Mørk & Foyns nye advokatfirma får ny medarbeider, en kvinne med få skrupler.

Hva skjer med rettferdigheten når forbrytelser er foreldet? Foyn & Co knytter mysteriene opp mot aktuelle hendelser i nåtid. Justismord, påfallende svakt politiarbeid og uforståelige beslutninger fra kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Alt viser seg å ha relevans til mer enn førti år gamle hendelser i en liten

 

 

Alex Ahndoril, Jeg kommer til å finne nøkkelen

 

Ny serie av ekteparet, Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril, som står bak  Lars Kepler-serien. Der er jeg nesten ajour. Jeg har kun igjen å lese den siste de ga ut, bok 9, Edderkoppen.

 

Godseier Per Günter Mott våkner morgenen etter familiens generalforsamling og middagsselskap og finner et uhyggelig bilde på telefonen sin. Det viser en blodig mann, bundet fast og med en sekk tredd over hodet. Det ble inntatt store mengder alkohol kvelden før, og Mott har ikke noe minne verken om mannen eller bildet. Han må finne ut hva som har skjedd før politiet kobles på saken. Hva om det er han selv som er gjerningsmannen?

Privatdetektiv Julia Stark tar saken og ber eksmannen Sidney Mendelson om å ta permisjon fra politiet. Hun vet at hun kommer til å trenge hans hjelp, og drømmer samtidig om at de skal finne sammen igjen. De tas imot som gjester på det overdådige familiegodset og begynner å lete etter sannheten. Samtidig omgås de alle familiemedlemmene som hver og en, teoretisk sett, kan være innblandet.

 

Ørjan Karlsson, Natten reiser alene


Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem

Jeg ble ikke helt blåst av banen etter den første boken, men lovte meg selv å lese den neste også.

 

En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.

I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?

Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.

I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe.

 

Ingrid Berglund

 

 

Jeg er blitt Ingrid Berglund fan etter å ha lest de to siste krim-bøkene hennes. Nå er de tre første å få i pocket. De skal jeg få tak i og ha med i feriekofferten.

 

Ingrid Berglund, Den svarte svanen

Ingrid Berglund, En skygge på min grav.

 

Ingrid Berglund,Det svakeste ledd

 

En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren hans, psykolog Iselin Norman, slår seg ikke til ro med politiets teori om at han var et tilfeldig offer. Hun vet at faren hennes i lang tid har jobbet med en vanskelig og betydningsfull sak. Snart får hun også et mystisk hint om at hans død skyldes noe langt mer enn et tilfeldig ran. Iselin bestemmer seg for å følge trådene bakover, og oppdager at dette valget er en livsfarlig vei å gå. For å avdekke sannheten må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. For å forstå må hun avsløre familiens dypeste hemmelighet. Og for å overleve må hun vinne kappløpet mot Malteserordenen

 

Ingrid Berglund, Lykkefirmelen 

Elanor Vinje blir funnet død i sitt eget hjem. Psykolog Iselin Norman, som hadde Elanor som pasient, kan ikke forsone seg med politiets konklusjon om at det er selvmord. Én ting står nemlig klart for psykologen, og det er at Elanor bar på en dyster hemmelighet.

Snart viser det seg at bånd fra fortiden knytter de to kvinnene sammen. Det driver Iselin til å ville løse opp i de mange trådene, og snart blir hun dratt inn i en sak som blir livsfarlig for henne selv. Og alle spor av drapsmannen leder tilbake til henne.

 

Ingrid Berglund, Hun som ingen unnslipper 

 

 

I Oslo blir liket av en kvinne funnet i grunnmuren til en gammel bygård. Psykolog Iselin Norman blir involvert i drapssaken fordi hun nylig arvet ti prosent av aksjene i selskapet som eier bygården. Med sin eierandel blir hun en viktig faktor i maktkampen i selskapet, en konflikt mellom gammel og ny kapital, tradisjon og innovasjon. Og i bakgrunnen ligger kampen om en kvinne.

 

Det var avdelingen for krim. Så var det vanlige romaner, som jeg vil lese flere av enn krim. Jeg skal prøve å kutte krimserier, selv om jeg ser at det er utrolig vanskelig.

 

Lars Mytting, Skråpånatta

 

Veldig mange av mine favorittforfattere kommer med ny bok i høst. Nå kommer tredje del i serien om Søsterklokkene.

Det var tydelig når Mytting snakket om disse bøkene, at han selv hadde sterke opplevelser når han skrev de. Han fortalte at han ikke greide å slutte å skrive. Forlaget sa flere ganger at må er det nok, men han greide ikke å gi slipp på de. Han sørget over å måtte gi slipp.

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/9zAmKl/lars-mytting-jeg-kjente-paa-en-sterk-fortvilelse

Sitat:

– Og særlig blir de påvirket av Astrid Hekne. Selv om et menneske er dødt, kan deres vilje leve videre. Noen er mer virksomme i døden enn i livet, forteller Mytting.

 

Hadde jeg ikke hatt så innmari mange bøker jeg ønsker å lese, ville jeg lest de to første om igjen. Men det er sakte lese bøker og da må jeg forsake noen andre så det går bare ikke.

 

Signe Sandvik hadde stjerner i øynene når hun fortalte om gleden over å intervjue Lars Mytting, en stor favoritt for henne.

 

Skråpånatta er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.

 

 

Mange av mine favorittforfattere gir ut nye bøker denne høsten, fra mange forlag.

En av de som står høyest er Isabel Allende

 

Isabel Allende, Vinden kjenner mitt navn

 

Isabel Allende, Violeta

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Over havet

Isabel Allende, Den japanske elskeren

Isabel Allende, En lykkens datter

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

 

Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.

Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.

Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.

 

 

Abraham Verghese, Vannets pakt

 

ALENE SAMMEN -Abraham Verghese

Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese.

 

 

En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.

Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?

Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.

 

Aleksandar Hemon, Verden og alt den rommer

 

Ny forfatter for meg, men ser spennende ut. Jeg sier jeg skall følge færre krimserier, men så øker det på med romanforfattere, så panikken blir nok like stor for at jeg ikke når alle jeg har lyst til å lese

 

 

Da erkehertug Franz Ferdinand ankommer Sarajevo en dag i 1914, er Rafael Pinto travelt opptatt med å male urter og trille piller i apoteket han har overtatt etter faren. Det var ikke dette han drømte om den gangen han som ung student levde et utsvevende liv i Wien.

Så eksploderer verden i krig. Pinto blir sendt til skyttergravene, og det eneste han har å leve for, er oppmerksomheten fra medsoldaten Osman. Han er en karismatisk historieforteller som blir Pintos beskytter og elsker.

Sammen flykter de fra skyttergravene, overlever den sikre død og blir kjent med spioner og bolsjeviker. Mens de flykter over fjell og gjennom ørkener, fra én verden til en annen, hele veien til Shanghai, er det kjærligheten til Osman som holder Pinto oppe.

Verden og alt den rommer er en besettende, trist, øm og vakker roman som strekker seg over tiår og over flere kontinenter, og er Aleksandar Hemon på sitt aller beste.

 

 

Abdulrazak Gurnah, Svik

 

Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.

Svik, den nyeste romanen ligger klar i oktoberstabelen min.

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

 


I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.

Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.

 

Så er vi over i feelgoodsjangeren

 

Frida Skybäck, Leseesirkelen ved verdens ende

 

 

En solrik maidag mottar Patricia et anonymt brev som inneholder et halskjede. Sjokkert innser Patricia at det tilhører søsteren, Madeline. Hun flyttet fra USA til en kystby i Sverige for tretti år siden for å jobbe som frivillig, men etter kort tid forsvant hun sporløst.

Patricia reiser til Sverige for å lete etter svar, og innlosjeres snart på Monas Bed, Breakfast & Books. Der blir hun kjent med en gruppe leseglade kvinner, og snart begynner de å grave i Madeleines mystiske forsvinning. Vil hun endelig få vite hva som hendte med søsteren?

 

Jenny Fagerlund, Den siste adventskalenderen

 

Jenny Fagerlund er en forfatter som skriver med varme uten at det blir for klissete for meg.

Jenny Fagerlund, Begynnelsen på noe nytt

Jenny Fagerlund, Mitt hemmelige liv

Jenny Fagerlund, 24 gode gjerninger

At hun har kommet med ny julebok, gleder meg stort.

 

 

Midt i en snøstorm ankommer Petra og hennes elleve år gamle niese Nypegården handelsgartneri. Et sted de aldri har besøkt, men som Petras søster fortalte om før hun døde, og ba Petra om å oppsøke dersom hun hadde problemer. Sakte begynner Petra og Charlie å venne seg til sin nye tilværelse, og Petra blir tilbudt jobb i det koselige gartneriet. De blir kjent med innbyggerne i den lille byen, men deres ankomst har vekket blandede følelser.

En morgen ligger en adventskalender utenfor døren. Den inneholder en fortelling om byens kunstner Lily, og hver luke avslører en ny detalj om henne. Petra innser snart at byens innbyggere skjuler noe for henne, og adventskalenderen er nøkkelen til svaret.

 

Veronica Henry, Jul i Strandhuset

 

Veronica Henry har skrevet blant annet manus til tv-serien Hjartet på rette staden.

Så fremt jeg har de i hus, vil julebøkene bli lest i november.

 

 

Alle elsker julen, og Lizzy Kingham er intet unntak. Men i år føles det som om mannen og tenåringsbarna verken ser henne eller setter pris på henne. Både julegaveinnkjøp og pynting og matlaging er overlatt til henne å ta seg av. Og når hun plutselig befinner seg helt alene den kvelden de skal pynte juletreet, har Lizzy fått nok. De kan fikse sin egen jul!

Lizzy drar til favorittstedet sitt: bestevenninnens lille strandhus. I nabohyttene er det flere som har lagt problemer bak seg for å søke roen ved stranden. Lizzy fornekter seg ikke, snart blinker julelysene, lukten av gløgg blander seg med sjøluften, og fremmede blir til venner.

Hjemme i Pepperpot Cottage er familien desperat. Hvor er Lizzy? For det blir ikke jul uten henne. Klarer de å finne henne i tide, og overbevise henne om at hun betyr alt for dem, hver dag hele året?

 

 

Veronica Henry, Hjertets bokhandel 

 

Jeg har lest en av henne før, var ikke helt topp for meg men hun er veldig populær, så jeg vil gi henne en sjanse til.

 

 

 


Emilia har akkurat vendt tilbake til den idylliske hjembyen sin for å redde familiebedriften Nightingale Books. For hennes trofaste kunder er bokhandelen som en levende drøm, men de beste historiene fins ikke i bøkene hun selger – Emilias kunder har nemlig sine egne historier å fortelle:

Det er damen på herregården som skjuler en godt bevart hemmelighet, det er alenepappaen som leter etter bøker å dele med sønnen sin, men som ikke er helt den han utgir seg for være, og det er den sjenerte kokken som prøver å finne motet til å snakke med sin store kjærlighet.

Og så er det Emilia selv, som må gjøre alt hun kan for å holde løftet hun ga til faren om redde familiebedriften.

 

Og der kom svaret dalende ned

 

Jeg har spekulert mye på hva som gjør at jeg absolutt må fyke avgårde på alle slags turer, når jeg blir så stresset av det.

Og så innmari sliten etterpå.

Ja utenom det at jeg treffer fine mennesker som de på bildet her.

https://www.facebook.com/ArtemisiasVerden

https://reading-randi.blogspot.com/

Anita Ness, Artemisiasverden  og RandiJ. Aasheim, som elsker bøker like mye som meg.

Og inspirasjonen av å høre forfatterne forteller.

I det jeg skrev Lillasjelord til noen i dag, falt det etterpå noen ord til meg selv.

De er fin de ordene som kommer, for det er ord du ikke er bevisst, men de daler ned og handler om livet til den som skal ha de.

Til meg sa de:

Du trenger ut fordi det trigger kreativiteten  din. 

Men som Anita sier, så trenger vi også hvile mellom opplevelsene, av nettopp samme årsak.

Vi trenger å fly, men også å lande for å kunne være kreative.

 

 

Når jeg kom hjem i går, ventet en grønnsakkasse fra Avdem gårdsgrønt.

I fjor var det mulig å abonnere på slike kasser men i år hadde de hatt utfordringer som ikke muliggjorde dette.

Men denne uken og neste uke hadde de og det sa jeg ja takk til.

Og dere, se på fargene på bildene i bloggen i dag.

Farger trigger også kreativitet, enten det er mat eller bøker eller natur.

 

Jeg hadde bestilt sushi take away.

Det har vi ikke her på stedet men innimellom har vi besøk på Åndalsnes av en fotballdommer, som også driver Sabrura i Molde.

Når han skal hit, legger han ut melding på Rauma info siden på Facebook.

Da kan vi bestille og han tar det med seg når han kommer.

Fantastisk.

 

 

Jeg bestilte Toogoodtogo på Bunnpris.

Stor, tung pose med mye bra.

Broccolien var litt over, men alt det andre var supert.

Jeg kunne kanskje brukt broccolien til suppe, men det tenkte jeg ikke på.

Nå er det for sent.

 

Bananer bruker jeg mest i smoothie og når jeg er på diett.

I dietten bør de ikke være så modne.

Derfor delte jeg de opp i biter og frøs de i passe biter, til smoothie, utover høsten.

 

Jeg har to poser gule epler, for jeg kjøpe et Toogoodtogo tidligere i uken også.

 

Da så posen sånn ut.

kr 39,- for en pose

Nå har jeg fylt opp fryseskapet med brød og rundstykker.

Ulempen er at da blir det ikke hjemmebakt i en periode, men variasjon er helt ok.

 

 

 

Da ble det juice og den må drikkes opp før mandag, når dietten begynner.

I og med at det var mye epler, ingen stangselleri eller appelsiner, ble den litt søt.

Jeg spiser vanligvis ikke så mye frukt, for det er mye sukker i de, så det blir litt mye i juicen.

 

Frokost og lunsj, av det ene rundstykket, fermentert paprika, et egg som omelett i Micro, utgått på dato fenalår, tomat og agurk fra Avdem.

Nå skal jeg skrive rapport fra møtet hos Gyldendal.

Været er blitt så bra at det er mulig jeg kan sitte ute.

Jeg leser fortsatt på denne:

 

 

Jeg leste også ut Sofienbergmysteriet, Tommy Ueland, på toget.

Den må få omtale, fin bok, kosekrim

Men nå går jeg ut

I dag

 

 

 

Å sitte hjemme, nei takk, ikke før jeg må


Vakkert var det i går kveld i Trondheim.

Møtet hos Gyldendal var inspirerende.

Takknemlig for at de lar meg slippe inn, siden det egentlig er for bokhandlere og bibliotekarer.

Morsomt er det også å treffe igjen folk jeg har møtt på tidligere møter.

Rapport kommer senere.

 

 

I kjent stil, kommer jeg på stasjonen nesten en time før toget går.

Det er akkurat passe tid for meg.

Jeg gikk til og med opp ruta til spor 5, så nå begynner jeg å kjenne stasjonen.

 

Nydelig vær i dag også, men kaldt.

Jeg nyter utsikten og lyset og jeg tenker.

Og tenker

Og tenker

Ja, det er inspirerende.

Men jeg blir så sliten.

Hvorfor må jeg være så innmari stressa inni meg.

 

Nå kunne jeg turen, reiste jo forrige uke.

Jeg var ikke så ille nervøs som forrige uke, men jeg kjente det i magen nå også.

 

Jeg tenker da, er det verd det?

Hvorfor gjør jeg det likevel?

Jeg vet ikke helt.

Noen sier jeg er modig, men jeg føler ikke det krever noe mot, for det er ingenting jeg frykter.

Jeg stresser bare likevel.

Det er mer en sterk drivkraft inni meg, en stahet.

Jeg nekter å gi meg.

 

Stresset er som tåken som ligger her.

Den legger seg over som en skygge.

Det tar fokuset mitt.

 

I dag prøvde jeg den ene taktikken etter den andre, men det er som om kroppen min nå sier, haha, den har du tatt før.

Jeg tror ikke på deg.

Jeg kjører mitt eget løp.

Men etter å ha kommet på toget, kjenner jeg en inderlig ro.

Og da er det nesten verd turen, bare det.

 

 

Kanskje det er derfor viktig å ikke gi seg.

For hva vil skje?

Jeg sitter allerede mye passiv hjemme.

Jeg har vansker med å motivere meg, når jeg er i hjemmemodus.

Og det er ikke farlig å ha en stressklump i magen, bare ubehagelig.

Og så blir jeg sliten når jeg er hjemme igjen.

 

 

Men da letter tåka og jeg nyter fargene vi har ute.

Jeg må ha sanseinntrykk, kjenne at jeg lever.

Hadde jeg ikke hatt mulighet, ja da måtte jeg bli hjemme.

Da hadde jeg ikke hatt noe valg.

 

Jeg tror det er viktig å utfordre seg selv litt.

Pushe seg utenfor komfortsonen innimellom.

Hvis ikke, er jeg redd jeg vil miste litt av meg selv.

 

Men det er dyrt å reise, så vi får se hva som skjer neste år.

Men jeg kjenner jeg er glad jeg har denne drivkraften som pusher meg avgårde.

 

Nå kan jeg dra hjem og slappe av og nyte opplevelsene jeg har hatt.

Møte med fine mennesker.

Så skal jeg kose meg hjemme noen dager.

Jeg skal kjede meg gjennom en ny 5 dagers diettrunde.

Glede meg over bøkene som kommer i postkassa.

 

Om to uker, pakker jeg på nytt kofferten.

Da drar gubben og jeg til Osterøy utenfor Bergen.

Krimhelg er bestandig spennende.

Krimforfattere forteller om bøkene sine og etterforskere fra virkelige saker.

Et lite hotell der vi bor og spiser sammen.

Gleder meg til møte alle igjen.

Vi blir kjent med nye hver gang.

 

Venting på Dombås gikk så raskt i dag.

Nå er det siste innspurt.

Raumabanen.

I dag har vi bestilt take away sushi, levert til Åndalsnes.

Det blir godt.

 

Jeg klapper meg selv på skulderen.

Føler mer fornøyd med meg selv.

Mestring gjør godt for kroppen.

Ja, for vi må måle oss selv etter det vi prøver.

Ikke etter det vi ikke får til.

Ikke sant?

I dag

Nei og nei, det vil jeg ikke enda


Jeg forlater Isfjorden igjen, på vei til bokhandelmøte i Trondheim, Gyldendal forlag.

 

Litt regn denne dagen, men det går bra,

Toget mitt er jo innstilt og de har satt inn et nytt.

Vi har derfor ikke setenummer.

Jeg finner meg tilfeldig et sete og oppdager at det var dette setet jeg opprinnelig skulle ha.

Utsikten blir så som så.

Fjellene gjemmer seg i dag.

Der bak er Trolltindene.

Men det er noe som ikke vises på bildene.

Nemlig at det er nysnø i fjellene.

Ingen bønn om nåde, nå er vi på vei mot vinter enda en gang.

Men denne vinteren blir forhåpentligvis annerledes for meg, for jeg får en pensjonist i hus.

Derfor trenger jeg ikke bekymre meg for snømåking og bilkjøring slik det har vært i alle år.

Vi blir også 6 uker på reisefot i varmere land.

 

Ikke alle vet at her nedenfor Trolltindene er det mange vikingegraver som er fredet.

 

I går kjøpte jeg Toogoodtogo pk hos Hvelvet og fikk niste på turen. Nydelige lomper med kylling og bacon og i tillegg en ciabatta som jeg kan spise til lunsj. Ikke verst det for kr 49,-

 

 

Dalen med elva Rauma, ble dannet når isen trekte seg tilbake etter en av de mange istidene vi har hatt.

Jeg tror ikke de kalte det klimakrise den gangen.

Jeg vet ikke om det var mennesker på jorda heller når Raumadalen ble skapt.

 

 

Fårikålet og lammefrikassén har kommet ned fra fjellet.

 

Angående miljø.

Her renner Vermafossen, vakker og hvit?

Ser du den?

Nei, den er neddemt. Tørr. Kraftverk.

I dag vil man ha alt over på strøm.

Ok, den strømmen må lages av noe.

Til det trengs det kraftverk eller vindmøller.

Det siste vil ikke folk ha.

Men er dette bedre?

Dette er også inngrep i naturen.

Vi kan ikke bare rope opp om at alt skal gå på strøm for det er logisk at da må noe annet lide.

I Norge er det elbiler overalt, men drar du til andre land, da er det færre eller ingen.

Tenk når hele verden skal ha elbiler.

Og når det blir mangel på strøm, blir strømprisene skyhøye.

Vi lager gass. Men den selger vi ut av landet.

Ja ut av landet sender vi jo strøm i massevis.

Støre signerte jo langsidig avtale med Tyskland om strøm til få øre pr kw, mange år.

I tillegg vil vi ikke ha plast, men trær.

Det tar ganske mange år før et tre blir stort nok.

Etterhvert vil det bli papirmangel.

Dessuten er det ikke så veldig miljøvennlig å lage papir heller.

Kanskje har vi bruk for oljen fortsatt?

 

Heldigvis renner Rauma fortsatt vakker og fin.

 

Fra Bjorli blir det bedre vær.

Det er ofte slik, regn i dalen, fint når du kommer høyere opp.

 

 

Nå sitter jeg her på Dombås og funderer på så mye.

Buss for tog for de som skal til Lillehammer og videre til Oslo.

Bru på Ringebu tatt av flom.

På meg virker det som om mange tror vi kan stoppe klimaet fra å endre seg.

Det er faktisk helt umulig.

Øyer har dukket opp, øyer forsvinner, storflom eller tørke og varmebølge,  kontinenter er blitt skilt, jordskjelv og vulkaner, daler er blitt lagd, istider kommer og går.

Nå tror mennesket at dette kan stoppes.

I tillegg skal vi ta vare på alle dyrearter slik de er i dag.

De får ikke lov til å utvikle seg slik de gjorde før.

Jeg tror vi må innrette oss til det beste etter hva klimaet bringer oss.

Stoppe det fra endring er umulig, men få bukt med forurensing, selvfølgelig.

Da må vi begynne med de land som fortsatt forurenser noe enormt.

Og la oss ta med de som må jobbe i miljøskadelige omgivelser for å skaffe oss rike det vi ønsker oss, til en billig penge.

Vi må se utenfor vår egen nesetipp.

Tenker jeg her jeg sitter og glor og bruker strøm.

I dag

Nadia Hashimi, Der himmelen lyser.

Nadia Hashimi, Der himmelen lyser.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.

Nadia Hashimi. Når månen står lavt

Nadia Hashimi, Perlen som sprengte skjellet

Et hus uten vinduer, Nadia Hashimi

 

En ny gripende roman fra Hashimi. Velskrevet, spennende og griper deg om hjerterota.

Har du ikke lest noe av Hashimi før, anbefaler jeg henne varmt. Dette er ikke noe romantisk  feelgood, det er dramatisk og bygd på virkelige hendelser.

Heldigvis møter Sitara, 10 år, gode mennesker som hjelper henne ut av Afghanistan.

Det er trist at et land som er i fin utvikling som både Afghanistan og Pakistan var, før opptøyer og uro og krigshissere, kom på banen, blir satt slik tilbake.

Selv om det er en gripende historie, er den ikke så vond og brutal som mange av bøkene fra andre verdenskrig er. Ikke noen makabre og grusomme beskrivelser for de som ikke greier å lese det.
Bøkene er frittstående så det er det samme hvilken rekkefølge du leser de i.

 

 


DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.

KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.

NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.

En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.

 

 

På dagtid leser jeg:

Fredrik Backman, Vinnerne
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Sverige
Jeg skal også se de to første som serie på hbo.
Vinnerne hadde jeg gledet meg til, så jeg vet ikke helt hvorfor den ikke ble lest nå. Som Bastarden, er den blitt flyttet på fra måned til måned. Gleder meg til å lese, men så er de så tykke at andre lurer seg forbi.

Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.

Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.

 

Leser på senga:

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

 

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

September:

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

Jenny Colgan, Bryllup på øya

Anders de la Motte, Døden går på visning

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hurra!! Endelig

 

Tror du ikke frisøren min og gubbens, ble påkjørt i sommer.

Går det an, sier jeg.

Hun kan da ikke drive på sånn.

Hun må da tenke på oss og holde seg unna slike ulykker.

Huff, nei, jeg tuller litt nå, selv om det er alvorlig.

Kan gjøre det siden det gikk forholdsvis bra.

Men det er sårbart å drive frisørsalong.

Hvis noe skjer, ryker arbeidsplassen du har bygget opp gjennom mange år.

Når jeg leste i avisen at hun hadde så vidt fått begynne i arbeidstrening, var jeg snar å sende melding.

Om hun ville prøve på meg og gubben og det ville hun.

Takk og lov.

Gubben og jeg hadde jo vært hjelpesløs.

Hvis vi må gå til ny frisør og denne spør hvordan du vil håret.

Ja, da sa gubben, da ville han sagt at han ville ha det slik Ingrid frisør vil ha det.

Vi hadde jo ikke ant hva vi skulle si.

 

 

Se så blid fruen blir når hun får stripet håret og klippet seg litt.

Det var så langt nå at jeg hadde øvd på sånn influenserhårstryking.

Vet du ikke hva det er?

Jo det er når de holder opp håret og stryker fingrene gjennom det.

Nå er det så kort at det ikke er noe mer å stryke fingrene igjennom.

Vi liker best at alt er normalt, vi er vanedyr

 

 

Når vi kjørte til Åndalsnes i dag, var det regn og trist.

Men se når vi kom hjem igjen.

Det var så vakkert at jeg kommanderte gubben å kjøre en ekstra runde.

Jeg måtte jo ha bilde.

 

Vakkert ja.

 

Jeg lever jo i troen på at det jeg bestiller, det dukker gjerne opp.

Når jeg spurte gubben hva han hadde fått til middag på brakka denne uken, var det blant annet seifilet.

Da ble jeg litt misunnelig, for fersk fisk er det sjelden jeg får.

Jeg tenkte at det vil jeg ha også.

Dagen etter, ringte det på døren og der stod svogeren med en pose fersk seifilet.

Nok til to middager for oss.

https://lillasjel.blogg.no/1364304659_panert_torskefilet.html

 

Jeg er så sulten

 

Gubben skrur ut motor på boblebadet.

Det brant jo opp for noen uker siden og når barnebarna kommer, vil de jo boble.

 

Resten av dagen skal jeg lese. Det tar litt tid med 670 sider.

Bjørnstadserien er utrolig bra, les sakte bøker om oss helt vanlige mennesker i to små nabobygder som sloss mot hverandre.

Sees i morgen.

Da er det Trondheim igjen for meg.

Men nå nyfrisert, klar for stekt sei og god bok.

I dag

 

Anders de la Motte, Døden går på visning

 

Anders de la Motte, Døden går på visning

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

 

Jeg er nesten ajour med De la Motte. Han kommer med ny bok i oktober, i en annen serie, som jeg synes var fantastisk bra.

Anders de la Motte, De bergtatte 

Egentlig har jeg likt alle bøkene av De la Motte.

Anders de la Motte, Våroffer

Anders de la Motte, Vinterild

Anders de la Motte, Høstdåd

Anders de la Motte, Sensommer

Anders de la Motte, MemoRandom

Anders de la Motte, Ultimatum

Kosekrim er en ny sjanger. Et drap, et mysterium å løse, men ikke blod og makabert men med en fin humor. Slik følte jeg Døden går på visning var.

Jeg småhumret over karakterene i boka, kontrasten mellom etterforskerne. Jeg storkoste meg hele boken igjennom og dette var en krim jeg kunne ta med på senga uten å få mareritt.
Nå har jeg to serier med De la Motte som jeg gleder meg til.

Han seiler opp som en stor favoritt her ja.

Jeg klarte å pønske ut hvem morderen var, men ikke hele historien bak mordet.

Anbefales til og med til de som ikke greier å lese krim. Men ikke til de som vil ha høyoktan spenning. Her er det rolig og grublende etterforsking.

 

 

 

Når stjernemegleren Jessie Anderson blir funnet myrdet i forbindelse med en visning i Österlen, blir den firkantede og litt urolige politibetjenten Peter Vinstor trukket inn i etterforskningen, selv om han egentlig bare er på ferie i området. Han får hjelp fra den lokale politiassistenten Tove Esping, som er uerfaren, men ambisiøs og våken. De irriterer seg over hverandre, men danner et motvillig vennskap i jakten på sannheten. Bak hagehekkene ved de idylliske stedene på Skåneslätten lurer en morder. Spørsmålet er bare hvem.
Døden går på visning er første del i Anders de la Mottes og Måns Nilssons krimserie Mordene på Österlen – hvor vakre miljøer og eksentriske karakterer møter ondskap og brå død.

 

På dagtid:

 


DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.

KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.

NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.

En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.

 

 

 

Nå leser jeg på senga:

 

Valérie Perrin, De tre

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

 

 

Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.

 

September:

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

Catherine Ryan Hyde, Bli her

David Diop, Slaveporten

Jenny Colgan, Bryllup på øya

 

 

Januar:

Bøker lest Januar 23, tema utgitt 2021, 12 bøker, herav 3 krim

Februar:

Bøker lest februar 23, tema norske forfattere, 14 lest, herav tre krim

Mars:

Bøker lest mars 2023, tema nordisk, 10, 7 bøker lest, herav 3 krim

April:

Bøker lest april 23, 10 leste, pluss to halvleste, herav 2 krim

Mai:

Bøker lest mai 2023, 16,3 bøker lest, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 2023, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 23, tema pocketsommer, 14 bøker lest

August:

Bøker lest september 23, tema bøker i serie,12 bøker    (August)

 

2022:

Mine 10 favorittromaner i 2022

De 6 beste krim/spenningsbøker 2022

Kjært barn har mange navn, historisk drama, feelgooddrama, drama, her er de jeg har lest i 2022

Bokåret 2022, Arrangementer, og 50 titler jeg har likt godt.

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Kan jeg bruke app, skal tro?

Eva-Christin Hillestad la ut dette bildet i dag.

Jeg har avtale med henne om å kunne bruke hennes bilder til tekst.

Hun har så mye vakkert som taler til meg.

Når jeg ser et bilde som dette, så faller ordene ned uten at jeg tenker på de.

Det er veldig fint å tekste bilder synes jeg.

Det er givende å la seg inspirere.

Likevel har det vært veldig lite av det de siste årene.

Jeg kommer meg liksom ikke i gang.

 

Det er som om dagene surrer avgårde, uten at jeg bruker kreativiteten min.

Jeg skulle ha tegnet også, men gjør jeg det? Nei

Så hvorfor er det slik?

Hvorfor lar vi dagene surre seg avgårde uten at vi på et vis får tak i de

Vips, der er det kveld igjen.

Vel, jeg har ikke svaret.

Jeg synes jeg gjør veldig lite ut av livet, på et vis.

Kanskje er det fordi jeg ikke griper dagen, men lever i fremtiden, tanker om det som kommer

Når det så kommer, ja da flyr jeg gjennom det også.

Uff, nå filosoferer jeg igjen.

 

 

I helga har det vært rolig her.

Jeg har gjort lite annet enn å bare slappe av og jeg kjenner at det har gjort meg godt.

Humøret er tilbake 😊

Det var biff lørdagskvelden og lamme frikasse i går, med rester til i dag.

Jeg kokte det så lenge at både poteter og grønnsaker fikk for mye varme.

Ja, slik er det, ikke alt er perfekt, men det var likevel godt på smak.

 

 

 

 

I dag leter jeg litt etter innreisetillatelse til Australia.

Jeg fikk en mail fra Celebrity cruises om at jeg må søke om det.

Det er ikke så enkelt å finne frem i det skjemaveldet, på engelsk.

Men foreløpig god tid.

Kanskje jeg kan bruke denne app-en.

Det ser mye enklere ut enn på nett.

 

 

Ingen andre planer i dag, ja men da kan jeg tekste bilder?

Eller slette gamle bilder eller mailer, som har stått på programmet så lenge.

Eller jeg kan lese boken min, eller rettere sagt en av de to bøkene jeg leser i  akkurat nå

I dag