Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt.
Jeg sier bare, sett av tid, når du begynner på Den lange reisen. Jeg elsket hvert et ord. For en eventyrlig, herlig, leseopplevelse.
Fra de første linjene var jeg solgt. Jeg begynte om kvelden og leste litt. Og satte meg så ned så snart jeg hadde mulighet dagen etter og leste den ut. Endelig en bok som fengslet meg så mye at alt annet måtte vente. Jeg er fæl til å måtte sjekke meldinger og spille litt Township, innimellom lesingen, men her ble ikke iPaden løftet en mm og gubben måtte vente for å se siste episoden av Furia.
Hver person i boken har sin historie, men likevel flyter historien lett. Vi er innom ulike land og hver har sine opplevelser som har preget dem.
Jeg vet at ofte blir jeg grepet av en bok når den føles “ekte”, selv om det er en roman og når jeg leser etterordet ser jeg at forfatteren har basert historien på det virkelige mennesker har opplevd og så satt det sammen til en nydelig symfoni, som rommer alle følelser, inkludert noen få rørte tårer på slutten.
Kjære Alison Richman, jeg elsker bøkene dine og du blir bare bedre og bedre. Jeg kjenner jeg har tårer i øynene når jeg skriver dette. Har du enda ikke oppdaget denne forfatteren, da må du bare lese. Mange av de basert på virkelige historier.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner,Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.
Nå har jeg begynt på denne, for etter en nydelig feelgood, føler jeg ofte for en helt annen sjanger.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
Vi spiste 5 lomper og 6 små biter fisk, så det er ganske mettende.
Det er egentlig nok med en bit fisk i hver lompe.
Det gikk bare halvparten så mye fisk som vi bruker til vanlig.
Men hallo, jeg skulle lage det ofte.
Det er nesten fire år siden.
Jeg fikk jo nesten sjokk. 4 år. Går det an?
Ja jeg visste jo at det var en stund siden, men ble sjokket.
Hvor er de 4 årene blitt av liksom?
Men nok om det, fisken ble smashing god.
Nå skal jeg lage det oftere, hihi.
ps. Jeg hadde et nesten tomt glass med sylteagurk. Jeg skar opp en rødløk i tynne skiver og la i laken. Gjenbruk tenkte jeg må være fint. Vips ble det etter en times tid, syltet rødløk, noe som er veldig godt. Dette skal jeg gjøre hver gang jeg bruker opp et sylteagurkglass.
Men så over til mer testing.
Jeg har nemlig planlagt å teste ut flere kokebøker.
Den som skal testes først er
Elisabeth Le, Alt asiatisk
Leseeksemplar fra Aschehoug
Hun har en blogg der hun legger ut oppskrifter og tips.
Jeg har handlet inn litt forskjellig, det meste har jeg funnet på min lokale Rema butikk, som bambusmatte, vårrulldeig, sushiris, wasabi, ulike nudler, osv.
Det var bare noen få ting jeg ikke fant, som rismel og wontonark, (til dumplings), men de kan jeg lage selv og noen spesielle chilityper. Det jeg ikke har, dropper jeg eller bruker noe annet. Det var fint synes jeg at hun har en oversikt over ulike ingredienser forrest i boken.
Å lage asiatisk krever jo litt annerledes ingredienser enn det norske kjøkkenet.
Jeg skal begynne med Sushi, noe jeg har spist lite, men begynner å få sansen for.
De hadde det på tirsdagskveldene på hotellet vi var på Rhodos i sommer og det ga mersmak.
Du tenker kanskje som meg at rå fisk, nei det er skummelt, men sushi er ikke bare med rå fisk.
De jeg skal lage i dag er en versjon med frityrstekt scampi og en med hummersticks.
Det blir spennende.
Resultatet, suksess eller fiasko, får du i morgen.
I morgen skal jeg lage biff Chop suey.
Neste helg har jeg lyst på vårruller, så vi får se.
Asiatisk mat er populært og godt. Nå kan du servere favoritt-rettene selv også. Elisabeth Le gir deg oppskriftene du trenger for å lage maten hjemme.
Elisabeth Le driver den populære matbloggen Alt asiatisk, hvor hun deler oppskrifter og hemmeligheter fra det sørøst-asiatiske kjøkkenet. Boken inneholder oppskriftene på kjente og klassiske retter som biff chop suey, tom kha gai og vårruller.
Her får du trinn for trinn-oppskrifter på vårruller, bao buns, dumplings og bánh mì. I tillegg får du en fyldig innføring i grunn-ingrediensene i asiatisk matlaging, slik at du kan handle inn de viktigste råvarene og bli kjent med tørrvarer, grønnsaker og krydder. Ingrediensene er tilpasset utvalget i norske butikker.
Gjennom grundig veiledning, og med mange tips og triks, gir Elisabeth Le deg inspirasjon og smaksopplevelser fra Asia – hjemme i ditt eget kjøkken.
Den neste boken jeg skal teste er
Sultne gutter, Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Ole dekker bord og fotograferer, Magnus lager mat og skriver.
Når det blir, det vet jeg ikke. Det kommer an på formen.
Er jeg sliten, lager jeg mat jeg slipper å konsentrere meg om, sånn som kan lages i blinde.
Men når jeg bladde i denne boken, ble jeg innmari sulten.
Fy søren, der ser det ut til å være mye godt.
Særlig tilbehør imponerte meg.
De har basert boken på mat som kan deles så vi får se, kanskje trommer jeg sammen en gjeng i løpet av vinteren så vi får testet en hel meny.
I tillegg skal jeg teste ut flere av siderettene.
Første gang Sultne gutter traff hverandre, delte de en hamburger. Siden har de delt det meste. På deling er resultatet av utallige brunsjer, middager og småfuktige kvelder. Her finner du rettene Sultne gutter setter på bordet når de inviterer. Rettene er delt inn i bord med tanke på smakssammensetning og praktisk gjennomføring. Noen retter kan du lage i forveien, andre retter kan du slenge sammen rett før servering. Dermed slipper du å stresse livet av deg mens gjestene må underholde seg selv. Oppskriftene er ispedd historier fra guttenes liv. Om middager som gikk til helvete, klementiner i brun saus og gleden i et perfekt dekket bord. Gode måltider dreier seg jo tross alt om mer enn matlaging. Det handler om å skape minneverdige øyeblikk rundt bordet med folk du er glad i. Sultne gutter består av Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen. Magnus (f.1989) var jurist i Forsvaret frem til han flyttet til Oslo og begynte å jobbe som tekstforfatter. Ole (f. 1993) studerte finans på Handelshøyskolen BI før han tok seg jobb i bank. På Instagram deler de enkle oppskrifter og vakre bord via kontoen @sultnegutter. De har også en serie på Matkanalen og en digital takeaway-restaurant.
Så dukket det opp her enda en kokebok
Christer Rødseth, Christer redder hverdagen.
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Og det vil jeg si at å bla i en kokebok er mye mer inspirerende enn å finne oppskrifter på nett.
Det er nesten så man kjenner smakene i munnen når man blar i boka og ser bildene.
Det fine med denne boka er at det er hverdagsmat som jeg har lagt tusenvis av ganger, men med en ny vri, noe som er kjærkomment.
Å dytte hjernen inn i litt nye spor, er kun av det gode.
Også her er det tips og oppskrifter til gode tilbehør.
Jeg gleder meg til å se nærmere på den og lese Christers historie.
Det er kjekt å lese at alle disse tre kokkene er inspirert av sitt barndomskjøkkem.
Glad i digg mat? Da vil du elske kokeboka Christer redder hverdagen – digg mat hele uka! Stjernekokk Christer Rødseth kalles ofte Norges Jamie Oliver. Han har vært kaptein på kokkelandslaget, jobber som kjøkkensjef og er kjent for sine mange tv-opptredener. I Christer redder hverdagen – digg mat hele uka har han samlet sine beste hverdagsoppskrifter – maten han selv spiser på en helt vanlig tirsdag. Christer mener nemlig at livet er for kort til å lage og spise kjedelig mat, og gir deg enkle triks, kokkehemmeligheter og smarte snarveier til mat som smaker helg – hele uka. Dette er hverdagsmat for travle matelskere, som han selv, basert på tilgjengelige og rimelige råvarer. Sidene er proppet med kunnskap og inspirasjon som du vil ha stor nytte og glede av på eget kjøkken. Du får oppskriften på over 60 digge hverdagsretter som du vil lage igjen og igjen, ideer til genial food prep og unike “Chris-triks” som piffer opp enhver rett på rekordtid. Med andre ord: Her får du oppskriftene som gjør hverdagen din enda bedre!
Da gjenstår det å se hvor raskt denne testingen går. 4 år? Hihi
Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de, bøkene til Kjølner.
Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.
Jeg har vært litt tiltaksløs denne uken. Snø langt ned i fjellene og jeg måtte finne frem vinterdynene. Huttetu.
Derfor hoppet Olivia litt frem i køen, for jeg måtte ha noe varmt og koselig, ja for de er det disse bøkene, selv om noen liksom har måtte bøte med livet.
Olivia gjorde tilværelsen mye bedre her, med sin humoristiske beskrivelser av folk og situasjoner. Navn også, slik som de norske musikkgruppene Gamp og Billhillies, haha.
Sitat:
Til og med Odd gløttet opp fra telefonen. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på nettopp det, men han minnet meg om en bever som vaket i overflaten. Jeg hadde nettopp sett et naturprogram om beverdammer, det var antagelig det. Odd manglet bare kvisten i kjeften.
Dette er bøker blott til underholdning. Her kan man ikke pirke borti hva som er realistisk. Dette er privatdetektiv Olivia Henriksen.
Fornøyelig type. Morsomt er det også når Torstein, kjæresten skal lage mat ala Heston Blumentahl. Han har jeg sett mange ganger i MasterChef. Han er ikke en helt vanlig kokk kan du si. Kanskje Olivia og Torstein kan besøke Hestons restaurant på Heathrow, hvis den fortsatt eksisterer. Humøret mitt steg flere hakk mens jeg leste Sort gryte. Denne gang klarte jeg å gjette hvem morderen var men ikke hvorfor mordet ble begått. Anbefales alle som vil ha noe lett og fornøyelig men også et lite mysterie.
Frontfiguren i deathmetal-bandet Frityricon blir funnet drept og stappet ned i en jettegryte på Ankerholmen. Bandet deltar på den legendariske “Mørk Natt”-festivalen i Tønsberg, sammen med andre kjente band som Zurbum. Olivia ramler opp i saken på grunn av sine forbindelser til Mona på Havnehotellet, der bandet bor, og sin tilknytning til musikkmiljøet, via broren Oskar. Hun er også engasjert i en sak rundt mulig seksuell trakassering i miljøet. I denne boken oppsøker Olivia festivaler og konserter, hun er frivillig cateringpersonale og kaster seg ut i Ankerholmens idylliske natur. For hvem har gjort det? Den klåfingrede promotoren som har sine svin på skogen? De rivaliserende metalbandene og et medlem derfra? Barnestjernens foreldre med skyhøye ambisjoner? Eller er det noens konfliktfylte kjærlighetsliv som har bidratt til drap? Olivia løser saken, i kjent og energisk stil.
Nå leser jeg:
Alyson Richman, Den lange reisen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en som desidert skal leses. Det kan være den blir flyttet oppover i stabelen. Jeg har lest alle Richmans bøker og likt alle svært godt. ps. Dette skrev jeg før august startet men slik gikk det ikke. Nå gleder jeg meg enda mer, for nå har den ventet lenge.
I sin nyeste roman vever Richman sammen en gripende fortelling om tre liv sammenflettet av skjebnen: en tobarnsmor i en amerikansk forstad, en ti år gammel vietnamesisk båtflyktning og en hardt skadet krigsveteran.
Året er 1979, og Grace Golden finner en forlatt gutt på gaten i den lille forstaden hun bor i. Hennes eget liv, som er preget av lengsel til hjemlandet og traumer etter en barndomsulykke, gjør at hun føler et intenst behov for å beskytte den lille gutten som åpenbart er langt hjemmefra.
Bakgrunnen er Amerika i årene etter Vietnam-krigen, og i Den lange reisen vever Richman sammen tre historier om lengsel, smerte og kjærlighet. Hvordan kommer man seg videre etter et ufattelig tap? Iblant er det de mest uventede vennskapene som helbreder oss.
Alyson Richman har skrevet til sammen åtte romaner, og Den lange reisen er hennes sjette på norsk, etter Hele livet på en dag, En himmel av brev, Et hav av minner,Timer av fløyel og Skyenes hemmelighet.Bøkene hennes er utgitt på tjue språk. Hun bor på Long Island i New York sammen med ektemannen og to barn.
Utgangspunktet mitt før jeg begynte på Til døden var at ikke liker jeg kortromaner noe særlig og ikke liker jeg bøker som er inspirert av ett eller annet, funnet på av forlagene. Jeg leste noen inspirert av Shakespeare, som jeg ikke likte.
Til døden spiller på det sjette budet: Du skal ikke bryte ekteskapet og inngår i en serie romaner inspirert av de 10 bud.
Ja det var et positivt utgangspunkt før lesing. Haha.
Vel jeg tenkte, 192 sider, jeg får lide meg gjennom de.
Vel vel, det gikk vel en side eller to, så var jeg fanget. Utrolig velskrevet. Og jeg grubler og grubler på hva hemmelighetene hovedpersonene har. Egentlig liker jeg ikke psykologiske thrillere heller og det er vel det dette må være, hvis jeg ikke tar feil.
Genistrek, tenkte jeg når jeg leste. Mesterlig skrevet. En bok jeg gjerne anbefaler.
Det er egentlig en tankevekker også, hva vi tenker om andre mennesker, uten å vite hva sannheten egentlig er. Og hvor fordømmende vi kan være selv om vi ikke vet hva de vi møter har i bagasjen.
Jeg har lest de tre siste bøkene Matre har skrevet.
De har jeg likt veldig godt. Hun har skrevet et par bøker før dette, som jeg enda ikke har anskaffet meg, Stryk meg over håret og Kledd naken.
Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves
Cecilia Samartin, Kolibri
Leseeksemplar fra Juritzen forlag
Jeg har lest alle bøkene Samartin har gitt ut på norsk. Gledelig var det derfor å få melding fra Arve Juritzen om jeg vil lese hennes nyeste. Jeg ser omtalene er litt varierte, men jeg håper den vil falle i smak.
Med trilogien om “Señor Peregrino” og romaner som “Drømmehjerte”, “Mofongo” og “Salvadoreña” har Cecilia Samartin solgt godt over 1 million bøker i Norge. Nå er hun tilbake med en ny, stor roman som utforsker magien i menneskelige relasjoner. Pete jobber i kystvakten og har sett mange hoppe fra den høye broen. Men når han henter Beth opp fra det mørke dypet, oppstår følelser han ikke kan kontrollere. Han trekkes inn i hennes eksentriske familie hvor løgnene sakte pipler frem. Og hva skal han gjøre med sin egen, store hemmelighet? Vil sannheten rive i stykker hans lille familie? “Kolibri” er en følelsesrik og overraskende roman som viser at kjærlighet og tilgivelse helbreder alle sår.
