Jeg er ikke noe god på å stå opp tidlig.
Gubben står gjerne opp i halv sju tiden om morgenen selv om han har fri og sier at det er da vel ikke tidlig.
Så kommer jeg tuslende to til tre timer etterpå i halvørska.
I dag måtte jeg opp for jeg skulle levere bilen på verksted.
Det var en som kjørte på oss når vi var på vei til Halden i juni.
Han hadde ikke noe plikt til å blinke når han skiftet fil sa han.
Han har nok andre regler enn oss andre.
Han traff dermed bakskjermen vår med sin framskjerm, enda det var klart når han kjørte ut, i følge han selv.
Godt gjort.
Vel vel, feil i trafikken kan vi alle gjøre og heldigvis gikk det bra.
Ingen personskade så da går det fint.
Ja nå sporet jeg av her, men jeg skulle da levere bilen på verksted.
Klokka 8 om morgenen.
Det er tidlig synes jeg men jeg kom meg avsted.
Kun 5 min å kjøre.
Leverte bil og spaserte så mot Statoil, unnskyld Circle q, for å få sønnen til å kjøre meg hjem igjen.
Men hvem er det som fyller diesel så tidlig på morgenen, jo en av mine gode venninner.
Og hun skulle jo hjem igjen så jeg fikk skyss.
Og ikke bare det, men da ble det kaffe og et god prat.
At vi skulle klare å møtes på de få minuttene det tar å fylle og for meg å passere, ja det ser jeg ikke på som tilfeldig.
For hun er heller ikke der vanligvis så tidlig på morgenen.
Det er bare så herlig.
Jeg føler meg så takknemlig for jeg har mange sånne gode sjeler i min bekjentskapskrets.
Forrige helg var jeg på Lillehammer og da fikk jeg møte en av de jeg har reist til Arthur Findlay sammen med.
Da ble det jo god klem og masse herlig prat.
Det er så kjekt å møtes igjen.
Anne Kristin og jeg har vært på kurs sammen flere ganger og jeg håper og tror det kan bli flere turer sammen.
Når man er sammen så intenst som det er på de kursene en hel uke, ja da blir man jo godt kjent.
I juli hadde jeg jo besøk av denne herlige dama.
Anne Marie
Hun har jeg også truffet i England på kurs og vi er skjønt enig om å møtes der igjen.
I pausene er vi nemlig kjempegod på å gi hverandre nye synsvinkler på det vi funderer på innen det spirituelle.
Det er jo ingen fasit i disse temaene så det kommer ganske enkelt an på hvordan vi selv føler det henger sammen.
Anne Marie er en racer i å komme med gode innspill som gir gjenklang og som får meg til å tenke.
https://www.annemariesnaturterapi.no/
Forrige mandag var jeg selskapsdame.
Ei venninne måtte til Ålesund en tur og jeg ble med.
Da skravler vi slik at 11 mil går unna på et blunk.
Jøss er vi fremme alt.
Vi shopper og spiser lunsj og koser oss, før vi prater oss hjem igjen.
Det er mange tema vi er innom på en slik tur.
Det meste er vi enig om og noe er vi slett ikke enige om.
Er vi riktig uenig, ja da ler vi godt.
Hun jeg traff i dag bor ikke så langt fra meg, men vi møtes ikke så veldig ofte, så når vi først får det til, ja da går skravla i ett.
Jeg er så glad jeg har venner som godtar meg som jeg er.
Som ikke prøver å endre meg på noe vis.
Er vi enige i alt, nei så langt derifra.
Vi setter faktisk pris på at vi kan være uenig.
Vi gir hverandre gode råd og selv om den andre gjør helt motsatt av det vi foreslår, applauderer vi likevel.
For vi er skjønt enig om at det beste er å gjøre det som føles riktig for en selv og hvis det er det motsatte av hva vi selv ville gjort, ja da er det også helt fint.
Er du en slik venn for noen?
Respekterer du dem for den de er eller ville du helst at de endrer på noe du synes er feil ?
Husk da at vi har kun ansvaret for å endre oss selv, ikke andre.
Takk for fine møter.
I dag
