Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. De blir alltid sendt deg til gjennomlesing først. Kontakt http://Www.Facebook.com/Lillasjel eller sms 99467178
Du ønsker deg en verden uten dramatikk
Hadde de enda holdt fred, sier du
Ja du kan så si, men sånn blir det nok dessverre ikke
Dualiteten må vi ha for at alle skal lære
Du liker ikke ufred, derfor holder du ofte stilt når noe diskuteres
Det kan være bra i mange sammenhenger, men ikke bestandig
Du er nemlig ganske så klok
Du har mange av svarene på hvordan ting kan løses
Likevel er du stille om det, for du vil ikke blande deg inn
Du er litt bekymret for at de ikke vil like dine forslag
Derfor tier du heller
Det er litt dumt, ikke sant
Du er jo ikke nødt til å stå på barrikadene og rope det ut over forsamlingen
Du kan bare si det rett frem, stille, rolig og bestemt, at slik ser du på det
Jeg er sikker på at mange vil da bli forbauset over dine fornuftige løsninger
Hvorfor i all verden har du ikke sagt dette før, vil de da spørre
Ja, si det, sier du da, jeg skulle vel gjort det
Det blir nemlig ikke mer fred av at du tier, heller mindre
Du har en beroligende effekt på de du møter
De føler seg vel i ditt selskap
Derfor vil de også lytte til det du har å si
Så slutt med tanken om at du ikke har noe fornuftig å komme med og det er best å ikke si noe
Du vil merke at det vil gjøre deg godt å bli litt mer synlig
Det vil gi deg en forfriskende ny energi og bedre selvtillit
Du kan jo egentlig så mye mer enn det du viser frem
Så ta mot til deg, kom i gang og se hva som skjer
Ny lærdom venter deg også der fremme
Du må bare finne veien dit
Det går også på samme tema, nemlig ha tro på at du greier
Det føles som om det er noe du har lyst til å lære om, men du holder deg tilbake
Livet er ment for læring, så kast deg ut i det
Du har ikke noe å tape
Blir det feil for deg, kan du trekke deg igjen
Men det er som om du står på en holdeplass med mange muligheter
Buss, tog, trikk, fly, du har alt innen rekkevidde men du setter deg ned på benken og lar være å kjøpe billett
Vel, vi sier deg at nå er billettskranken åpnet for deg
Vi lover deg mange spennende opplevelser
Og du må ikke være verdensmester før du har begynt
Og du vil oppdage at du vet og kan mye mer, enn andre du møter
Det vil forbløffe deg når du oppdager alt du har gjemt inni deg, og ikke vist frem enda
Du er så snill og god på alle vis
Nesten for snill til tider
Sier ja automatisk selv om du noen ganger burde si nei
Det er noen som ber om mye som de burde klare seg
Da vil det ikke hjelpe dem at du tar over det de skal lære
Du er egentlig en lærer, en som kan lære bort, formidle
Du har en rolig, fin måte å være på så de vil like å lære fra deg
Neste gang du blir spurt, spør om du ikke heller skal hjelpe dem så de kan gjøre det selv
At du heller legger til rette og så får de fullføre selv, for det vil også de høste erfaring av
Husk også at noen ganger skal du si ja til deg selv
Et nei til noe, er bestandig et ja til noe annet
Og du, ikke prøv å skulle bli et bedre menneske
Det er som om du føler at det er så mye du burde endre
Ikke endre noe annet, enn at vi får se mer til deg, akkurat slik du er i dag
Du er en vakker perle, men du gjemmer deg i skallet ditt
Det skallet skal nå åpnes
Det var våre ord til deg
For deg blir det visst aldri nok
Du må hjelpe andre, du må støtte dem i alt og ett
Du glemmer deg selv på veien
Nå er tiden inne til å se deg selv og gi deg selv gleder
Da vil du oppdage at i det du endrer deg, vil også de rundt deg blomstre mer
Det vil bli en helt annen energi du sender ut
Nå er det blomstringstid for deg
Og du vil oppdage at det etterhvert blir en hel bukett med vakre roser som samles rundt deg
Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.
Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på, at jeg må nå skynde meg å bli ajour. Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.
Det sto en mann nede i vannet. Ryktene sa at det var på dette stedet at folk som druknet, gjerne ble skylt i land, men denne fyren fløt ikke sånn som de antakelig gjorde da.” Da en fuglekikker oppdager liket av varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen, er Olivia allerede involvert i en trusselsak. Det blir klart for Olivia at liket og truslene kan ha en sammenheng, spesielt siden bølgene rundt den planlagte fastlandsforbindelsen går høyt. Da en død trost dukker opp i en skoeske på selveste ordførerens trapp, tetter saken seg til. Ustoppelige Olivia snoker i vei på vanlig vis, med en stadig mer bekymret Torstein ved sin side…»
Å få høre de fortelle, både de som dikter kriminalitet og de som jobber med det i virkeligheten.
Og tenk at endelig kan de forfatterne få møte leserne igjen.
Vi satt som tenke lys alle sammen.
Hilde Reikrås er nok den som satte dypest spor.
Hun har gitt ut boken Det mørkeste nettet, der hun forteller om aksjon Dark room, der de avdekket er enormt stor nettverk av pedofile.
En person alene hadde 800 kontakter. Det er bare så grusomt å tenke på hvor mange mennesker som er involvert i grusomme overgrep mot barn.
Hun fortalte om en far som tilbydde seg å dope ned barna sine så menn kunne komme og voldta dem.
Det var like før tårene tok helt overhånd hos meg, men som hun sa så må vi tåle å høre om det og snakke om det, for vi må ødelegge overgripernes beste våpen, nemlig tausheten. Ungene må tørre å fortelle og vi må se dem og lytte til dem og ta de på alvor.
Jeg skriver at jeg er blitt rikere og det er jeg virkelig.
Rik på opplevelser og menneskemøter.
Kroppen har jobbet noe imot meg og ikke vært helt enig i all aktiviteten, men jeg har hanglet meg igjennom.
Jeg går nok glipp av sene kvelder og mye moro, men det kan ikke være mitt fokus.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg er frisk nok til å være med.
Frisk nok til å suge inn inntrykk, få inspirasjon, føle seg levende og engasjert.
Jeg har en ved min side som bestandig stiller opp for meg.
Det er det som gjør meg rik.
Og tenk at vi har hatt en helg med stoler som står ved siden av hverandre, klemmer som ble gitt, uten munnbind og jeg tror ikke jeg har hørt ordet covid hele helga.
Vi holder på å ta tilbake friheten vår.
Det blir ikke noe reisebrev fra turen oppover Vestlandet i dag, det sørger regnet for.
Nå er vi klar for en hel dag der virkelighet møter fiksjon, dvs vi får høre både hvordan det foregår i virkeligheten fra etterforskerne, til de som dikter.
Reidar Langkjær åpnet krimhelga i går sammen med Bent Arild Raknes.
Langkjær har mange års erfaring i politiet som krimtekniker.
Han fortalte om hvordan de jobbet når de kom til et åsted.
Fotograferer først, det er viktigst.
Åsted må ikke være kriminelt. Det kan være brann eller bilulykke eller andrehendelser.
Først tolker de åstedet, tenker hvordan, hva har skjedd.
Så ser de etter situasjonsspor.
Det er ting som åpenbart har skjedd, bord veltet, ting knust.
Fingeravtrykk er viktig. Det jeg ikke visste var at linjene under tærne, også er unike og kan brukes på samme måte.
Dnaspor kan flyttes, fra person til person, ved berøring, derfor kan det være DNA-spor som ikke har med saken å gjøre, men har du fingeravtrykk, er du ganske sikker på at vedkommende er der.
Alt blir dokumenter, fottøyavtrykk, sikre dna, osv
For identifikasjon holder det ikke at noen ser den døde kroppen. Fingeravtrykk, tann, dna, pluss en ting til, som en tatovering eller annet kjennetegn. Interessant foredrag. De ikler seg jo hvite beskyttelsesdrakter på åstedet, ikke som på csi, der de tripper rundt i høyhælte sko og hvite, fine, dresser eller korte skjørt. Av og til er det nok direkte vondt for en som jobber som kriminaltekniker i virkeligheten, å se hvordan det fremstilles som tv-underholdning.
Første mann ut i dag er Jørgen Jæger.
Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.
Han fortalte han hadde som gutt, elsket å skrive.
Han skrev avisinnlegg og brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.
En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig
Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.
Så enkelt ble det ikke.
Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.
Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen
Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.
Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.
Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.
Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.
Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.
Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.
Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.
Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.
Jeg har nemlig flere i hylla.
Neste forfatter ut er Geir Tangen
Tangen er gift med Agnes Matre, også krimforfatter og han jobber full tid som ungdomsskolelærer
Han er også bokblogger.
Han debuterte 2016 med Maestro.
Det skulle egentlig være kun en bok.
Så ringer agenten og forteller at bok 2 og 3 er solgt til utlandet.
Det førte til Hjerteknuser og Død manns tango.
Han forteller han slipper alle hemninger løs i siste bok.
Så kom Vargtimen, der Tangen tar opp et alvorlig tema, nemlig selvmord blant ungdom.
Han har bestandig vært opptatt av ungdom og psykiske utfordringer og som lærer er det jo også viktig at han kan plukke opp faresignaler hos elevene.
Så kan man diskutere om så alvorlige temaer skal gjøres til underholdning, som krimsjangeren er.
Men samtidig er det viktig at temaene snakkes om, at det åpnes for diskusjon.
I Vargtimen bringer Tangen inn en ny politimann, som fersk i faget, kastes inn i sin første etterforsking.
Han ønsket et politikammer som var et speilbilde av virkeligheten.
Han ville også bringe inn det flerkulturelle, ikke bare de solide, norske erketypene men et mer realistisk bilde av et lensmannskontor.
Og endelig fremstilles Kripos som ressurs, ikke udugelig, slik som de ofte blir fremstilt i bøker og tv-er.
Den gamle klisjeen at kommer fbi eller Kripos, osv, da er det ihvertfall ikke deres løsning som er riktig.
Han sier også at det nødvendig med kontraster for at det skal bli spenning.
Hvis hele persongalleriet er like, da blir det kjedelig.
I bok to, som Tangen skriver nå, er Gabriel enda satt ut etter den første etterforskningen.
Han røper at temaet nå er enda ett av de, dessverre, aktuelle samfunnsutfordringene, kvinner og barn som må leve i skjul.
Kriminallitteratur har mer og mer et bakteppe, selv om det skal være underholdning, tar opp alvorlige temaer slik som Geir gjør her, først med selvmord og nå vold i hjemmet. Jeg synes det er positivt at forfatterne løfter opp temaene og skaper debatt
Da forlater vi fiksjonen og blir dratt inn i den harde virkelighet.
Ved en tilfeldighet havnet Hilde Reikrås som etterforsker av seksual-lovbrudd mot barn.
Egentlig ønsket hun å jobbe med narkotika, gjengkriminalitet, drap, men der var det ikke noe ledig
I 2014 ble hun etterforskingsleder for en gruppe som skulle stanse pågående overgrep, hindre nye, identifisere så mange offer og overgripere som mulig.
De oppdaget at en person hadde 800 kontakter og da kan vi tenke oss hvor omfattende dette arbeidet er.
Operasjon dark room ble startet.
Skape en god arbeidsgruppe, med ulik kompetanse, med respekt og takhøyde.
For å takle påkjenningen, kunne de ta fri når de ville og de fikk psykologhjelp.
Hun leste fra boken og det var så sterkt at det var like før jeg måtte gå ut, for tårene strirant.
For at vi skal kunne stoppe overgripere må vi ha kunnskap om hva barna blir utsatt for og vi må tåle å snakke om det
Ungene må tørre å komme til oss og fortelle.
Og vi må tåle å høre historiene og skaffe hjelp, for husk at taushet er overgriperens beste våpen.
Forskjellen på en journalist og en sekstiårig kjerring som blogger, er at jeg kryper lite rundt, hihi.
Temaet etter lunsj, er True crime produksjon. Dokumentarer på tv som tar for seg virkelige hendelser.
Mothership entertainment, Jarle Holmelid, forteller at de har to produksjoner på gang.
Hva hendte med Dong?
Om en Vietnamesisk jente på vei til å søke lykken og gifter seg i Norge.
Nå ble det ikke noe lykkelig liv og hun forsvinner og man vet ikke hva som har hendt henne.
Den andre er om en 15 årig gutt fra Osterøy.
Han avtaler å møte en gutt på bryggen, men møter en mann, som har utgitt seg for å være en gutt.
Heldigvis blir han ikke lurt, men klarer å få ringt politiet, som får arrestert mannen.
Saken får store internasjonale forgreininger
En telefon fra en ung gutt får store ringvirkninger med etterforsking av overgripere over hele verden.
Det blir først Premiere på Discovery USA, deretter Europa.
True crime er en sjanger som blir mer og mer populært.
Helge Thime-Iversen er Seksjonssjef i sjøfartsdirektoratet, bergenser men bodd i Haugesund i 20 år.
Offiseren er han tredje krimbok.
Han forteller at han vet sjelden temaer når han starter å skrive en ny bok, men han har en scene som utvikler seg.
Begynner med en scene og tanken bak scenen
Hva skjer hvis…….
Politi kommer på et åsted der de kun finner en finger
Eller som den nyeste, Offiseren.
To barn sitter i en bil på ei ferge og faren er borte og ungene sier at en mann kastet faren over bord
Njål Natland, hovedpersonen er Kripos-etterforsker, Sammensatt person, litt ensom, ble politietterforsker nesten mot sin vilje.
Det er et tema som opptar Thime-Iversen, nemlig sannhet og virkelighet.
Kan vi være sikker på hva som er sannhet? To vitner kan se samme situasjon, men ha hver sin oppfatning av virkeligheten.
Her dukket det opp en linselus, nemlig ektemannen Geir.
Agnes Louise Matre, er som sin mann, Geir Tangen, full tids ungdomsskolelærer.
De gjør mye sammen, sammen Agnes og Geir, deriblant skrive kriminalromaner.
De skriver hver sine bøker, i motsetning til flere andre ektepar, som skriver dem sammen.
Men også Agnes og Geir, planlegger å gi ut en bok sammen
Bengt Alvsaker er hovedpersonen i Matres bøker.
Hun sier han er relasjonsskadet og klønete i omgang med andre mennesker
Liker han ikke helt, ler hun, men han kommer seg.
Matre legger handlingen i bøkene sine til Hardanger, skriver seg inn i gamle minner for hun bodde der som barn.
Hun forteller at hun er ikke så opptatt av blod, men av lik og det startet når moren døde når hun var åtte og hadde mange spørsmål om moren.
Hun liker å skrive om ting vi snakker lite om og må skrive om det som engasjerer henne. Alltid et tema som er litt tabu.
I den nyeste boken om Bengt, handler det om å vokse opp som homofil i ei lita bygd.
Den nyeste boken oppdrag fra Vigmostad & Bjørke å skrive en kortroman om et av de 10 bud
Til døden heter den og er basert på budet Du skal ikke bryte ekteskapet
Hun presiserer at det ikke basert på en sann historie.
Tore Salvesen bringer oss over til virkeligheten igjen.
Jeg må også her fortelle virkeligheten at jeg nå ble så sløv at jeg glemte å ta bilde av han, så jeg måtte låne ett fra Internett.
Han har ansvar for etterforsking av drap og overgrep.
Allerede i åttende klasse bestemte han seg for å bli politi.
Han presiserer at ordet Lensmannkontor brukes ikke.
Nå heter det Politistasjon
Han begynte i politiet i 1979
Hvorfor begår folk drap og overgrep, er spørsmålet som opptar han.
Det er viktig å være faktabasert, ikke la seg påvirke av følelser.
Ta et steg tilbake, sjekke fakta, ikke få tunnelsyn
Lovverket er nesten det samme som får 42 år siden forteller han
Ofte er det vanskelig å prioritere
Hvilken sak må vente?
Hvordan det føles å ikke få svar?
Vi gir oss aldri før vi får et svar, sier han
Kan ikke føle og gruble, men gjøre jobben
Bruker naturen for å avreagere, men prøver å la arbeidet være igjen på politistasjon
Jeg vet at jeg kunne ikke jobbet som etterforsker for jeg føler alt for mye, så takk og lov at vi har mange dyktige etterforskere og takk for at de aldri gir seg.
Gunnar Stålesen var siste intervjuobjekt og det var fascinerende å høre på, slik det også har vært med alle de som har blitt fremragende intervjuet av Bent Arild Raknes.
All ære til han for å ha satt sammen dette fabelaktige arrangementet, der vi får møte både fiksjon og virkelighet.
Staalesen fortalt at han var en lesehest fra han var 7~8 år gammel. Hardyguttene og Frøken Detektiv var spennende.
En dag han var tom for lesestoff spurte han faren om han hadde noe han kunne lese og fikk Hunden fra Baskerville, Sherlock Holmes, etterforskeren. 12~13 år gammel begynte han å skrive kriminalfortellinger og 17 år gammel fant han ut at det var forfatter han ville bli.
Han debuterte 22 år gammel med en roman
Så lanserte Gyldendal en Kriminalroman konkurranse der han kom på andre plass.
Da følte han at han var kommet på riktig plass
Politietterforskerne Dumbo og maskefjes, var de tre første bøkene før Privatdetektiv Varg Veum ble skapt
Kriminalboken er rammen, men bak rammen skal det være en alvorlig historie
Varg Veum navnet var inspirert av varg i Veum, ensom ulv , fredløs, norrøn mytologi.
Han har også skrevet det som blir kalt hundreårstrilogien eller bergenstrilogien
Et drap 1900 blir løst 1999, trilogi, og selvfølgelig er det Varg Veum som løser saken.
I denne trilogien møter vi Veums forfedre.
15.oktober lanseres den nyeste boken til Staalesen, det er Varg Veums bursdag.
Staalesen lover oss at Varg Veum skal få leve til han blir veldig gammel.
Takk og lov.
Det har vært en inspirerende helg.
Jeg har beskjemmet måtte innrømme at jeg ikke har lest bøkene til Jæger og Staalesen, så jeg må bare starte fra begynnelsen av og lese dem kronologisk. Jeg har også noen bøker av de andre forfatterne jeg må lese, så vi kommer nok ikke til å mangle lesestoff i tiden fremover.
