I dag kommer han.

Jeg la ikke skjul på at det var litt tungt å komme i gang denne uken

Det har vært et annet aktivitetsnivå de siste ukene.

Jeg gleder meg til å lande igjen, men faller litt sammen likevel.

 

Min personlige trener,(bare når vi er på ferie:) og tjener( det føler han nok han er året rundt), kommer hjem.

Mange har samboere som jobbpendler.

De har på et vis to type hverdager.

Selv er jeg heldig, for han er borte bare fra mandag til torsdag.

Verst er det om vinteren med mye snø.

Heldigvis har jeg gode naboer som stiller opp.

Det er bestandig en omstilling for meg når han drar.

Ikke liker jeg noe særlig når han har lang reisevei heller, nå over 5 timer.

Selv om jeg koser meg alene, slapper jeg mer av når han er hjemme igjen.

 

Og det var egentlig det jeg ville snakke om, nemlig hvor heldig jeg er.

Jeg gleder meg til han kommer.

Vi har det så godt sammen.

De 43 årene vi har vært et par, har ført oss nærmere hverandre.

I utgangspunktet var vi veldig ulik.

Jeg tenkte litt hvordan det skulle bli når ungene flyttet ut.

Å reise på ferie bare oss, ville det bli kjedelig?

Jeg er jo en skravlebøtte full av følelser som svinger lett, mens han er rolig og mer stille.

Men med årene er han blitt mer sosial og jeg blitt roligere.

Årene med dårlig økonomi er over og vi elsker å reise.

Da er vi veldig samstemt.

Gi oss en balkong med utsikt, gjerne med litt trafikk og mennesker, noe godt i glasset og gode bøker.

Da nyter vi tilværelsen.

Så rusler vi en tur og ser oss rundt.(det er der treneren kommer inn)

Vi elsker cruise, for det gir oss alt vi ønsker av en ferie.

Være i bevegelse, se nye steder, spennende utflukter, god mat, balkong med havutsikt.

Jeg er derfor svært takknemlig for den snille mannen min.

Det betyr ikke at vi er enig om alt, vi har noen temaer som egentlig er bare tull å diskutere.

Det er ikke noe mål å være enig om alt.

 

Om ikke så veldig lenge, går vi inn i enda en ny spennende fase.

Pensjonisttilværelsen.

Hvordan vil det bli?

Jeg er vant til å aktivisere meg selv med rolige aktiviteter.

Jeg har også Lillasjel med healingen, der jeg trenger mye ro for å jobbe.

Å ha noen rundt meg hele tiden, kan bli en utfordring for meg.

Han er vant til 12 timers arbeidsdager og liker å være i aktivitet.

Jeg derimot,  kan bli stresset hvis det skjer for mye rundt meg.

Særlig hvis jeg føler at mye forventes av meg.

Spennende blir det, men vi takler det nok det også.

Allerede har jeg begynt å spare til en 24 dagers cruise til Australia og New Zealand, januar 24.

Det blir nok også lange perioder i varmere strøk om vinteren, noe som gjør kroppen min bedre.

Da blir det også litt mer aktivitet og jobb for treneren.

Egentlig skulle vi nok hatt et eget kryp in, ikke så langt fra Halden også, så vi kunne se de barnebarna som bor der, litt oftere.

Familien vår er jo det som er viktigst for oss begge.

Bestefar er stjernen for barnebarna, mens bestemor er litt i bakgrunnen.

Men enda er det over et år til han også blir hjemmeværende.

Morgendagen kjenner vi ikke heller, men krysser fingrene for mange, gode år sammen

Akkurat nå jobber han borte og jeg kan glede meg til hver torsdag.

Heldig er jeg.

I dag