Lillasjel

Av og til må jeg bruke logg av knappen.

Når man er høysensitiv har man en hjerne som jobber på høygir.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slik det har vært nå, jobber den også om natten.

I natt våknet jeg med et tema jeg kan bruke til en artikkel.

Jeg skriver jo litt i nettmagasinet til Hverdagsnett,

http://Hverdagsnett.no

Det er et gratis nettmagasin proppfullt med mye spennende lesestoff.

Det kommer ut et nytt 1.desember.

Den artikkelen har jeg levert, nå er det nye ideer som dukker opp.

Eller jeg har egentlig ikke en artikkel, men en mer småhumoristisk småprat.

Slik jeg innimellom har her på bloggen.

Derfor våknet jeg altså i natt, med et nytt tema.

Vel og bra det men så blir jeg liggende der da og “skrive”, inne i hodet.

Man blir sliten av et høysensitive hode for det bearbeider tanker og sanseinntrykk konstant.

Jeg har ikke den av-knappen som de fleste rundt meg, (kalles for det meste menn), har.

I tillegg er jeg påvirket av alle energier vi mennesker omgir oss med.

Plutselig blir det som jeg har drukket ei flaske vin og er halvfull.

Jeg som stort sett drikker alkohol bare i ferier, går på en energisnurr.

Så har vi da i tillegg alle tankene.

Kunne jeg bare latt de hvile, men de surrer rundt og rundt som om det er en karusell inni hodet.

Akkurat nå gleder jeg meg til at vennegjengen skal på Eggen restaurant lørdagskvelden.

https://www.romsdalen.no/eggen-restaurant

Og at jeg skal på ferie snart og hva jeg skal lese, osv.

Jeg har det jo slett ikke travelt i det hele tatt, men tankene surrer som en jordveps sverm på vei etter deg hvis du har plaget dem.

De omringer deg og går til angrep.

Heldigvis har jeg bare gode tanker, ingen depressive.

Takk og lov, tenk hvor nedbrytende det må være, å bli bombadert med negativitet.

Og enda har jeg ikke nevnt de som snakker inni hodet mitt.

Mange ulike mennesker, kjente og mindre kjente, som jeg hører stemmen til og ser de også.

Det betyr ikke at jeg hører hva de sier real life, nei slik tankeleser er jeg ikke.

Men det er som om sekvenser spilles av på film inne i hodet.

Legg så til en sang eller to som går og går.

Er det rart man blir gal eller?

Synes du det er rart at jeg som regel ikke har på tv eller radio?

At jeg fortrekker stillheten?

Ja, nå er det ikke like ille hele tiden, heldigvis.

Men en avlogging er av og til helt nødvendig.

Særlig når energiene er sterke i tillegg.

Da lukker jeg øynene.

Jeg puster rolig og konsentrerer meg om pusten.

Ofte ser jeg for meg de farger som dukker opp når jeg har fokus på øynene.

Så lar jeg meg sveve bort noen minutter.

5-10 minutter gjør underverker for å roe systemet.

Det har jeg virkelig behov for nå.

I dag

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.

Mørket vet er en rolig etterforskingskrim. Det er ikke actionfylt og ikke makabert, så de som liker roligere bøker, vil nok like denne.

Det er også litt en oppvekstroman fra Island, så det er også litt en roman synes jeg. Jeg liker bøker fra Island, om folket og naturen og historien. Så for meg må det ikke være full fart hele boken igjennom, så jeg ikke får dratt pusten, men heller kan kose meg med personskildringer og fundere på hvordan alt henger sammen.

Jeg gleder meg til å følge pensjonisten videre i neste bok. Det var nemlig en krimgåte til i boken som vi ikke fikk svar på, nemlig hvem tok livet av Konrads far.

Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.

En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.

Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.

Litt usikker på om jeg når flere bøker denne måneden. Igjen har jeg ikke kalkulert med at jeg ikke har så mye tid til lese, men er opptatt med andre ting. Får jeg tid, vil jeg lese:

Ellen Hofsø, Soldråper

Leseeksemplar fra CálliidLágádus

Jeg leste Elvesang i september og likte godt den godt. Soldråper er en frittstående etterfølger.

Ellen Hofsø, Elvesang 

En frittstående fortsettelse av romanen Elvesang. Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinneskikkelser i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

Oktober:

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Merkelige greier, dette med tid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slike som meg, som ikke har en eneste avtale i løpet av uka, føler jeg har det så innmari travelt.

Egentlig mest travelt med å tenke på hva jeg skal gjøre i dag.

Førsteprioritet i dag, er å begynne på et symbolbilde.

Nå klør du deg kanskje litt i hodet og sier hæ, hva er det?

Jo du skjønner, jeg som egentlig ikke kan å tegne, tegner som når jeg var 10 år, tegner på bestilling.

Ja, jeg har jo sagt før at jeg er litt gal, ikke sant.

Du har ikke helt trodd på meg kanskje?

Eller egentlig ikke forstått hvor gal jeg er.

Disse tegningene er derfor ganske så amatørmessige, men de går likevel dypere enn man kunne tro.

Jeg “jobber” jo egentlig med healing og mediumskap.

De som er “gal” nok, gjør jo gjerne det.

Tar ned beskjeder fra de som har forlatt oss og sender noen energier ut i luften her og der.

Innimellom har jeg gratishealing på Lillasjelsiden min, der folk kan melde seg på.

Da dukker det gjerne opp noen som er mer gal enn meg.

De er spydige og slenger dritt til de andre som har meldt seg på.

Prøver å forklare dem at de er innmari dumme som tror på sånt humbug.

I tillegg er jeg bare ute etter å lure penger av de som er naive og sårbare.

Ja slike ting er jo opplysende, for det visste jeg ikke at jeg gjorde.

Så jeg takker og bukker og er de frekke nok, ja da må jeg stenge den ute.

Men det er helt ok at de er der, for det de ikke forstår er at alle åpner mer og mer opp for energiene rundt seg.

Derfor ville de heller vært klokere hvis de sa at de var skeptisk og ikke trodde helt, for det er jo lov.

Men jeg tror ikke de kan å lese heller, for jeg skriver i teksten at alle får healing, som kommenterer.

Ja kanskje tør de bare ikke å si at de vil ha.

Nok om det, slik går nå dagene.

I dag skal jeg lese ut Arnaldur Ingridason, Mørket vet. Krim.

Og jeg holder på å lese Berit Nordstrand, Omstart 30.

Jeg har nemlig store planer å prøve 30 dagers omstart etter jul.

Jeg har nemlig stor tro på mat som medisin og vil lære litt mer.

Det vil derfor komme så mye Nordstrand i bloggen, at du kanskje blir drittlei.

Og er du av de som ikke kan fordra matoppskrifter, ja da vil du nok få allergisk anfall.

Synes du fortsatt at det ikke høres så travelt ut?

Nei, du har nok rett i det.

Her er det ikke travelt, men jeg liker tanken på at jeg har noe å gjøre.

Ting å holde på med som er lystbetont.

Det er en av de tingene jeg synes er vanskeligst med å være hjemmeværende.

Dette at så mye av det man har å gjøre, er så kjedelig.

Man skal prøve å holde seg aktiv, men det som venter,  er stryking av klær og vasking av vinduer og alskens rydding.

Det er ikke akkurat de tingene en spretter opp av stolen og går i gang med, når en nå er litt treg i kroppen.

Og hver dag ut og inn.

Likevel må en huske hvor heldig en er, som har en kropp som fungerer.

Selv om jeg ikke kan gjøre så mye hver dag, så kan jeg gjøre litt.

Så nå har jeg ikke tid til å skrive lenger.

Pliktene kaller, haha

I dag

OMSTART30 er en 30-dagers metode hvor du demper inflammasjon i kroppen med mat som medisin. Dette er mat som kan styrke gode tarmbakterier, bedre vedlikeholdet av tarmslimhinnen, reparere lekk tarm og dermed dempe inflammasjon og tilhørende helseplager.

Vanlige helseplager knyttet til inflammasjon er overvekt, sure oppstøt, luftplager og irritabel tarm, lite energi, smerteplager, eksem, astma og allergi og en rekke livsstilssykdommer, men også dårlig konsentrasjon og søvnvansker.

Du skal i de neste 30 dagene eliminere mat som kan skape inflammasjon i kroppen, og innføre mat som kan dempe inflammasjon. Du slipper å telle kalorier, du vil spise deg god og mett, men likevel erfare at helsefarlig bukfett forsvinner. Etter 30 dager kan du re-introdusere en del av maten du har tatt bort, men ikke alt. Kun det kroppen tolererer. På den måten finner du frem til hverdagskosten kroppen din trives med.

Boken inneholder:

• Basisoppskrifter for hva du bør forberede før du starter
• 50 oppskrifter på maten i eliminasjonsfasen
• Ukeplan for middag og lunsj
• Plan for re-introduksjonsfasen

Jeg tester fortsatt rettene fra kokeboken av Elisabeth Le, Alt asiatisk.

Leseeksemplar fra Aschehoug

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har testet to allerede!

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

Nå testet jeg svinekjøtt i sursøt saus.

Jeg fikk et par ekstra gjester, så jeg måtte dukke ned i fryseren og plukke opp ei pakke kyllingfilet i strimler.

Kjøttet marineres og får hvile litt.
Oppskriften får du her:

https://www.altasiatisk.no/2019/07/innbakt-svinekjott-i-sursot-saus/

Dette er jo ikke mine oppskrifter

Jeg er ikke utdannet kokk, bare ei helt vanlig husmor.

Jeg gjør derfor ofte feil.

Den største feilen denne gang var valg av kjøtt.

Jeg brukte strimlet svinekjøtt istedenfor nakkekoteletter i strimler.

Mine biter ble altfor små.

Når jeg hadde vendt de i melblanding, egg og melblanding, ble det mer mel enn kjøtt.

Det kan jeg jo ikke gi forfatteren skylden for.

Jeg synes det ble for lite saus men det kom nok også av at jeg brukte feil kjøtt.

Jeg hadde jo så mange biter.

Kjøttet skal stekes to ganger.

Jeg tenker litt at jeg har aldri brukt så mye olje som i testingen av disse oppskriftene.

Kjøttet må kokes i sausen litt så melet trekker til seg sausen.

Alt blandes og får godgjøre seg i sausen.

Godt ble det. Enda bedre vil det bli med større biter kjøtt.

Vi spiste opp alt.

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de, bøkene om privatdetektiv Olivia.

Damen i proseccotåken (Jeg lurte på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken, men det var ikke om meg denne gang). Det er den 8. boken i serien om Olivia. Den var jeg veldig nysgjerrig på.
Derfor var det tre Oliviabøker i oktoberstabelen. Men nå er jeg jo litt trist, for nå har jeg lest alle Olivia-bøkene.

Man blir jo så glad i dama og vennene hennes, så jeg advarer deg kjære forfatter. Du må aldri ta livet av hovedpersonene vi er blitt glad i, slik det kan se ut som det er blitt en trend hos noen krimforfattere. Da blir jeg grenseløst sur og kan gå til streik.

Ja jeg er egentlig ikke en person som skriver under på klagebrev eller går i demonstrasjonstog, men forsvinner noen av de jeg koser meg med å ha der, ja da kan det hende jeg har et lite opptog rundt huset her i protest. Jeg bare mååååå ha dem der alle sammen, både kjæreste og bror og venninner.

Flere og flere får sansen for det vi kaller kosekrim. Et mysterie med en detektiv, slik vi har elsket Agatha Christie, lar vi nå Olivia ta over. Tenk om vi kunne fått film av henne også, der hun snuser omkring. Særlig en episode der hun klatrer i et tre og……..,haha, nei det får du ikke vite noe om. Les boken og le like høyt som jeg gjorde. Jeg ser jo disse scenene for meg.
Har du ikke begynt på bøkene, start fra begynnelsen. De kan leses frittstående men kjekt å følge Olivia på privaten også.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Faktisk er den her snart. Lagd som en julekalender. Et kapittel hver dag. Jeg glefser nok over alle kapitlene så snart den er i hus, tenker jeg.

Fra omslaget:Sofie elsker livet som bokhandler og kaféeier på brygga i Sandøsund, der venninnen Linn hjelper til når hun ikke oversetter bøker.
Da tante Agathe flytter til Spania og et kollektiv for kulturelle damer, gir hun bort den knirkete, gamle villaen sin i gave til Sofie. Hun kaster seg over julepynt, sylte, fattigmann og jule-yuccaer med god hjelp av faren og Marcel, som driver verdens hyggeligste hotell.
Men hotellets nye kokk, Francois, får Sofies julehjerte til å banke i takt med Linns mandelhakking. Litt synd at Sofies raffe søster, Tilde, også liker ham. Francois har en fortid, men den mest spennende fortiden – og framtiden – kan ligge i plankene på Sofies nye hus.

Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”

Nå leser jeg:

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.

Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.

En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.

Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.

Oktober:

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

I bloggen i går viste jeg meg fra den “smågale” siden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva skjer, roper gubben

Ja slik kan jeg være til tider.

Jeg liker å få folk til å le.

Hvor lett er det ikke å smile til verden når man er ovenpå?

Å bruke bilde av seg selv, har sittet langt inne hos meg.

Jeg har forstått at for å bli sterkere, friere og enda mer glad i livet, må jeg også akseptere og bli glad i meg selv.

Det krever trening, trening og atter trening.

Hvorfor blir vi så lett glad i andre, mens vi forakter oss selv.

Det er jo egentlig helt sykt.

Innlegget under dukket tilfeldig opp i går kveld.

Dette handler også om meg.

Jeg poster hver kveld en reprise og i går poppet denne opp foran meg.

Min sårbarhet.

Det som slo meg var kontrasten til innlegget i går.

Hvor forskjellige de er, men samme person.

Men personen jeg var i går, har jobbet mye med sårbarheten.

Hvem er jeg, hvordan vil jeg være.

Jeg har bestemt meg for å vise mitt sanne jeg.

Ja, jeg kan være morsom.

Men jeg kan også være teit, irriterende, påståelig, lei meg, sint og sur.

Jeg rommer alt.

Alt må få sin plass, for det er en del av meg.

Jeg må godta alle aspekter ved meg selv.

Å tørre å leve som den ekte meg, gir meg et bedre og gladere liv.

Å gjemme seg er ikke noe løsning på noe som helst.

Når du gjemmer deg, må du huske at det er du som dømmer deg selv.

Det du tenker om deg selv, sender du ut i verden.

Før higet jeg etter bekreftelser.

Tror du det hjalp at jeg fikk de?

Nei, for jeg trodde ikke på de.

Nå har jeg ikke bruk for de lenger, men nå kommer de.

Alt har med hva du selv sender ut.

Når jeg er trygg på den jeg er, har selvtillit, ja da sender jeg det ut.

Er jeg kritisk, da sender jeg ut det også.

Pang, der får du det tilbake, rett i magen som et ekko.

Alt du tenker om deg selv, sender du ut og får det i retur.

Så stopp å trekke deg selv ned.

Stopp med å bruke nedbrytende tanker om deg selv som person.

Du har ansvaret for å bygge deg opp, ikke bryte deg ned.

Det er jobben din.

Det er ansvaret ditt.

Du har fått et liv.

Et liv som den personen du er.

Et menneske med sterke og svake sider, akkurat som alle andre.

Vi vil se smilet ditt, vi vil se du stråler.

Vi bryr oss ikke om du er tykk eller tynn, om du har stor eller liten nese, om du er prest eller lege eller ikje i arbeid.

Vi vil ha deg, naken og sårbar og ekte.

Og møter du noen som ikke vil ha deg som du er, så la de gå.

Da har du ikke bruk for dem, da er de ikke de du skal stå nær.

Du skal være nær de som vil ha deg som du er.

Det begynner med deg selv.

I dag

Min sårbarhet

Min følelse av utilstrekkelighet

Av og til er det som om jeg bærer den utenpå kroppen

Som om det er store tykke arr

Som om det er lagvis med arr utenpå hverandre

Og hvem har lagd sårene

Jo det har jeg selv

Jeg har lagd de selv ved å speile min følsomhet opp mot andres ord

Jeg har sugd de til meg og trodd på dem

I år etter år, fra barnsben av

Alltid higen etter å være flink, bra nok, best, prikkfritt, perfekt

Vil bli sett, vil bli sett, så se meg da, hør på hva jeg sier

Jeg roper det ut

Hør på hva jeg sier da vel

Jeg går i forsvar under angrep

Jeg bøyer meg i kne, jeg tar imot, jeg prøver å forsvare meg

Jeg roper høyere, høyere, snakker raskere, så hør da hva jeg sier

Men den som ikke hører, er jeg

Jeg hører ikke min egen stemme

Derfor lagrer jeg min sårbarhet

Mange lag med følelser av utilstrekkelighet

Det tar tid å plukke frem de lagene

Men frem skal de, nå bestemmer jeg

Lag for lag skal sårbarheten skrelles av

Nå er det jeg som har kontrollen

Jeg hører meg, jeg ser meg

Hallo der ute, her er jeg

Jeg sender det ut via mine energiene

Fargene mine blir sterkere jo flere lag som skrelles av

Stemmen i hjertet blir sikrere

Nå hører jeg den ganske så tydelig

Drivkraften i meg vil opp og frem

Jeg lytter til mitt ego, det er der for å hjelpe meg på veien

Jeg kan ikke utslette egoet mitt, hva vil det da være igjen av meg

Vi skal spille på samme lag nå

Jeg og det lille barnet inni meg

Barnet skal få rekke hendene i været og juble

Det skal få bruke hele seg

Kreatviteten skal få blomstre

Arkene skal fylles med de vakreste farger

Føttene skal plantes på jorda

Stødig og sterkt skal jeg stå der

Jeg er meg, jeg er sterk, jeg er meg selv

Samtidig står jeg her naken, jeg har ikke flere lag av sårbarhet å skrelle av

Nå er jeg det jeg er

Det får bære eller briste

Men jeg er meg

I dag

Jeg har det travelt som vanlig.

Ja nå er jeg ironisk, hvis du ikke forstod det.

Jeg er jo bare ute på lufting en gang i uken vanligvis.

Da kjører gubben meg på Rema, så jeg får handlet inn til ukens matlaging.

Ellers forskanser jeg meg på bokrommet mitt, ivrig opptatt av å stable bøker.

Han nyter freden på stua.

Han er ikke av den typen som roper.

Det er jeg som har en stemme som hever seg i takt med humøret.

Min stemme kan ha en ganske så bra rekkevidde.

Ja jeg har hørt fra tunghørte, at også de hører meg ganske godt.

Men plutselig hører jeg fra stua høyt og tydelig.

Hva skjer, roper han.

Ja så høyt at jeg til og med hører det.

Vi har nemlig en god del, sånn god dag mann, økseskaft-samtaler.

Vet du ikke hva det betyr?

Jo, det er når vi hører noen si, noe helt annet enn det de egentlig sier.

Det betyr at vi begynner å bli gamle og tunghørte.

Ja jeg innrømmer det lett, gubben prøver å nekte på at det kan være tilfelle.

Ja han er jo enig i at jeg ikke hører, han derimot hører godt.

Ja slik er det nok i mange gode hjem rundt om.

Men dette hørte jeg, høyt og tydelig.

Hva skjer, ropte han.

Hæ, gaulte jeg tilbake.

Ja, det er et slikt rart lys ute her, hørte jeg.

Stadig like høyt.

Har det vært et utbrudd fra et atomkraftverk, ropte jeg.

Nei, dette er annerledes, hørte jeg fra det fjerne.

Jeg måtte da gå helt inn på stua, hele 15 meter, for å sjekke.

Å ja, han hadde rett. (Det er nemlig ikke alltid, men det er en annen diskusjon, og her i bloggen kan jeg bestemme at alt går til min fordel).

Det var et rart lys.

Etter dager og uker med høljeregn og hagl og snø og Gud bedre, ikke vet jeg alt som har falt ned fra himmelen, så titter solen inn.

Kanskje bare for å si at, haha, om en ukes tid forsvinner jeg og kommer ikke igjen før om 3 måneder.

Da ropte jeg tilbake til den.

Haha, vi reiser etter deg snart.

Om enn ikke 3 mnd, så ihvertfall to uker.

Der har vi bare et rom, så der trenger vi ikke rope.

I dag

Goddag mann økseskaft er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som nonsens eller som ikke besvarer spørsmålet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Goddag_mann_økseskaft

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lucy Dillon skriver underholdningsbøker. Jeg håpte den ikke var overromantisert så jeg skulle få et allergisk anfall, hihi.

Den var ikke det. Dette er vel det en kan kalle en helt vanlig kjærlighetsroman for alle som liker det.

Litt supersøtt i starten for en som ikke er så glad i at alt er perfekt, men det kom seg etterhvert og ble koselig.

Er du glad i hunder, vil du nok like den ekstra godt. Avslappende lesestoff, ville vært perfekt hvis man kunne strekt seg ut på en solseng i tillegg, men gikk fint under pleddet med katten på fanget også.

Ja Lucy Dillon, er fortsatt inne i varmen her hos meg.

Lucy Dillon, Der lyset slipper inn

Lucy Dillon, Alt jeg ønsket meg

Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.

Jeannie har alltid drømt om å bli forelsket, og nå får hun endelig oppleve den heftige romansen hun har ønsket seg. Dan er kjekk, han er utdannet dyrlege, og han har fridd til henne på Brooklyn Bridge i New York! Jeannie kan nesten ikke tro at hennes nye liv faktisk er virkelig, og må stadig klype seg i armen. Det virker faktisk for perfekt, for magisk til å være sant. Og akkurat sånn er det … På vei til bryllupet klarer hun ikke å riste av seg en trykkende følelse i brystet. Er det bare kalde føtter, eller skjer ting litt for fort?

Nå leser jeg:

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

Jeg er veldig god venn med Olivia. Jeg trives i hennes selskap. Underholdende er de.

Nå har Lauritsen Kjølner gitt ut den 8. boken i serien om Olivia. Den er jeg så nysgjerrig på.
Dessuten har jeg hørt rykter om en julebok som er på vei. Derfor er det tre Oliviabøker i oktoberstabelen.

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød 

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Damen i proseccotåken (Jeg lurer på om hun skriver om meg, for jeg er av og til i den tåken)

Julebok i fjor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan

Vigdis Svingen finner knokler og en mystisk ring under graving ved hagehekken sin, og tilkaller privatdetektiv Olivia. Hvem er denne “Din Gro” – navnet som er gravert inn i ringen? Førstebetjent Evert blir tilkalt, mens Olivia bestemmer seg for å snoke i nabolaget. På runden sin finner hun seriebokforfatter Fie Frantzen død, knust under sine egne bokhyller … Fie surret ofte rundt i proseccorus, men hadde også både fiender og turbulente kjærlighetsforhold. Men var det kanskje en ulykke? Olivia kaster seg rundt under påskudd av å skulle finne Gro, og oppsøker bokbad, bokfestivaler, deltar på poesikurs, får avtaler hos agenter og forleggere . .. Ingen går trygge i Olivias søken etter Gro…eller den eventuelle morderen.”

Oktober:

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg følger bloggen Mors middag.

Her en dag hadde hun lagd Bolinhos, Klippfiskboller og det har jeg lenge tenkt jeg skulle prøve.

For oppskrift:

https://morsmiddag.blogg.no/bolinhos-med-bacon-chips-aioli-og-salat.html

Jeg har bestandig klippfisk i fryseren, i passe porsjoner, ca 500 GR.

Nå trengte jeg bare halvparten,  men vil bruke restene til å lage fiskegryte over helga.

Når jeg har rester av fisk, surrer jeg potet i terninger, løk og gulrot og lager hvit saus, der jeg blander inn fisken.

Derfor vanner jeg ut og koker alt.

Jeg har også poteten i biter sammen med fisken, så sparer jeg en kasserolle.

Når det var kokt, ca 25 min, tok jeg av fisken på toppen, som jeg skal gjemme. Kraften tar jeg også vare på, for å bruke den til saus.

Jeg hakket hvitløk og løk med hurtigmikseren. Jeg hadde også fisken i. Moste det sammen.

Jeg moste poteten med en stamper, og blandet det i fiske/løkmassen, sammen med et egg.

Dette var nok ikke så lurt. Jeg skulle nok ikke brukt mikseren, men heller hakket alt og blandet det mer forsiktig sammen.

Min røre ble derfor litt løs og frustrert fant jeg ut at de kan jo ikke rulles. Jeg ble redd de ville falle sammen, men jeg brukte en skje og klarte å få brødrasp rundt de. Jeg hadde ikke baconcrisp, så jeg brukte vanlig brødrasp.

For å tykne litt, hadde jeg i mel, men det var egentlig ikke nødvendig. Jeg stekte en prøvebolle uten mel og den ble fin den.

Da vet jeg det til neste gang.

Jeg serverte med salat, hvitløksmajones og pommesfrites. Kan bruke poteter også eller droppe poteten, for det er jo potet i bollene.

Egentlig gjør jeg klippfisken mer usunn ved å oljesteke og ha pommes frites til. Jeg må nok kjøpe meg en airfryer.

Jeg kjøpte en, men var ikke fornøyd, så jeg leverte den tilbake. Jeg må nok investere i en dyrere og bedre modell.

Mors middag hadde hjemmelagd aioli til. Jeg jukset og blandet majones, litt rømme, en dasj sitron, et hakket fedd hvitløk, salt og pepper.

Aioli Morsmiddag:

https://morsmiddag.blogg.no/1520782339_hjemmelaget_aioli.html

Men det må sies at de ble smellgode. Så gode at jeg får vann i munnen av å tenke på de, nå når jeg er litt sulten.

Jeg hørte på Berit Nordstrand i går når hun reklamerte for Omstartskurset sitt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er et kurs i å legge om kostholdet.

Jeg er veldig glad i hennes matfilosofi.

Det skal jeg komme tilbake til senere, for det var noe annet hun sa, som jeg grep tak i.

Se det fine, sa hun.

Hun bruker denne øvelsen i kognitiv terapi.

Se det fine.

Og med enkle ord, så er vel det jeg bruker mest av alt, for å skape dagen min god.

Hun fortalte om sanseturer.

Å gå ut og suge til seg det man ser som er fint.

Jeg snakket i går om at jeg følte ofte jeg fikk hjelp.

At ting jeg kunne bruke for å bedre hverdagen min, ble lagt ut foran meg.

Som dette med bloggen.

En blogger er opptatt av å dokumentere det man gjør.

Uansett hva vi gjør, tar vi bilder.

Og hva betyr det?

Jo man er bestandig opptatt av øyeblikkene.

Og det er da det er viktig å se etter alle de fine øyeblikkene.

Så ved å fokusere på de fine øyeblikkene, gjør jeg dagen min bedre.

For noen år siden, gikk jeg ut av arbeidslivet, etter å ha strevd i mange år.

Jeg prøvde det ene og prøvde det andre av arbeidstrening, men kroppen brøt sammen i infeksjoner.

Så ble jeg hjemmeværende.

Dette var på senhøsten, vi gikk mot vinter.

På en måte var det en lettelse.

På mange andre måter, en sorg.

Det tunge og triste må få komme ut.

Det legger vi ikke på lager.

Slik er det enkelt når man er et følelsesmenneske, men det er også en utfordring for man har så mange tanker.

Tanker og følelser henger jo sammen.

Heldigvis klarte jeg som Nordstrand sier, å se det fine.

Er det tungt, da får jeg det ut og så putter jeg inn alt som er fint.

Små ting som synet av en trøtt katt, en bok i posten, gubben kommer hjem i dag.

I dag kommer han

Hele tiden tenker jeg på små hverdagsting som gjør meg glad.

Det er ikke så enkelt, sier du kanskje og ramser opp alt som ikke er bra.

Nei, i starten er det kanskje ikke lett for alle, men trening gjør mester.

Og det beste av alt, er at dette styrer man selv.

Det er et valg man kan ta for egen helse og velvære.

Sporer man av når noe skjer, ja da er det ok, når man er klar, skifter man inn på riktig spor igjen.

Gjenta ordene inni deg gang på gang.

Se det fine

Er du på Facebook, se etter det fine.

Ikke heng deg opp i problemer og negativitet, finn det fine isteden  for.

Arrester deg selv hver gang du henger deg opp i en negativ kommentar eller bagatell.

Se heller det fine.

Møter du mennesker, let etter det fine de representerer.

Er du på butikken, smil og se om du ser noe fint.

La det hele tiden være fokuset ditt.

Greier man det hele tiden, nei, og det er ikke noe mål.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Men gjør det så mye du bare greier å få til.

Se det fine.

I dag

ps Jeg skal følge kurset til Nordstrand over nytt år og har bestilt bøkene, så det vil nok bli utprøving av oppskrifter og tips etterhvert.

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt?

Er det å være ufør, mer som en ferie, del 2