Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene, men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.
Heroin chic, så jeg skulle være en sterk og rå leseopplevelse så jeg både gledet og gruet meg litt. Det var sterk kost ja, veldig sterk og trist, grusomt. Det handler om rusavhengighet og at det kan ramme alle, ikke kun de som kommer fra kompliserte hjem. Egentlig en bok alle bør lese. Velskrevet til de grader, nesten så man skulle tro det var en virkelig historie.
Sitat:
Når jeg var akkurat passe rusa, var jeg mellom søvn og våkenhet. Jeg kunne ligge i senga, ute av stand til å åpne øynene, og likevel være bevisst – gjennomsiktig som grålysningen ute om sommeren når det ikke var natt, og ikke morgen. Når jeg var tilbake, var problemet å se klart gjennom det duggete vinduet, hva jeg hadde gjort, hva jeg skulle gjøre, hvor jeg var. Når jeg gikk i minus, var jeg utenfor tiden, men også det var tid. Tid da jeg ikke kunne ta telefonen, ikke gå i butikken, selvfølgelig ikke gå på jobb eller gå ut og treffe noen. Tid som var pakket inn i folie, pakket inn i røyk, pakket inn i det rosa babyteppet.
Sitat:
Det var en kveld vi hadde vært ute på byen, uansett hvor mye jeg drakk, ble det ikke nok, heller ikke da bartenderen nektet meg mer. Joakim støttet meg hjem, jeg tok en nesten tom whiskyflaske ut av skapet, drakk det siste. Jeg tenkte nå skjer det, at alt fløt, alle grenser var borte, nå ville han se meg, alt ville komme fram. Jeg åpnet fryseren, visste hvor jeg skulle, tok ut en boks vaniljeis, tok en spiseskje. Så to, så ti, holdt fast i boksen med den ene hånda mens jeg spiste som om han når som helst kunne snappe den vekk. Kongeriket var over meg, under meg, inni meg, mykt og hvitt og glatt, og kaldt, så klart, så kaldt at jeg alltid måtte gå med tjukke gensere inne, selv om sommeren, fuskepels ute. Alt dette skulle jeg fortelle Joakim. Det var ikke bare mitt lenger. Jeg slapp han inn mellom jernportene, til snølandskapet der det var så kaldt at man kunne fryse til ID, eller bare sveve over bakken, uten å lage spor i snøen. Da boksen var tom, løp jeg ut på toalettet. Trengte ikke stikke fingeren i halsen en gang, fylla og kvalmen fikk alt til å komme ut av seg selv, og etterpå sank jeg sammen på gulvet, Joakim kom inn, trakk ned og la seg ved siden av meg, strøk meg over håret.
Hvor lenge har du vært aleine med alt dette, spurte han, og jeg sa tre tusen tohundreogfemtifem millioner kalorier, jeg mener sju år.
Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.
Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.
Når man vet at de rundt en kanskje er så lei av å høre det at de ikke tar det inn lenger
Hvordan forklare de ulike nyansene
Det går bare ikke an, for man kan ikke tyte om det hele tiden
I går var jeg i selskap hele kvelden
I perioder strevde jeg hardt og vurderte å gå hjem men så slapp det taket i perioder
Jeg holdt ut til midnatt før jeg takknemlig seg ned i stolen hjemme
Lykkelig over å ha mestret
Er man sliten nok, er man også ofte for sliten til å sove
Eller man sovner utmattet for så å våkne etter en time, enda mer utmattet og kroppen nekter å slappe av så du kan sendes inn i søvnen igjen
I dag var jeg så tom at jeg brekte meg og måtte nesten gi opp når jeg skulle henge noen klær ut på snora
Ja jeg kunne bedt om hjelp, men man vet at man maser så mye
De trenger hvile de man har rundt seg også
Og hva skal man si
Kan du hjelpe meg, jeg er så sliten at jeg orker ikke stå 10 min med noen klesplagg
Hvordan skal de forstå
En dag mestrer man, neste dag mestrer man ikke
Mange ønsker forklaring, hvorfor er du sånn, er det ikke noe du kan gjøre
Da kan jeg velge å prøve å forklare men man bli lei av det også
Ofte vet man ikke selv hvorfor det er sånn akkurat i dag
Hvorfor det var bedre i går
Noen dager sånn, andre er slik, jeg vet ikke hvorfor
Jeg vet bare at kroppen har ulike grader av utmattelse
Som et gammelt batteri som ikke lader som det skal
Kroppen tar ikke lading, den må kanskje lade en uke for å få litt krefter, der andre bruker en halv time
Og hvis man går i gang før ladeperioden er over, ja da tappes man enda raskere
Og hvordan skal man klare å forklare
Det er bare umulig
Heldigvis har jeg ingen som klager rundt meg
Selv om de ikke forstår det helt, så godtar de
Men tårene skjuler jeg når de kommer, hvis jeg kan
Når kroppen er så tom at den bryter helt sammen, kommer tårene
Det er som om kroppen ikke klarer å holde på noe
Så hvordan forklare
Skal jeg dele inn i nivåer
I dag er jeg på 2, i går var jeg 4
Men det er ikke oppdelt i dager
Kanskje er jeg ganske fin fra 11~15
Etter å ha brukt to timer på å våkne
Ja for oftest er man også sliten i det man våkner
Ja øynene er oppe, men kroppen sover
Så tenker man at i dag er man ganske bra og plutselig smeller det
Eller man har gode dager, da alt fungerer bra
Man kan ikke glemme de
Det er dager, uker da man tror at nå går det mye bedre, nå blir det bra
Da forteller man alle at nei, nå du er jeg så fin form
Jeg har gjort ditt og datt og nå går det som det suser
Oj, der var det visst en snubletråd, ut i grøfta bars det
Hjelp meg, jeg kommer ikke opp igjen
Så spør meg hvordan jeg har det og jeg svarer at jo da, jeg har det bra
Det går opp og ned som vanlig her
Hadde du stått foran meg nå og spurt hadde jeg ikke klart å svare
Da ville forsvaret raknet og du hadde fått sett tårene
Akkurat nå er det tomt, snus tomt
Men gi meg noen timers hvile og jeg skal lage middag
Jeg må bare ha litt lading først
Men be meg ikke forklare I dag
Føl fri til å dele bloggen
Dette var skrevet i går i frustrasjon. Jeg har tatt lading og nå går det litt bedre igjen, men skal være veldig forsiktig med gjøremål i ukene som kommer, for det har vært veldig skiftende i høst, gjerne fra time til time.
Og jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, selvmedlidenhet er ikke noe for meg. Det kan jeg ikke bruke til noe, men jeg skriver for at du kanskje skal forstå eller at du selv får ord som forklarer, hvordan det er når kroppen har en utmattelse. Den tar ikke lading slik en kropp vanligvis gjør og overdriver du, da smeller det og batteriet blir tomt.
For en lidenskapelig bokelsker med stor tilgang på bøker, er oktober en vanskelig måned.
På en måte, slett ikke vanskelig for det er jo så fantastisk mye spennende som blir utgitt, så man mangler ikke lesestoff liksom.
Men å klare å velge da, fyttirakkern, jeg var jo helt på tuppa av forventning.
Jeg trippet rundt her, klødde meg i hodet og snakket med meg selv.
Den må jeg lese nå, og så den og denne har ventet sååååå lenge, den må jeg få med.
Og jeg flyttet hit og dit.
Dessverre sier jeg, men du får ikke plass denne måneden.
Jeg lover å ta deg med i neste.
Ja jeg vet jeg lovte deg forrige måned også, jeg beklager så mye.
Denne måneden er det ikke plukket etter hverken farge eller dikt, kun etter hva jeg har lyst til å lese.
Jeg har ikke betaling for å lese og jeg er ikke på noe måte pålagt å lese de jeg får.
Men jeg liker å utfordre hjernen med ulike sjangere og jeg prøver også å lese fra mange forlag.
Denne måneden blir det lite krim.
Ja det var spennende å se hvor mange som ble lest.
Kos, ikke stress, vi tar det som det kommer.
Men det er ikke bare for moro jeg gjør så mye ut av denne stablingen.
Når man er hjemmeværende og ikke kan være så aktiv, er nemlig bøkene engasjement.
Og det gir en jobbfølelse i kroppen, som rett og slett er medisin.
Så om du rister litt på hodet og tenker at det er tåpelig å gjøre så mye utav lesingen, så vær klar over at det kan bety mer enn du tror.
I tillegg til at jeg får dra verden rundt fra godstolen og holde hjernen aktiv.
Og du verden hvor takknemlig jeg er for bøkene og får at jeg har helse til å klare å lese så mye som jeg gjør.
Teksten under bildene, i kursiv, er omtalen som står bak på boken, min ord står over bildet av boken.
Lars Petter Sveen, Nordriket
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg liker som sagt å lese variert og jeg elsker å lese bøker jeg ikke helt vet om de passer meg eller ei, for det utfordrer en hjerne som er hjemmeværende, med ellers lite stimuli. Sveen er ny forfatter for meg. Det kan se ut som det er fantasy, som jeg er rimelig skeptisk til, men likevel mer åpen for, etter å ha likt godt Annikens Steinarsdottir, Sjelemakeren
For de som elsker fantasy, liker de sikkert Nordriket. Den slo ikke helt til hos meg dessverre. Men for meg som sjelden liker fantasy og science fiction, så er jeg vel ikke den rette til å dømme.
Kanskje har det også litt med at den er på nynorsk og jeg er ikke så god på å lese det, blir ikke samme flyten i lesingen.
Men selvfølgelig vandret jo tankene, særlig i starten av romanen, om religiøs fanatisme og krig og ufred og hvordan religion blir brukt som et maktmiddel for underkuelse av mennesker, så temaet er jo svært aktuelt. Det er jo ikke vanskelig å forstå hvor han henter inspirasjonen fra.
Det er dette som er vanskelig med å skrive bokomtaler slik jeg gjør det, uten å ha noe litteraturstudier. Jeg kan jo bare si hva jeg personlig liker og så må hver enkelt lese og avgjøre selv om det er noe for dem.
«Vi skal få alt til brenne.»
I ei verd som kan minne om vår eiga, blir den vesle, uavhengige staten Nordriket trua av den overlegne krigsmakta til Føderasjonen. Angrepet på Nordriket set i gang ein geriljakrig der terror og religiøs ekstremisme raskt veks fram.
Harald, sonen til den store motstandshelten i Nordriket, forvandlar seg gradvis til ein soldat alle må frykte. Søstera Ingebjørg leitar både etter ektemannen som er teken til fange av Føderasjonen, og etter ein måte å komme seg bort frå krigen på.
Men når den føderale offiseren Henok blir sendt for å knuse motstandsrørsla, blir alt kasta om på.
To ulike sivilisasjonar kolliderer og set familie, venskap og tillit på prøve – og i spel.
«Sveen er nærmast blitt som ein nestor å rekne når det kjem til meisterlege skildringar og dramatiseringar av menneskelege relasjonar innanfor rammene av naud, desperasjon, forfall og undergang.» Øystein Hauge Romsdals Budstikke (Terningkast 5)
«Nordriket er spennende og drivende helt til det siste.» Even Teistung, Vårt Land
Jeanine Cummins, Amerikansk jord
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Så er jeg klar for Amerikansk jord. En bokvenn har allerede lest den og greide ikke å legge den fra seg, så jeg går ut fra at da vil kanskje det samme skje med meg. Boka har fått blandede kritikker i Usa og diskusjonene har vært harde, men den har solgt meget bra, så det blir spennende lesing.
Jeg synes boka var innmari bra. Den sugde meg inn og holdt meg der helt til slutt.
Jeg måtte Google toget La Bestia og ble sittende og se på det som er filmet av denne hasardiøse reisen. Ta deg noen minutter og se klippet. Det ligger mye på YouTube, Gravide kvinner og barn, reiser med toget, med livet som innsats, i håp om å rømme fra fattigdom og drapstrusler, og komme seg til USA.
For meg kryper Amerikansk jord, høyt opp, når favorittlisten skal skrives i år og jeg vil anbefale den varmt.
Acapulco, Mexico: Mens Lydia og hennes åtte år gamle sønn gjemmer seg på badet, blir resten av familien massakrert i hagen. Et narkokartell på jakt etter Lydias journalistektemann tror de har klart å ta ham og hele familien hans av dage. Lydia vet at det bare er et spørsmål om tid før de vil komme etter henne og sønnen.
De flykter – først på måfå, deretter nordover. Mer enn 200 mil må de legge bak seg, med buss og tog, og til fots gjennom ørkenen, før de kommer til USA. På veien møter de barmhjertighet og medmenneskelighet, men også livstruende farer. Og hele tiden puster lederen for narkokartellet dem i nakken.
Amerikansk jord er en intenst gripende roman om en mor og et barn på flukt – om sorgen over de som er borte, og om hvor langt vi er villige til å gå for å redde dem vi er glad i. Og samtidig er den en ulidelig spennende katt-og-mus-fortelling som ikke slipper taket i deg.
“Alt ved denne boken er enestående. Den er spennende, språket er vakkert, og historien åpnet virkelig hjertet mitt. Jeg anbefaler den på det sterkeste, du kommer ikke til å klare å legge den fra deg. Det er bare en fantastisk roman.” Oprah
“En hjertestansende roman om å overleve, om farer og kjærlighet.” The New York Times
“En hjertebankende, sidevendende, klarer-ikke-å-legge-den-bort, sitte-oppe-til-tre-på-natten, adrenalinpumpende fortelling … som følsomt, ømt og komplekst undersøker voldsomme, skjellsettende traumer.” Los Angeles Times
“Det er lenge siden jeg har bladd om så fort som jeg gjorde da jeg leste Amerikansk jord. Plottet er stramt, smart og uforutsigbart.” John Grisham
“Amerikansk jord er bade et moralsk kompass og en oppslukende leseropplevelse. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg kommer aldri til å slutte å tenke på den.” Ann Patchett
“Amerikansk jord er et enestående stykke arbeid, med perfekt balanse mellom frykt på den ene siden og kjærlighet på den andre. Jeg skulle gjerne sett den som ikke fullfører boka etter å ha lest de første sju sidene. Prosaen er plettfri, og historien er like intens hele veien … en sabla god roman om en god kvinne på flukt med sin skjønne sønn. Den er fabelaktig.” Stephen King
Merete Junker, Lillemann, Ildebrann
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Gledet meg til ny Junker, da jeg har lest alle hennes tidligere nå i sommer. Dette er god krim og den har også fått gode omtaler. Merete Junker skuffet ikke denne gangen heller, solid god krim.
Et ubebodd bolighus brenner ned, og liket av en kvinne blir funnet i ruinene. Samtidig forsvinner en 13 år gammel gutt som nettopp har flyttet inn i nabohuset. Den suksessrike miljø-gründeren smiler idet den mørke desember-himmelen over Porsgrunn farges gyllenrød av flammene som er i ferd med å fortære det gamle trehuset. Få timer senere er smilet borte, og han innser at marerittet som skal følge ham natt og dag nettopp har startet. Et drap på en ung, ambisiøs kvinne. En ensom guttunge på feil sted. En genial plan som går i vasken. Hendelser, helt ute av kontroll for han som startet det hele. Et sted der ute finnes det en ukjent drapsmann, men er han også i stand til å drepe et barn? Politietterforsker Eline Torp MÅ finne gutten. Død eller levende. Det må også miljø-gründeren, Magnar Moe-Holmen, som har en ukuelig vilje og et desperat ønske om å stable sitt miserable liv på beina.
Anne Nyheim, Enkepalasset
Leseeksemplar fra Poppeltårn forlag
Ja, her ante jeg ikke hva jeg gikk til, men var optimist. Dette skal visstnok være første bok i en serie. Den ser da fornøyelig ut, så da håpte jeg den passet med min humor, noe den absolutt gjorde.
Koselig og fornøyelig, avslappende og underholdende.
Enkepalasset er innkjøpt av kulturrådet og det forstår jeg godt, for dette lover godt for fortsettelsen. Jeg gleder meg til neste bok av Anne Nyheim og i følge henne selv har hun mange nye plott i hodet. Det blir spennende.
Enkepalasset er en bygård et sted i Norge. En roman om annerledeshet og utenforskap, en frodig fortelling om å skjene sidelengs gjennom tilværelsen. Vi møter den unge Bokhandleren, som går i sikksakk for at ingen onde ånder skal kunne følge etter ham, naboen Leopold i etasjen under, som er redd for å få ei kanonkule i hodet, fru Andersen, som ikke husker om hun har spist, og Elise, som sitter fast i sin mors dødsbo og bare går ut for å være usynlig på kirkegården. Og så kommer Vera, den dagen alt går til helvete. Snart spinnes skjøre tråder av forbindelser gjennom tilfeldige møter, tragedier, konflikter og komiske forviklinger. Vera kjemper for å reise seg igjen, men hvordan skal du få deg venner når du selv er en vanskelig person, og dette med folk “ikke er din greie”? Og hvordan er det egentlig å være nabo med en som alle er redd? Enkepalasset er innkjøpt av Kulturrådet
Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Gaute Heivoll har jeg ikke lest noe av før, og derfor tenkte jeg at nå var det på tide da jeg ser mange skryter av han.
Dette er romanen for de som liker de stille fortellingene uten action, men med følelser og nærhet. Veldig fint å lese. Anbefales for de som liker solide, gode, rolige historier fra vårt eget land
Jeg kunne plukket 100 nydelige sitater fra denne romanen og noen av dem finner dere i omtalen under: Gaute Heivoll, Drøm om de levende
Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.
Iben Mondrup, Tabita
Leseeksemplar fra Pax forlag
Liv Gade, Norges bokinspirator nummer en, sa at jeg måtte lese Tabita og jeg lystrer selvfølgelig.
Tabita får ikke akkurat verdens beste oppvekst og historien kryper inn under huden din på et vis. En del av det blir ikke fortalt direkte, du må selv tenke hva som skjer og det er litt creepy på et vis.
Liker du spesielle leseopplevelser, kan dette være en topp bok for deg. Tror det er en fantastisk bok å lese i lesesirkel for her kan man nok ha ulike innfallsvinkler og synspunkter. Den var gripende og jeg sitter igjen litt rystet, men er litt optimistisk på Tabitas vegne.
Tabitaer en roman om lengsel, om å høre til og å være fremmed. Romanen handler om mødre og døtre og hvordan fortiden alltid forfølger en uansett hvor hardt man prøver å unnslippe. Forfatter Iben Mondrup, som selv er oppvokst på Grønland, forteller historien om de to grønlandske barna, Tabita og Vitus, som blir tvangsadoptert bort til en dansk familie på midten av 1960-tallet. Trange kår tvinger barnas biologiske mor til å gi avkall på sine to minste barn, men hun prøver desperat å få dem tilbake. Romanen trekker historiske paralleller til «det grønlandske eksperiment» i 1951, hvor 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark på et «dannelsesopphold» i ett år i regi av den danske staten. I Danmark skulle de lære dansk språk og kultur, og tanken bak var at barna skulle bli danske og få et bedre liv. Men etter ett til to år i danske fosterfamilier, mistet flere av barna kontakten med familien sin og ble enten adoptert bort eller sendt tilbake til et barnehjem i Nuuk på Grønland. Tabita og Vitus blir i likhet med barna i «det grønlandske eksperiment» frarøvet familie, hjemland, språk og kultur. I barnas nye danske hjem skal fortiden forties. Tabita og Vitus nektes å snakke morsmålet sitt og deres nye, danske mor Eva blir rasende hver gang Tabita gir uttrykk for at hun savner den biologiske moren sin. De ulike kulturene kolliderer og mannen, Berthel, er stilltiende vitne til Evas innbitte fornektelse av barnas opphav. Vitus er litt for liten til å skjønne hva som foregår da han blir sendt til Danmark, men Tabita husker alt og raseriet over alt hun er blitt frarøvet, vokser seg større og større for hvert år som går.
OMTALER
«Sterkt familiedrama kan ende som årets roman. … Det er rystende godt skrudd sammen.» Jyllandsposten
«Iben Mondrup skriver satans god litteratur. Tabita er en fremragende litterær prestasjon.» Berlingske
«Historien til de grønlandske adoptivbarna er er en viktig historie å få fortalt, og Mondrup gjør det på en god og varsom måte med denne romanen.» Politiken
Pauline Östgård, Melkeveien
Leseeksemplar fra Oktober forlag
Denne var så fin den at jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Östgård forteller oss historien sett fra inni den lille piken. Wow, fantastisk rett og slett. En leseopplevelse av det sjeldne og en les så sakte du kan bok.
Så trist om et hjem som ikke er så bra som det kunne vært og barnet som ikke ser hele bildet, men som lager sitt eget fantasiunivers, men også føler frykt og uro når ingenting blir slik hun forventer og hun venter og hun venter. Hun er så glad i mammaen og pappaen sin. Dette er en leseopplevelse som vil sitte i leeeeeeenge. Og fra en debutant, er det mulig? Gratulerer Pauline Östgård, for meg var dette et mesterverk.
“Det er stille, hele hagen sover. Mammaen går frem og tilbake inne på kjøkkenet. Noen ganger blir hun borte, og hvis det går for lang tid, må jenta reise seg og se etter henne, liste seg frem fra gjemmestedet og strekke seg til hun ser toppen av håret eller en arm. Inne i busken er det som i et egg, hun har klippet av noen av kvistene sånn at busken har blitt en hule. Når ingen ser henne, er jenta en fugleunge, hun napper fjærene fra busken og lirker dem inn i håret. De er glatte, og ferske, for fuglene har nettopp kommet hjem. Det var lenge siden hun lærte det om dem, at de har to hjem, at de flyr sørover om høsten. Til Anadoma, sa han, gullfuglenes land!”
Liv er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien. Hun bor der med faren, som kan bygge hva som helst og bli et helt teater, spille sint nabo og romvesen, og moren, fra havet, den vakreste i universet. Men Liv er ofte overlatt til seg selv. På skolen sliter hun med å få seg venner, faren kommer og går, og moren forsvinner bak dørene i huset, for hun har glemt hvordan man er glad. Liv pleier å stå i hagen og se på henne gjennom vinduene, holde vakt over henne slik at ingenting skal skje. Men en dag endres alt, og Melkeveien blir plutselig veldig langt unna.
“Melkeveien” er en sår beretning om mange store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.
Gunhild Øyehaug, Vonde blomar
Leseksemplar fra Kolon forlag
Denne dukket opp i posten en dag og utfordrer meg. Noveller er jeg ikke god på, men leser de innimellom likevel. Jeg fikk desverre ikke helt tak i disse novellene, kanskje har det noe med meg å gjøre som liker litt sånn rett frem språk. Jeg leste om igjen og fikk ikke helt tak i hva som skjedde. Men jeg ser mange fine rosende omtaler, så det har nok kun med meg selv å gjøre. Sånn er det med bøker.
Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.
Einar Stenseng, En riktig stygg bok
Leseeksemplar fra Kolon forlag
Sammen med Vonde blomar, kom også En riktig stygg bok. Ante ikke hva jeg gikk til her, men det gjorde jeg heller ikke når Kjersti Anfinnsen, De siste kjærtegn, dukket opp fra Kolon, og ga meg en gledelig overaskelse.
Omslaget på Stenseng bok var ihvertfall rimelig spesielt.
Nok en bok som ikke helt passet meg, det blir for dystert og spesielt for meg. Men la deg ikke stoppe av det for det kan være at boken er midt i blinken for deg. Jeg likte jo heller ikke Stoner, som er lest og elsket av tusener av mennesker, så jeg er ikke helt til å lite på bestandig.
«En riktig stygg bok» er en fortelling om et trist ekteskap, skildret med distanse og mørk humor. Bokas mannlige hovedperson har tvilsom moral, forfatterambisjoner og en noe overdreven selvfølelse. Hans kone er deprimert og bedratt, og jobber i Tibet-komitéen. Fellesskapet mellom ektefellene begrenser seg til fyll og ørkesløse krangler. Romanen beskriver kjærlighetens ensomhet og menneskenes evige elendighet, men bærer allikevel et håp om noe mer
Helga Flatland, Et liv forbi
Leseeksemplar fra Aschehoug
Bok nummer tre i høstens leseutfordring. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men har store forhåpninger etter gode omtaler.
Det jeg liker svært godt med leseutfordringer er at jeg får bryne meg på bøker jeg vanligvis ikke har valgt selv og det får hjernen min til å våkne opp. Jeg har ikke helt falt for de to første bøkene i Aschehoug leseutfordring i høst, men den tredje, romanen av Helga Flatland var utrolig bra.
Den var tankevekkende og vekket alle følelser. Den var trist for det var sånn, hva hvis det rammer meg, hva gjør jeg. Forholdet mor og datter, hvor forskjellig de ser på det som har skjedd. Hva hvis jeg blir syk, vil jeg ha mine rundt meg hele tiden eller vil jeg være alene? Mange slike problemstillinger. Anbefales varmt
Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?
Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.
Joanna Cannon, Tre ting om Elsie
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Jeg har til gode å ikke like en Anemonebok, så den statistikken håpet jeg fortsatte. Det så ut til å være en bok som er midt i blinken for meg og det var det. Lun humor og koselig. Savnet veldig en solseng i varmen og noe forfriskende i glasset, da hadde det vært perfekt.
Dette er en rolig, avslappende bok, kun til underholdning, men også tankevekkende i forhold til hvordan vi forholder oss til de som er eldre. Ja jeg sier nå det for i forhold til hovedpersonene i denne boken, er jeg jo rene ungdommen, selv om man i noen bøker registrerer at de over seksti er gamle mennesker. Jeg sier som min mor, vi er godt voksne. Her er det ikke veldig vonde historier som det er i mange av de andre feelgood-bøkene jeg har lest, så dette er en bok for de som bare vil slappe av.
«Morsom, rørende og krydret med kloke observasjoner … en kommende klassiker.» Clare Mackintosh, forfatter av Jeg lar deg gå Det er tre ting du bør vite om Elsie. Det første er at hun er min beste venn. Det andre er at hun alltid vet hva hun skal si for at jeg skal føle meg bedre. Og det tredje … må jeg kanskje bruke litt tid på å forklare. 84 år gamle Florence har falt i leiligheten sin på eldrehjemmet. Mens hun ligger der og venter på at hjelpen skal komme, begynner hun å gruble over den nye beboeren. Han har et fremmed navn, men hvorfor ligner han på en prikk på en mann hun kjente som døde for seksti år siden? Dette får fram fjerne minner hos Florence, hendelser både hun og venninnen Elsie for lengst hadde glemt. Nå lurer Florence på om en fryktelig hemmelighet fra fortiden er i ferd med å komme for en dag.
Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet
Leseeksemplar fra Cappelen Damm.
Jeg har lest alle Harmels bøker. Den første, Så lenge det er stjerner på himmelen, er nok fortsatt favoritten. Feelgood er trolig den sjangeren jeg liker aller best, men det må være gode bøker. For meg må en perfekt feelgood, være for det første bra skrevet, helst en historie fra en tid tilbake, den skal være spennende, gripende og ikke være for mye lengsel, hjerte og smerte, for jeg er ikke så glad i for mye romantikk og den må gjerne være basert på virkelige historier. Jeg leste forrige måned Imogen Kealey, Frigjøringen.Den er helt perfekt. Bra skrevet, basert på en sann historie om en kvinnelig spion i Frankrike under andre verdenskrig, nesten umulig å legge fra seg. Den er også filmatisert.
Vingårdens hemmelighet er en roman svært mange vil like. Den er ikke så hjerteskjærende vond som mange av feelgoodbøkene er, selv om det er dramatisk nok.Jeg likte at det også er tatt med hvor naiv mange nok var. Det var ikke bare bare å drive motstandsarbeid. Det var nok også lett at man ikke forstod alvoret og dermed forsnakket seg. Spør noen meg om feelgood, anbefaler jeg gjerne Harmels bøker og gleder meg allerede til den neste. Da håper jeg å ha en solseng og en paraplydrink til lesingen, fremfor nysnø i fjella.
Forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Der valmuene vokser er tilbake med en dypt rørende fortelling med handling fra champagnedistriktene i Nord-Frankrike under andre verdenskrig.
Champagne, 1940: Inès har nettopp giftet seg med Michel, eier av et velrennomert champagnehus, da tyskerne invaderer Frankrike. Michel begynner å skjule våpen for motstandsbevegelsen, og Inès går i konstant frykt for at de skal bli avslørt. For Céline, den halvt jødiske hustruen til vingårdens chef de cave, er risikoen enda større – det går allerede rykter om at jøder blir transportert østover til en ubeskrivelig skjebne. New York, 2019: Liv Kent har akkurat mistet alt hun eier da hennes franske bestemor uanmeldt dukker opp. Hun inviterer Liv med seg til Frankrike, nærmere bestemt vingården Maison Chauveau, og tar ikke nei for et svar. Liv er skeptisk, men oppdager snart at hennes egen redning kan ligge i nettopp denne vingården.“Kjærlighet og svik, tilgivelse og befrielse kombinert i en mektig fortelling … fantastisk!” Pam Jenoff, NYT bestselgende forfatter av Stjerner over Paris
“Hva er vel bedre enn en fortelling om champagne, hemmeligheter, løgner og historie, fra en forfatter som er så avhengighetsskapende som Kristin Harmel? Ikke gå glipp av denne episke og hjerteskjærende fortellingen fra andre verdenskrig!” Alyson Noël, #1 New York Times bestselgende forfatter av Saving Zoe
Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring
Leseeksemplar fra Press forlag
Jón Kalman Stefánsson er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på, fordi han får så fine omtaler. I september leste jeg Sommerlys og likte den godt. Det var på tampen av måneden så den fikk ikke egen omtale, men vil du lese den, finnes den her:
Jeg trodde Stjernenes knitring var en ny roman av Stefánsson, men det er det ikke. Det utkom på Island første gang i 2003 og ble hans store gjennombrudd.
Jeg har lenge tenkt å lage med en youtubekanal der jeg både presenterer bøker, reiser og lese høyt blogger jeg selv skriver, med mere, men har utsatt det hele tiden.
Så leser jeg denne romanen og tenker hvordan skal jeg klare å forklare hvor fantastisk den er, bare ved å skrive om den.
Stefánsson er på et vis et eget univers. Det er nesten umulig å forklare måten han skriver på. Det er vakkert, humoristisk, gripende, undrende, poetisk, alt på en gang. Han leker med ordene slik at noen ganger må jeg lese om igjen for å få med meg det han skriver.
Han lar ting i historien bli til personer som tinnsoldatene og gatene. Han hopper i tid og personer så man må konsentrere seg for å følge historien. Mye av historien handler om oldefaren, men også fortellerens oppvekst med en mor som døde og en stemor som en dag bare kom ut fra farens soverom.
Det er så finurlig skrevet, som om det er slik det skjer i guttens hode.
Ja så eventyrlig er altså boken, at jeg nå åpner youtubekanal, bare for å få lese noen utdrag fra denne romanen for de som har lyst til å høre. Det måtte selvfølgelig en bok til for å dytte meg i gang.
Stefánsson er nok ikke en forfatter alle vil elske for han skriver veldig spesielt, men jeg syntes dette var fantastisk lesning. Jeg likte denne bedre enn den forrige for da var det så mange personer med at det tok tid å bli kjent med dem, men det var lettere i Stjernenes knitring. Og jeg skal helt klart lese alle etterhvert som jeg får tak i dem.
Dette er altså mitt aller første youtubeklipp og det er helt klar rom for forbedring. Jeg viser ikke frem boken for den ble speilvendt, så jeg må finne ut hvordan snu dette på kameraet visstnok.
Men jeg er i gang og sitatene er derfor på filmen denne gang. Der blir helt klart ikke video hver gang for det tok en time bare å laste den opp.
ps. Det er frivillig å utsette seg for dette.
Å være sju år gammel og miste moren sin. Å være sju år gammel på gulvet sammen med lekesoldatene, en hel verden alene, ingenting annet finnes. Å være sju år gammel og bo i en liten leilighet i Reykjavik sammen faren sin, han sier ikke mye, men han er der. Å være sju år gammel og se en dame du ikke kjenner komme ut av soverommet hans en morgen. Etterpå blir alt annerledes: Etterpå er dere tre. Hun koker havregrøt til frokost hver morgen, du kjenner henne ikke. Å være sju år gammel, å falle til ro i bestemorens stemme, fortellingene hennes, om mennesker du ikke kjenner, mennesker du likevel er bundet til – fortellinger som løfter deg vekk, bærer deg fram, fortellinger om drømmene de bar på lenge før du fantes, om hva det vil si å høre sammen. Det er ikke mange forfattere som er høyere elsket blant det norske lesende publikum enn Jón Kalman Stefánsson. Allerede med den bejublede historiske romantrilogien om Gutten og de påfølgende Keflavík romanene var det klart for norske kritikere og lesere at islendingen var en forfatter utenom det vanlige. Men sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands fikk Jón Kalman Stefánsson med Sommerlys, og så kommer natten – som nå har ligget inne på bestselgerlistene for pocketbøker i over et år. Med Stjernenes knitring har Forlaget Press nok en gang valgt å gå tilbake i forfatterskapet: Romanen var Stefánssons siste før Sommerlys, og den som på Island for alvor etablerte ham som en av de fremste forfatterstemmene i sin generasjon. Stjernenes knitring er umiskjennelig Stefánsson: Flommen av fortellinger, språkets skjønnhet, varmen og inderligheten – kombinert med den burleske humoren og den overrumplende ironien. Som ofte ellers i forfatterskapet flettes fortid og nåtid sammen i et flertydig bilde av det islandske samfunnet. Men ingen andre steder i Stefanssons romaner finnes en barndomsskildring akkurat som i Stjernenes knitring: melankolsk, nysgjerrig, tilbakeholden og medfølende.
Natasha Lester, Syersken fra Paris
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Jeg har lest en av Natasha Lester før, en veldig bra bok, Den franske fotografen, om kvinnelige krigsfotografer.
Jeg var derfor veldig spent på denne, da den også starter i Frankrike, under andre verdenskrig. Historien er inspirert av virkelige personer, som forfatteren så har spunnet sin historie rundt.
Dette er en underholdningsroman som veldig mange vil like svært godt.
Liker du feelgood som ikke er for hjerteskjærende, er dette en flott bok.
Jeg skulle ønske jeg leste forfatterens kommentarer før jeg begynte på historien, så jeg kjente litt til hvem de virkelige menneskene var.
Fyldigere omtale med bilder, blant annet av noen av personene som er med i boken, hvis du åpner omtalen her:
En ny, storslått roman fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Den franske fotografen I 1940 blir Estella Bissette tvunget til å forlate Paris og alt hun har kjært når tyskerne rykker fram. Hun setter kursen mot New York med noen få franc, en koffert med det aller nødvendigste, symaskinen sin og en stor drøm: å åpne sin egen systue. I 2005 forbereder Fabienne Bissette en utstilling der en del av arbeidene til hennes bestemor – som var en av verdens ledende designere – skal stilles ut. Men etter hvert som Fabienne finner ut mer om bestemorens fortid, avdekkes også en fascinerende historie som inneholder både tragedier, romantikk og hemmeligheter.
Gry Strømme, Under samme sol
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Denne romanen tar opp temaet voldtekt under krig, noe vi vet er altfor altfor aktuelt dessverre, men den tar også opp et annet tema, som jeg skriver mye om i bloggen min og som jeg ofte møter når jeg har samtaler med mennesker under healing, nemlig bagasjen vi bærer med oss fra fortiden. Hvordan oppveksten fortsetter å prege oppførsel og reaksjonsmønstre etter at vi for lengst er voksne.
Under samme sol var en stor positiv overraskelse. Den var annerledes, forfriskende, tankevekkende, interessant og spennende. Jeg likte den svært godt og hadde vansker med å legge den fra meg, før den var ferdig lest.
Gry Strømme er en forfatter å følge med på, det er helt sikkert. Jeg håper hun har planer om flere bøker.
Den hardtarbeidende idealisten Rebecca Holmestrand har ofret forholdet til datteren for å gi alt i FN-jobben der hun leder et prosjekt for å straffeforfølge voldtekt i krig. April har i mange år forsøkt å få et nært forhold til moren, men nå tvinger et oppgjør seg frem. Hun vil vite hvorfor moren har valgt som hun har gjort. Hun vil vite hvem som er hennes far. Den verdenskjente forfatteren Alvaro Aingeru har skrivesperre, og søker Rebeccas tilgivelse for en hendelse i fortiden. I Under samme sol flettes disse tre menneskenes skjebner sammen – sett i lys av større temaer som krig, konflikt, traumer og tilhørighet. Karakterene i romanen må jobbe hardt gjennom hele historien for å finne nytt håp og komme nærmere hverandre.
Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke evensen
Arvegods fra en venn
Målet var egentlig å lese Kjølners bøker etter hverandre i full fart, men så kommer det stadig nye bøker seilende inn og Olivia blir rett og slett skubbet litt til siden og jeg venter egentlig på at hun skal ta til motmæle for den dama er jo ikke redd for å si fra. Men foreløbig har hun ventet tålmodig og stoler på at jeg vil komme til henne når jeg er klar.
Olivia var hyggelig nå også hun, avslappende, lun, et mysterie og rolig underholdning. Gleder meg til neste for dette er kosebøker. Jeg får litt sånn Agatha Christie følelse, et mord som skal etterforskes og miss Marple surrer rundt, bare at her er det Olivia som surrer rundt.
Kjølner kommer med julebok nå i oktober, det er ikke om Olivia men om Petra, så da får vi ønske Petra velkommen også. Jeg holder på å lage meg en liten stabel med julebøker her og tenker at det får bli mine juleforberedelser, da andre forberedelser mer har dabbet av. .
Bli med inn i Olivia Henriksens spennende og svært underholdende verden. Dette er bok to i serien om den fargerike privatdetektiven.
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Tom Michell, Min venn pingvinen
kjøpt selv
Det ble plass til en liten, tynn hyggelig bok til denne måneden.
Valget falt på Min venn Pingvinen. Den ble egentlig kjøpt ved en feiltagelse. Liv Gade, Norges bokinspirator nummer 1, hadde anbefalt meg Pinnsvinets eleganse. Ja, det er jo nesten samme navn, haha. Jeg husker jo bare at det var noe med pin…. og når jeg så denne, så tenkte jeg aha, her er den ja.
Men det var en liten søt bok basert på en sann historie om en som finner stranden full av døde pingviner, fulle av olje. Men så er det en liten en som fortsatt lever, som han redder. Det blir umulig å sette den ut i vannet igjen fordi impregneringen pingvinen har for kulde, blir vasket bort og han vil da fryse i hjel.
I 1975 reiser Tom Michell på eventyr til Argentina. En dag kommer han til en strand som er dekket av svart olje og døde pingviner. Plutselig ser han en bevegelse i alt det svarte – en liten pingvin som fortsatt lever og kjemper med å komme seg på beina. Tom bestemmer seg for å redde den, og tar pingvinen med seg hjem. Den får navnet Juan Salvador. Dette blir begynnelsen på et helt usedvanlig vennskap, og snart skal Juan Salvador også få en stor plass i mange andres hjerter. Dette er en unik og rørende historie som både får deg til å le og til å ta til tårene.
Det ble ikke de store kranglene denne måneden heller. Det virker som om de forstår at disse valgene er vanskelige. De har også respekt for hverandre. Jeg hørte innimellom rolige mannsstemmer gjennom et veldig til damekvitring, da det er mest kvinnelige forfattere denne måneden.
Årsaken til det er at jeg innfører en ny tradisjon, julekavalkade. De siste årene har julen for meg falmet litt, kanskje mye fordi kroppen streiker og ikke vil være med energimessig på alskens julestrev. Jeg prøver å bevare kosen men jeg må innrømme at julen nok ikke har samme betydning som når jeg var yngre. Men jeg elsker jo å lese, som dere kanskje har forstått. Mer og mer lidenskapelig for hver bok som kommer i hus, merkelige greier.
Julefilmer er blitt viktige for mange og nå kommer julebøkene for fullt. Det er dusinvis av titler hos bokhandlerne. Jeg tenkte derfor at en ny juleboktradisjon var på sin plass. Jeg skal i november og desember lese og omtale julebøker. Så skal jeg samle dem i en julebokkavalkade til slutt, årets julebøker 2020. Og etter at jeg bestemte det, skjedde det noe rart, jeg fikk en forventningsfull julefølelse jeg har savnet i årevis. Nok en gang er det bøkene som får frem følelsene.
Nå skal det derimot sies at det er nok romantikk som er hovedtema i disse bøkene og dere som følger meg, vet at jeg ikke liker for mye hjerte og smerte. Jeg liker romantikk og varme og kjærlighet, det er jo det Lillasjel handler mye om, kjærligheten mellom oss mennesker, det er ikke det jeg har motstand mot. Det jeg ikke liker er når det blir side opp og side ned, med om og om igjen pjatt, å jeg lengter, savner, sukk og sukk. Derfor blir det en spennende måned om jeg koser meg eller blir irritert.
Men der er flere forfattere jeg synes skriver bra om oss mennesker på en lun og god måte, som Jenny Colgan og Amanda Prowse. Morsomt er det også at norske forfattere som Lene Lauritsen Kjølner, Kjersti Herland Johnsen og Gudrun Skretting, har skrevet julebøker.
Og for all del, det blir ikke romantisk all over i november. Jeg har også planlagt å lese sterke menneskehistorier, både fiksjon og virkelighet, og noen av mine favorittkrimforfattere er også med. Så det blir variert og spennene denne måneden også og jeg gleder meg som en unge på julaften, full av forventning over hva som skjuler seg mellom permene på hver bok.
Da går vi i gang.
Camilla Reimers, I desember
Leseeksemplar fra Panta forlag
Her kommer første innrømmelse. Denne har jeg allerede lest mye av og jeg liker den svært godt. Vil du gi bort en bok til noen som er glad i julen, så kan dette være en god en. Som jeg skrev over her så har ikke jeg noe juleforventninger, annet enn at jeg gleder meg til at jeg får samlet alle mine her i julen. Men det skjedde noe rart når jeg satt og bladde i denne boken, jeg fikk juleforventninger og kjente den gode, varme følelsen inni meg, så ta en titt på denne. Nærmere omtale kommer en av de første dagene.
En varm og innbydende julekalender og inspirasjonsbok! Desemberdagene er fulle av opplevelser når vi forbereder til høytiden. Juledufter fra kjøkkenet, levende lys, julekort med kjærlige hilsener, enkle dekorasjoner av materialer fra naturen eller av det du allerede har i skapet. “I desember” er en varm og innbydende julekalender og inspirasjonsbok. Hver dag er et nytt kapittel med oppskrifter på julemat, ideer til hyggelige aktiviteter små og store kan gjøre sammen, dekorasjoner og personlige julegaver. Ved å gjøre én ting per dag viser boken hvordan du setter i sving de små detaljene som skaper julestemning i huset, får roen til å senke seg og skaper de varmeste julestundene for hele familien. En bok du kan ha glede av år etter år mens familiens tradisjoner utvikles og finpusses. Her er masse inspirasjon og tips helt frem til nyttårsaften, med middager, venner og koselige ting å gjøre sammen, uten at det koster for mye. “I desember” er skapt av forfatter Camilla Reimers med sin smittende entusiasme for årets hyggeligste måned, en av Norges beste interiørfotografer, Cecilie Refsum og grafisk designer Larisa Boos. «Den som ikke har julen i sitt hjerte, vil aldri finne den under et tre.” ROY L. SMITH
Maria Kjos Fonn, Heroin Chic
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er bok tre i høstens lesesirkel hos Aschehoug, kun norske forfattere denne gang og veldig varierte bøker
Dette med at man leser bøker som kanskje er litt utenfor det man vanligvis gjør, er det som gjør det inspirerende å være med på felleslesing. Det utfordrer hjernen litt og det tror jeg er sunt. Og så er vi ikke nødt til å falle for alle bøkene, men det vekker noe i oss, om det så er motstand. Veldig morsomt og utfordrende å være med på. Vil du ikke kjøpe bøkene, går du på biblioteket og låner dem, så enkelt er det. Bestill de gjerne på forhånd, så du er sikker på du får dem når du ønsker det.
Heroin chic, ser jeg skal være en sterk og rå leseopplevelse så jeg både gleder og gruer meg litt.
Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg – nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.
Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.
Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg
Leseeksemplar fra Bastion forlag
Ja, da er hun her igjen, en av de forfatterne man elsker eller ikke kan fordra. Mye kommer an på om du liker sjangeren underholdningsbøker. Hun slo jo for fullt gjennom med boken Et helt halvt år.
Jeg har likt godt alt hun har skrevet, unntatt den Parisboken som jeg har skygget unna, siden jeg ser at ingen har likt den. Jeg likte særlig godt den boken om kvinnelige ridende bibliotekarer. Nå er jeg spent på hva hun kommer med denne gangen.
En lidenskapelig historie – en av Jojo Moyes største internasjonale bestselgere
Da journalisten Ellie ser gjennom gamle arkiver på jakt etter en sak, oppdager hun et intenst kjærlighetsbrev fra 1960. Ellie blir fanget opp i intrigene i brevet til tross for – eller kanskje på grunn av – sine egne romantiske forviklinger.
I 1960 våkner Jennifer på sykehus etter en bilulykke og husker verken ektemannen eller den personen hun pleide å være. Da Jennifer kommer hjem fra sykehuset, finner hun snart flere brev og begynner etter hvert å huske mannen hun var villig til å risikere alt for …
Ellie og Jennifers lidenskap, kjærlighet og tap blir vevd sammen i denne emosjonelle og medrivende historien fra verdensfenomenet Jojo Moyes.
Peter May, Lockdown i London
Leseeksemplar fra Goliat forlag
Peter May er en av mine favorittkrimforfattere. Jeg har ikke fått lest alle bøkene som er utgitt på norsk, da det er kommet flere de siste årene, som enda ikke har kommet i hylla, derfor er jeg ekstra glad for igjen å få lese en krim av May. Lockdown i London, er skrevet før pandemien kom og det er jeg glad for, for jeg er ikke så glad i de bøkene som blir skrevet i full fart for å selge på det som skjer akkurat nå.
En storby i karantene London, episenteret av en global pandemi, er en by i karantene. Vold og sivil ulydighet blusser opp. Ingen er trygg fra det dødelige viruset som allerede har tatt tusenvis av liv. Helsevesenet er i krise. Et drept barn På byggeplassen til et midlertidig sykehus, finner byggearbeidere en bag med benrestene til et dødt barn. En brutal drapsperson er på frifot i byen. Hans mål er at ingen skal finne ut av identiteten til barnet. En farlig konspirasjon Vi møter førstebetjent Jack MacNeil på sin siste dag hos Metropolitan Police, før han skal pensjoneres. Jobbkarrieren hans er på randen, ekteskapet har kollapset, og familien er rammet av viruset. Farlige krefter følger alle hans bevegelser, forberedt pa. a. drepe for å skjule sannheten. Hva vil stoppe ham først – viruset eller morderne?
Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plan
En gave fra forfatteren
Kjølner har skrevet bøkene om privatdetektiven Oliva. De er skrevet med en lun humor som jeg liker godt. Jeg gleder meg derfor til å møte Petra. Petra og Olivia tror jeg ikke kjenner hverandre og her er det vel heller ikke noe drap, ettersom jeg har forstått.
Petra Pettersen jobber i bokhandel på femtende året. Hun er gift med Einar, som er fisker på Hvasser, og har to utflyttede døtre. Livet hennes er trygt og forutsigbart, men ikke så rent lite kjedelig. Men en gang var livet hennes annerledes, og Petra har en drøm. Hun vil jobbe med “ett eller annet innen kunst”, men har aldri klart å bestemme seg for hva… Før hun plutselig får sitt Eureka-øyeblikk. At det øyeblikket inntreffer like etter at hun har bakt den tradisjonelle engelske julekaken med grandtante Bertha og venninnen Mathilde, og rett før Einar er utro med en fitnessinstruktør, er kanskje tilfeldig. At det også skjer nøyaktig åtte uker før jul, er et puss fra høyere makter. Og nettopp da Petra tenker at skjebnen må ha noe imot henne, siden det skjer flere ting som gjør at hun ser mørkt på tilværelsen, dukker det sakte opp en strime av håp. Den blir til optimisme da mye ser ut til å snu… Men Petras perfekte plan er slett ikke perfekt. For er nå den kjekke advokaten slash pianisten egentlig bare en forkledd strandsjekker? Og er det nå så lurt å melde seg på et kokkekurs der man parterer og tilbereder villsvin like før jul? Er det lurt å trøstespise til man nesten sprekker? Og hva vet hun egentlig om døtrenes liv? Et møte med en kjekk mann fra fortiden og et lite opphold i en vinkjeller kan vise seg å være nøkkelen til Petras innfløkte plan. Ellerer det nå engang det? Kanskje det er åpningen av grandtante Berthas nydelige julekake som gjør susen? Ingenting ser ut til å gå etter Petras perfekte plan… “Selvsagt drømte jeg om en annen tilværelse, men jeg visste ikke helt hva. Og her snakker jeg ikke om en seksuell helomvending, for jeg er en kvinne som elsker menn. Det er en av de tingene jeg var sikker på i livet mitt, ikke verst bare det. Men med en mann som stort sett sov på sofaen eller gynget ute i en båt, var jeg selvsagt sulteforet på det også.”
Kjersti Herland Johnsen, Julebrev
Leseeksemplar fra Bladkompaniet
Denne kom som en overaskelse i postkassa, da jeg slett ikke var klar over at Kjersti Herland Johnsen har skrevet bok.
Er veldig spent på å lese denne.
Linda har alltid hatt eneansvaret for sønnen Brage og vært opptatt av å skape en tryggere oppvekst for ham enn den hun selv hadde. Og når julen nærmer seg, blir tradisjoner og ritualer ekstra viktig. Linda har planlagt alt, og det må bli perfekt. Så kommer Brages far overraskende på banen, og Lindas juleplaner blir kullkastet. I tillegg får hun brev fra en hun ikke kjenner, men som hun mistenker at kjenner henne. Uro og kaos truer, og vonde minner fra Lindas fortid stiger til overflaten. Samtidig kan hjelpen kanskje komme fra uventet hold? En jul der ingenting blir som planlagt, kan likevel bli den perfekte jul!
Ingrid Storholmen, Støvberar
Leseeksemplar fra Aschehoug
Siste bok ut i leseutfordringen for i år og jeg aner ikke hva som venter meg. Spennende.
Ingeborg er misjonær og dreg til India på 1980-talet for å arbeide som jordmor hos santalfolket. Eit folk som blir grovt utnytta i steinindustrien. Romanen handlar om livet hennar frå ho i ungdomen blir frelst, og vidare gjennom alle åra på misjonsstasjonen i kamp for å hjelpe, og i kamp for å bere både seg sjølv og trua. Kan hende kjemper ho aldri nok. For blir det meir himmel på jord av å drive misjon? Og kva gjer for lite kjærleik med eit menneske? Må ein sjølv vere god for å gjere det gode?
«Mektig portrett av ei misjonerende jordmor i India … Forfatteren skriver inderlig om et møte med en fremmed kultur … Ingrid Storholmen imponerer både i sin bibelkyndighet og i det jordmorfaglige i sin nye roman. … slutten er fullstendig hjerteskjærende.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)
Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma
Leseeksemplar fra Aschehoug
Enda en julebok fra en norsk forfatter, til og med solgt til Tyskland allerede. Dette blir kjekt tror jeg.
En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød. Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden – lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer. Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen. Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret. Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre – hvis man regner med den døde faren. Det tyske storforlaget Dtv har sikret seg rettighetene til å utgi romanen om Vilma på tysk.
Frode Eie Larsen, Så ble det kaldt
Leseeksemplar fra forlagshuset Vestfold
Da er jeg klar for en ny krim fra Eie Larsen. Jeg har ikke lest alle han har skrevet, men de tre siste og jeg likte de veldig godt.
Det er fint å lese de etter hverandre men kan også leses frittstående for det er avsluttende historier.
Jeg hadde egentlig lagt frem denne i september, men etter at jeg hadde lest Skyggedanseren, som var gruelig vond, reduserte jeg krimbøkene og puttet inn mer feelgood istedetfor. Derfor måtte Frode vente litt. Men nå gleder jeg meg til å lese hans nyeste, som har fått bare gode kritikker.
I Larvik blir en kvinne kidnappet etter en kveld på byen, og sporene leder Eddi Stubb utenlands. Der tar saken en brå og uventet vending, da en ny tragedie inntreffer. Så forsvinner nok en person, og saken kommer ubehagelig tett på Eddi.
I denne iskalde spenningsromanen avdekkes løgner, svik og grufulle familiehemmeligheter.
Klarer politiet å få finne løsningen, før liv går tapt?
I “Så ble det kaldt” tar forfatteren oss tett på personene og handlingen, man suges inn i fortellingen og slipper ikke ut før siste side er lest.
Annika Estassy, En sang til Hedda
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Jeg har likt alle bøkene til Anemone, så jeg håper at denne også vil falle i smak. De er flinke i det forlaget til å plukke gode underholdningsbøker.
«Det er sårt, men også veldig håpefullt. Underholdning som berører.» Tara Det er mindre enn to uker til jul da Linas rolige tilværelse forandrer seg drastisk. Hun blir oppsagt på jobben og får i tillegg plutselig vite at hennes for lengst avdøde norske far lever i beste velgående. Også Linas mor, Hedda, har en hel del å baske med: familiens gjestgiveri er på konkursens rand, sønnen Jesper vil ikke lenger jobbe for dem, og i tillegg sliter hun med å huske alt som skal gjøres. Utfordringene hoper seg opp idet hele familien skal samles til den årlige, tradisjonsrike julefeiringen. Hvorfor vil ikke Hedda snakke om fortiden? Kan gjestgiveriet reddes? Vil Lina finne sin egen vei og forsone seg med sin ukjente far? En sang til Hedda er en fortelling om frihet, tilgivelse og forsoning.
Debbie Macomber, Nordlys over Alaska
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Jeg er veldig ivrig etter å anbefale feelgoodbøkene, for mange tror at alle er bare romantisk suppe, men slik er det ikke, de har veldig mange velskrevne, spennende bøker, også mange som er basert på virkelige historier, flere fra andre verdenskrig blant annet.
Så ta deg tid til å se på disse bøkene og les om de for her er det virkelig mye bra til en billig penge, da dette er pocketbøker. Mange av de finner du også lett tilgjengelig i matvarebutikkene.
En oppløftende fortelling om å finne kjærligheten der man minst av alt forventer det. Josie har blitt tilbudt en stilling som kjøkkensjef i en av Seattles fineste restauranter, men først skal hun reise til en kystby i Alaska og jobbe på kjøkkenet i et gjestgiveri i et halvt år. Selv om dette er midlertidig, blir hun snart en del av det fine samfunnet der, og begynner å bli glad i menneskene. Én mann skiller seg spesielt ut blant de nye vennene, og det hun føler for ham, får henne til å spørre seg selv om hun virkelig ønsker å vende tilbake til Seattle…
Rahma Hamed, Å samle solstråler fra Mosul til Drammen
Leseeksemplar fra Panta forlag
Jeg leser mange bøker som omhandler mennesker som kommer fra konfliktfylte land, mennesker som enten lever i de landene eller har flyktet til andre land. Dette er sterke historier og det går jeg ut fra at denne historien er også.
Usa invaderer Irak i 2003. Millioner av barn får livet snudd opp-ned… Én av dem er Rahma Hamed. Den trygge tilværelsen i Mosul blir borte. Pappa blir borte. Hjembyen ødelegges av krig. Familien må flykte. Tilpasningen til det norske samfunnet fører henne etter hvert ut i et dobbeltliv. Hjemme, den perfekte muslimen. Ute, en helt annen person. Hennes historie representerer ikke alle, men den er lik mange andres når det gjelder de langvarige konsekvensene av krigen og koaset som har spredt seg i Midtøsten. Den skildrer at man kan dra fra krigen, men krigen drar ikke fra deg. Den forteller om viktigheten av å finne trygghet for enhver pris. Og når kjærligheten man opplever er forbudt, så blir den bare mer forlokkende. Hemmeligheter gjør at man ender opp i feil miljø. «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen» handler om å være muslim i et ikke-muslimsk land. Om hvordan det er å leve i to verdener, om å splittes mellom religion og kultur. Om at også muslimske ungdommer må få gjøre feil, finne si egen vei. Om mental helse, om å være innelåst på en institusjon og det å få hjelp i tide når psykiske problemer tårner seg opp og er tabu. Å holde ut når det ikke finnes noen garantier for at fremtiden blir bedre, og familiens betydning og det som skjer når familier blir atskilt. Dette er en sterk historie om håp, kjærlighet, traumer, skam og destruktive forhold, om lysglimt, solsikker, takknemlighet, drømmer og følelser. Om å klare å samle solstrålene, likevel. Alt dette i løpet av et 19 år gammelt liv. Rahmas historie er spennende som en thriller, som også griper deg i sin sårbarhet og åpenhet.
Amanda Prowse, En juledrøm
Kjøpt selv
De som følger meg vet at jeg digger Amanda Prowse, hun har en skrivestil som passer meg. Hun bringer nemlig hverdagen og de små hverdagsufordringene inn i hisoriene sine. Jeg har lest alle hun har gitt ut på norsk, unntatt denne som jeg kom over på en nettside. Det passet godt nå når jeg skulle ha julebok-kavalkade og jeg gleder meg.
Etter Anne kommer Theo, og den ligger på vent her. Anna er første bok i en trilogi, der Theo er nummer to og de bør leses fortløpende, da Theo er kjæresten til Anna.
Som liten drømte Meg bestandig om den perfekte jul …
Meg vil gjøre alt hun kan for å lage en perfekt jul for sin lille sønn. Det skal være pynt og kaker, et glitrende tre og julestrømper ved peisen. Hvem bryr seg om at de ikke har noen mann i familien? Hun og Luke vil få det helt fint på egen hånd. Men et tilfeldig møte med en fremmed i New York snur opp ned på alle Megs planer. Skal hun endelig få den julen hun har drømt om siden hun var liten? Eller må hun og Luke feire alene nok en gang?
Hazel Gaynor og Heather Webb, Siste jul i Paris
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Ikke lest noe av dem før, men når jeg leser omtalen ser det ut som om det skal være noe som passer meg godt, da jeg liker svært godt historiske bøker.
August 1914. England er i krig. Evie Elliott vinker farvel til sin bror Will og hans beste venn Thomas Harding idet de drar til fronten, og hun tror — som alle andre — at krigen vil være over i god tid før jul, slik at de kan dra på sin planlagte tur til Paris og feire julen der. Slik går det ikke. Gjennom de grufulle krigsårene skriver Evie og Thomas jevnlig brev til hverandre, og i brevene deler de både frykt, ensomhet, håp og etter hvert en sterk kjærlighet.
Julen 1968. Thomas er gammel og har reist til Paris med en stor brevbunke i hendene, fast bestemt på å lukke døren til fortiden. Men det er ett brev han enda ikke har lest …
Asbjørn Sandøy, Kokkejævel, Livet mellom måltidene
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Kokkejævel er på samme bloggportal som meg. Han kom inn som et skudd og feide alle andre av banen. Et frisk pust av noe annet enn sminke og interiør og styling, en annerledes influenser, som har opplevd både oppturer og nedturer i livet.
Han ble nettopp pappa igjen og med det kuppet han lesestatistikken i Dagbladet foran pandemi og all verdens krig og ufred. Gleder meg til å lese hans historie. Jeg har allerede sett at boken har mange fine bilder og oppskrifter og siden min mor er fra Øksfjord, ikke så langt fra Alta, synes jeg det er kjekt med oppskrifter på mat fra det området.
Kokkejævel har tatt Norge med storm. Med fortellinger fra hverdagslivet i Alta erobret han bloggtoppen fra rosabloggerne. Asbjørn Sandøy, som er kokkejævels egentlige navn, forteller følsomt og nært om livet selv. I denne boka byr han på fortellinger han ikke har fortalt før: om en tøff oppvekst i Vesterålen, om kokkeyrket som forandret livet hans, og om det vonde tapet av to barn. Selv om det har vært røft til tider, har Asbjørn en fandenivoldsk innstilling og en rå humor, som gjør at smilet og latteren aldri er langt unna. Ikke maten heller – her er også hans aller beste oppskrifter.
Jenny Colgan, Jul på øya
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Denne gleder jeg meg veldig til, for jeg har likt så godt de to første bøkene jeg har lest om Flora. Varmt og lunt og med akkurat passe romantikk for meg. Denne type romantiske bøker liker jeg.
Disse er best å lese etterhverandre, da vi følger Floras historie
Julen på den skotske øya Mure er kald, forblåst og utrolig vakker. Nå er tiden for å kose seg foran peisen med en god kopp te eller kanskje en liten whisky, sammen med de nære og kjære – med mindre man, som Flora, er gravid med den tidligere sjefen sin og redd for å fortelle ham om det. I det som skal være fredens og gledens høytid, vil Joel synes at Flora kommer med godt nytt?
I mellomtiden prøver Saif, lege og flyktning fra krigsherjede Syria, å feire sin første jul i Vesten sammen med sønnene, mens kona hans fremdeles er savnet. Er det mulig for den lille familien å finne en form for lykke?
«Sjarmerende – en absolutt glede å lese!» Sophie Kinsella
«Ingen skriver koselig og avslappende romantikk som Jenny Colgan.» Sunday Express
«En smellbongbong! Boken du må lese denne julen.» The Sun
«En fryd fra begynnelse til slutt.» Daily Express
«En naturlig morsom, varmhjertet forfatter som skaper personer du elsker og bryr deg om lenge etter at du er ferdig med å lese.» Lisa Jewell
Hans Rosenfeldt, Ulvesommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Helt ny serie fra Rosenfeldt. Jeg har en lang leseliste i november og jeg er spent på om jeg kommer så langt som til de to siste. men gleder meg veldig til denne, så når jeg den ikke, har jeg lovt den å komme med i desember.
Rosenfeldt har jo skrevet serien om Sebastian Bergmann, sammen med Michael Hjorth og står også bak spennende filmserier, så jeg går ut fra at dette blir en ny suksess.
Ulvesommer foregår i Haparanda, på grensen til Finland. Da det viser seg at en ulv funnet død i skogen har rester av et menneske i magen, forstår politietterforsker Hannah Wester at dette ikke blir en vanlig sommer. Den avdøde som ulven har spist av kan knyttes til en blodig narkotikahandel i Finland. Hannah og kollegene hennes må snu alle stener for å finne ut hva som har skjedd. Men tiden er knapp, det er andre som er på jakt etter byttet.
Hans Rosenfeldt er en internasjonalt anerkjent manusforfatter, og står bak anerkjente tv-serier som Broen og Marcella. Han har sammen med Michael Hjorth skrevet en suksessfull bokserie om Sebastian Bergman. Ulvesommer er første bok i en ny krimserie, og får stor internasjonal lansering.
Hege Kofstad, Grenselosene
Leseeksemplar fra Pax forlag
Og det er en mikroskopisk mulighet for at jeg kan nå å lese Grenselosene også, for det er ingen jurybøker i Bookis sine Ulestkonkurranse, å lese denne måneden. Der står nå finalebøkene igjen å lese og så langt har jeg lest de som har vært vinnere, så da er jeg godt ajour. Blir spennende å se hvem som vinner siste runde. Så følg med. Og husk å nominere nye neste år, for da blir det ny konkurranse.
Men får jeg tid, vil jeg gjerne lese Grenselosene, for det ser ut til å være en spennende bok om grenselosene som egentlig har fått altfor liten plass i litteraturen.
Jeg har lest mange bøker fra siste verdenskrig i Norge i det siste og har enda flere igjen som står på vent. Når jeg har lest de alle, skal jeg samle de i en blogg, tenker jeg. Det var en lur ide.
Langs hele svenskegrensa bodde det nordmenn som under krigen loset flyktninger gjennom skog, over sjø og fjell, til tryggheten i Sverige. De var menn og kvinner, barn og ungdommer, omtrent tusen i alt. De meldte seg ikke til heltedåd. De var vanlige mennesker som bodde på strategiske steder og forstod at andres liv avhang av dem. Flyktningene var motstandsfolk, tyske desertører, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, unge, gamle eller gravide. Som grenselos kunne man aldri vite hva som ventet i løpet av turen, som ofte tok flere dager. Alltid med frykten for å bli oppdaget av grensepolitiet, av tyske soldater eller å bli infiltrert av falsk hjemmefront. Det var dødsstraff for å hjelpe flyktninger over grensa. Nervepresset var enormt. Men der andre motstandsfolk ble helter etter krigen, ble losenes innsats hverken anerkjent eller husket.
Det er nesten julaften hver måned for meg, når jeg begynner på en nye lesestabel. Dette er helt umulig å forstå for noen som ikke er glad i å lese. Denne forventningen som fyller en , når man ser bøkene ligger der og vente, ja det er nesten umulig å beskrive. Håper du blir med meg på ferden. Etterhvert skal jeg lese inn omtaler på youtube, for de som vil høre istedetfor å lese om de, men det tar sin tid å komme i gang for meg. Jeg har en del dager der jeg må ta det helt med ro, og hvile, derfor må jeg ta det litt forsiktig, men det kommer etterhvert for jeg er i gang.
Og jeg lover, jeg kommer aldri til å røpe hemmeligheter fra bøkene for jeg liker ikke selv å lese for mye om handlingen før jeg begynner på en bok.
Lillasjel på youtube, der den første omtalen ligger allerede. Den finner du i denne linken.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen
Arvegods fra en venn
Målet var egentlig å lese Kjølners bøker etter hverandre i full fart, men så kommer det stadig nye bøker seilende inn og Olivia blir rett og slett skubbet litt til siden og jeg venter egentlig på at hun skal ta til motmæle for den dama er jo ikke redd for å si fra. Men foreløbig har hun ventet tålmodig og stoler på at jeg vil komme til henne når jeg er klar. Olivia var hyggelig nå også hun, avslappende, lun, et mysteri og rolig underholdning. Gleder meg til neste.
Kjølner kommer med julebok nå i oktober, det er ikke om Olivia men om Petra, så da får vi ønske Petra velkommen også. Jeg holder på å lage meg en liten stabel med julebøker her og tenker at det får bli mine juleforberedelser, da andre forberedelser mer har dabbet av.
Bli med inn i Olivia Henriksens spennende og svært underholdende verden. Dette er bok to i serien om den fargerike privatdetektiven.
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Nå står jeg i den heldige situasjon, at jeg har nesten tre dager igjen av måneden og jeg har lest ut hele stabelen, pluss at jeg er ferdig med Jurybøkene i Bookis sin Ulestkonkurranse. Jeg har fått beskjed om at det blir ny konkurranse neste år der det igjen kan nomineres ukjente, norske forfattere som fortjener å bli lest. Og er svært glad jeg får fortsette i juryen for det er givende å få være med og fremme de litt mer ukjente.
Jeg gikk i “kjøpt selv”-reolen min for å se hva som fristet. Jeg ville ikke ha en tykk bok, men kanskje når jeg å lese to tynne.
Jeg plukket frem disse og luktet litt på de, klappet og strøk litt og valget falt på Min venn Pingvinen. Den ble egentlig kjøpt ved en feiltagelse. Liv Gade, Norges bokinspirator nummer 1, hadde anbefalt meg Pinnsvinets eleganse. Ja, det er jo nesten samme navn, haha.
I 1975 reiser Tom Michell på eventyr til Argentina. En dag kommer han til en strand som er dekket av svart olje og døde pingviner. Plutselig ser han en bevegelse i alt det svarte – en liten pingvin som fortsatt lever og kjemper med å komme seg på beina. Tom bestemmer seg for å redde den, og tar pingvinen med seg hjem. Den får navnet Juan Salvador. Dette blir begynnelsen på et helt usedvanlig vennskap, og snart skal Juan Salvador også få en stor plass i mange andres hjerter. Dette er en unik og rørende historie som både får deg til å le og til å ta til tårene.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
Denne romanen tar opp temaet voldtekt under krig, noe vi vet er altfor altfor aktuelt dessverre, men den tar også opp et annet tema, som jeg skriver mye om i bloggen min og som jeg ofte møter når jeg har samtaler med mennesker under healing, nemlig bagasjen vi bærer med oss fra fortiden. Hvordan oppveksten fortsetter å prege oppførsel og reaksjonsmønstre etter at vi for lengst er voksne.
Under samme sol var en stor positiv overraskelse. Den var annerledes, forfriskende, tankevekkende, interessant og spennende. Jeg likte den svært godt og hadde vansker med å legge den fra meg, før den var ferdig lest.
Gry Strømme er en forfatter å følge med på, det er helt sikkert. Jeg håper hun har planer om flere bøker.
Den hardtarbeidende idealisten Rebecca Holmestrand har ofret forholdet til datteren for å gi alt i FN-jobben der hun leder et prosjekt for å straffeforfølge voldtekt i krig. April har i mange år forsøkt å få et nært forhold til moren, men nå tvinger et oppgjør seg frem. Hun vil vite hvorfor moren har valgt som hun har gjort. Hun vil vite hvem som er hennes far. Den verdenskjente forfatteren Alvaro Aingeru har skrivesperre, og søker Rebeccas tilgivelse for en hendelse i fortiden. I Under samme sol flettes disse tre menneskenes skjebner sammen – sett i lys av større temaer som krig, konflikt, traumer og tilhørighet. Karakterene i romanen må jobbe hardt gjennom hele historien for å finne nytt håp og komme nærmere hverandre.
Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke evensen
Arvegods fra en venn
Målet var egentlig å lese Kjølners bøker etter hverandre i full fart, men så kommer det stadig nye bøker seilende inn og Olivia blir rett og slett skubbet litt til siden og jeg venter egentlig på at hun skal ta til motmæle for den dama er jo ikke redd for å si fra. Men foreløbig har hun ventet tålmodig og stoler på at jeg vil komme til henne når jeg er klar.
Kjølner kommer med julebok nå i oktober, det er ikke om Olivia men om Petra, så da får vi ønske Petra velkommen også. Jeg holder på å lage meg en liten stabel med julebøker her og tenker at det får bli mine juleforberedelser, da andre forberedelser mer har dabbet av.
Bli med inn i Olivia Henriksens spennende og svært underholdende verden. Dette er bok to i serien om den fargerike privatdetektiven.
Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.
