Jeg har litt blandede følelser. For meg er ikke dette Jussi Adler-Olsens beste, men bedre enn Selfies, som jeg ikke likte.
Det er litt av en røverhistorie dette og ikke så mye realistisk egentlig, men jeg kunne godtatt det. Det er imidlertid en ting jeg ikke liker og det er å følge morderen. For meg dreper det spenningen. For meg er spenningen i en krimbok å lure på hvordan historien henger sammen, hva ligger bak? Her får vi det servert altfor tidlig.
Mener jeg at boken er dårlig, nei, det gjør jeg ikke, men den kunne vært mye mer spennende hvis jeg kunne få lure på hvem det var som lå bak, gjerne noen man ikke tror det er selvfølgelig, det er det aller beste.
Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem. Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.
I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.
Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.
Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.
På dagtid
Claire Kregan, Tre lys
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler.
En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen
En på senga, vanlig roman
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt, for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Vi har hatt besøk av de foreløpig minste i familien.
Da er det tjohei og hæla i taket.
I går var det kaffe og kaker for eldstemann fyller 14 år i dag.
Tenk det, at jeg har vært bestemor så lenge.
Tiden går så fort at det er nesten nifst.
Og nå kommer det snart en liten prinsesse.
Den første jenta i vår familie.
Nå er gullene på vei hjem og huset er stille.
Jeg har funnet stolen min ute, men det er så kaldt at det er på grensen til at jeg må inn.
Det gikk fint, men nå kom vinden.
Der var bare ni grader når jeg stod opp, 11 når jeg gikk ut.
Solen er så lav nå at den tittet inn i teltet.
Men sol er det og det er deilig med frisk luft.
I dag skal jeg derfor sitte her hele dagen.
Gubben er hjemme denne uken, så jeg er ikke alene.
Middagsrester har jeg, så den menyen jeg satte opp, må endres.
Det blir ingen grønnsak-kasse onsdag, for fredag drar jeg ut på eventyr.
I helga slo jeg til og bestilte tog og hotell, Trondheim 13. september.
Da har Cappelen Damm bokmøte og jeg følte for å dra.
Jeg kjøper nok noen færre bøker enn før, for jeg får mange tilsendt gratis, men jeg bruker penger på bokmøter istedetfor.
Disse arrangementene må jeg koste selv og for meg er de viktige.
Bøkene er “jobben” min, selv om den er ubetalt, så gir den meg en jobbfølelse.
Jeg har alltid vært selger og bestandig kost meg, når jeg har fått reise på arrangementer, i forbindelse med jobb.
Denne følelsen du får, når du deltar på et arrangement sammen med andre med samme interesse, er som en vitamininnsprøytning. Jeg føler meg derfor privilegert som har mulighet til å dra.
Nå er det noen dager ro og hvile, før jeg setter meg på toget fredag ettermiddag.
Kanadagås er verdens største ville gås med en vekt på 5-7 kg og et vingespenn på mellom 160 og 185 cm.
Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.
Kanadagås er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinngås. Kanadagås er derimot mye større og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinngås. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet på hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i nokså langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene på oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kjønn og aldersgrupper er nokså like. Fuglen er på mange måter halvtam eller i alle fall lite sky.
Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker
Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk. Tekst og kart hentet fra:
Lillasjelord fra en mormor og en farmor, som har gått videre i livet. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord eller fra noen som har gått over. http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Og jeg er nok den som er staest og strengest av oss to, så da ble det sånn
Men tålmodig er jeg og det har jeg hatt nytte av, for jeg har ventet lenge på å få komme til orde
Du føler kanskje at jeg ikke var den du følte deg nærmest
Selv om du også var knyttet til meg var det nok noen du følte deg enda mer knyttet til
Men merkelig nok, er du mer lik meg
Ja du er kanskje mer lik meg enn du egentlig liker å tenke på
For jeg kunne nok være streng
Noen ganger visste du ikke helt hvor du hadde meg
Du prøvde deg litt forsiktig frem for å se om det kom en reaksjon
Når du var i ertehumør, strekte du grensene litt for å se hvor langt du kunne tøye strikken, før jeg sa at nå er det nok
Av og til så du skøyeraktig på meg, og fortsatte litt til
Men da hadde jeg et knep du ikke helt forstod
Jeg lot som jeg ikke så det og da ble du lei
Som deg, likte jeg at alt gikk rett for seg
Nøyaktighet og flid var det jeg gikk for
Kanskje var jeg for streng til tider
Det var ikke alle jeg gikk overens med for jeg kunne være sta når det var noe jeg ikke likte
Jeg banket i bordet og sa hvordan tingenes tilstand var og hvordan de skulle være
Det ble nok noen feider, som jeg ser nå, kunne vært unngått
Jeg kunne vært smidigere, litt mer ydmyk
Men jeg hadde blitt husjet og herjet med noen ganger i oppveksten og bestemte meg for at jeg skulle bestemme over meg selv
Det er ikke alle opplevelser fra min barndom, det er kjekt å minnes
Alt man opplever, former en, ja det vet du jo mye om
Jeg ser det er ikke så godt bestandig det du skal hanskes med også
Man ser alt tydeligere når man har det på avstand
Som om man ser det gjennom et vindu, fra utsiden
Da er det lettere å forstå hvorfor man blir som man blir og hvorfor man reagerer på ting
Har du en ring etter meg eller et smykke, liggende i en skuff skal tro
Et minne av noe slag du kan ta frem
Jeg var ikke den som snakket hele tiden, men når jeg gjorde det var jeg klar og tydelig
Folk visste hvor de hadde meg
Det var bestandig ordentlig rundt meg, jeg var opptatt av det, alt på sin plass
Under ovnen lå katten
Du likte å få gi den en skål melk
Du likte også å lukte på blomstene og springe etter sommerfuglene
Husker du når du klatret i det treet og falt ned
Du verden hvor fornærmet du var
Du hadde ikke slått deg så mye, men du var så sint fordi du falt
Var det katten du skulle ha tak i den gangen også, skal tro
Når du var liten, var du litt brå, så den var litt redd deg, men det bedret seg
Paradis likte du også, men også der ble du sint når du bommet
Du er liksom som meg, alt skal foregå på riktig måte, du liker ikke å feile
Hvis jeg skulle gi deg et råd, må det være å blåse en lang marsj i hva andre synes og gjør
Ikke ta alt så bokstavelig med lemp litt på kravene
Kast andres ord når du føler de sårer deg
Vi mennesker greier ikke bestandig å gjøre det rette til enhver tid
Jeg satte stor pris på stundene vi hadde sammen, selv om jeg kanskje ikke viste det så mye
Jeg liker å være deg nær
Takk for at du ville høre fra meg
Nå skal jeg slippe neste til, din mormor
Kjære deg, lille jenta mi
Vi fikk ikke så mange årene sammen du og jeg, men for meg var du et lite mirakel
Du var så tillitsfull og åpen mot meg bestandig, så lett og glad at du gjorde dagen min god
Det ligger en del hemmeligheter gjemt i vår familie
Slik var det mye når jeg vokste opp
Det var ikke alt som skulle frem i lyset, det skulle ties om
Det var med på å forme din mor og dermed deg
Det var som om et solskinn kom inn i rommet, hver gang du kom
Husker du sangene jeg lærte deg og reglene
Du kunne alt på rams
Vi satt ute på trappa og sang sammen
Det var som om jeg ble en annen sammen med deg, som om jeg ble et barn selv
Du likte å være der jeg var og ville gjerne hjelpe til
Du brukte også å sitte under bordet og leke med ei lita dukke du hadde
Var det en filledukke av noe slag? Der var ikke en fin dukke men du var veldig glad i den
Du dro den med deg rundt overalt
Du hadde lange samtaler med den der under bordet og jeg smilte for meg selv
Husker du det store bakstetrauet?
Du stod på en krakk for å nå opp på benken og en gang var du så nysgjerrig for du så ikke hva som var oppi, så du tok tak i kanten på det og det veltet, så melet skvatt til alle kanter.
Kjære vene, hvor sinna du ble, du var nesten utrøstelig
Det var en av de gangene vi bakte flatbrød eller lefse, for når vi stekte, fikk du sitte og se på
Nystekt flatbrød med smør på, husker du hvor godt det var
Det var mange fine stunder
Turene våre ute hånd i hånd, de glade og lette dagene, når vi kunne smile og le
Det var fristunder for meg som jeg minnes med glede
Det var altfor mye alvor og slit før i tiden
Det er ikke mulig for dere som lever i dag å forstår hvordan det var å vokse opp den tiden
Det var mye man måtte tåle og ikke alle taklet det like godt
Men det er over nå
Klipp den røde tråden til fortiden, la sårene gro, er mitt råd
Det er ikke alt som kan fikses så det blir bra igjen
Gled deg over at du har det godt og vit at for meg var du solen som varmet
Jeg er der når du ønsker mitt nærvær
Gled det over bildene av oss
Ta gjerne en titt på gamle bilder fra tiden jeg vokste opp, så skal jeg hviske deg i øret og fortelle deg hvordan det var
Hvis du vil, kan du nemlig høre meg fortelle
Jeg vet det er situasjoner der du har følt at jeg var der.
Min lille solstråle, ikke la deg såre av andres ord
De vet ikke bedre og forstår ikke hva de gjør, så prøv å slutt fred med det
Kanskje er det fordi jeg hele tiden venter på noe.
Nå venter jeg på barnebarnbesøk i kveld og i morgen kommer gubben hjem.
Og neste helg, drar jeg til Oslo på bokmøter.
Wow, det blir stor stas.
Ikke bare skal jeg i Aschehoughagen, både lørdag og søndag, men jeg skal også noe spemnende, mandagen, før jeg drar hjem.
Det skal jeg fortelle om litt senere.
I går ble det ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde lagt en plan. Jeg og Jussi skulle en tur på fjellet, før jeg skulle hente ny grønnsak-kasse.
Nydelig vær.
Ser du godt etter, ser du stien som sherpaer har lagd, fine trappetrinn oppover. Oppe til venstre.
Jussi og jeg tenkte å kose oss med kaffe og softis og nyte livet, men hva skjedde. Jo uteserveringen var stengt og jeg orket ikke inn og hente. Jeg skjelver jo på hendene og orket ikke å balansere is og kaffe ut. Ja, kunne jo gått to ganger eller bedt om hjelp, men nei, venter til tjeneren er med. Så kommer det forsynemeg en sky og stenger for sola og det blir en kald vind. I tillegg blir Jussi svimmel. Han er jo ikke vant til slike høyder. Til venstre bak oss holder noen arbeidere på med noe gjerde eller noe og de tutrer pinadø verre enn jeg bruker. Jeg greide ikke å finne roen, så jeg puttet Jussi i veska og dro ned igjen.
Der nede er Setnesmoen. Nå skal de i gang og filme neste Kompani Lauritzen.
Men om jeg ikke er der så lenge, suger jeg inn utsikten.
Det er en nytelse for både kropp og sjel. Hvis været er bra, blir det nok en tur sammen med barnebarna i helga.
Noen er spreke og går opp.
Jeg hadde fått beskjed om at kassa ble en time forsinket. Jeg tenkte at da går jeg på Hvelvet og drikker kaffe og roer meg ned. Men jeg fant ikke roen der heller. Jeg smelte i meg kaffen på to strakser og fauk avgårde igjen.
Jeg hentet kasse og handlet mat, glemte nesten alt av det jeg skulle ha, både melk og masse løk. Jeg tror nemlig det kommer bestilling på løksuppe i helga. Det er dugnad på gang.
Men jeg kjøpte 6 kg lam, som jeg saltet. Det lar jeg ligge tre dager og så vanner jeg det ut over natten. Spør meg ikke hvorfor jeg gjør det sånn. Jeg tror jeg hørte en gang at det ga best resultat. Jeg kan fryse det ferskt og salte etterhvert, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at da må jeg planlegge og huske det og vips er det glemt, når jeg skal ha det.
Det var mange koteletter, doble, i pakkene, så de plukket jeg ut og la i en pose for seg selv. Jeg skal gjenta suksessen fra mandag.
Bok 2 fra Afrika, denne måneden, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.
Dette er en roman jeg likte godt. Det er nesten så jeg skulle ønske det var to bind, for siste del gikk så raskt frem.
Jeg tenkte underveis at dette er mer spennende enn krim, en del av historien jeg ikke kjenner. Det skal sies at det er mye av den jeg ikke kjenner, der føles som om jeg har vært bortreist i historietimene.
Men vi får ikke høre mye på nyhetene fra Afrika heller. Nå starter denne historien tidlig på 1900~tallet så det er en stund siden. Det var når europeerne sloss om koloniene og brukte de innfødte som soldater.
Det er en slik roman du ikke aner hva som skjer fremover i boken og hva er vel mer spennende enn det.
Anbefales hvis du liker historiske romaner. Det er ikke grotesk og rått, for de som ikke klarer å lese om det. Dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av, men så var det å klare å huske det navnet da. Jeg får tenkte på gulnet, som vi her i Isfjorden sier gulna(med tjukk l)
Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.
Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.
Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.
Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.
Nå har jeg så vidt begynt på to nye bøker. En på dagtid, krim
Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem. Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.
I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.
Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.
Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.
En på senga, vanlig roman
Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa
Leseeksemplar fra Gyldendal
Denne ser også spennende ut.
Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.
Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.
Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.
Jeg lærer stadig om nye grønnsaker som jeg aldri har brukt før
Det er spennende hver uke å se hva jeg får.
Jeg må ut av huset for å hente den, noe som er bra for meg.
Og jeg får bruke de små grå på å planlegge meny.
Jeg lager meg skikkelig middag selv om jeg er alene.
Jeg spiser sunt og variert og gjør kroppen glad.
Det er vel snart ikke en eneste tarmtott, som nå ikke er fornøyd. 😀
Denne helga får jeg besøk av noen som ikke er så interessert i ulike grønnsaker, men over helga er gubben hjem og han spiser alt jeg lager. Han er grei sånn.
Jeg tror han har klagd på maten en gang på 44 år og det var når han fikk tomatsuppe, som var full av brune prikker fordi jeg hadde brent den.
I tillegg har jeg forbud mot å servere lungemos og blodpølse og det skal jeg klare å leve med.
Det var ikke basilikum i kassa i dag, men jeg spiste opp pestoen min i går kveld og når det dukket opp 2 brukbare basilikum til 10 kr, ja da tenkte jeg: Å ja, jeg skal visst lage mer.
Denne er spist opp, må lage mer.
Nam, spirer. Det er bare så godt. Jeg spiser de på brødskiva.
Deilig hvitløk. Den er så mild på smak. Nydelig. En av de i pestoen. De er ikke så store så jeg tror jeg bruker en hel.
Sukkererter. Jeg har ikke spist opp de jeg fikk forrige uke. Jeg glemmer jeg har de, men skal kose meg i kveld med gul gulrot fra forrige uke og sukkererter, med rester av blåmuggostdip, fra lørdagskvelden.
Tomatene spiser jeg nok opp i dag. Skal lage salat. Skal ha sukkererter i den også.
Hurra, spinat. Da skal jeg lage spinatsaus på pasta igjen. Det var bare så innmari godt.
Forrige uke fikk jeg bladpersille. Nå var det kruspersille. Jeg tror jeg må være den i kommunen som spiser mest persille. Jeg er blitt persillegal. Jeg spiser persille i alt, brødskiva, salater, middag, blåmuggostdip.
Løk bruker jeg mye av.
Torsk, surret løk og gulrot, ja, tirsdag.
Spisskål har jeg aldri brukt. Jeg så en oppskrift i heftet som jeg fikk sammen med første kasse, på spisskål og poteter. Jeg tror jeg vil prøve det i morgen, til torsk
Knutekål. Jeg har aldri brukt det heller. Jeg fant en oppskrift med knutekål og rødbeter, jeg vil ta utgangspunkt i. Det må bli neste uke.
Menyen blir da
Onsdag:
Vårruller fra fryseren, med salat
Torsdag: Torsk med spisskål, poteter
Fredag: Taco hos sønnen
Lørdag: Kanskje vi bestiller pizza
Søndag: Kyllinglår, ris og salat
Mandag: pasta med spinatsaus. Nei, det blir det ikke. Mandag blir det å spise opp lammefrikassé fra nå søndag.
Tirsdag: Stekt Torsk, med surret løk og gulrøtter og grønnkål
Onsdag: Grillskiver med knutekål/rødbetsalat
Eller noe lignende.
Jeg spiste ikke opp all salaten, men den står her, så når jeg blir sulten igjen, gnafser jeg den i meg.
