I dag tok solen imot meg når jeg kom på balkongen klokka 8.

21 grader. Jeg tror det må være første dagen i år og nå går vi mot høst.

Jeg er litt rastløs, finner ikke helt ro.

Kanskje er det fordi jeg hele tiden venter på noe.

Nå venter jeg på barnebarnbesøk i kveld og i morgen kommer gubben hjem.

Og neste helg, drar jeg til Oslo på bokmøter.

Wow, det blir stor stas.

Ikke bare skal jeg i Aschehoughagen, både lørdag og søndag, men jeg skal også noe spemnende, mandagen, før jeg drar hjem.

Det skal jeg fortelle om litt senere.

 

 

 

I går ble det ikke helt som jeg hadde tenkt.
Jeg hadde lagt en plan. Jeg og Jussi skulle en tur på fjellet, før jeg skulle hente ny grønnsak-kasse.

 

Nydelig vær.

 

 

Ser du godt etter, ser du stien som sherpaer har lagd, fine trappetrinn oppover. Oppe til venstre.

Jussi og jeg tenkte å kose oss med kaffe og softis og nyte livet, men hva skjedde. Jo uteserveringen var stengt og jeg orket ikke inn og hente. Jeg skjelver jo på hendene og orket ikke å balansere is og kaffe ut. Ja, kunne jo gått to ganger eller bedt om hjelp, men nei, venter til tjeneren er med. Så kommer det forsynemeg en sky og stenger for sola og det blir en kald vind. I tillegg blir Jussi svimmel. Han er jo ikke vant til slike høyder. Til venstre bak oss holder noen arbeidere på med noe gjerde eller noe og de tutrer pinadø verre enn jeg bruker. Jeg greide ikke å finne roen, så jeg puttet Jussi i veska og dro ned igjen.

 

Der nede er Setnesmoen. Nå skal de i gang og filme neste Kompani Lauritzen.

Men om jeg ikke er der så lenge, suger jeg inn utsikten.

Det er en nytelse for både kropp og sjel. Hvis været er bra, blir det nok en tur sammen med barnebarna i helga.

 

 

Noen er spreke og går opp.

Jeg hadde fått beskjed om at kassa ble en time forsinket. Jeg tenkte at da går jeg på Hvelvet og drikker kaffe og roer meg ned. Men jeg fant ikke roen der heller. Jeg smelte i meg kaffen på to strakser og fauk avgårde igjen.

 

Jeg hentet kasse og handlet mat, glemte nesten alt av det jeg skulle ha, både melk og masse løk. Jeg tror nemlig det kommer bestilling på løksuppe i helga. Det er dugnad på gang.

 

Men jeg kjøpte 6 kg lam, som jeg saltet. Det lar jeg ligge tre dager og så vanner jeg det ut over natten. Spør meg ikke hvorfor jeg gjør det sånn. Jeg tror jeg hørte en gang at det ga best resultat. Jeg kan fryse det ferskt og salte etterhvert, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at da må jeg planlegge og huske det og vips er det glemt, når jeg skal ha det.

 

Det var mange koteletter, doble, i pakkene, så de plukket jeg ut og la i en pose for seg selv. Jeg skal gjenta suksessen fra mandag.

2 lammekoteletter som prøvde å gjemme seg blant fårikålkjøttet

Kr 300,- betalte jeg for alt dette kjøttet. Det er sikkert fra i fjor, for det er for tidlig for årets, men det bryr meg ikke.

 

 

 

Jussi og jeg er tilbake på balkongen og her skal vi være i dag.

Litt har jeg å gjøre og litt kan nok bli utsatt til en annen dag.

Vi får se hva som skjer utover dagen.

Kanskje skal jeg se hvilke utflukter jeg skal bestille når vi skal til karibien i november.

Det er gøy

Bortskjemt er jeg blitt.

I dag