Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne har jeg sett flere gode omtaler av, men den har måtte vente noen måneder. Nå skulle jeg lese denne først i måneden. Men jeg falt ikke helt for Zulejkha. Jeg syntes den var veldig tung, innimellom mye rart, som kunne vært utelatt, for å gjøre den enklere å lese. Derfor har det tatt noen dager å komme igjennom den.I perioder interessant, men i andre perioder, for mye tull. For meg. Jeg ser veldig mange liker den godt.
Det er en lese sakte bok, ikke en man pløyer gjennom på få timer.

Det er ingen dårlig bok, så jeg angrer ikke, men hvis jeg personlig skal anbefale lignende bøker vil jeg heller anbefale:

Ruta Sepetys, En spire av håp

En spire av håp. En bok jeg aldri glemmer. Veldig vond å lese, men griper en i hjerterota.

Amor Towles, En gentleman i Moskva

Interessant og litt småhumoristisk til tider. Kunne egentlig tenkt meg å lest den om igjen, men kommer nok aldri så langt.

Nino Haratischwili, Det åttende livet

En roman som går over flere generasjoner, både fra Russland og Georgia.

Zulejkha åpner øynene av Guzel Jakhina er en roman på bredt lerret om livet, døden og kjærligheten – mot bakgrunn av sovjetmyndighetenes hensynsløse behandling av befolkningen under første halvdel av 1900-tallet. Romanen vant «Den store boken» da den kom ut i Russland i 2015, og har siden blitt oversatt til 40 språk. Zulejkha lever som tatarkvinner har gjort før henne i hundrevis av år: Morgen til kveld slaver hun for ektemannen og den blinde svigermora som hun bare kaller Gammelheksa. Begge holder Zulejkha ansvarlig for at hun aldri har gitt dem noen mannlig arving, bare født fire jenter som døde da de var små. Men de kan ikke stoppe moderniteten – i form av den nye kommunistmakta – fra å innta landsbyen. Når mannen motsetter seg tvangskollektivisering, blir han skutt på stedet, mens Zulejkha sendes til Sibir. Med det starter en beretning om overlevelse, sult og iskalde vintre, men også en fortelling om frigjøring, fornyelse og menneskelig styrke – og om to sjeler som finner hverandre under nærmest umulige betingelser.

Jeg hadde egentlig funnet frem en bok fra Vikingtiden, men ombestemte meg.

Nå leser jeg:

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Leseksemplar fra Cappelen Damm

Denne skulle jeg også lese i april, og så i juni. så da vil den nok bli prioritert.

Fra omslaget:

Kelly Bowens dramatiske familiesaga fra andre verdenskrig – En leilighet i Paris – avdekker flere lag av hemmeligheter og spionasje. Perfekt for deg som liker historiske romaner.

Paris, 1942: Selv om tyskerne har inntatt og okkupert lysets by, blomstrer glamorøse Estelle Allard i en verden langt unna krigens grusomheter. Men når nazistene vender sin oppmerksomhet mot Estelles nærmeste venner, nøler hun ikke et øyeblikk med å hjelpe dem som står henne nærmest, uansett hva det måtte koste. Hun vet ikke at hennes handlinger vil ha konsekvenser for generasjonene som kommer etter henne.

London, 2017: Aurelia Leclaire jubler over å arve en overdådig leilighet i Paris, men hun blir sjokkert når hun oppdager sin bestemors hemmeligheter. I leiligheten finner hun både en verdifull kunstsamling og en stor mengde vintage-klær, og hun kan ikke unngå å undres over hvor alt sammen kommer fra. Et av maleriene fører henne til Gabriel Seymour, en høyt respektert kunstkjenner med en mystisk bakgrunn

August: