Lillasjelord fra en mormor og en farmor, som har gått videre i livet. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord eller fra noen som har gått over.
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
Eller sms 99467178
Jeg har bedt om å komme gjennom først
Og jeg er nok den som er staest og strengest av oss to, så da ble det sånn
Men tålmodig er jeg og det har jeg hatt nytte av, for jeg har ventet lenge på å få komme til orde
Du føler kanskje at jeg ikke var den du følte deg nærmest
Selv om du også var knyttet til meg var det nok noen du følte deg enda mer knyttet til
Men merkelig nok, er du mer lik meg
Ja du er kanskje mer lik meg enn du egentlig liker å tenke på
For jeg kunne nok være streng
Noen ganger visste du ikke helt hvor du hadde meg
Du prøvde deg litt forsiktig frem for å se om det kom en reaksjon
Når du var i ertehumør, strekte du grensene litt for å se hvor langt du kunne tøye strikken, før jeg sa at nå er det nok
Av og til så du skøyeraktig på meg, og fortsatte litt til
Men da hadde jeg et knep du ikke helt forstod
Jeg lot som jeg ikke så det og da ble du lei
Som deg, likte jeg at alt gikk rett for seg
Nøyaktighet og flid var det jeg gikk for
Kanskje var jeg for streng til tider
Det var ikke alle jeg gikk overens med for jeg kunne være sta når det var noe jeg ikke likte
Jeg banket i bordet og sa hvordan tingenes tilstand var og hvordan de skulle være
Det ble nok noen feider, som jeg ser nå, kunne vært unngått
Jeg kunne vært smidigere, litt mer ydmyk
Men jeg hadde blitt husjet og herjet med noen ganger i oppveksten og bestemte meg for at jeg skulle bestemme over meg selv
Det er ikke alle opplevelser fra min barndom, det er kjekt å minnes
Alt man opplever, former en, ja det vet du jo mye om
Jeg ser det er ikke så godt bestandig det du skal hanskes med også
Man ser alt tydeligere når man har det på avstand
Som om man ser det gjennom et vindu, fra utsiden
Da er det lettere å forstå hvorfor man blir som man blir og hvorfor man reagerer på ting
Har du en ring etter meg eller et smykke, liggende i en skuff skal tro
Et minne av noe slag du kan ta frem
Jeg var ikke den som snakket hele tiden, men når jeg gjorde det var jeg klar og tydelig
Folk visste hvor de hadde meg
Det var bestandig ordentlig rundt meg, jeg var opptatt av det, alt på sin plass
Under ovnen lå katten
Du likte å få gi den en skål melk
Du likte også å lukte på blomstene og springe etter sommerfuglene
Husker du når du klatret i det treet og falt ned
Du verden hvor fornærmet du var
Du hadde ikke slått deg så mye, men du var så sint fordi du falt
Var det katten du skulle ha tak i den gangen også, skal tro
Når du var liten, var du litt brå, så den var litt redd deg, men det bedret seg
Paradis likte du også, men også der ble du sint når du bommet
Du er liksom som meg, alt skal foregå på riktig måte, du liker ikke å feile
Hvis jeg skulle gi deg et råd, må det være å blåse en lang marsj i hva andre synes og gjør
Ikke ta alt så bokstavelig med lemp litt på kravene
Kast andres ord når du føler de sårer deg
Vi mennesker greier ikke bestandig å gjøre det rette til enhver tid
Jeg satte stor pris på stundene vi hadde sammen, selv om jeg kanskje ikke viste det så mye
Jeg liker å være deg nær
Takk for at du ville høre fra meg
Nå skal jeg slippe neste til, din mormor
Kjære deg, lille jenta mi
Vi fikk ikke så mange årene sammen du og jeg, men for meg var du et lite mirakel
Du var så tillitsfull og åpen mot meg bestandig, så lett og glad at du gjorde dagen min god
Det ligger en del hemmeligheter gjemt i vår familie
Slik var det mye når jeg vokste opp
Det var ikke alt som skulle frem i lyset, det skulle ties om
Det var med på å forme din mor og dermed deg
Det var som om et solskinn kom inn i rommet, hver gang du kom
Husker du sangene jeg lærte deg og reglene
Du kunne alt på rams
Vi satt ute på trappa og sang sammen
Det var som om jeg ble en annen sammen med deg, som om jeg ble et barn selv
Du likte å være der jeg var og ville gjerne hjelpe til
Du brukte også å sitte under bordet og leke med ei lita dukke du hadde
Var det en filledukke av noe slag? Der var ikke en fin dukke men du var veldig glad i den
Du dro den med deg rundt overalt
Du hadde lange samtaler med den der under bordet og jeg smilte for meg selv
Husker du det store bakstetrauet?
Du stod på en krakk for å nå opp på benken og en gang var du så nysgjerrig for du så ikke hva som var oppi, så du tok tak i kanten på det og det veltet, så melet skvatt til alle kanter.
Kjære vene, hvor sinna du ble, du var nesten utrøstelig
Det var en av de gangene vi bakte flatbrød eller lefse, for når vi stekte, fikk du sitte og se på
Nystekt flatbrød med smør på, husker du hvor godt det var
Det var mange fine stunder
Turene våre ute hånd i hånd, de glade og lette dagene, når vi kunne smile og le
Det var fristunder for meg som jeg minnes med glede
Det var altfor mye alvor og slit før i tiden
Det er ikke mulig for dere som lever i dag å forstår hvordan det var å vokse opp den tiden
Det var mye man måtte tåle og ikke alle taklet det like godt
Men det er over nå
Klipp den røde tråden til fortiden, la sårene gro, er mitt råd
Det er ikke alt som kan fikses så det blir bra igjen
Gled deg over at du har det godt og vit at for meg var du solen som varmet
Jeg er der når du ønsker mitt nærvær
Gled det over bildene av oss
Ta gjerne en titt på gamle bilder fra tiden jeg vokste opp, så skal jeg hviske deg i øret og fortelle deg hvordan det var
Hvis du vil, kan du nemlig høre meg fortelle
Jeg vet det er situasjoner der du har følt at jeg var der.
Min lille solstråle, ikke la deg såre av andres ord
De vet ikke bedre og forstår ikke hva de gjør, så prøv å slutt fred med det
Legg det bak deg og ta det ikke inn over deg.
Vær nøytral som om du ser det bare fra utsiden
Takk for at jeg fikk komme til deg