Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.

Mitt livs store kjærlighet ble litt så som så. Jeg kjedet meg veldig i starten. Jeg er jo allergisk mot for mye kjærlighetsprat og egentlig har jeg en fobi for psykologiske thrillere, så jeg var nok feil person til å lese denne. Det ble for mye for meg med hint i forkant. Kom til saken, sier jeg, å gå slik rundt grøten side etter side, det passer meg ikke.

Men…. Det kom seg litt mot slutten. Et par overaskende fine, vendinger der, som jeg ikke kan si noe om, for det er jo hemmelighetskremmeri dette. Du skal undre deg og prøve å finne ut hva som skjer. Både herr og fru forteller, så noen ganger får man det som skjer to ganger. Å vite hva som har skjedd etter at jeg har fått vite hva som har skjedd, ja, det passer ikke for en utålmodig og kritisk sjel, som meg.

Men…… Jeg snakket med hun derre Hverdagsnettdama. Hun som har magasinet, som jeg har lagt ved nederst her, der jeg skriver om Bokidioten hvert nummer og bokomtale, ja, hun likte den svært godt. Og vi skal ikke se bort fra at hvis du liker lette underholdningsbøker, inkludert hemmeligheter som skal avsløres, er det svært sannsynlig at du er mer enig med henne enn med meg. Det er lov.

Omtalen hennes finner du her:

https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/skjonnlitteratur/1689-mitt-livs-store-kjaerlighet

Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.

Hun heter ikke engang Emma.

Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.

Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.

Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?

Nå leser jeg:

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Leseeksemplar fra Gyldendal

Bok 2 fra Afrika, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.

Jeg har kommet halvveis og liker den svært godt.

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.

Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.

Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.

Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.

August