Det er mye canadagjess i området her.

Denne tiden er de veldig aktive.

Jeg tror de flyr frem og tilbake mellom sjøen og åkrene og feter seg opp før sydenturen.

De kommer i små og store flokker.

Kanadagås er verdens største ville gås med en vekt på 5-7 kg og et vingespenn på mellom 160 og 185 cm. 

Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.

Kanadagås er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinngås. Kanadagås er derimot mye større og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinngås. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet på hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i nokså langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene på oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kjønn og aldersgrupper er nokså like. Fuglen er på mange måter halvtam eller i alle fall lite sky.

Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker

Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk.
Tekst og kart hentet fra:

https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=77

Når de kommer, er det et lurveleven uten like.

Etter mange timer på balkongen har jeg lært språket deres.

Hvis du hører på dette klippet, vil du høre det også.

Det høres noe sånt ut:

Er vi ikke snart fremme! Jeg kjeeeeeeder meg.

Vi har flydd sååååå lenge.

Du sa det var ikke så langt du. Du bare lyver. Sånn var det i går også. Snart fremme, snart fremme og så flyr vi i timesvis. Og med han dusten der i front. Når kan jeg få fly der fremme? Jeg vil, jeg vil

Ja, vi er der snart nå, gjør klar for landing. Ro deg ned litt nå.

Æsj, jeg vil ikke bade nå igjen.

Det er såååå kaldt, brrrrrr, kaaaaldt.

Dessuten blir jeg sjøsjuk, for det er bølger.

Nå må du være stille, Flaksa. Se på broren din, hvor flink han er.

Han har ikke klagd på noe han.

Jo, det har han det, jeg hørte det. Han klagde til pappa at han var flysyk og da stoppet vi.

Stopper aldri når jeg er kvalm, bare han som får viljen sin. Nå er jeg så sulten. Jeg vil ikke ha de insektene.  Jeg liker de ikke. De er ekle. Jeg vil tilbake til åkeren. Jeg vil ha gress og frø og godsaker, ikke de ekle greiene der. Og ihvertfall ikke fisk. Jeg liker ikke fisk, har jeg sagt. Æsj

Brosjan: Sytepaver, sytepaver, mammadalt

Flaksa: Er jeg ikke det så, sutrepave kan du være sjøl. Sladrehank skal selv ha bank.

Kjære vene, du Klodrikmannen min. Nå er jeg pinadø så sliten. Ikke bare er det ungene som klager og syter, men hør på den gjengen vi reiser sammen med. Skulle trodd det var de alle de verste skvaldrekjerringene i hele nabolaget. At de ikke kan ty tåtet sitt. Og se på hu derre Gækki. Hun er så dørgende lat at hun klarer aldri å holde formasjonen. Til og med ungene våre flyr bedre enn henne, Er hun edru eller? Hun fikk ikke i seg noe sopp når vi var på den åkeren hos han sinte bonden?  Nå vil jeg bare ha litt fred og ro. Kan vi ikke dra på en liten måneskinnstur, bare du og jeg?

Gææki: Jeg hører deg nok, Skvaldra, at du prater om meg. Tror du er så innmari stilig. Og har så kjekk en mann. Går der og brisker deg som om du eier hele verda. Spør han hvor han var i går du. Da stod han nemlig og flørtet med hun derre verste pyntegåsa. Så pass dine egne saker. Vi gjess er stort sett monogame, men den mannen din, skal du ikke være helt trygg på.

Sjefgåsa: Stille, nå roer vi ned for kvelden. Hold fred, sier jeg. Skvaldregjess. Pinadø verste flokken jeg har ledet noen gang.

Ja, det høres litt slik ut, synes du ikke?