Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul
Jeg trodde jeg leste Den lille kafeen i Kabul, men det var oppfølgeren jeg leste. De kan leses frittstående, for jeg var ikke klar over at dette var en oppfølger og følte derfor ikke at jeg gikk glipp av noe.
Jeg likte godt at den viser ulike sider ved det å bo i Afghanistan, ikke bare det vi synes er trist og vanskelig men også de gode. Det gjør at vi også lærer litt om dette landet som for mange av oss, kan høres litt skremmende ut.
Afghanistan er et land som har skiftet mye mellom fred og ufred. Der de har følt frihet, for så å blitt kneblet igjen. Særlig gjelder dette kvinnene. Vi får håpe at det går bedre for de neste generasjonene som vokser opp, at det blir mer stabilt. Som det sies i boken så er utdanning viktig, at også kvinnene må få gå på skole og bevege seg fritt i samfunnet.
Sitat:
Visse holdninger har sine eldgamle årsaker, og det kommer til å ta mange år å viske dem ut. Og det kommer til å ta enda lenger tid å bli kvitt enkelte tanker som spres som løgner i religionens navn.
Anbefaler boken varmt hvis du liker å lese historier fra andre land.
Seks kvinner forent gjennom en liten kafé i Kabul Sunny, tidligere eier av Den lille kafeen og ny eier av vingården The Screaming Peacock. Greier hun å takle livets utfordringer på egen hånd? Yasmina, den unge moren som nå driver kafeen – helt til en forferdelig hendelse rammer både familien og kafeen … Layla og Kat, afghanske tenåringer i USA som strever med å finne sin plass i tilværelsen. Zara, som er på vei inn i et tvangsekteskap som vil få ødeleggende konsekvenser. Disse kvinnene er i ferd med å lære seg det Halajan, Yazminas opprørske svigermor, alltid har visst: Når verden slik du kjenner den er i ferd med å forsvinne, må du må finne en ny måte å leve på.
Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.
Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.
Jeg har aldri snakket med henne og tenkte jeg skulle hilse på, men så ble det ikke.
Hun var så lik ei jeg kjenner.
Noen dager etter sender jeg bilde av henne til ei venninne, som var sammen med meg.
Se hvor like de er, sa jeg.
Så går det 5 minutt og jeg får melding fra vedkommende.
En jeg aldri har snakket med.
Jeg skal til Arthur Findlay igjen snart.
Jeg skal reise sammen med ei.
Jeg kjenner en dag veldig sterke energier og tenker, at nå starter forberedelsene.
Ofte jobbes det med oss for å åpne oss for kurset.
Det er ihvertfall det jeg tror.
Jeg tar kontakt med henne jeg skal reise sammen med og spør om hun kjenner det.
Hun lurer på om jeg har fått kvittering på at kurset er betalt.
Ja, sier jeg. Ikke jeg, sier hun. Jeg tror kortet mitt har gått ut på dato.
Oj, da må du ringe sier jeg.
Men 5 min etter, får jeg melding fra henne.
Hun nådde ikke å ringe for, hun fikk Mail fra skolen nå.
Den tredje “tilfeldigheten” kom denne uken.
Jeg følte jeg skulle sende en melding til ei jeg ikke har hatt kontakt med på et par år.
Vi kjenner hverandre kun via Facebook.
Jeg sa det var lenge siden jeg hadde hørt fra henne, hvordan står det til.
Det viste seg at akkurat i det tidspunktet hadde hun behov for noen gode tanker.
Kjære Mariann Da du tok kontakt var jeg oppgitt og lei. Jeg fant en side med tarottkort Reading og bestemte meg for å trekke et kort og følge det den dagen ( tror egentlig ikke på å trekke kort, mye tilfeldig) men jeg trakk et kort som sa i dag kommer en liten fe/alv til å ta kontakt med deg utenfra. Det er en lykkebringer. Tåpelig tenkte jeg, 5 min senere dukket du opp og sendte litt godhet ❤
Hadde du fortalt dette til den jeg var på det øverste bildet, ville jeg fnyst av deg.
Herlighet hvor dumt liksom.
Den jeg er på det nederste bildet, fnyser ikke.
Hun vet at følger du hjertet, blir det riktig.
Jeg skulle til å sette meg alene, når jeg kom inn på kafeen der jeg sitter nå.
Det sitter en dame ved nabobordet alene.
Jeg tror det er en jeg kjente for noen år siden og nøler litt, men spør om hun vil ha selskap.
Ja, så kjekt sier hun.
Vel, det var en helt fremmed dame.
Men vi nådde i løpet av minutter å være innom mange samtaleemner.
Jeg elsker å møte nye mennesker.
Jeg er så takknemlig for at jeg har lært meg å følge stemmen inni meg.
Den leder meg stadig ut på nye eventyr og lar meg møte nye, fine mennesker.
Det er egentlig litt fint å ha blitt 62.
Takknemlig
I dag
ps. Så lurte jeg på om jeg skulle spise lunsj der jeg var, men plutselig fikk jeg det for meg, at nei, nå skulle jeg gå dit jeg henter grønnsak- kasse. Og tilfeldig? Da traff jeg “tilfeldigvis” ei venninne så da ble det enda et hyggelig møte. Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for vi skal drikke kaffe.
Endelig har jeg fått lest Indias datter. Den har ventet lenge i hylla.
Mange har anbefalt den og det var en fin bok. Det passet godt å lese denne etter at jeg hadde lest Balansekunst, som også var fra slummen i India. Det får en til å tenke på hvor heldig vi er som bor her i nord. Kunne kanskje ønsket meg en litt annen slutt. Det slutter ofte så brått i mange bøker. Hvorfor kan vi ikke få vite mer liksom, nå når vi først er blitt kjent med personene? Jeg har lest en av forfatteren før:
Jeg hadde planlagt en til denne måneden, nemlig Gyllen sol, men det går så tregt med lesingen, at jeg vet ikke om jeg når det. Vi får se.
Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem. I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. Historien strekker seg over 20 år, og fortelles av de to mødrene og datteren de deler. Dette er en emosjonell og eksotisk fortelling som tar deg tett på Indias kultur, mennesker, lukter og smak. “Indias datter” oversatt til 18 språk, er solgt i over 200 000 eksemplarer i Canada og har ligget på New York Times’ bestselgerliste
Nå leser jeg:
Deborah Rodriguez, Tilbake til den lille kafeen i Kabul
Seks kvinner forent gjennom en liten kafé i Kabul Sunny, tidligere eier av Den lille kafeen og ny eier av vingården The Screaming Peacock. Greier hun å takle livets utfordringer på egen hånd? Yasmina, den unge moren som nå driver kafeen – helt til en forferdelig hendelse rammer både familien og kafeen … Layla og Kat, afghanske tenåringer i USA som strever med å finne sin plass i tilværelsen. Zara, som er på vei inn i et tvangsekteskap som vil få ødeleggende konsekvenser. Disse kvinnene er i ferd med å lære seg det Halajan, Yazminas opprørske svigermor, alltid har visst: Når verden slik du kjenner den er i ferd med å forsvinne, må du må finne en ny måte å leve på.
Ta vare på mamma var den første som ble gitt ut og ble en internasjonal suksess.
Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor – og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.
Været var svært skiftende, så lekre bilder tatt fra bilen, kan jeg ikke stille med denne gangen.
Men en regnbue ble det, gjennom våte og skitne vinduer.
Det er kjekt å shoppe litt.
Jeg er ikke den store shopperen.
Når vi er på ferie, er vi sjelden innom butikker.
Men jeg liker jo å la meg inspirere når jeg lager mat, så ofte er det det jeg handler.
Her var jeg innom Oliviers.
Krydder, olivenolje og tomatpulvet.
Bare så dumt at det er så dyrt der.
Hadde de senket prisene litt, ville jeg handlet mye mer.
Salat/pasta krydder, tomatpulver og olivenolje med hvitløk
Asiabutikken.
Jeg fikk jo ny sushibok som inspirerte meg. Da ville jeg ha litt av ingredienser brukt i boken.
Jeg aner ikke om det blir brukt.
Noe av det kjøper jeg på Rema, som riseddik, noriark, sushiris, ingefær, sesamolje, wasabi, sesamfrø, men nå kjøpte jeg det her for å prøve andre typer. I tillegg kjøpte jeg marin, noe tanggreier og noe miso, som jeg ikke aner hvordan jeg skal bruke. To flasker av den sursøte sausen, som vi liker best her i huset.
Håper det ikke blir som med alt jeg kjøpte til jeg skulle prøve omstart med Berit Nordstrand og ikke startet om. Jeg må prøve i vinter å få brukt opp alt det glutenfrie melet.
Nye ledlamper i gangene.
2 kjoler til hun kjolegale fruen, kjøpt på Zizzi. Store størrelser er ikke så lett å finne.
Og ny veske. Jeg kjøper ny veske når den jeg bruker er utslitt. Kan ikke si det blir store forbruket, men kostet på meg skinn denne gangen. 🤪
Hjemme igjen, koste vi oss med takeaway, medbragt fra den store byen.
I helga må jeg lage selv. Har planer om en med sprøstekt nakkekotelett, og en med krabbe, for det er vel sesong nå.
Sønnen snakket om matkasser her om dagen, for han var lei av å finne på noe til middag.og for moro skyld sa jeg at matkasse kan jeg fikse. Ihvertfall for fire dager.
Nå har jeg sett igjennom denne boken to ganger. Her er så mye spennende.
Hver gang lærer jeg noe nytt.
Noe av det er foreløpig for avansert for meg, for jeg er en nybegynner i å lage sushi.
Jeg bor også på et lite sted, der tilgang på rå fisk er dårlig.
Det er derfor ikke der jeg begynner. De oppskriftene kan jeg studere mer senere.
Når jeg leser kokebøker legger jeg bokmerke der jeg finner noe som skal testes.
Her ble det mange bokmerker.
Allerede har jeg funnet mange retter jeg skal prøve.
Og når de er prøvd, da skal jeg plukke flere, blant annet Chirashi sushi(bowls). Der er sushirisen i bunnen av en skål og de andre ingrediensene legges på toppen. Supert hvis man er alene. Da trenger man ikke å rulle noriark, som jeg foreløpig synes er tidkrevende.
Sushitaco skal vi ha. Der setter man frem ingredienser og man fyller kremmerhus av noriark, hver til seg.
Det skal jeg be familien på.
Sprøstekt nakkekotelett med hoisinsaus skal testes.
Og regnbuemaki uten ris med peanøttsaus.
Gunkan maki med krabbe og vårløk.
Her ligger risen underst og så fyll på toppen.
Jeg skal prøve med rekesalat og en med laks og kremost.
Skjønner dere eller?
Her er så mye godt.
Jeg skal også lage oppskriften på syltet kålrot som kan brukes istedenfor ingefær.
Men jeg må en tur på Asia butikk.
Det er noen ingredienser jeg mangler til noe av dette.
Lager du sushi hjemme, er dette boken for deg.
Og husk du kan sette ditt eget preg på det, bruke det du liker.
Matblogger kommer utover vinteren etterhvert som jeg tester.
Fra omslaget:
I Norge er vi så heldige at vi har tilgang på verdens beste fisk. Fisk er godt, det er sunt og det er lett å tilberede. Likevel har terskelen vært høy for å lage sushi hjemme på egen hånd. Det vil den svenske stjernekokken Frida Ronge gjøre noe med. I Nordisk sushi viser hun hvor lite som skal til for å lage sushi eller andre japanskinspirerte retter tilpasset nordiske råvarer. I boken finner du flere oppskrifter på den vanligste sushivarianten, nigiri, samt en mengde oppskrifter på maki, sashimi, temaki og sushi bowls. I tillegg til retter med fisk og skalldyr, så får du også oppskrifter på retter med kjøtt, grønnsaker og sopp, samt noen fristende søte desserter.
FRIDA RONGE er en prisvinnende og erfaren kokk som i alle år har spesialisert seg på fisk. Hun har vært kjøkkensjef på Råkultur i Stockholm, grunnla vRå restaurant i Gøteborg og har siden 2017 vært Culinary Director på TAK i Stockholm. Høsten 2022 åpner hun restauranten TAK Oslo på det nye storhotellet Sommerro.
En av de “store” hos Aschehoug denne høsten, er den fjerde i det som kalles klimakvartetten til Maja Lunde.
Jeg har lest de tre første og må bare innrømme at jeg er ikke helt frelst. Det har ikke noe med forfatteren å gjøre, men temaet: fremtiden går til helv…. Jeg er lei av alle skremselspropagandaer over hvor fryktelig akt skal bli.
Utenom det, er jo bøkene godt skrevet og de selger jo som varmt hvetebrød, fordi folk liker de.
Fra omslaget:Longyearbyen 2110: Dypt inne i fjellet, langt mot nord, ligger et hvelv fylt av frø fra all verdens hjørner. Tommy vokser opp i Svalbards brutale landskap, med to brødre han vil gjøre alt for og en farmor som er hvelvets frøvokter. Å overleve like sør for Nordpolen krever mye, men det lille samfunnet har funnet sin form, de har for mange år siden kuttet kontakten med andre land, og lever i pakt med naturen.
Så rammes Longyearbyen av en katastrofe. Tommy, brødrene og farmoren er blant de få etterlatte. Seks ensomme mennesker i et øde landskap, i besittelse av en skatt verden trodde var forsvunnet for alltid.
Samtidig, langt borte, lever Tao på minnene over sønnen Wei-Wen, som hun mistet for tolv år siden. Hver dag er lik, hun er nummen og trist. Og hun sulter, som resten av folket, i en skrinn og utarmet natur, hvor mange arter har forsvunnet. Men alt endrer seg den dagen Tao blir bedt om å lede en ekspedisjon mot nord. Målet er Svalbard og frøene.
Med Drømmen om et tre avslutter Maja Lunde et av de store romanverkene i nyere norsk litteratur. Lunde skriver om foreldre og barn, om bånd mellom mennesker og ikke minst kjærligheten vi har til naturen. Fortid, nåtid og fremtid veves sammen, og fortellingene stiller spørsmål som vår samtid strever med å besvare: Hvordan ble mennesket den arten som endret alt? Fortjener vi å være herre over naturen? Og er vi selv en truet art?
Kristin Ekman, Løpe ulv
Kerstin Ekman er en av Sveriges mest leste forfattere. Jeg tror jeg har hørt minst et dusin mennesker fortelle meg at hennes Hendelser under vann, er den beste boken de har lest. Jeg har kjøpt den, den har vært med på ferie og blitt med hjem igjen og står i hylla og venter. Gubben leste den og likte den ikke, men det betyr slett ikke at jeg ikke vil like den, for det skjer ofte at vi er uenige på lesefronten. Nå har jeg lagt den i novemberstabelen, med tema uinnbundet, så får vi se om jeg får lest den da.
Løpe ulv ligger i stabel for nyheter i oktober.
Fra omslaget:Ulf Norrstig er 70 år, pensjonert skogvokter og formann i det lokale jaktlaget. Han har vært gift med læreren Inga i nesten fem tiår. De to trenger ikke alltid å snakke så mye, men deler kjærligheten til både bøkene og naturen. Et møte med en ulv, en tidlig morgen i skogen, viser seg å få store konsekvenser, ikke bare for Ulf, men for samtlige innbyggere i den svenske bygda.
Ekman gir leseren storslagne naturskildringer, en vakker kjærlighetshistorie og et skarpt blikk på vår tid og hvordan vi behandler naturen rundt oss, i denne korte fortellingen som vil bli stående som et hovedverk i hennes store forfatterskap.
“Løpe ulv” er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, Sveriges Radios Romanpris, Adlibrisprisen og kåret til årets beste bok av Dagens Nyheter, Sverige.
Gudrun Skretting, Din Vilma
Din Vilma, er en som skal leses, så snart den kommer i hus.
Den forrige boken til Skretting om Vilma, kom på topp blant julebøkene jeg leste i 2020.
Fra omslaget: Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.
Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?
Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.
Lucy Diamond, Julekort fra Strandkafeen
Lucy Diamond var også med på Afternoon tea. På bildet sammen med meg. Diamond til venstre.
Jeg har lest to av henne før. Dette er lettleste underholdningsbøker.
Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om. Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.
Camilla Davidsson, En liten toroms med potensiale
Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Til høyre i bilde, redaktør Anne Margrethe Aandahl.
Fra omslaget:Sofia er en storbyjente som stort sett vet hva hun vil med livet sitt. – i hvertfall er det det hun tenker om seg selv. Hun har en kjekk og framgangsrik kjæreste, en godt betalt jobb i finansbransjen og nylig har hun kjøpt et oppussingsobjekt på en fin adresse i Stockholm. Om det ikke hadde vært for at leiligheten måtte pusses opp, de lange jobbkveldene, hennes umulige sjef og skilsmissen til foreldrene, hadde nok alt vært fint.
Etter litt research leier hun oppussingsfirmaet med de beste referansene, men håndverkeren Arvid kommer seint, virker upålitelig og stiller alle slags merkelige spørsmål. Spørsmålene får Sofia til å tenke på andre måter enn før. Når hun sier ja til å gjøre ham en litt uvanlig tjeneste får det uventede konsekvenser.
Dette er en sjarmerende og inspirerende roman som beveger seg mellom Stureplan og snøtunge hytter i Dalarna, mellom fortvilelse og håp om nye begynnelser.
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Dette er type historiske bøker som jeg gjerne leser og denne vil bli prioritert. Jeg leser gjerne lette underholdningsbøker, jeg leser krim, men jeg er også veldig glad i sterke historier om virkelige mennesker.
Fra omslaget:Onsdag 26. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Hilde Rød-Larsen, Diamantkvelder
Diamantkvelder, har jeg lastet ned som e-bok. Greit å ha noen e-bøker på lur til vi skal ut og kjøre bil. Ja overlater kjøringen til gubben. Vi skal jo kjøre helt til Osterøy i slutten av måneden.
Vær obs på at liker du e-bøker, er disse mye rimeligere i innkjøp enn papirbøker. Hilde Rød-Larsen ga ut boken Sommertid i 2019. Dessverre har jeg ikke fått lest den enda.
Fra venstre Hilde Rød-Larsen, Armanda Prowse, Kjersti Myre, meg og Ellen Vahr, Aschehoug høstmøte 2019.
Agnete har kontroll. Dagene følger en fast rytme, kroppen lystrer kommando, hun har en jobb hun trives med. Hun er gift for andre gang og har en datter som snart er voksen. Så begynner hun å miste håret.
En høstmorgen reiser mannen hennes på jobb i utlandet og skal ikke komme hjem før til jul. Hun og datteren er alene i leiligheten. Agnete får ro til å lete etter ord for det kroppen har prøvd å fortelle henne en stund.
I glimt og bruddstykker forsøker hun å se tilbake på seg selv som ung student i London. Hvordan hun lengtet etter å bli avslørt og trøstet. Hvordan hun i de årene forvillet seg inn i et mørke forkledd som lys.
Sondre Bjørgum, Ein far til overs
Jeg leser nesten ikke dikt, men har lastet ned Sondres nye diktbok som e-bok, så jeg kan lese den i bilen.
Dette er hans tredje diktsamling.
Fra omslaget:I denne diktsamlinga undersøkjer Sondre H. Bjørgum narrativet til far. For ein far kjem i mange utgåver. Han skriv om kva far burde være og kva far ikkje vart. Og om far som mannar seg opp og tek seg saman.
Desse dikta er om forventning, om kjærleik på avvege, om klasse og kjønna fedreskap og nærleik som forsvinn når far går med nasa trykt ned i mobilskjermen. Om far som tastar med det eine auga, set på kaffien med det andre, nyheitsoppdaterer seg med tredje og vekkjer borna med det fjerde, kommenterer stories med det femte, heller mjølk i koppen med det sjette og trykker like med det sjuande.
Sondre H. Bjørgum spør: Kva far skal ein vera for sine små og store? Kor mange fedre kan far vera? Og kva skjer med ein far som ikkje virker lenger? Ein far til overs er eit angreps- og forsvarsskriv for far.
ein far som ikkje er i bruk lenger
ein far som ikkje er i virke
ein uverkeleg far
ein far til overs
Jo Nesbø, Blodmåne
En annen av de “store” hos Aschehoug er den nyeste Nesbø om Harry Hole. Her må jeg innrømme at jeg henger etter. Jeg har hverken lest Tørst eller Kniv og ble litt skuffet her forleden, når noen spoilet litt av handlingen i Kniv, noe jeg ikke ante noe om, for jeg har passet på å unngå å lese omtaler.
Så skriver dere om bøker, vær obs på at dere ikke røper noe fra tidligere bøker i en serie, for husk at ikke alle er ajour. Det er forfattere som også går i denne fellen at de skriver om hvem som var morderen i forrige nok. Hvis jeg ikke har lest de forrige, blir det nesten ikke vits i å lese de heller. Det er jo ikke bestandig man leser de kronologisk.
Fra omslaget: Harry har reist til Los Angeles for å drikke seg i hjel etter at livet hans er gått i stykker. Langt på vei har han greid det, men ikke helt. Han har hjulpet den eldre filmskuespilleren Lucille unna et narkotikakartell hun skylder én million dollar. Hun har gitt ham husly, selskap og en skreddersydd dress.
I Oslo er to jenter forsvunnet og drept. Én av de mistenkte er en kjent eiendomsbaron. Katrine Bratt vil kontakte landets fremste spesialist på seriemord, men for sjefene i Politiet er et samarbeid med Harry Hole uaktuelt. Den mistenkte eiendomsbaronen vil derimot hyre ham som privatetterforsker. Harry takker nei, men det er før kartellet tar Lucille som gissel. Løser han saken, skal han få en bonus som dekker Lucilles gjeld.
Hjemme i Norge samler Harry et lag bestående av en kokainselgende barndomsvenn, en korrupt politimann og en kreftsyk psykolog. Kartellet har gitt dem ti dager. Klokka tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo.
Nadifa Mohammed, Mannen fra Tiger Bay
Denne aner jeg ingenting om, men jeg følte at dette var en bok jeg måtte få med meg.
Fra omslaget: Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Trude Teige, Løgnere
Disse bildene tok jeg når vi var på Krim i hagen, i Aschehougvillaens hage.
Unni Lindell, til venstre og Trude Teige, hadde en dialog. Vi som satt ute, så de gjennom vinduene og jeg syntes det var supermorsomt. De er jo så verbale og snakker med hendene også, så det ser ut som noe blir diskutert. To krimdronninger og utenfor ligger likene strødd og blodige klær på snora, som tatt rett ut fra en kriminalroman. Diskuterer de mord, tror dere?
Begge to er ute med nye bøker i høst.
Trude Teige gir ut hos Aschehoug og den skal jeg lese.
Fra omslaget: Hvordan avsløre den skyldige når alle lyver?
En mann pisser på en gravstein. En liten gutt har hengt en katt i et tre. Gamle levninger av et menneske blir funnet i Nordmarka. I en liten idyllisk veistump fører en forbrytelse til at mørke hemmeligheter blir avslørt.
Alt henger sammen.
Journalisten Kajsa Coren lager en dokumentarfilm om venninnen, Anki, som hevder at hun er blitt voldtatt hjemme i sin egen seng. Samboeren hennes, politiførstebetjent Karsten Kjølås, etterforsker funnet av et gammelt skjelett i Nordmarka, og etterforskningen fører politiet til Kajsas venninne.
Men en dag forsvinner Anki.
Jens Henrik Jensen, Gladiator
Ny Oxen-bok. Her er jeg ajour. Jeg har lest de fire Oxrn-bøkene, men jeg har tre i Nina-serien, jeg ikke har fått lest enda.
Fra omslaget:Fire menn er funnet skutt og drept ved en rasteplass i et øde skogsområde, og likheten med en uløst drapssak er åpenbar. Alle ofrene er krigsveteraner. Politiets etterretningstjeneste ber den tidligere jeger og krigsveteran Niels Oxen om hjelp. Han sier ja til å assistere sin gamle makker og venn Margrethe Franck fra PET, men etterforskningen viser seg å være ytterst vanskelig.
Drapsmannen har nok mye mer på samvittigheten, og en ung, kvinnelig betjent krysser stadig sporene deres på en mystisk måte. I tillegg har PET – uvisst av hvilken grunn – tilslørt deler av saken.
For PET er den høyt dekorerte Oxen rette mann å sende ut i jakten på den skyldige. Men da Oxen selv, helt uten forvarsel, blir sporløst borte, tar etterforskningen med ett en dramatisk vending.
Anette Hemming, Kartografen
Debutant og denne skal visstnok være veldig spennende. Jeg har fått den uinnbundet, derfor kan den få bli med på ferie i november, hvis jeg ikke får lest den i oktober.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Fra omslaget:I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
Garry Disher, Kittyhawk savnet.
Han har gitt ut en før, Dragemannen og nummer tre kommer på nyåret. Jeg har bestilt tur til Australia i januar 2024 så litt krim fra Australia, høres spennende ut.
Fra omslaget: En forsvunnet toåring, et uidentifisert drukningsoffer, ildspåsettelser og drapstrusler ryster den tilsynelatende idylliske feriebyen Bushrangers Bay på Mornington-halvøya, helt sør i Australia. Når førstebetjent Hal Challis teamet hans ankommer stedet er den ulmende spenningen mellom lokalbefolkning og helgegjester i ferd med å bli eksplosiv. Challis har sitt å stri med, også på privatfronten. Det ferske forholdet til lokalavisredaktøren Tessa er allerede preget av en viss slitasje, kanskje fordi ekskona stadig ringer ham? Hun sitter i fengsel for drapsforsøk – på Challis. Den flyfrelste førstebetjenten begynner dessuten bli litt for opptatt av den lokale småflypiloten Janet. Men hvorfor blir Kittyhawk-flyet hennes utsatt for dødelig sabotasje? Kittyhawk savnet er andre bok i Garry Dishers Penninsulaserie. Som Ingvar Ambjørnsen skrev om førsteboka, dette er rett og slett gnistrende god politikrim!
Elisabeth Le, Alt asiatisk 2
En ny kokebok fra Elisabeth Le. Jeg har brukt den første mye og lært mye om asiatisk mat. Siden om sushiris, blant annet er flittig brukt. Jeg begynte nemlig å lage sushi selv, med hjelp av Alt asiatisk 1.
Jeg har brukt mye inspirasjon fra den boken, når jeg woker. Ofte har jeg grønnsaker ut fra hva jeg har i kjøleskapet, men bruker oppskrift på sauser fra boken.
Gleder meg veldig til å teste ut retter fra den nye boken.
Fra omslaget:Elisabeth Le ga i 2021 ut den bestselgende kokeboken Alt asiatisk. Nå deler hun helt nye oppskrifter og enda flere hemmeligheter fra det sørøst-asiatiske kjøkkenet, og lærer deg teknikkene du trenger for å kunne lage rettene selv.
Boken inneholder kjente og klassiske retter som Pekingsuppe, stekte nudler og vårruller. Et stort salatkapittel gjør det lett å bruke boken til hverdags, og forfatteren gir for første gang menyforslag til større middager med asiatisk mat.
Du får en god innføring i grunn-ingrediensene i asiatisk mat, slik at du kan handle inn råvarer og bli kjent med asiatiske sauser, tørrvarer, grønnsaker og krydder. Ingrediensene er tilpasset utvalget i norske butikker.
Det var et utvalg av bøker jeg ønsker å lese fra høstens Aschehougbøker.
Jeg kjenner forventningene danse i kroppen, slik det gjør hos en bokelskere når man ser frem mot god lesing.
Jeg har også en bokgruppe på Facebook, Bokinspirasjon for alle. Del gjerne der det du leser.
Fra venstre, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, redaktør oversatt litteratur, Siren Marøy Myklebust, redaktør oversatt krim og Kjersti Herland Johnsen, redaktør i Gyldendal, men også forfatter. Hun gir ut sin andre roman nå i oktober, Jul på Himmelfjell.
Hennes forrige julebok i 2020, kom høyt opp på min favorittliste, nesten til topps,
Fra omslaget: Torstein Herse er tilbake fra hærtoget i England og har funnet seg til rette i Jomsborg med sin Sigrid. Men ufred er i gjære. En dag kommer et sendebud fra Erling Skjalgsson, mannen som kalles Rygekongen. Olav Haraldsson, den unge jyplingen som tjente under mektige Torkjell Høye i England, truer de gamle høvdingene og småkongene, og krever Norge som sitt rike. Rygekongen ber om jomsvikingenes støtte i kampen mot det nye kongsemnet. Men unge Olavs frekkhet kjenner ingen grenser. Snart skal selve Jomsborg bli angrepet, og en ny kriger må ta plass i høvdingsetet. Torstein skal seile nordover, nå i følge med sin eldste sønn, og se stolte stormenn bøye seg for Olav Griskes makt. Et opprør skal vokse frem der Torstein minst av alt venter det, et opprør som skal vise Olavs grusomhet og maktbegjær for all verden. Dette er den femte boken i Jomsviking-serien om Torstein og hans familie. Her bringes vi inn i konfliktene rundt Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, og vi får et innblikk i en tid da Norge gikk fra å være et samfunn med høvdingestyre og lokal selvråderett til et monarki med maktsentralisering. Gjennom Torsteins øyne ser vi den gamle tiden og alt han kjenner som godt og riktig, bli truet. Samtidig skal Torstein selv true Olav like i hans maktsentrum. For Torstein vil ha tilbake Vingulmork, området han ble lovet herskerett over, men som ble røvet vekk fra ham.
Det har jeg planlagt i januar 23 også og dette er en av de bøkene jeg håper å få lest da.
Den ser interessant ut, synes jeg. Jeg har ikke lest så mye fra Finland før, men noen er det blitt de siste årene.
Fra omslaget:
1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland – en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten.
Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag.
Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste – og også etter krigen.
Mazdak Shafieian, Skinnende døde
Jeg liker å lese bøker fra hele verden. Denne ser interessant ut.
Fra omslaget:
Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm,cc i nærheten av Khorramabad.
Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.
Henning Mankell, Bergsprengeren
Den blir i utgangspunktet gitt ut som e-bok, men blir etterspørselen stor, trykker de den opp, så nå må vi alle som elsker bøker i papir, gå i demonstrasjonstog. Denne må jeg lese.
Fra omslaget:
I Norrköpings lokalavis i 1911 ble det ved en feiltakelse skrevet at den unge bergsprengeren Oskar Johansson hadde omkommet i arbeidet med å sprenge en veitunnel. Nyheten ble aldri dementert, men det svært skadde arbeideren overlevde.
Bergsprengeren handler om arbeideren Oskars lange yrkesliv, hans drømmer og håp, sorger og gleder. Oskars liv veves sammen ut fra fragmenter av fortellerstemmer, perspektiv, bilder og blikk.
Gjennom hans skjebne presenteres et uvanlig skarpt og levende bilde av Arbeider-Sverige i begynnelsen av 1900-tallet.
Jenny Colgan, Jul på øyas hotell
Å, hvor jeg gleder meg til å reise tilbake til øya Mure og treffe Flora og hennes familie og venner igjen. Jeg ble så glad i de jeg at jeg tror de er virkelige mennesker.
På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.
Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?
Frida Skybäck, Bokhandelen ved bredden av Themsen
Denne ser også veldig koselig ut.
Fra omslaget:
Charlottes liv endres brått da mannen hennes plutselig dør. Midt i sorgen får hun en uventet beskjed om at hun har arvet et hus i London av en tante hun aldri har møtt. Huset rommer også en gammel bokhandel som raskt viser seg å være både falleferdig og nærmest konkurs. Charlotte aner ikke hvordan man driver en bokhandel, men med hjelp av de lett eksentriske medarbeiderne fylles hun med mot og håp. Kan de lykkes om de gjør dette sammen?
Samtidig som Charlotte jobber iherdig med å redde bokhandelen, finner hun noen gamle brev blant tantens eiendeler, og gradvis kommer skjulte familiehemmeligheter til overflaten.
Bokhandelen ved bredden av Themsen er en varm og sjarmerende fortelling om hvordan et hus fylt med bøker, en uventet forelskelse og en sta, gammel hannkatt kan bli begynnelsen på noe nytt.
Veronica Henry, Drømmehuset
Feelgood fra henne som står bak manus til serien Hjartet på rette staden. Jeg leser variert og etter tunge, triste bøker, går jeg ofte over til noe lett og koselig.
Fra omslaget:
Villa Høstmåne er det perfekte drømmehuset. Huset, som ligger i den lille engelske landsbyen Peasebrook, har vært i familien Willoughbys eie i mer enn femti år. Nå må eierne selge det elskede huset, og til det får de hjelp av eiendomsmegler Belinda Baxter.
For Belinda er det å selge hus som å selge drømmer, og nå er det hennes oppgave å finne en familie som igjen kan fylle huset med kjærlighet, vennskap og barnelatter. Men salget av Villa Høstmåne avdekker en rekke familiehemmeligheter, og samtidig som Belinda blir kjent med en fargerik og hjertevarm familie, må hun også ta oppgjør med sin egen vanskelige fortid.
Camilla Grebe, Velkommen til evigheten
Jeg leser alt av Grebe. Hun er en favorittkrimforfatter. De eneste jeg ikke har nådd å lese er den femte i serien hun har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff, og den første hun har skrevet alene, Når isen brister. De står i hylla på vent og de skriker høyt om å bli lest.
Lykke Andersen er redaktør, tenåringsmor og lykkelig gift med en 20 år eldre forfatter. Ifølge de som kjenner henne, ikke det spor voldsom. Nå står hun anklaget for drap.
Hva har skjedd på familiens idylliske småbruk? Og hvorfor nekter Lykke å snakke med noen andre enn politietterforsker Manfred Olsson? Har det noe å gjøre med det som skjedde åtte år tidligere?
Velkommen til Evigheten er et moderne skjebnedrama og en hyllest til den mest klassiske krimsjangeren: det lukkede roms mysterium. Hvem eier sannheten?
Emilie Schepp, Bjørnen sover
Jeg har lest kun den første i denne serien, men jeg har alle. Jeg likte så godt den første at denne serien bil jeg prioritere så den blir lest i løpet av neste år. Gubben liker de også. Emilie Schepp, Merket for livet
Fra omslaget:
En mann blir funnet brutalt myrdet i huset sitt, som ligger avsides til i skogen. Inni den skadde kroppen finner de en kosebamse som leder politiet til Filippa Falk. Etter en grusom tragedie lever den tidligere politietterforskeren Filippa med hemmelig identitet. Hun er den eneste som har en kobling til gjerningsmannen. Men er hun villig til å hjelpe politiet med etterforskingen?
Samtidig som statsadvokat Jana Berzelius forsøker å finne drapsmannen, står forhistorien hennes i fare for å bli avslørt. Hun må ta i bruk alle midler hun kan for å beskytte mannen hun elsker. Men han har fått et tips om bakgrunnen hennes og er besatt av å finne ut av sannheten.
Bjørnen sover er den syvende boken om statsadvokat Jana Berzelius.
Sarah Pearse, Sanatorium
Denne kommer i pocket og er derfor ypperlig som koffertbok i en ferie. Den skal visstnok være veldig spennende, i følge de som har lest den.
Fra omslaget:Politietterforsker Elin Werner har tatt en pause fra jobben etter en vanskelig sak. Hun har et anstrengt forhold til broren sin, men takker likevel ja til å komme i forlovelsesfesten hans. Feiringen skal finne sted i de sveitsiske alper på et nydelig hotell, som tidligere har vært et sanatorium.
Elin ankommer hotellet med kjæresten sin idet en storm ruller inn over fjellene. Hun får en svært dårlig fornemmelse, både for hotellet hun er på, og for broren, som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Snart skal Elins bekymringer vise seg å være reelle. Brorens forlovede forsvinner sporløst, samtidig som stormen stenger alle veier inn til hotellet og panikken blant gjestene øker.
B.A.Paris, Terapeuten
Enda en bok å ha med på ferie. Jeg liker å ha med papirbøker, da jeg ikke er så glad i å lese e-bøker
Fra omslaget:Da Alice og Leo flytter inn i et nyrenovert hus i et fint strøk av London, har de oppnådd alt de har drømt om. Men da Alice gjør en innsats for å bli kjent med de nye naboene, oppdager hun noe ubehagelig om det nye huset deres, og hun begynner å kjenne på en forbindelse til Nina, terapeuten som bodde der før.
Alice blir besatt av å finne ut hva som skjedde for to år siden, men ingen vil snakke om det. Naboene holder på hemmeligheter, og ting er ikke så perfekte som det synes på overflaten.
Det var de jeg foreløpig har plukket meg ut. Utfordringen er at jeg når ikke å lese alle jeg har lyst til å lese.
Neida, sa jeg og viste frem mine bare legger og uten sokker i skoene.
I Isfjorden går vi sånn
Det er 11,2 grader og det høljer ned, noe det har gjort hele natten.
Det er derfor innevær. Til og med Tuttapus vil være inne.
Nå er hun litt glemsk for hun vil ut, så oppdager hun drittværet og vil inn, så glemmer hun været og vil ut og så inn. Sånn er hennes dag.
Jeg må finne på andre ting.
Det er litt tidlig å begynne på planlegging av oktoberbøker, for tema er nyheter og det er mange som ikke har ankommet huset enda. Men de er på vei, stor jubel for hver og en og litt panikk fordi jeg ikke når å lese alt.
Litt redd er jeg også for at det blir heftige diskusjoner i stablene. Nyheter er ofte litt kjepphøye.
Bokblogging blir det i dag.
Jeg skal se igjennom Nordisk sushi på nytt og finne noe fristende til neste helg.
Dette er et leseeksemplar fra Press forlag. Det er mye som inspirerer i den, så jeg skal skrive omtale av den.
I tillegg skal jeg gå gjennom høstens bøker fra Gyldendal forlag.
Gubben har kommet hjem fra jobb, men har forsvunnet opp til sønnen, for å hjelpe han.
Han har et hus som skal gjøres klart for overlevering til ny eier, om ikke så lenge.
Vi har fleipet med at jeg kan lage matkasse til de, med ingredienser og oppskrifter, for de synes det er vanskelig å komme på hva de skal lage til middag.
I natt våknet jeg og fikk ikke sove igjen, for jeg tenkte meny.
Mandag skal jeg derfor ut og handle og levere de kasse med middag til fire dager.
Det må jeg gjøre klart i morgen. Rapport kommer, men er hemmelig til det er overlevert.
I dag skal jeg lese ut Indias datter og når jeg det, lite trolig, begynner jeg på Den lille kafeen i Kabul.
På senga leser jeg en forfatter fra Sør-Korea, Shin Kyong-sook, Ta vare på mamma
Torsdag hadde jeg gjenopplivingsforsøk av frosne poteter.
Jeg hater jo å kaste mat, derfor fryser jeg også det jeg tror jeg ikke lommer til å spise.
Så finner jeg da disse boksene i fryseren.
Dette er noen stekte poteter og en nakkekotelett.
Først kuttet jeg en løk, grønnkål, persille, 3 småpaprikaer, la de i airfryer, 180 grader, 8 minutt.
Vær obs på grønnkål, for den kan lett bli brent og ikke så god.
Legg den underst. Salt, pepper, olje.
Når de hadde stekt, la jeg på koteletten og potetene, 8 min, 200 grader.
Sim sala bim, kjempegodt. Potetene smakte nydelig.
Det er noen ganger den airfryeren er bare topp.
Til lunsj serveres suppe av kjøttkraft fra forrige helg når jeg hadde salt lammekjøtt.
