Jens Henrik Jensen. Oxen, Frosne flammer
Reklame, leseeksemplar fra Aschehoug
Da er jeg lest tredje bind i Jens Henrik Jensens serie om Den sagnomsuste Niels Oxen.
Jeg er blåst av banen av forundring at det går an å skrive noe sånt. Hvordan holde styr på alle detaljer og for ikke å snakke om, klare å gjøre det spennende på hver eneste side.
Til tider så spennende at jeg nesten ikke holdt ut. Det var som om ordene plystret rundt meg, i det jeg måtte lese i rasende fart, fordi jeg var så utålmodig etter å vite hvordan alt hang sammen.
Og om Axel Mosmann virkelig er til å stole på.
Bare en sånn detalj med en jasminbuske i Hagen på et spansk feriehus. Ja jeg røper ikke hva den har med saken å gjøre men imponert var jeg.
Liker du halsbrekkende spenning fra første til siste siden, men uten altfor mye bloddryppende utgreiinger, ja da må du bare lese Oxen serien.
Noe av det beste jeg har lest.
Det kommer en ny neste år, og det var en bitteliten teaser på slutten av boken, men så liten at jeg vet ikke om det blir med i handlingen i neste bok.
Denne høsten blir kriminell. Det hagler nyutgivelser.
Stephan Ahnhem kommer med x måter å dø på, Bok 5, skal visstnok være avslutning i den. Heldigvis.
Jussi Adler-Olsen har en ny, historien til Assad denne gangen, har fått kjempegode omtaler, Offer 2017.
Peter May med ny bok fra Hebridene, Drapet på Entry Island.
Wiilian Shaw med Dødeland.
Kazinski, Miraklenes makt.
Chris Tvedt, Øystein Wiik, Trude Teige, ja bare for å nevne noen.
Etter en dramatisk slutt i Mørke menn, antas det at Oxen har omkommet på havet. I virkeligheten har han på mirakuløst vis kommet seg etter store skader, og holder til på en øy i den svenske skjærgården. Her står han i sitt livs dilemma. Mot alle odds bestemmer Oxen seg for å ta opp kampen mot overmakten. Hvis han ikke gjør det er han dømt til evig flukt.
