Maja Lundes bok Bienes historie er blitt veldig populær og er solgt til mange land. Nå er hun ute med bok nummer to, Blå, i det hun selv kaller klimakvarteten. Denne gang er temaet vann. Hun er allerede godt i gang med nummer tre og i den forbindelse var hun på Svalbard for å gjøre research.
https://tv.nrk.no/serie/brenner-og-babel-paa-svalbard/mktv55000117/24-09-2017
https://tv.nrk.no/serie/brenner-og-babel-paa-svalbard/mktv55000217/24-09-2017
Jeg likte Bienes historie godt, selv om noe av handlingen var frem i tid
Handlingen i blå er delt mellom 2017 og 2041. Historien fengslet meg, den gjorde det. Jeg ble oppslukt i den og Maja Lunde skriver godt, hun skriver på et vis så jeg drives fremover. Sånn at jeg må lese litt mer og litt mer. Den er lettlest, god å lese for min hjerne ihvertfall. Men……….så er det jeg da og min logiske hjerne.
Når jeg leste bak på Blå og så at en del av handlingen ble lagt fremover i tid, ja da falt litt begeistringen, for jeg kan egentlig ikke fordra fremtidsvisjoner. Grunnen til at jeg er så imot fremtidsvisjoner er fordi jeg husker godt alle spådommene om hvordan vi kom til å leve når vi passerte år 2000. Vi skulle visst gå i romdrakter og spise piller fremfor mat. Vel nå er 2000 års skiftet langt unna og ikke så mye er endret.
Men tilbake til Blå så tok jeg fatt, selv om jeg kjente skepsisen sige inn.
Det handler om tørke i Frankrike og Spania i 2041, der de er uten vann. Men jeg har sett Catalinaflyene fly over Middelhavslandene og slukke skogbranner og tenker at vann kan flys inn fra andre steder i verden i dag og da må det ihvertfall kunne gjøres det i 2041, både vann, mat og medisiner. David og hans datter, Lou, er i en flyktningeleir, men det finnes hus og gårder overalt rundt, der mennesker har flyktet fra.
I min hjerne, ville disse husene blitt ransaket på et tidligere tidspunkt og folk ville flyttet inn og sovet i senger, fremfor en leir. Og når Røde Kors kommer med nytt personell og de forlater leiren, hvorfor kan da ikke de som holder til i leiren, gjøre det samme. Hovedpersonen finner en båt, båten som Signe på snart 70 år, kom med i 2017. Den planlegger de å seile nedover kanalen med, når regnet kommer. Men igjen slår logikken min til. De har ikke startet båten, det er 24 år siden den var brukt. Og hva med alle slusene nedover kanalen, er de intakt og kan opereres etter så mange år. Kunne vi ikke få fulgt ferden deres nettopp i denne fasen. Men sånn er jeg som leser, jeg kan ikke for det. jeg synes at Lunde kunne brukt litt mer tid på akkurat denne biten, men heldigvis er det vel ikke alle som er så pirkete som meg.
For alt i alt, likte jeg boken godt, dog ikke like godt som Bienes histroe men Maja Lunde er en flink forfatter som jeg definitivt kommer til å følge.
Jeg anbefaler derfor Blå også til alle leseglede, stor fortellerkunst.
Tekst og bilde hentet fra Aschehougs sider og de har også sponset boken.
I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.
2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.
2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.
Fra Wikipedia, Maja Lunde
Maja Lunde (født i Oslo 30. juli 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter, kjent blant annet som manusforfatter for Barnas supershow på NRK Super og TV-seriene Hjem og Side om side på NRK1.[1][2][3]
Lunde har hovedfag i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo og skrev hovedoppgave om regissør Nils R. Müller.[4] Hun har tidligere blant annet jobbet som sjef for Amandusfestivalen i 2003 og 2004[5] og som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturmeglerne.
I 2011 vant Lunde Kosmoramas «pitchekonkurranse» med manus til dansefilmen Battle.[6] I 2015 mottok hun Bokhandlerprisen for Bienes historie, en roman «om relasjoner mellom foreldre og barn, om sorg, og om menneskenes sårbarhet».[7] Romanen ble også tildelt Fabelprisen for 2016.
Hennes roman Bienes historie lå i mai 2017 på topp av Der Spiegels bestsellerliste i Tyskland.[8][9]
