Høstens bøker 2022, Cappelen Damm

 

Her har jeg samlet de fra Cappelen Damm, som jeg håper å få lest i høst og vinter.

Gjør oppmerksom på at jeg får leseeksemplarer, derfor er det reklame.

Cappelen Damm er Norges største forlag og gir ut ca 1500 titler årlig.

Tekst under bildene er fra omslaget og bilder og tekst som ikke er fra møtet, har jeg hentet her:

https://www.cappelendamm.no/

Vær obs på at ikke alle er utgitt enda.

 

 

Fra Cappelen Damms høstmøte for bokhandlere og bibliotekarer og et lite knippe bokbloggere, her representert med god mat og god vin i glasset, Anita Ness og Randi J. Aasheim

https://reading-randi.blogspot.com/

https://artemisiasverden.blogspot.com/

 

Roy Jacobsen, De uverdige

 

Jeg leser mye, men aldri nok. Det er så mange forfattere jeg gjerne vil lese, men når ikke lese alt. Roy Jacobsen er en av de. Jeg har lest noen, men har mange igjen.

De uverdige vil jeg derfor prøve å få med de neste månedene.

 

 

 

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.

 

Ingeborg Arvola, Kniven i ilden

 

Jeg har sagt som spøk at Arvola har vært inne i hodet mitt og hentet min ide til roman. Mine forfedre kom nemlig til Finnmark fra Finland de også. Dette er en av de jeg gleder meg mest til i høst. Den vil bli prioritert.

 

Fra omslaget:Kniven i ilden er en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.

Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.

Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.

 

Annabelle Desbard, Klappjakt på skygger 

 

Ukjent forfatter som ser spennende ut, enten det blir i stablene i høst eller under tema norsk, i februar.

 

 

 

Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.

Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.

Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.

Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?

 

Lars Saaby Christensen, Pikkoloens bagasje

 

I likhet med Roy Jacobsen, er Lars Saaby Christensen, også en av de jeg vil prøve å lese mer av.

 

 

Fra omslaget: I Pikkoloens bagasje: Tre fortellinger blir vi med inn i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. Her møter vi kjente og kjære teamer og artefakter fra det saabyeske repertoar, i fortellinger preget av en forfatter med stor selvtillit og trygghet i sitt stoff, som tør å gå utenfor romanen så vel som novellens rammer — uten at han gir slipp på fortellingens glede og kraft.

«Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan alle tre lese hver for seg, men utgjør et lavmælt tryptikon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

Pikkoloens bagasje er en gave til alle som noen gang har latt seg begeistre av Lars Saabye Christensens verden.

 

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

 

Jeg likte svært godt Julebrev, som kom ut høsten 2020.

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Jeg har gjort det til min juletradisjon å lese noen julebøker hver senhøst. Denne vil bli en av de. Jeg vasker nemlig ikke fra kjeller til loft, jeg leser heller bøker.

 

 

Fra omslaget:

Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.

Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.

Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.

 

Marilynne Robinson, Gilead og Hjem 

 

Dette er en av de mest kjente forfatterne i USA og jeg har aldri hørt om henne. Jeg trodde det var dystopier og hadde avskrevet de, for det liker jeg dårlig, men det er visst ikke det.

Det skal være solide, gode romaner, 4, og dette er de to første. Nå ble det sammenlignet med Stoner, som  jeg syntes var gørr kjedelig, men så mange elsket, men jeg må gi dem et forsøk. Er spent. De kan leses frittstående.

 

Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?

 

David Diop, Slaveporten

 

Slaveporten er en annen jeg har merket meg ut for høsten. Jeg liker historiske romaner.

 

Fra omslaget:

En hymne til kjærligheten og friheten, fra vinneren av den internasjonale Booker-prisen

David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.

I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.

Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.

 


Jocelyne Saucier, Mange mil før mørket faller

 

Dette er enda en roman som jeg føler for å lese. Jeg har Det regnet fugler i hylla, men den ligger i en stabel som heter Tykke mursteiner, tynne fliser, (den er tynn) og den stabelen har jeg ikke fått inn på leseplanen enda.

 

 

Fra omslaget:

Mange mil før mørket faller er Jocelyne Sauciers første nye roman siden den internasjonale bestselgeren Det regnet fugler.

Gladys er 76. En dag stiger hun på Northlander-toget uten å si fra til noen, og forsvinner fra den lille landsbyen i Ontario der hun har bodd i mer enn 50 år. Naboene og vennene spør seg hva som kan ha beveget henne til å forlate det etablerte og trygge. De finner ut at Gladys har reist med tog, tusenvis av kilometer gjennom Canadas endeløse landskaper. Hun har gått av på steder hun kjente i barndommen, men så reist videre. Hva er det hun egentlig holder på med? Hvor er hun? Og hvorfor har Gladys forlatt sin pleietrengende datter Lisana?

Mange mil før mørket faller er en roman om store avstander, tilhørighet og vennskap – og om langsomme tog som forener små steder. Det er også en beretning om å slutte ringen i en livshistorie, og om hvordan tilfeldige møter og livets store overganger kan bringe mennesker sammen.

 

Lisa Weeda, Aleksandra

 

Nå utgis det mange bøker fra Ukraina. Dette er den jeg velger meg ut. Jeg likte svært godt Det åttende livet, som den sammenlignes med.

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 

 

En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.

Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun – på fantasiens vinger – sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder.

Aleksandra kom på nederlandsk i 2021, fikk strålende anmeldelser og gikk til toppen av bestselgerlistene. Romanen blir sammenliknet med Det åttende livet av Nino Haratischwili, som har slått veldig godt an blant norske lesere. Forfatteren Lisa Weeda er utropt til årets litterære talent av avisa Volkskrant. Aleksandra er nå under oversettelse til en lang rekke språk.

 

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner.

 

Blir prioritert, for jeg leser alt hun skriver. Det har ikke vært en bok av Harmel som jeg ikke har likt. Gleder meg.

 

 


Skogens usynlige stjerner er en ny, gripende roman av Kristin Harmel, med handling fra andre verdenskrig. Boken er basert på virkelige hendelser.

Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre.

Da kidnapperen hennes dør, har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve i skogen.

Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med en person hun aldri trodde hun skulle få se igjen.

 

Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.

 

Jeg har lest en av Hashimi og har de to andre i lesestabelen nå i september, måtte jeg bare få nok tid til å lese dem. En forfatter jeg definitivt vil følge.

 

DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.

KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.

NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.

En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.

 

 

Bonnie Garmus, Leksjoner i god kjemi

 

Dette er en av de romanene, som blir spådd til en av høstens store. Jeg er bestandig skeptisk når en bok blir oppropt til storsuksess, men jeg så nettopp en omtale fra ei som ikke liker, for “lette” underholdningsbøker og hun sa hun ble sjarmert og likte den godt. Den skal derfor leses i oktober eller november.

 

Elizabeth Zott er ingen gjennomsnittlig kvinne. Faktisk ville hun ha vært den første til å poengtere at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittlig kvinne. Men dettte er 1960-tallet, og forskningsmiljøet rundt Elizabeth ligger ikke akkurat i front når det kommer til likestilling. Seksuell trakassering er regelen mer enn unntaket, og når Elizabeth forsvarer seg, får det store konsekvenser for karrieren hennes.

I stedet for å si opp jobben fordyper Elizabeth seg stadig mer i sitt forskningsprosjekt, og ignorerer kollegaene sine etter beste evne. Mye forandrer seg når hun treffer Calvin, som er en klassisk vitenskapsnerd: kunnskapsrik, klønete, snill og påståelig. Mellom Calvin og Elizabeth oppstår den type kjemi som gjør at alle andre blir småkvalme av misunnelse.

Men livet gjør sine krumspring, og tre år senere er Elizabeth ugift alenemor og – snodig nok – stjerne i et populært kokkeprogram på TV. Hennes unike tilnærming til matlaging («Ta en halvliter H2O og tilsett en klype natriumklorid») viser seg å bli revolusjonerende for kvinner over hele Amerika. For ikke bare lærer hun amerikanske kvinner å lage mat. Hun lærer dem også grunnleggende kjemi og hvordan de kan endre sine liv. Hun lærer dem at kvinnens rette plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden.

Krim

Lars Kepler, Edderkoppen

 

Jeg har lest alt av Kepler, men er usikker på om denne kan prioriteres i høst. Det er mulig de må vente til nyåret, da det også kommer mange norske i høst, som vil snike seg inn foran. Det er lang kø hos meg når det gjelder krim, for det er så mange jeg følger.

 

 

Fra omslaget: For tre år siden mottok Saga Bauer et postkort med en truende tekst om en pistol med ni hvite kuler – hvorav en ligger og venter på Joona Linna. Det sto at hun var den eneste som kunne redde ham. Hun viste kortet til Joona, men tiden gikk og trusselen bleknet som en meningsløs provokasjon. Helt til nå.
En sekk med en nesten helt oppløst kropp blir funnet fastspent til et tre i Kapellskär. En melkehvit patronhylse er funnet på drapsstedet. Gjennom kompliserte gåter begynner en bestialsk gjerningsmann å gi politiet muligheten til å stoppe drapsserien.
Joona Linna og Saga Bauer kjemper side om side for å sette sammen puslespillet og redde de utpekte ofrene før det er for sent. Den voldelige jakten blir stadig mer desperat. Kanskje denne seriemorderen er umulig å stoppe, kanskje de allerede sitter fast i spindelvevet.

 

Hanne Gellein, Døden skal du lide

 

Gellein er en av de som blir prioritert før Kepler. Jeg kjenner jeg har nesten litt panikk allerede, for det kommer så mye bra i høst.

Hanne Gellein, Alle fugler små

 

Fra omslaget:

Døden skal du lide er Hanne Gelleins andre krimroman, og er en karakterdrevet psykologisk krim inspirert av virkeligheten.

Den viser oss hvilke grufulle handlinger et forkvaklet menneskesinn kan få seg til å forsvare. Religiøs fanatisme, forvrengt selvbilde og kunsten å stole på seg selv står sentralt.

På Moveien sykehjem virker beboerne forskremte, redde og forvirrede. I det siste har det vært usedvanlig mange dødsfall med en uvanlig hard influensasesong, og samtidig er det lite penger til vedlikehold. Stakkars demente Alma Lien, hun kom seg ut gjennom de stengte dørene og ble funnet frosset i hjel.

Rekken av dødsfall gir patologen Silje Andersen en dårlig følelse, og hun mistenker at noe kan være fryktelig galt. Men hvordan kan hun klare å bevise det? Det er jo naturlig at de gamle dør.

 

Arnaldur Indridason, En vegg av stillhet

 

Jeg har lest de to første i Konrad-serien og liker de godt. Nå må jeg få lest de to neste. Her har det ikke kommet omslagsbilde enda, da den ikke blir utgitt før i slutten av november.

Arnaldur Indriðason, Jenta ved broen

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Den tause moren, er bok nummer tre.

Den vil passe inn i lesestabelen for januar, tema nordisk.

 

En vegg av stillhet er den fjerde krimromanen om Konrad – en sterk, kompleks og kritikerrost roman om overgrep og maktesløshet fra den islandske mesteren Indridason.

En brutal hemmelighet er murt inn i en kjellervegg i et steinhus i Reykjavik, som har ligget begravd der i flere tiår. Den pensjonerte politibetjenten Konrad vil til bunns i hva som skjedde den gangen. Men politiet retter istedenfor søkelyset mot Konrad: hvorfor fortalte han ikke sannheten om hendelsene den dagen hans egen far ble drept? Og hva mer har han tiet om i alle disse årene?

 

Val McDermit, 1979

 

McDermit er en forfatter jeg av en eller annen grunn, føler jeg skulle ha lest, men har enda ikke fått begynt.

 

Året er 1979. Det er en miserabel vinter, og reporteren Allie Burns jakter på sin første store sak. Det er få kvinner i redaksjonen og Allie trenger noe virkelig sensasjonelt for at gutteklubben skal ta henne på alvor. Snart finner Allie og kollegaen Danny pikante og kriminelle avsløringer om noen respekterte menn i Skottland. Allie Burns er villig til å gå farlig langt for det store scoopet.

 

 

Sakprosa er en sjanger jeg gjerne skulle lest mer av. Det er bare at de blir ikke prioritert. Av en eller annen grunn, kommer de til kort,  når jeg plukker til lesestablene. Selv om jeg så gjerne skulle lest de. I år gir Cappelen ut mange jeg kunne tenkt meg å lese.

Bøker som

Kristian Hall, Farvel depresjon

Linnea Løtvedt og Maria Abrahamsen, Den usynlige angsten

Kari og Selma Løvendahl Mogstad, Fri fra spiseforstyrrelsen

Temaer som interesserer meg.

Men jeg må bare innse at jeg når ikke å lese alle jeg ønsker å lese.

 

 

Det er likevel en jeg bare må få lest. Jeg ble svært grepet av historien til Ghulam Abbas, til venstre i bildet.

Han har gått fra å være en ungdomskriminell, i den såkalte B-gjengen, til å ta tak i livet sitt og studerer nå for å bli sosionom og vil jobbe i barnevernet med å hjelpe ungdommer som sliter.

På denne måten vil han prøve å gi tilbake noe for det han selv var med å ødelegge når han selv var yngre.

Boken er ført i pennen av Kjetil Østli. De fortalte de har brukt tre år på å skrive boken og det har vært vanskelig for Abbas å lære seg å kjenne på følelsene sine og lære seg å sette ord på ting.

 

 

Fra omslaget:

Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen

 

Vi koser oss Anita og jeg. Dette bildet lånte jeg av Randi  J. Aasheim.

 

Her feirer vi julaften i september. Å få bøker er bestandig gjevt.

 

Her kan du bla i katalogen

 

Bladet Boktips sommer:

 

Her er presentasjonen hvis du vil se selv.

 

Barnebøker:

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg