Høstens happening for en lidenskapelig bokelsker. Inspirerende bokmøte i Trondheim.

Jeg blir så inspirert at jeg satt der med tårer i øynene. Slukte hvert et ord. Takknemlig for å få muligheten.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er bare en smakebit av høstens bøker, jeg skriver om i dette innlegget.

 

 

Jeg elsker jo god mat og tapasen med vin til, var kjempegod, men i kveld var det de på scenen som var høydepunktet.

Det er noe med energien som stråler fra de menneskene som forteller om sitt hjertebarn, boken de har skrevet. De utstråler en herlig energi som inspirerer oss bokelskere.

 

 

Først ute var en overraskelse, nemlig Åge Alexandersen. Kjent og kjær for oss alle, jordnær og rolig, Jeg har vært på flere konserter med han, med Sambandet, men også sammen med Bjørn Afzelius. Bokbadet av Otto Ulseth, som har skrevet boken.

Fra boken:

Otto Ulseth har fulgt Åge Aleksandersen og Sambandet landet rundt de siste årene, inkludert en bejublet avstikker til Royal Albert Hall. Her blir vi med i øvingslokalet, på svære konserter og bak scenen, der ingen utenforstående vanligvis har adgang. Forfatteren har vært med overalt.
En åpenhjertig Åge Aleksandersen forteller om opp- og nedturer i liv og musikk. Han snakker om de mest kjente låtene sine, om folk og hendelser som har betydd mye for ham og hva han har lært gjennom en enestående karriere.
Vi blir også kjent med medlemmene i lagmaskineriet Sambandet. De deler erfaringer og sterke historier fra lange musikerliv. De trekker fram lagbyggeren Åge og hvordan samspillet i bandet fungerer både musikalsk og sosialt.

 

 

Amanda Prowse. Jeg må nok innrømme at jeg gledet meg ekstra mye til henne. Det er noe med bøkene hennes som tiltaler meg veldig. Hun skriver fra hverdagslivet på en måte som er så gjenkjennende.
Hun fortalte at hun hadde utgitt 30 bøker, fra 2012 til i dag. Tenk det, 30 bøker. Hun har ikke reist verden rundt og fått inspirasjon. Hun har levd et helt vanlig hverdagsliv og det er derfor hennes inspirasjon.

I Norge er hennes 4. Bok nå utgitt, Kunsten å forsvinne. Jeg venter på den og går ut fra at den er med på leselisten min i november.

Her er de tre første, der Hva har jeg gjort, er favoritten min.

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Amanda Prowse, Den perfekte datteren

Amanda Prowse, Den andre kvinnen

 

Til venstre salgssjef i Aschehoug, Kjersti Myre. De som jobber med bøker er også herlig å høre på, for de utstråler også et ekte engasjement som berører oss tilskuere. Takk til Aschehoug at jeg får være med på bokmøte.

 

Fra Kunsten å forsvinne:

Alt var så bra. Ninas mann, Finn, var en vellykket forretningsmann og familien levde et privilegert liv. Ninas største utfordring var å håndtere de andre privatskole-mødrene og deres sosiale koder.
Så en dag forandres alt. Finn dør i en trafikkulykke, og Nina blir alene med barna. Stort er sjokket når hun oppdager at familien er på konkursens rand. Finn hadde jo alltid full kontroll på økonomien? Hun hadde stolt blindt på ham, hva annet hadde han skjult for henne? Burde hun fulgt bedre med?
Dette er en historie om å ta kontroll over sitt eget liv. En fortelling om å tørre å vise svakhet og å be andre om hjelp, og finne fram til sin egen styrke.

 

 

Jeg er ikke den som vanligvis tar bilder av kjente mennesker, om de er TV-stjerner, skuespillere eller forfattere, folk er folk for meg, alminnelige mennesker, men litt mer synlig enn andre, men denne gangen måtte jeg bare. Amanda var bare helt herlig. Hun har vært opptatt av bøker hele livet og hun bodde nærmest på biblioteket og drømmen var å gi ut bok. Først når det gikk opp for henne at hun kunne gripe fatt i eget hverdagsliv og skrive om  det, ble det bok.

 

 

Hilde Rød-Larsen fortalte også entusiastisk om sin bok, Sommertid. Hun er levende opptatt av døgnet, hvordan døgnet er intenst i det vi er midt inni det, for så dagen etter, har vi bare med oss fragmenter av det døgnet inn i neste, noe hun spinner historien i Sommertid på. Et døgn en varm sommer, følger vi ekteparet Ingrid og Peter.

 

Fra boken:

Årets aller første varme sommerdøgn. Ingrid og Peter våkner sammen, men dagen fører dem hver til sitt. Ingrid er på vei til jobb, men når aldri fram. Lyset er så sterkt, sola så varm og lengslene etter det som har vært og det som ikke ble, tar henne bort fra det vante og dypere inn i byen. Peter går langs stier han kjenner og alltid har gått, men likevel er noe annerledes.

‘Sommertid’ er en fortelling om å vende seg bort og å ønske seg hjem igjen – og om øyeblikkene i tilværelsen som døyver følelsen av å være alene.

 

 

Ellen Vahr er også et herlig engasjerende menneske. Så vennlig og imøtekommende at hun kaster seg over telefonen for å legge til Instagramkontoen min. Herlig med god varm klem og hjertevarme og åpen glede og interesse.

Jeg leste hennes to bøker nå i oktober og likte begge godt. Jeg gleder meg til neste bok i det som er en planlagt triologi om Miss Marie. Hun håper hun blir ferdig med den til neste høst, for researchen gjorde hun før den første boken, så hun har historien i hodet.

I Gaven, skriver hun historien om sin tippoldemor, som var Norges mest kjente healer, på midten av attenhundretallet.

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Miss Marie

Fra Miss Marie:

Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon fra de to tantene i Amerika til eldstedatteren Thea. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien i Amerika. Takker hun ja, må hun si farvel til kjæresten Hans, som snakker om forlovelse.
Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme små. Her i dette landet hvor det skulle være frihet for alle, er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige.
Hun støtter seg til tantene, men de har en hemmelighet som Thea etter hvert må bære sammen med dem, om ikke alt skal rase. Og når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet begynner å få konsekvenser også blant tjenerne, må Thea stille spørsmål ikke bare om hva hun mener er rett, men også om hvem hun selv er og hva hun står for.

Miss Marie er første roman i en planlagt trilogi om Thea.

 

 

Helene Flood har gitt ut en braksuksess, psykologisk thriller, Terapeuten, nå solgt til 27 land. Jeg har enda ikke lest den. men den ligger på lur til novemberlesing.

Flood er psykolog selv og det må det være en fordel når man skal skrive en psykologisk thriller. Et av utgangspunktene i Terapeuten er hukommelsen, at vi ikke bestandig husker hva vi har gjort. Husket vi å skru av platen, ja vi gjorde jo det, eller var det i går? La jeg denne akkurat der, det kan jeg ikke huske. Slik gjør vi oss selv usikker når det er noe som vi ikke er helt sikker på.

 

Fra Terapeuten:

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd. Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten? Med Terapeuten markerer Helene Flood seg som et stort litterært talent og en fornyer av den psykologiske thrilleren. Terapeuten skildrer forvirringen som oppstår i et menneske når omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop. Boken er solgt til 23 land før utgivelse i Norge.

 

 

Trude Teige, er nok kjent for de fleste. Hun har gitt ut mange bøker, også krim.
Årets utgivelse heter Aldri tilgi:

 

Journalist Kajsa Coren er nå frilanser, og sammen med en tidligere kollega arbeider hun med en TV-dokumentar om #metoo i norsk mediebransje. I tillegg til saker som er kjent i media, snakker de med kolleger som har opplevd hårreisende trakassering. De kommer ikke til å mangle stoff, så mye er sikkert.

Hevneren
I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep. Like etterpå mottar også han en melding fra den såkalte Hevneren. Kajsa har innledet en dialog med ham, for å få med den andre siden av saken i dokumentaren – men så skjer det noe uventet: Kanal 4-sjefen forsvinner sporløst. Så oppdager Kajsa en mulig sammenheng mellom ham og justisministeren. For hva lå egentlig bak justisministerens brå forsvinning? Riktignok var han bare borte i ti-tolv timer, men med en ytterst tvilsom forklaring.

Illevarslende funn på låven
Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å forsøke å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra?

Samfunnsaktuell krim
Det er lett å forestille seg at Trude Teige vet godt hva hun snakker om når det gjelder metoo-saker i mediebransjen. I Aldri tilgi harselerer hun med politikere og medietopper, men under det hele ligger det et alvor. Hun viser også de katastrofale konsekvensene overgrep kan få, selv om det har gått lang  tid.

 

 

Teige fortalte at i nærheten av der hun bor, er det en gård der ingen bor. Når hun ser gjennom vinduet, står det møbler der, som om noen bare har forlatt huset.. Det inspirerte henne til å skrive Aldri tilgi, i tillegg til metoo kampanjen. Hun har i alle år, jobbet i mannsdominerte miljøer så hun var glad for metookampanjen. Hun var ganske så lei av grisevitser og slibrige kommentarer.

Aldri tilgi, står på høstens leseliste for meg.

Jeg har lest bare en bok av henne før og det er Pasienten.

 

Pasienten, Trude Teige

 

 

Bobbie Peers er filmregissør, manusforfatter og illustratør. Han er utdannet ved London International Film School. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes. Peers debuterte som forfatter med “Luridiumstyven” i 2015. Boka ble en stor suksess; fikk strålende anmeldelser, vant Arks barnebokpris og Bokslukerprisen og er foreløpig solgt til 36 land. I serien om William Wenton har Peers foreløpig skrevet enda tre bøker, “Kryptalportalen”, “Orbulatoragenten”, og “Apokalypsegeneratoren”. Høsten 2019 er det klart for femte bok, og den skal hete “Kaosparalysatoren”. Bobbie Peers er også aktuell men en helt ny serie for yngre lesere høsten 2019. Den skal hete Oppdagerklubben, og er actionfylt og lekent eventyr for ferske lesere, alder 6-9 år.
Den siste serien har han skrevet på oppfordring fra sin sønn og sønnen fortalte også hvordan boken skulle skrives, så han kunne lese de selv. Store bokstaver, korte setninger og mye bilder.

3 nye strikkebøker. Strikking er jo blitt trendy blant de unge, noe som bare er fantastisk. Mønstrene i de to bøkene til høyre vekker nok inspirasjon blant den målgruppen. Villmaksgensere har islandsinspirerte mønster.

 

Jevnet med jorden, om brenningen av Finnmark, skal også inn på leselisten. Jeg hadde jo ikke vært født hvis ikke Finnmark brant, da min mor ble evakuert og kom til Romsdalen etter krigen, fordi hennes søster ble evakuert dit under krigen.

 

 

Ellen Arnstad skriver om livet sammen med sin multihandicappede sønn, Joachim. En sterk bok, verd å lese, så den kommer nok også på min leseliste.

Det blir en travel lesehøst for Lillasjel og det har hun ikke noe imot.

Jeg har jo satt meg som mål å være bokinspirator, så da må jeg lese mange bøker og ulike sjanger.

Vakkert var det når jeg var på vei til bokmøte

Disse hyggelige damene møtte jeg i hotell-lobbyen i formiddag.

Fra venstre Hilde Rød-Larsen, Amanda Prowse, salgssjef Kjersti Myre, meg og Ellen Vahr.

 

En tur på godtebutikken ble det også tid til, mens jeg ventet på toget. Nye farger å teste ut på Lillasjelbilder. En blogger, blogger overalt og her sitter jeg på en krakk og skriver mens jeg venter.

 

Mens jeg venter på toget, er det koselig med et kafébesøk, amerikansk, Jimi’s diner.

 

 

Mett av både mat og inntrykk, sier jeg farvel til Trondheim.

Det koster mye for meg å dra på et slikt møte, inklusiv hotell, mat og reise, men for meg er det verd det.

Skal man blogge bøker, hører det også med å holde seg noenlunde informert om det som gis ut. Ja, det er selvfølgelig umulig å få med seg alt, men jeg bruker mye tid på bøkene og skrivingen og aktivitet i gruppene. Jeg har også meldt meg inn i en svensk bokgruppe for inspirasjon og det er ganske spennende for der er det mye litteratur jeg ikke kjenner til.

Takk for meg for denne gang, hjem for å lese bøker.