Hmmmmm

Sitter på kafé og funderer litt.

At jeg funderer, er ikke noe nytt.

Det er noen år mellom disse bildene.

En venninne sendte meg det i går, det øverste.

Jeg var vel ca 18.

Nå er jeg blitt 62.

 

Jeg tenker litt på det å la seg lede av stemmen inni seg.

Det vil si så lenge den er god.

Jeg har hatt noen merkelige tilfeldigheter i det siste.

Synkroniteter.

Hvor tilfeldige er de, vet jeg ikke.

 

Når jeg var på krim i hagen, så jeg ei jeg er Facebook-venn med.

Krim i hagen. Wow. Så gøy

Jeg har aldri snakket med henne og tenkte jeg skulle hilse på, men så ble det ikke.

Hun var så lik ei jeg kjenner.

Noen dager etter sender jeg bilde av henne til ei venninne, som var sammen med meg.

Se hvor like de er, sa jeg.

Så går det 5 minutt og jeg får melding fra vedkommende.

En jeg aldri har snakket med.

 

Jeg skal til Arthur Findlay igjen snart.

Jeg skal reise sammen med ei.

Jeg kjenner en dag veldig sterke energier og tenker, at nå starter forberedelsene.

Ofte jobbes det med oss for å åpne oss for kurset.

Det er ihvertfall det jeg tror.

Jeg tar kontakt med henne jeg skal reise sammen med og spør om hun kjenner det.

Hun lurer på om jeg har fått kvittering på at kurset er betalt.

Ja, sier jeg. Ikke jeg, sier hun. Jeg tror kortet mitt har gått ut på dato.

Oj, da må du ringe sier jeg.

Men 5 min etter, får jeg melding fra henne.

Hun nådde ikke å ringe for,  hun fikk Mail fra skolen nå.

 

Den tredje “tilfeldigheten” kom denne uken.

Jeg følte jeg skulle sende en melding til ei jeg ikke har hatt kontakt med på et par år.

Vi kjenner hverandre kun via Facebook.

Jeg sa det var lenge siden jeg hadde hørt fra henne, hvordan står det til.

Det viste seg at akkurat i det tidspunktet hadde hun behov for noen gode tanker.

 

Kjære Mariann
Da du tok kontakt var jeg oppgitt og lei.
Jeg fant en side med tarottkort Reading og bestemte meg for å trekke et kort og følge det den dagen ( tror egentlig ikke på å trekke kort, mye tilfeldig) men jeg trakk et kort som sa i dag kommer en liten fe/alv til å ta kontakt med deg utenfra. Det er en lykkebringer. Tåpelig tenkte jeg, 5 min senere dukket du opp og sendte litt godhet ❤

Hadde du fortalt dette til den jeg var på det øverste bildet, ville jeg fnyst av deg.

Herlighet hvor dumt liksom.

Den jeg er på det nederste bildet, fnyser ikke.

Hun vet at følger du hjertet, blir det riktig.

Jeg skulle til å sette meg alene, når jeg kom inn på kafeen der jeg sitter nå.

Det sitter en dame ved nabobordet alene.

Jeg tror det er en jeg kjente for noen år siden og nøler litt, men spør om hun vil ha selskap.

Ja, så kjekt sier hun.

Vel, det var en helt fremmed dame.

Men vi nådde i løpet av minutter å være innom mange samtaleemner.

Jeg elsker å møte nye mennesker.

Jeg er så takknemlig for at jeg har lært meg å følge stemmen inni meg.

Den leder meg stadig ut på nye eventyr og lar meg møte nye, fine mennesker.

Det er egentlig litt fint å ha blitt 62.

Takknemlig

I dag

 

ps. Så lurte jeg på om jeg skulle spise lunsj der jeg var, men plutselig fikk jeg det for meg, at nei, nå skulle jeg gå dit jeg henter grønnsak- kasse. Og tilfeldig? Da traff jeg “tilfeldigvis” ei venninne så da ble det enda et hyggelig møte. Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for vi skal drikke kaffe.