Jojo Moyes, Hestekunstneren

 

Jojo Moyes, Hestekunstneren

Leseeksemplar fra Bastion forlag, Bonnier Norge

 

Moyes leser jeg nesten alt av og liker henne ganske godt

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

 

Dette kunne vært en fantastisk roman. Den har alt som skal til for å berøre en, men det fine blir ødelagt for meg, ved at den er altfor lang. Det er så mye som kunne vært utelatt og vi hadde sittet igjen med en nydelig historie om en ung pike, som kun har en hest og en bestefar og elsker begge like høyt.
Men har du tålmodighet og ser bort fra det som er uvesentlig for historien og kanskje er det bare jeg som synes det, så er det en fin bok. Om skadeskutte barn og hvordan de takler sine traumet.

 

 


Fra omslaget: En klassisk og rørende roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes I et lite hjørne av London lærer Henri barnebarnet Sarah og hesten hennes å trosse tyngdekraften – akkurat som han selv gjorde i Frankrike femti år tidligere. Men da katastrofen inntreff er, blir fjorten år gamle Sarah overlatt til seg selv. For advokaten Natasha tar livet også en brå og uventet vending. Hun blir tvunget til å dele hus med sin karismatiske eksmann Mac, samtidig som karrieren hennes utfordres. Når Natasha og Sarahs veier tilfeldigvis krysses, ser Natasha en sjanse til å ordne opp. Men hun vet ikke at unge Sarah holder på en hemmelighet som vil forandre livet til alle tre … Hestekunstneren er en vakker historie om kjærlighetens styrke, og hvordan selv de minste valg kan forandre alt …

 

 

Grebe lå i oktoberstabelen men ble ikke lest. Den var ikke med i desemberstabelen men trengte seg inn fordi jeg ville ha en krim i dag.

Camilla Grebe, Velkommen til evigheten

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg leser alt av Grebe, er ikke helt ajour, har et par bøker jeg ikke har lest enda, men skal leses. Hun er mer og mer blitt en favoritt. Den forrige, Alle lyver, var bare fantastisk tankevekkende.

Camilla Grebe, Alle lyver

Bøker lest januar og februar 2016

Camilla Grebe, Skyggejegeren

Camilla Grebe, Dvalen

Camilla Grebe, Husdyret


Camilla Grebe, Åsa Träff, Mannen uten hjerte

 

 

 

 

Fra omslaget:Lykke Andersen er redaktør, tenåringsmor og lykkelig gift med en 20 år eldre forfatter. Ifølge de som kjenner henne, ikke det spor voldsom. Nå står hun anklaget for drap.

Hva har skjedd på familiens idylliske småbruk? Og hvorfor nekter Lykke å snakke med noen andre enn politietterforsker Manfred Olsson? Har det noe å gjøre med det som skjedde åtte år tidligere?

Velkommen til Evigheten er et moderne skjebnedrama og en hyllest til den mest klassiske krimsjangeren: det lukkede roms mysterium. Hvem eier sannheten?

 

 

 

 

Desember:

Lesestabel desember 22, Nyheter 22, inkl julebøker

Joanna Bolouri, En kjæreste til

Lizzi Byron, En dag ved juletider

Anne Marie Ryan, Den beste julegaven

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Espen Skjerven, Kleptokratiet

Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

Julebøker lest 2022, 12 bøker

Kelly Rimmer, Barna fra Warszawa

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

September:

Bøker lest september 22, 10 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 22, 12 bøker, herav 5 krim

November:

Bøker lest november 22, 14 bøker, herav 6 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Det er tøffe tak når man er tjukk. Hva gjør man?

Jeg er tjukk,  som det heter.

Jeg har altfor mange kg å bære på.

At jeg har lite krefter og er inaktiv, hjelper ikke på.

Jeg overspiser ikke og har et noenlunde sunt kosthold.

Skeier ut innimellom,  men lager for det meste all mat fra bunnen av og spiser lite sukker.

 

Har dere lagt merke til hvordan vi med noen kg ekstra blir omtalt ?

Jeg leser jo mye bøker og beskrivelsene av mennesker med overvekt, er slett ikke gøy.

Det er ganske så nedlatende.

I tillegg blir man mindre tatt på alvor og stiller ofte svakere i jobbintervju.

Men det var slett ikke det jeg skulle snakke om.

 

Legen min tilbyr meg å prøve en ny medisin.

En sprøyte hver uke.

Dette vil få blodsukkeret ned, det ligger nemlig og vaker i grenseland til diabetes.

Jeg vil også gå ned i vekt.

Jeg kjenner de som har prøvd denne medisinen og har gått ned mange kg.

 

Men kroppen vil sier at den vil ikke ha denne medisinen.

Jeg har dårlig erfaring med mange medisiner.

Metformin som skulle hjelpe for å få ned insulinproduksjon, tok full dose, i årevis.

Insulinet var like høyt som i dag, uten medisin.

Kroppsverk og sliten.

Det samme med kolesterolmedisin.

Det siste jeg kastet, var østrogenstikkpiller, mye bedre form uten.

Den sa også at den ikke ville ha slankeoperasjon.

Det er jeg også blitt tilbudt.

Begge deler gjør at man spiser mye mindre og jeg føler det er ikke veien å gå for meg.

Jeg er opptatt av å gi kroppen min et allsidig kosthold, med alt den trenger av næringsstoffer.

Dette får jeg ikke til, hvis jeg nesten ikke skal spise.

Nå viser det seg jo også at det er mer bivirkninger med slankeoperasjoner også, enn de ville ha det til i starten.

Dårligere korttidshukommelse, diaré, utmattelse, osv.

Denne medisinen er ganske ny og jeg vil vente å se.

Og jeg gjør oppmerksom på at andre kan ha god nytte av disse medisinene.

Jeg la meg her en kveld og fikk ikke sove, for jeg grublet på hva skal jeg gjøre.

Er det dumt å si nei?

Da kom jeg på at for noen år siden ble jeg anbefalt en fem dagers fastekur av Balderklinikken.

Jeg har en diettplan for alle fem dager, der det står hva jeg skal spise.

På den tiden var jeg ikke motivert, for jeg lagde middag til flere og syntes det ble vanskelig, når jeg skulle spise annen mat.

Dette var igjen en slik vidunderkur, påstod de, så nå skal jeg hver tredje uke prøve dette.

Over nytt år er jeg jo hver tredje uke helt alene,  fem dager.

Det vil derfor være perfekt og dette kan jeg greie.

Dette er sunn mat, ikke kjemikalier, så det kan jeg gi et forsøk.

 

Når man blir eldre, spiser man oftest mindre og mange eldre er underernært.

Kroppen vår trenger mat, men riktig mat.

Hjernen vår trenger mat for ikke å svinne hen.

Går man for raskt ned i vekt, kan leveren bli skadet.

Det leste jeg, når jeg undersøkte det med for mye jern i blodet.

Jeg har jo en skadet lever.

Det kan man få ved overvekt, blant annet,  men også ved for rask vektnedgang.

 

Å være tjukk, er ikke noe gøy.

Når jeg var på arbeidsrettet rehabilitering, gikk de fleste ned 3-7 kg, jeg gikk opp 3 kg.

Av og til blir man motløs.

Men nå har kroppen talt.

Vi prøver 5 dagers fasteimiterende diett, 5 dager hver 3. uke.

Og formen er blitt bedre enn den var tidligere i høst, så da håper jeg også på mer bevegelse.

Dette blir nok bra

……….tror jeg

I dag

 

 

Kelly Rimmer, Barna fra Warszawa

 

Kelly Rimmer, Barna fra Warszawa

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har ikke lest alt av Rimmer, men det jeg har lest, har jeg likt svært godt, håper derfor å få lest alle etterhvert. Gledet meg veldig til denne.

Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Kanskje jeg må ønske meg flere av Rimmer til jul 😊 Det er et hint til julenissen. Jeg har vært snill.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg tørket tårer underveis. Dette er sterk og vond lesing, men utrolig bra skrevet. Det er ikke dødpunkter, det er spennende hele veien og helt ubeskrivelig at det er inspirert av virkelige hendelser, nemlig andre verdenskrig i Warszawa.

Jeg har lest mange bøker med dette temaet og denne er bare fantastisk bra
Det er så viktig at vi holder disse historiene levende. Vi må aldri glemme.

Da er det tredje romanen der Kelly Rimmer holder meg fengslet fra første til siste side. Den kommer nok blant favorittene i år og kanskje blir det valgt ut for salg i min Pokketbokhandel på nyåret.

Den finner du her:

https://pokket.no/lillasjel/

 

 

Fra omslaget: Inspirert av en kvinne som reddet tusener av jødiske barn under andre verdenskrig. Dette er boken vi har ventet på fra Kelly Rimmer siden bestselgersensasjonen Alt det vi ikke kan si.

Våren 1942 er Elzbieta Rabinek oppmerksom på den økende uroen rett utenfor hjemmet hennes i Warszawa. Hun liker ikke tyskerne som patruljerer i gatene og som ilegger dem portforbud. Bortsett fra det har hun ikke tenkt så mye på hva som skjer bak veggene som omringer hennes jødiske naboer. Hun kjenner godt til tyskernes brutalitet, og skjuler derfor sin identitet.

Naboen Sara er sykepleierske i gettoen. En dag hun blir med henne dit, kommer Elzbieta for første gang ansikt til ansikt med krigens grusomme virkelighet. Hun møter også jevnaldrende Roman, og et skjørt, men dypt vennskap vokser fram mellom dem. Da Romans foreldre tvinges til å velge mellom å gi fra seg hans nyfødte søster eller se henne sulte, får han nok, og blir med i den jødiske motstandsbevegelsen. Men hans overmot vekker tyskernes oppmerksomhet, og på den måten setter han Elzbieta og familien hennes i stor fare …

 

 

 

Nå leser jeg.

Jojo Moyes, Hestekunstneren

Leseeksemplar fra Bastion forlag, Bonnier Norge

 

Moyes leser jeg nesten alt av og liker henne ganske godt

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Fremdeles meg, Jojo Moyes

 

 

Fra omslaget: En klassisk og rørende roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes I et lite hjørne av London lærer Henri barnebarnet Sarah og hesten hennes å trosse tyngdekraften – akkurat som han selv gjorde i Frankrike femti år tidligere. Men da katastrofen inntreff er, blir fjorten år gamle Sarah overlatt til seg selv. For advokaten Natasha tar livet også en brå og uventet vending. Hun blir tvunget til å dele hus med sin karismatiske eksmann Mac, samtidig som karrieren hennes utfordres. Når Natasha og Sarahs veier tilfeldigvis krysses, ser Natasha en sjanse til å ordne opp. Men hun vet ikke at unge Sarah holder på en hemmelighet som vil forandre livet til alle tre … Hestekunstneren er en vakker historie om kjærlighetens styrke, og hvordan selv de minste valg kan forandre alt …

 

 

 

 

 

Desember:

Lesestabel desember 22, Nyheter 22, inkl julebøker

Joanna Bolouri, En kjæreste til

Lizzi Byron, En dag ved juletider

Anne Marie Ryan, Den beste julegaven

Kristin Harmel, Skogens usynlige stjerner

Espen Skjerven, Kleptokratiet

Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

Julebøker lest 2022, 12 bøker

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

August:

Bøker lest august, 2022, 13 bøker, herav 1 krim

September:

Bøker lest september 22, 10 bøker

Oktober:

Bøker lest oktober 22, 12 bøker, herav 5 krim

November:

Bøker lest november 22, 14 bøker, herav 6 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Hit et steg og dit et steg ja

Ja, nå vandrer jeg ikke frem på skoleveg som sangen sier.

Jeg venter på julebesøk.

Nå er juletreet pyntet.

Det er ikke glitrende i sølv og hvitt, men med den samme pynten vi alltid har hatt.

Ja, hjertet er ikke så gammelt, det er gave fra barnebarn.

Var det ikke fint?

Kunne egentlig tenkt meg mange slike jeg.

Nisser og engler har vandret litt hit og dit på stuen og julen nærmer seg.

 

 

Denne fant jeg blant julepynten.

I dag har jeg levert bestillinger på Lillasjelord og jeg blir bestandig litt forundret over disse ordene.

Jeg ser på et bilde av et fremmed menneske og ordene faller ned i hodet mitt.

Det er like spennende hver gang om de føles riktig for den som skal ha de.

Heldigvis gjør de så godt som alltid det.

 

 

Jeg krysser av på huskelisten min over gjøremål.

I det jeg stod opp i dag, dro jeg av sengklærne, så trekke på de, må jeg ihvertfall.

Kanskje må jeg gi meg selv et spark i rævva og trekke på til gjestene også.

Jeg bør kanskje si, bare gjør det og få det unna, før jeg lager meg middag.

Jeg jobber bedre når jeg er sulten nemlig.

 

 

I morgen har jeg lyst på en hviledag, en bokrelatert dag, der jeg sitter i ro.

Jeg er ferdig med januarstabelpresentasjon, men skal finne tre nye bøker jeg vil selge i bokhandelen min.

Neste år har jeg fått avtale med Pokket om at jeg kan legge ut tre nye bøker hver eller annenhver måned.

Jeg vil prøve meg frem,  for å se hva dere liker.

Det betyr at jeg må se igjennom alle de jeg har lest,  for å få plukket de jeg liker ekstra godt.

I tillegg skal jeg også plukke ut og presentere i en blogg, favorittbøkene i 2022.

Det er ikke lønnet arbeid å være bokblogger.

Betalingen er jobbfølelsen det gir meg og at man får leseeksemplarer fra forlagene.

Det er ingen krav om hva du skal lese heldigvis.

Det jeg kan tjene noen kroner på, er provisjon av de bøkene jeg selger.

Det hadde vært fint.

De jeg selger akkurat nå, finner dere her:

https://pokket.no/lillasjel/

De blir sendt dere direkte fra Ark.

I går kveld/natt leste jeg ut denne. Omtale kommer litt senere. Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

 

Så skal jeg lese ferdig denne, som jeg har hatt på nattbordet en stund. Leseeksemplar fra Bonnier Norge.

 

Du verden, i dag dristet hun seg ut noen minutter.

Det er blitt mildere vær.

Slik har dagen min vært

I dag

 

 

Nå er det nok

Nå er det nok ja.

Her er juletreet kommet på fot og har fått på lys og stjerne.

Mer blir det ikke i dag.

 

 

Jeg har nemlig strøket 10 skjorter.

Ikke perfekt men bra nok for meg.

9 kortermet og 1 med lange ermer.

Jeg skulle egentlig stryke noen juleløpere, men jeg har jo denne regelen om at litt er mer enn ingenting.

Derfor tenkte jeg at ei skjorte kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

En til kan jeg ta.

Da kan jeg ta den siste også.

Nå er det ikke flere.

 

 

 

Denne her er som hunden i The julekalender.

Den ligger der hele dagen, ser så vidt opp.

Må skal jeg gjøre det samme.

Jeg skal hvile resten av dagen.

Kanskje blir det pyntet i morgen etter at jeg er ferdig med besetningene på Lillasjelord.

Kan ikke love mer skriving før jul, men er vel fint å få personlige ord på nyåret også?

Bare ta kontakt, så avtaler vi.

I dag

Kaos i hodet og merkelige hendelser jeg ikke forstår

Når man har et kaotisk hode, må man bruke noen triks.

Hjernen vår reagerer ofte på bilder vi skaper i hodet.

Det benytter jeg meg av når jeg blir stresset.

Jeg har ikke sånn stress der man fyker rundt, jeg har kaos inni meg.

Som om jeg går på et høyere gir enn kroppen vil.

Første tegn er at sanger går og går i hodet, gjerne noen irriterende men også fine.

Akkurat nå var det, En stjerne skinner i natt.

Det er jo en nydelig sang, men ikke hvis du må høre den om og om og om igjen, mens du prøver å konsentrere deg om noe annet eller du trenger ro.

I tillegg til at det “bor” det mennesker i hodet mitt.

Jeg hører ikke hva de sier, men jeg hører stemmene deres.

Dette er slitsomt rett og slett.

Da må jeg bruke noen knep jeg har.

 

Jeg kom på et bilde som fungerte veldig godt.

Jeg så for meg et rom med skiltet kaos på.

Så så jeg for meg at jeg sendte alle tankene, stemmene og sangene dit inn.

Så lukket jeg døren.

Det var så fullt at jeg måtte presse den igjen.

Så låste jeg den og la nøkkelen på hylla over døra.

Ja, for det kan jo hende jeg må ha tak i noe senere, som jeg har stuet bort.

Så så jeg bildet i hodet av stengt dør til kaos og døpte rommet utenfor til fred og ro.

Så lagde jeg meg en huskeliste over det jeg har å gjøre i dagene fremover.

Da slipper jeg å gå rundt og være redd for å glemme noe.

Det gir også ro.

Jeg har også noen merkelige hendelser i huset for tiden.

En av de dagene jeg var hjemme alene, lå det plutselig en grønn diamant midt på kjøkkenbenken.

Hvordan har denne klart å komme seg dit?

Den logiske forklaringen må være at den har ligget under noe jeg har flyttet på.

Jeg er ikke i stand til å huske at jeg har flyttet på noe.

 

Men den største overraskelsen kom i dag.

Jeg har et knep når noe er borte for meg.

Jeg ber om hjelp.

HENDER DET SEG AT DU IKKE FINNER IGJEN TING

Denne gangen var det bordbrikkene mine.

Jeg vet ikke om jeg vil ha duk på bordet, kanskje bruker jeg brikker så bordet vises litt, for jeg liker det.

Men de var borte.

Jeg lette gjennom alle skuffer der de egentlig bør ligge, men nei.

Jeg er ganske sliten etter sofavask og leting krever energi.

Sånn er det bare, jobbe, jobbe

Jeg satte meg ned og jeg sa ut i luften at nå trenger jeg hjelp.

Jeg har en ny duk jeg kan bruke, men vil gjerne vite hvor brikkene er.

Litt senere tenker jeg at jeg må henge opp klærne jeg tok inn fra snora i går.

Jeg trenger benkeplassen til å julegavepakking.

Midt mellom de klærne, der ligger brikkene.

Hvordan de var klart å komme seg inn mellom de plaggene der uten at jeg har sett de, nei det er totalt uforståelig.

Hadde de ligget under, så hadde jeg vel lagt klærne over sikkert, selv om jeg ikke vet at jeg har lagt de der.

Men innimellom, merkelig er det.

Men deilig å ha funnet dem.

Jeg må rydde garderoben på nyåret, etter at jeg er ferdig med regnskapet.

Det er en plan, men akkurat må lukker jeg døren til kaoset.

En ting av gangen, fred og ro.

Farsken, det var noe jeg skulle skrive på huskelista.

Ja, det dukker vel opp igjen.

I dag

 

 

Sånn er det bare, jobbe, jobbe

 

Se lyset som strømmer inn.

Ja, det er det det handler om i dag.

Se det positive og ikke la seg overvelde.

 

Vi har lånt en vannstøvsuger til møblene.

Det har nemlig en stund vært på tide med en vask.

Ja, faktisk flere år.

De har ikke vært vasket siden vi kjøpte de for tre, fire år siden.

 

De skal sprøytes med vann og vaskemiddel og så støvsuges.

Dette er tung arbeid for meg som har lite krefter.

Det er da jeg må jobbe med tankene, like mye som med vaskingen.

 

For det første, litt om gangen.

Vask litt, så pause, vask litt og så pause.

Ikke tenk på alt som skal vaskes, lag delmål.

Vær stolt av hver en pute jeg vasker.

Hurra, jeg klarer å hjelpe til.

Hurra, kroppen er ikke på det verste i dag, faktisk ganske fin.

Hurra, jeg har en kropp som er bevegelig, med lite smerter.

Hurra, jeg har en frisk mann som har fri denne helgen og hjelper meg.

Hurra, så heldig at han vi leide av, skulle bort i helga, så vi har god tid.

Hurra, nå har de tid til å tørke før julegjestene kommer.

Hurra, så deilig det blir å kose seg med pizza i kveld når dette er gjort.

I morgen skal roboten vaske gulv og jeg skal pynte til jul.

Mandag drar gubben og jeg kan ha hviledager med bare småoppgaver.

Lage huskeliste.

Slik jobber jeg meg gjennom oppgavene.

Setter et kryss i taket for hver en og jubler over hvor heldig jeg er, som greier litt.

Kanskje er den som er stolt av å få gjort litt, mer fornøyd enn den som er vant til å grei alt.

Det tenker jeg.

I dag

Ps. Ikke alle tenker som meg. Noen er vel fornøyd med bare å sove og er litt irritert over bråket foran ovnen. Rømmer til badet.

 

Da er også det unnagjort og jeg har gjort noe jeg aldri har gjort før

 

 

Nå er jeg sliten, så her blir det  ikke lang blogg.

Nyt vinterbildene på turen fra Isfjorden til Ålesund.

Jeg har vært på mr for bekkenet.

Jeg visste heldigvis at jeg ikke skulle ha hodet inni, men var nervøs likevel.

 

Nå er det tavle når det er din tur, men funket ikke helt, for jeg ble oppropt.

Kanskje fordi jeg fikk komme inn før tiden.

 

Så var det kart over alle rommene.

Men ikke alle forstår jo dette, så flere måtte lete.

Jeg var nå heldig som ble oppropt,så slapp jeg å orientere meg.

Det gikk fint.

Ørepropper og øreklokker utenom der igjen, for maskinen bråket.

Ca 40 min.

 

 

Det ble mørkt på hjemveien.

Det hadde vært en bilulykke med 5 biler involvert, heldigvis ingen skadet.

Men leeeeeeeenge å vente.

Jeg fikk ett eller annet sprøytet inn i kroppen før mr og nå ble jeg plutselig kvalm.

Men etter en times tid, kom vi oss på bensinstasjon.

Der la jeg igjen det jeg hadde i magen og vips, bra igjen.

 

Nå er det hvile og litt tv-kos.

Lykkelig og lettet over å være ferdig.

I dag

 

Hørte du hva jeg sa

 

 

Livslange forhold holder på å gå ut på dato.

I dag skal det være fart og spenning og rosenrødt, hvis ikke er det slutt.

Ut med en og inn med en ny.

Det skal være hett og fullt av begjær.

Vel, her i huset tilhører vi en utdøende rase.

Vi har vært et par i 44 år.

Da har både farten minken og spenningen forsvunnet, ihverfall delvis.

Men fortsatt kan vi oppdage nye sider ved hverandre, så det er spenning nok for oss.

 

Det er det trygge og gode og rolige, som er tingen for oss.

Se på hverandre og se at vi er glade i hverandre.

Tunghørte holder vi også på å bli, så samtalene kan være ganske så spennende.

Av og til er de mer som et mysterie å finne ut av.

Bra vi begge liker spenningsromaner.

Tålmodig blir man også etter så mange år, vi lar oss ikke ryste av bagateller.

 

I dag fikk vi et typisk eksempel på en slik ordveksling.

Jeg har kjøpt et kg tyttebær, som jeg fikk levert frossen.

Veldig fint så kan jeg røre litt av gangen.

Men nå før jul, er det så mye godt pålegg, så jeg spurte:

Skal jeg røre litt av bæra nå eller har vi nok pålegg nå før jul.

Vel, han snakket om noe annet.

Noe som også er vanlig, vi har hver våre samtale der ingen av oss hører det den andre sier.

Vi snakker egentlig til oss selv.

 

Hørte du hva jeg sa?

Ja, fikk jeg til svar

Og så:

Hva var det du sa?

 

Ja, sånn er det hos oss godt voksne her i huset.

Vi gjør oss forstått på et vis.

Gubben sier han hører det han vil høre

Vel, vel, sier jeg.

Her er beviset på at han kanskje ikke hører alt.

Men jeg må være forsiktig med å uttale meg, for i neste omgang, er det min tur å høre feil.

I dag

 

Julebøker lest 2022, 12 bøker

 


Her er julebøkene jeg har lest i år.

Det er faktisk ingen som er helt slaktet, men en er nesten slakt, for den passet meg ikke.

Men jeg vet andre som har likt den og slik er det med bøker.

Jevnt over er det bra bøker,  synes jeg.

Men det er jo en sjanger som er lett underholdning.

Fint er det også at så mange norske forfattere skriver julebøker.

Da blir det mer virkelighetsnært for oss, med juletradisjoner vi er vokst opp med.

Jeg gjør oppmerksom på at det er leseeksemplarer.

Tekst under bildene er fra omslaget.

Håper du finner noen du kan kose deg med i julen.

 

 

Tre av de kan du bestille gjennom min bittelille bokhandel. Du betaler til Ark og de sender de til deg.

https://pokket.no/produkt/jul-pa-himmelfjell-hotell/

 

 

 

 

Lene Lauritsen Kjølner, Jul på Petronellas pensjonat

Leseeksemplar fra Fagervik forlag

 

Jeg er veldig glad i alle Kjølners bøker. De har en humor og varme i seg, som jeg liker svært godt. Dette er lett underholdning, kun til avslapping og kos og jeg gledet meg.

 

Da var siste julebok lest for i år tror jeg.

Lett og koselig som vanlig. Litt rolig i starten av juleforberedelsene, men så tar det av.

Litt frustrert blir jeg av nok en ubrukelig ektemann, hadde det ikke vært koselig om han var snill og grei og at de fortsatt var glad i hverandre. Og alltid kommer det inn et slikt vidunder av en mann at kvinnene sukker og stønner. De kan jo være gulle god om de er tynn i håret og har litt mage også.
En venn av meg prøver å fortelle meg at det er bare en bok, men jeg tror jo det er virkelige mennesker og at jeg skal omgås dem. Hun rister litt på hodet av meg. 😁Det betyr bare at jeg lever meg inn i handlingen og ser det for meg. Jeg ser jo bilder av det som skjer, inni hodet mitt, mens jeg leser. Kjør film Tøflus, ja er nesten sånn.

Men jeg koser meg med Kjølners bøker og Petronella er en trivelig dame. Det jeg liker svært godt er gode venner og naboer som hjelper hverandre. Jeg trives også godt sammen med julegjestene hennes. De var morsomme. Småhumoristisk og herlig.
Kjekt at vi har norske forfattere som skriver om norske juletradisjoner. Anbefaler gjerne Kjølners bøker, hvis du liker avslappende julebøker.

24 kapittel hvis du vil ha julekalender.

 

Bøkene om privatdetektiv Olivia:

Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de

Lene Lauritsen Kjølner, Hvorfor spurte de ikke Evensen

Lene Lauritsen Kjølner, Dakota rød

Lene Lauritsen Kjølner, Ingen til bords

Lene Lauritsen Kjølner, I de beste sirkler

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på kilen

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Jul i Sandøsund

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer i Sandøsund

 

Petrabøkene:

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte plano

Petra Pettersens perfekte påske

 

 

 

Fra omslaget:Petronella lever og ånder for pensjonatet sitt i Nordbyen i Tønsberg. Men paradiset er ikke perfekt. Ektemannen Sofus, en arkeolog som er i Egypt hos sine elskede kattemumier, elsker i tillegg alt som har puls og høye hæler.
Petronella fortviler over forventninger og mislykkede kaker. Alt mens venninnen Felicia er en fri sjel og lever blant tarotkort og glassdomer. For er det ikke julespillet eller slekt som forlanger Petronellas oppvartning, så er det en utbygger som vil ødelegge idyllen hennes – eller en datter hvis verden faller i grus.
Petronella er litt curling-alt-mulig, så hun grubler og tar imot utstillings-pepperkakehus av all slags design, koker oksetunge og handler julegaver på Felleskjøpet.
Og så kommer Caravaggio, som maler så fint, inn livet hennes. Men hvem er utbyggeren – bare en vanlig Preben eller en mystisk Lucifer?

 


Kristine S. Henningsen, Et siste trassig forsøk

Leseeksemplar fra Papermoon forlag

Dette var bare usedvanlig fornøyelig, tankevekkende og treffende. Alle som har familie, vil garantert kjenne seg igjen. Vi vil så gjerne at alt skal være så forbannet perfekt. Vi vil vise oss frem fra vår beste side og vi vil tro at livet smiler til oss på alle vis. Vi vil få barn som er bare snille og søte og julen er en vidunderlig tid. Men alle oss som har levd en stund vet at slik er det ikke. Jeg felte til og med en liten rørt tåre på slutten.

Jeg digger denne juleboken og jeg digger at det nå er så mange norske forfattere som skriver julebøker, med våre norske juletradisjoner. Jeg snakket med en venn forleden at jeg sjelden får julefølelse når jeg leser julebøker, men her fikk jeg det. Både av det vi er glad i og det som går skeis. Både gleden og kosen, men også kaoset og stresset. Gratulerer Kristine S. Henningsen, dette var en terningkast 6 fra meg. Jeg gir sjelden terningkast, kun når jeg ikke har noe jeg ville endret på.

Dette er en bok om familielivet, ikke en kjærlighetsroman med masse romantikk og hjerte og smerte, jo det siste er det nok, men ikke en slik kliss klass romantikkbok.

 

Sitat:

Kanskje er det slik, tenkte hun, at jo mer uvær det er innvendig, desto finere må innpakningen være.

 

 


Gro Wick-Larsen er lei det meste førtiårene har å by på. Den framtidsløse salgsjobben i Sult Media. Gubben som har satt seg til foran TV-en. Tvillingsønnene Roald og Fridtjof – oppkalt etter de store oppdagerne – som ikke ser ut til å oppdage stort annet enn dataskjermen. Nå nærmer julen seg. Denne gangen skal de feire med svigerforeldrene på familiehytta «Kosebu». Gro gruer seg, men bestemmer seg for å gi det et siste, trassig forsøk: I år skal de ha en skikkelig Fanny og Alexander-jul! Hindringene står i kø under juledagene, med den belærende svigermoren, søsteren som er nyseparert og tvillingene som bare maser om dårlig dekning. Men så skjer det noe som ingen hadde regnet med, og som snur det meste på hodet. Et siste trassig forsøk er en julefarse med dypere undertoner – mer «feelreal» enn feelgood. En trøst for alle som har høye skuldre og enda høyere forventninger! Kristine Storli Henningsen (f. 1974) kjent for de fleste som Antisupermamma, er endelig klar med juleromanen Et siste, trassig forsøk. Kristine er født og oppvokst i Oslo og bor i Drammen med mann og tre barn. Hun er utdannet innen journalistikk og markedsføring, og jobber som forfatter, rektor på Forfatterskolen og forlegger for Papermoon Publishing. Hun har skrevet for aviser og magasiner, vært blogger og spaltist, jobbet i radio og med podkast, og skrevet bøker i flere sjangre for ulike forlag. I 2013 startet hun Forfatterskolen, som har stor suksess med digitale skrivekurs og webinarer.

 

 

Gudrun Skretting, Din Vilma

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg elsket den første boken om Vilma som kom i 2020, Tre menn til Vilma og har gledet meg til å lese hvordan det går med henne. Nå møtte hun så vidt Robert i den første boken og nå får hun smake litt på forelskelsen, noe som er nytt for henne. Med det kommer følelsene hoppende, men også mange tanker. Er nå Robert helt til å stole på og hvem er egentlig Rune? Vilma blir veldig frustrert over alt dette nye og varer julen helt til påske skal tro?

Du verden hvor glad jeg er i Vilma. Jeg anbefaler å lese Tre menn til Vilma først. Har du ikke lest den, har du mye hyggelig og også rasende morsomt i vente. Jeg storkoste meg i selskap med Vilma Veierød, Robert, Rune og Amdi. Nesten litt vemodig å forlate dem. Jeg er spent på om det kommer en tredje bok for nå blir det jo enda mer spennende å være Vilma.

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Sitat:

 

 

Fra omslaget:

Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.

Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?

Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.

 

 

 

Tove Braathen, Jul for nybegynnere

Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke

 

Jeg liker at det er så mange norske forfattere som skriver julebøker nå. Det gjør det litt mer gjenkjennende og koselig.Ikke nok med det, men her er en julebok, der damer over 60, har hovedrollen. Det er ihvertfall ikke ofte.

Det er ikke full fart og action i denne historien, men den er småhumoristisk, lun og avslappende. Og han der gubben i boka, jeg tror hun må ha brukt min som mal. De er akkurat likedan. Rolig og sindig, med et smil i munnviken og kan fikse alt.

Vet ikke om han har vært like blid hvis jeg gjorde som Lillian og ville prøvebo for meg selv da. Langt og godt vennskap kjenner jeg også igjen, hva er mer herlig enn det.

Men så dukker Rose opp. En slik snik har heldigvis ikke jeg i vennegjengen. Har hun rent mel i posen skal tro? Tja, da må dere lese boken for å finne ut det.

En rolig, god, kosebok, kanskje mest for voksne damer, men du trenger ikke å være 60. Det er nok gjenkjennende for de som er litt yngre også.

 

 

Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..

 

Kjersti Herland Johnsen, Jul i Himmelfjell

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg likte svært godt den forrige juleboken til Herland Johnsen, Julebrev.

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Jeg gledet meg til denne og jeg utvider oktobertemaet, nyheter,  litt ut i november så jeg får med denne.

Jeg synes Jul i Himmelfjell, er velskrevet og koselig. Den er delt inn i 24 kapitler.

Den inneholder alt en god julebok skal ha. Juleforberedelser og julemat så man får vann i munnen. Nå gleder jeg meg til både lutefisk og pinnekjøtt.

I tillegg er det et lite mysterie, litt alvor og selvfølgelig også litt romantikk. Akkurat passe dose til at jeg liker det.

Dette er frittstående historier. Liker du julebøker, da anbefaler jeg gjerne Jul i Himmelfjell og vil gjerne ha en bok nummer to, nå når jeg er blitt kjent med hele familien Himmelfjell.

 


Fra omslaget: Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.

Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.

Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.

 

 

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

.
Jul på øyas hotell ble raskt lest, for jeg storkoste meg. For en humor. Jeg håper vi kan få enda en bok fra dette lille øysamfunnet, Mure.

Herlige mennesker, god humor, litt romantikk og litt alvor. Hva mer kan man ønske seg av en julebok.

Jeg anbefaler å lese de fra starten av, for man følger personenes historie, men kan leses frittstående også.

Likevel tror jeg den siste vil veies og funnet for lett, hvis du ikke har lest de første så du er kjent med historien bak.

Lille rampete Agat, den franske kokken, norske Konstantin, Flora og hennes familie. Ja, jeg blir glad i de alle jeg.

Ps. Det kommer en til sommeren. Bryllup på øya.

 

Jenny Colgan, Velkommen til Floras kafé

Jenny Colgan, Den endeløse stranden

Jenny Colgan, Jul på øya

 

 

Fra omslaget:På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.

 

Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?

 

Lucy Diamond, Julekort fra strandkafeen

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Lucy Diamond, En italiensk affære

Lucy Diamond, Strandkafeen

 

Jeg har lest disse to fra Diamond før og likt de godt som feelgood. De er dog av det lette slaget. Ikke mye alvor og alvorlig drama, kun til avslapping.

Julekort fra Strandkafeen var koselig lesestoff for meg. Akkurat passe dose romantikk, litt humor og litt hverdagsforviklinger som er ganske så gjenkjennende. Vil gjerne ha en bok til fra Strandkafeen. Dette er avslappende feelgood, ypperlig når man bare skal kose seg. Anbefales alle som liker underholdningsbøker.

Jeg har enda en av Diamond stående i hylla, men den må vente litt til. En perfekt ferie- nesten. Blir nok noen gjenkjennende forviklinger der.

 

 

Fra omslaget:Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om.
Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.

 

Joanna Bolouri, En kjæreste til jul

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Denne begynte jeg så vidt på før jeg dro på ferie, og kom ikke helt inn i den, men nå ville jeg gi den en sjanse. Jeg leste bare 50 sider og har sett fine omtaler,  så er nok morsom.

Jeg tok fatt på den igjen nå og det er nok ikke boken for meg dette. Den skal være humoristisk og har sett omtaler av de som syntes den var morsom.

For meg er det ikke morsomt når det er om å gjøre for hele familien å bli fullest mulig julaften, blant annet. Og snakker man virkelig med sin mor om hvordan kjæresten er i senga? Og hvorfor er det så stor sak å se en mann naken at man går helt av hengslene? Det blir litt krampaktig liksom.

Nei, dette er nok ikke for gamle fruer med kjedelig humor. Ja, jeg skal ikke si det. Det er nok mange som vil finne den forfriskende.

Fra omslaget:

Jul med familien – hva kan vel gå galt? 
38 år gamle Emily har en jobb hun elsker, gode venner, en fantastisk kjæreste og ikke minst, en flott leilighet som befinner seg langt borte fra den sprø, ukonvensjonelle og invaderende familien hennes. 
Men da det blir slutt med kjæresten Robert en uke før jul, blir Emily desperat. Hva skal hun si til familien? Dette var året hun definitivt skulle få slippe utidige spørsmål fra foreldrene. For ikke å nevne de medlidende blikkene fra de yngre, godt gifte søsknene sine. 
Emily er fast bestemt på å ta med Robert hjem til jul, koste hva det koste vil, også selv om han ikke er den ekte Robert. Så hun søker hjelp hos party-naboen Evan, som stiller opp på kort varsel. 
Kan Emily håndtere Evan og familien, eller blir julen en katastrofe

Claire Keegan, Småting som dette

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Denne lå og gjemte seg i en annen stabel, Tykke mursteiner, tynne fliser og den ble usynlig for meg, da den stabelen har vært der en stund og jeg har ikke fått presset den inn i tidskjemaet.

Jeg lastet den ned som e-bok først, fordi jeg leste den nyeste av Keegan, Tre lys og syntes den var så fin.

Claire Kregan, Tre lys

Så oppdaget jeg den i hylla og ble så glad, for jeg har vansker med å konsentrere meg når jeg leser e-bok. Dette er en tynn, liten sak men jeg har sett fine omtaler. Jeg ser den omtales som en julebok.

Dette var en fin liten sak, som oser av kjærlighet til de som ikke har det så bra og takknemlighet for at man har det man trenger. De er tynne disse bøkene til Keegan, men det er en nerve i de som jeg liker. Jeg kunne selvfølgelig slik som i den første jeg leste, gjerne hatt en fortsettelse, men slik er det ikke. Jeg får derfor ikke vite hva som skjedde når Bill kom hjem til kone og barn med overaskelsen sin. Hva det var, nei, det røper jeg jo ikke. Les selv.

Keegan er en spesiell og fin forfatter å lese, synes jeg.

 

 

Fra omslaget:Det er jul i den lille irske byen New Ross, og kullhandleren Bill Furlong har det travelt med årets siste leveranser. Hjemme forbereder han høytiden med kona og de fem døtrene. Aller siste tur, på selve julaften, går til byens nonnekloster. Her møter Bill et menneske som virvler opp hans egen fortid, og som stiller ham overfor et moralsk dilemma. Skal han sikre seg og familien, eller lytte til sin egen samvittighet?

Småting som dette er en tidløs julefortelling om menneskelighet og mot.

 

Lizzie Byron, En dag ved juletider

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg er kresen når det gjelder julebøker, fordi jeg er ikke så glad i for mye hjerte/smerte. Derfor er jeg litt usikker på et par av bøkene, men jeg krysser fingrene for positive overaskelser. Jeg liker litt romantikk, men ikke sånn sukk, stønn og lengsel, side opp og side ned. Denne så ganske så koselig ut og den var veldig koselig. En stor positiv overaskelse ble det.

Den er litt lik den forrige boken jeg leste, En kjæreste til jul, men likevel helt annerledes.

Joanna Bolouri, En kjæreste til jul

Det handler om unge mennesker, sminke og party og dating, men på en helt annen måte enn i En kjæreste til jul. Selv om jeg ikke har peiling på sminke og ikke er på date, så koste jeg meg veldig med denne.

Det jeg vil berømme den aller mest for og jeg ser at det er en av kriteriene Byron hadde når hun skrev romanen, er at hovedpersonen bruker store størrelser i klær. Hun er moderne, tøff og sexy, selv om hun har litt mer på kroppen og i hvor mange romaner finner du det?  Ofte gremmes jeg når jeg ser hvordan vi som har litt mer å bære på, omtales. Her forteller Shell hvordan hun måtte godta seg selv som den hun er. Det er fantastisk.

Det er en varme og en kjærlighet i denne romanen, som jeg også liker. Selvfølgelig er den forutsigbar, det er en julebok, de skal jo være litt lette og avslappende, men skrevet på en helt annen måte enn En kjæreste til jul.

 

 

Lizzie Byron er født i 1977, i London. Det rette navnet hennes er Tanya Byrne .Hun har skrevet en rekke YA-romaner og bidratt til flere novellesamlinger. Hun har også vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap.YA-romaner måtte jeg google og det er visstnok en betegnelse for bøker for unge mennesker i grenselandet mellom barn og voksen, så siden jeg likte denne godt, er jeg nok der jeg også.

En dag ved juletider er derfor en roman jeg anbefaler til alle som liker julebøker, unge og gamle, tykke og tynne, heterofile og bifile. Ja, for her omfavnes vi alle med alle våre ulikheter. Hurra, sier jeg.

Jeg liker også at hun drar frem at er noen ufordragelige, er det ofte en årsak bak, som vedkommende bærer på i ryggsekken sin. Det er noe vi alle bør huske på innimellom.

 

 

Fra omslaget:Shell Smith jobber i kosmetikkavdelingen i et gammelt og klassisk varehus, hvor folk kommer for å se årets juleutstilling og å møte julenissen. Stilig og fint, men litt for dyrt for folk flest, så derfor går det dårlig med butikken.
Grunnleggerens barnebarn Callum dukker opp for å få varehuset på fote igjen. Det blir ingen enkel jobb ettersom de fleste foretrekker at ting forblir som før – særlig når det er jul.
Shell derimot, blir ganske sjarmert av Callum. Men, så dukker ungdomskjæresten hennes, Nick, opp. På tross av at han knuste hjertet hennes når han sist dro sin kos, merker Shell at gamle følelser vekkes til live. Det blir misforståelser og forviklinger, og massevis av julestemning. Men, hvem kaprer Shells hjerte til slutt?

 

Anne Marie Ryan, Den beste julegaven

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg trodde dette var enda en norsk forfatter som hadde skrevet julebok, for det begynner å bli mange av dem.

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Gudrun Skretting, Din Vilma

Kristine S. Henningsen, Et siste, trassig forsøk

Tove Braathen, Jul for nybegynnere

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

Andre julebøker

Jenny Colgan, Jul på øyas hotell

Jenny Colgan, Jul på øya

Lucy Diamond, Julekort fra strandkafeen

 

Ryan er amerikaner, men bor i England, så slettes ikke norsk, men boken så ihvertfall fin ut, syntes jeg.

Dette er en kanskje det jeg vil kalle typisk julebok. Litt ekstra for de som elsker bøker, for vi forstår jo dette med leseopplevelser helt annerledes, enn de som ikke er bokinteresserte. Treffer man en lidenskapelig bokelsker, går man jo aldri tom for samtaleemner.
Det er kjærlighet, omsorg, juleglede og varme i denne romanen. Anbefales hvis du liker lette, avslappende og selvfølgelig forutsigbare julebøker. Fin juleroman.

 

Den beste julegaven av Anne Marie Ryan.

Det er snart jul, og snøen laver ned i Cotswolds. Simon og Nora gleder seg til jul, selv om bokhandelen de driver er i økonomiske vansker.

Nora jubler innvendig da en eldre herre kjøper en bok hun har hatt stående i hylla i alle år. Dette salget er ikke nok til å holde butikken gående i det nye året, men det gir Nora en idé.
Som en siste gave til beboerne i landsbyen sender Nora og Simon ut seks forskjellige bøker til folk som kan trenge en oppmuntring. På hver sin måte er disse bøkene med på å endre folks liv til det bedre, selv om det trolig er altfor sent å redde bokhandelen

En oppløftende juleroman for alle som elsker bøker.

 

 

Helene Holmström, Flammer, snø og stjerner

Leseeksemplar fra Bonnier Norge

 

Dette er lett underholdning, på grensen til for lett for meg, for mye var banalt, både i forhold til det å drive bakeri og det å lage tv-produksjon. Hvis du greier å se bort fra det, da kan du kose deg.

Det var akkurat nok dose alvor i boken, til at den kom ut over grensen min. Det vil si at jeg koste meg mye mer enn jeg irriterte meg. Nå skal det også sies at jeg kan være utrolig pirkete.
Jeg likte godt den historiske biten.
Så elsker du lett underholdningslitteratur, da vil du kose deg med denne.

 

 

Er noen juletradisjoner til for å brytes?

Nora kjemper hardt for å redde det kjære konditoriet sitt fra konkurs. Da kjendisbakeren Henrik Eklund vil spille inn det populære juleprogrammet sitt hos henne, er det en sjanse hun ikke har råd til å si nei til. Men uviljen øker når TV-teamet dundrer inn i lille Västervik, og Henrik vil endre på alle de tradisjonene Nora har strevet for å bevare.

Men jo mer de omgås, baker lussekatter og arrangerer gløggkvelder, desto nærmere kommer Nora den karismatiske stjernebakeren. Og alt er kanskje ikke som det først ser ut til? Snart står mer på spill enn vellykket julebakst og høye seertall …

Flammer, snø og stjerner er en varm juleroman om en strevsom TV-innspilling, et uventet kyss og en hundre år gammel surdeig.