Når man har et kaotisk hode, må man bruke noen triks.

Hjernen vår reagerer ofte på bilder vi skaper i hodet.

Det benytter jeg meg av når jeg blir stresset.

Jeg har ikke sånn stress der man fyker rundt, jeg har kaos inni meg.

Som om jeg går på et høyere gir enn kroppen vil.

Første tegn er at sanger går og går i hodet, gjerne noen irriterende men også fine.

Akkurat nå var det, En stjerne skinner i natt.

Det er jo en nydelig sang, men ikke hvis du må høre den om og om og om igjen, mens du prøver å konsentrere deg om noe annet eller du trenger ro.

I tillegg til at det “bor” det mennesker i hodet mitt.

Jeg hører ikke hva de sier, men jeg hører stemmene deres.

Dette er slitsomt rett og slett.

Da må jeg bruke noen knep jeg har.

 

Jeg kom på et bilde som fungerte veldig godt.

Jeg så for meg et rom med skiltet kaos på.

Så så jeg for meg at jeg sendte alle tankene, stemmene og sangene dit inn.

Så lukket jeg døren.

Det var så fullt at jeg måtte presse den igjen.

Så låste jeg den og la nøkkelen på hylla over døra.

Ja, for det kan jo hende jeg må ha tak i noe senere, som jeg har stuet bort.

Så så jeg bildet i hodet av stengt dør til kaos og døpte rommet utenfor til fred og ro.

Så lagde jeg meg en huskeliste over det jeg har å gjøre i dagene fremover.

Da slipper jeg å gå rundt og være redd for å glemme noe.

Det gir også ro.

Jeg har også noen merkelige hendelser i huset for tiden.

En av de dagene jeg var hjemme alene, lå det plutselig en grønn diamant midt på kjøkkenbenken.

Hvordan har denne klart å komme seg dit?

Den logiske forklaringen må være at den har ligget under noe jeg har flyttet på.

Jeg er ikke i stand til å huske at jeg har flyttet på noe.

 

Men den største overraskelsen kom i dag.

Jeg har et knep når noe er borte for meg.

Jeg ber om hjelp.

HENDER DET SEG AT DU IKKE FINNER IGJEN TING

Denne gangen var det bordbrikkene mine.

Jeg vet ikke om jeg vil ha duk på bordet, kanskje bruker jeg brikker så bordet vises litt, for jeg liker det.

Men de var borte.

Jeg lette gjennom alle skuffer der de egentlig bør ligge, men nei.

Jeg er ganske sliten etter sofavask og leting krever energi.

Sånn er det bare, jobbe, jobbe

Jeg satte meg ned og jeg sa ut i luften at nå trenger jeg hjelp.

Jeg har en ny duk jeg kan bruke, men vil gjerne vite hvor brikkene er.

Litt senere tenker jeg at jeg må henge opp klærne jeg tok inn fra snora i går.

Jeg trenger benkeplassen til å julegavepakking.

Midt mellom de klærne, der ligger brikkene.

Hvordan de var klart å komme seg inn mellom de plaggene der uten at jeg har sett de, nei det er totalt uforståelig.

Hadde de ligget under, så hadde jeg vel lagt klærne over sikkert, selv om jeg ikke vet at jeg har lagt de der.

Men innimellom, merkelig er det.

Men deilig å ha funnet dem.

Jeg må rydde garderoben på nyåret, etter at jeg er ferdig med regnskapet.

Det er en plan, men akkurat må lukker jeg døren til kaoset.

En ting av gangen, fred og ro.

Farsken, det var noe jeg skulle skrive på huskelista.

Ja, det dukker vel opp igjen.

I dag