Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Bok 2 fra Afrika, denne måneden, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.

Dette er en roman jeg likte godt. Det er nesten så jeg skulle ønske det var to bind, for siste del gikk så raskt frem.

Jeg tenkte underveis at dette er mer spennende enn krim,  en del av historien jeg ikke kjenner. Det skal sies at det er mye av den jeg ikke kjenner, der føles som om jeg har vært bortreist i historietimene.

Men vi får ikke høre mye på nyhetene fra Afrika heller. Nå starter denne historien tidlig på 1900~tallet så det er en stund siden. Det var når europeerne sloss om koloniene og brukte de innfødte som soldater.

Det er en slik roman du ikke aner hva som skjer fremover i boken og hva er vel mer spennende enn det.

Anbefales hvis du liker historiske romaner. Det er ikke grotesk og rått, for de som ikke klarer å lese om det.
Dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av, men så var det å klare å huske det navnet da. Jeg får tenkte på gulnet, som vi her i Isfjorden sier gulna(med tjukk l)

 

 

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.

Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.

Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.

Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.

 

Nå har jeg så vidt begynt på to nye bøker. En på dagtid, krim

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har lest alle bøkene om avdeling Q.

Jussi Adler-Olsen, Offer 2117

Selfies, Jussi Adler-Olsen

Marcoeffekten:

Bøker lest juni 2016

Den grenseløse:

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)

Journal 64:

BØKER LEST JANUAR 2014

Alfabethuset:

BØKER LEST I 2012

 

 

 

Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem.
Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.

I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.

Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.

Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.

 

 

En på senga, vanlig roman

 

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne ser også spennende ut.

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

 

 

 

 

August

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Douglas Stuart, Unge Mungo

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Heather Morris, Tre søstre

Christi Lefteri, Sangfugler

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Jeg har mye moro med disse kassene fra Avdem Gårdsgrønt.

https://www.avdemgardsgront.no/

Jeg lærer stadig om nye grønnsaker som jeg aldri har brukt før

Det er spennende hver uke å se hva jeg får.

Jeg må ut av huset for å hente den, noe som er bra for meg.

Og jeg får bruke de små grå på å planlegge meny.

Jeg lager meg skikkelig middag selv om jeg er alene.

Jeg spiser sunt og variert og gjør kroppen glad.

Det er vel snart ikke en eneste tarmtott, som nå ikke er fornøyd. 😀

Denne helga får jeg besøk av noen som ikke er så interessert i ulike grønnsaker, men over helga er gubben hjem og han spiser alt jeg lager. Han er grei sånn.

Jeg tror han har klagd på maten en gang på 44 år og det var når han fikk tomatsuppe, som var full av brune prikker fordi jeg hadde brent den.

I tillegg har jeg forbud mot å servere lungemos og blodpølse og det skal jeg klare å leve med.

 

 

 

Det var ikke basilikum i kassa i dag, men jeg spiste opp pestoen min i går kveld og når det dukket opp 2 brukbare basilikum til 10 kr, ja da tenkte jeg: Å ja, jeg skal visst lage mer.

 

Denne er spist opp, må lage mer.

 

Nam, spirer. Det er bare så godt. Jeg spiser de på brødskiva.

 

Deilig hvitløk. Den er så mild på smak. Nydelig. En av de i pestoen. De er ikke så store så jeg tror jeg bruker en hel.

 

Sukkererter. Jeg har ikke spist opp de jeg fikk forrige uke. Jeg glemmer jeg har de, men skal kose meg i kveld med gul gulrot fra forrige uke og sukkererter, med rester av blåmuggostdip, fra lørdagskvelden.

Tomatene spiser jeg nok opp i dag. Skal lage salat. Skal ha sukkererter i den også.

 

Hurra, spinat. Da skal jeg lage spinatsaus på pasta igjen. Det var bare så innmari godt.

Pasta med bacon og spinatsaus

 

Forrige uke fikk jeg bladpersille. Nå var det kruspersille. Jeg tror jeg må være den i kommunen som spiser mest persille. Jeg er blitt persillegal. Jeg spiser persille i alt, brødskiva, salater, middag, blåmuggostdip.

Løk bruker jeg mye av.

Torsk, surret løk og gulrot, ja, tirsdag.

 

Spisskål har jeg aldri brukt. Jeg så en oppskrift i heftet som jeg fikk sammen med første kasse, på spisskål og poteter. Jeg tror jeg vil prøve det i morgen, til torsk

Knutekål. Jeg har aldri brukt det heller. Jeg fant en oppskrift med knutekål og rødbeter, jeg vil ta utgangspunkt i. Det må bli neste uke.

Menyen blir da

Onsdag:

Vårruller fra fryseren, med salat

Torsdag: Torsk med spisskål, poteter

Fredag: Taco hos sønnen

Lørdag: Kanskje vi bestiller pizza

Søndag: Kyllinglår, ris og salat

Mandag: pasta med spinatsaus. Nei, det blir det ikke. Mandag blir det å spise opp lammefrikassé fra nå søndag.

Tirsdag: Stekt Torsk, med surret løk og gulrøtter og grønnkål

Onsdag: Grillskiver med knutekål/rødbetsalat

 

Eller noe lignende.

Jeg spiste ikke opp all salaten, men den står her, så når jeg blir sulten igjen, gnafser jeg den i meg.

Oppskrifter, inspirert av grønnsakkassene.

Har du ingen planer, be venner på tapas

Grillskiver med Spagettini og italienskinspirert brødsalat.

Tredje grønnsakkasse

Ovnsform med røkt torsk

Bruk av grønnsakkasse 2, Estragonpoteter, salat, marinader, nepecarpaccio, biffwok

Da kom første forundringspakken. Spennende

Dagens kasse, nummer 2

Løpstikkesuppe med pak choi

Jeg tryller fiskegryte av Løpstikkesuppe

Kyllinglår med pesto og salsa

Biffwok i pitabrød, med rabarbra/eplekompott til dessert

Sommerkoteletter med småpoteter og salat.

Hjemme fra ferie, 4. grønnsakkasse

Grønnsakkasse nummer 5

Grønnsakkasse nummer 6

Grønnsak-kasse nummer 7

Ørret med stekte poteter og magisk god rømmesalat.

Pasta med bacon og spinatsaus

Røkt torsk, med grønt og orange

Rødbeter og snøfrisk er bestevenner og koser seg i ovnen sammen

 

 

En ny dag med sol.

I dag var det nesten 15 grader når pus og jeg stod opp

 

Rettere sagt, jeg stod opp, katta flyttet bare ut for så å legge seg igjen.

Det er onsdag i dag og ny grønnsak-kasse på vei, nummer 8.

I morgen får jeg besøk og det blir nok taco og pizza og mindre grønnsakretter i helga.

Men neste uke skal gubben være hjemme hele uka, så da må jeg trylle frem vitaminene og fiber og alt det som er godt for kroppen.

I dag skal jeg og Adler-Olsen på fjelltur.

Ja, han er jo dansk og uvant med høyder, så han får ligge i veska mi.

Jeg hadde egentlig planlagt å dra klokka 12, men nå har jeg pratet meg bort igjen, på chaten, så blir ikke ferdig.

Men jeg har hele dagen jeg.

 

 

Når jeg startet å skrive blogg, var det fordi de sa at da ble du rik.

Ja, jeg fant vel raskt ut at slik er det ikke.

Det var rosabloggerne på den tiden med reklameinntekter fra bedrifter, som ble det.

Likevel fortsatte jeg.

Og fant ut at det var noe som var viktigere enn penger, ihvertfall hvis du har nok, og det er innhold i dagen.

Heldigvis startet jeg, før jeg ble ufør, for et fælt navn, ufør.

Etterhvert har bloggen forandret seg.

 

Nå er den blitt mer som en dagbok.

Det rare er at det har jeg aldri planlagt.

Jeg skulle skrive om generelle ting, ikke om meg selv.

Og så oppdager jeg at leserantallet øker,  når jeg byr på meg selv.

Og det forundrer meg.

Jeg sitter her, for det meste og glor, og hva er så interessant med det, liksom?

Men du verden hvor koselig det er.

Når coronaen kom, funderte jeg på hva i all verden skal jeg skrive om nå.

Men ordene de kom og dagene gikk og nå er vi på farta igjen.

 

Men……

Jeg har ikke kunnet sitte her og skrive om meg og gubben, hvis jeg ikke hadde gjort de endringene i livet mitt, som var nødvendig.

Jeg måtte lære meg å bare være meg selv, ikke prøve å leve opp til alle andre.

Hva alle andre er og hva de sier og gjør, ja det har ikke noe med meg å gjøre.

Skal du finne ro og fred inni deg, må du bare la andre gå.

Jeg prøvde og prøvde å gjøre alt riktig, men feil ble det uansett.

Hvorfor? Jo, fordi jeg forventet det og det du har fokus på, det får du.

Det er gjort undersøkelser av de som sier de har flaks og de som sier de bare har uflaks.

Det viste seg at de med flaks, de så hele tiden etter løsninger og forventet å finne de.

De som sa de hadde uflaks, ga lettere opp og hadde fokus på at de fikk ikke til uansett.

Å snu fra å være pessimist til optimist er ikke gjort i en håndvending, det må øves på.

Øv på å forvente løsning. Se for deg dine ønsker, ikke det du frykter.

Mater du frykten, vokser den seg sterk.

Og du? Senk skuldrene dine.

Vær deg selv, akkurat slik det faller deg.

Da drar jeg og Jussi på gondoltur

I dag Continue reading “Mens katten sover, drar Jussi og jeg på tur”

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.

Mitt livs store kjærlighet ble litt så som så. Jeg kjedet meg veldig i starten. Jeg er jo allergisk mot for mye kjærlighetsprat og egentlig har jeg en fobi for psykologiske thrillere, så jeg var nok feil person til å lese denne. Det ble for mye for meg med hint i forkant. Kom til saken, sier jeg, å gå slik rundt grøten side etter side, det passer meg ikke.

Men…. Det kom seg litt mot slutten. Et par overaskende fine, vendinger der, som jeg ikke kan si noe om, for det er jo hemmelighetskremmeri dette. Du skal undre deg og prøve å finne ut hva som skjer. Både herr og fru forteller, så noen ganger får man det som skjer to ganger. Å vite hva som har skjedd etter at jeg har fått vite hva som har skjedd, ja, det passer ikke for en utålmodig og kritisk sjel, som meg.

Men…… Jeg snakket med hun derre Hverdagsnettdama. Hun som har magasinet, som jeg har lagt ved nederst her, der jeg skriver om Bokidioten hvert nummer og bokomtale, ja, hun likte den svært godt. Og vi skal ikke se bort fra at hvis du liker lette underholdningsbøker, inkludert hemmeligheter som skal avsløres, er det svært sannsynlig at du er mer enig med henne enn med meg. Det er lov.

Omtalen hennes finner du her:

https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/skjonnlitteratur/1689-mitt-livs-store-kjaerlighet

 

Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.

Hun heter ikke engang Emma.

Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.

Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.

Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?

 

Nå leser jeg:

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Bok 2 fra Afrika, helt ukjent forfatter for meg, selv om han fikk Nobelprisen i 21.

Jeg har kommet halvveis og liker den svært godt.

 

 

Ni år gammel rømmer Ilyas hjemmefra og blir bortført av tyske kolonitropper. Da han vender tilbake til landsbyen på Afrikas østkyst, oppdager han at foreldrene er døde, og at søsteren Afiya er gitt bort og holdes som slave av en familie i nabolaget.

Hamza vender også tilbake til byen han en gang bodde i. Han ble solgt av familien sin, og sluttet seg senere til de tyske troppene under krigen. Fattig og nedbrutt ønsker Hamza å leve et anstendig liv og vinne Afiyas kjærlighet.

Skjebnen fører disse unge menneskenes liv sammen, men trusselen om en ny krig formørker tilværelsen og truer igjen med å rive dem opp og føre dem vekk fra hverandre.

Abdulrazak Gurnah skriver aktuelt og allment om menneskers opplevelse av utenforskap og ønsket om å skape seg et nytt liv, og bøkene hans befinner seg i spenningsfeltet mellom enkeltpersoners skjebne og den kollektive historiefortellingen. Etterliv er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnahs fjerde bok oversatt til norsk.

 

August

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Douglas Stuart, Unge Mungo

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Heather Morris, Tre søstre

Christi Lefteri, Sangfugler

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Jeg skal kjøpe fårikålkjøtt og salte det. Saltet lam er det beste kjøttet jeg får. Nå var det ikke så fint, mye smått og bein, i de posene jeg fant, så jeg venter litt. Men kjøpte to poser til lammefrikassé som vi spiste søndag. Og har nok frikasse til en middag til.

Og i en av posene prøvde et par koteletter å gjemme seg. Jeg er veldig glad i lammekoteletter,  men kjøper det sjelden, for jeg synes de er for dyre. Det er jo mest bein, lite kjøtt.
Men de to fikk være middag til meg i dag og de gjorde jobben sin. Det var utrolig godt.

 

 

1 rosa stangselleri, 1 chili, litt radicchio, 1 fersk hvitløk, sånn liten en fra kasse 6, 2 poteter i båter, 1 chili, 2 stilker persille, 1/2 rødløk, 3 minipaprikaer, salt, pepper og litt olje Program poteter airfryer.

Grønnsakkasse nummer 6

 

Grønnsaker nederst, poteter på toppen.

Når fryeren sa fra at poteten skulle snus, la jeg de to kotelettene på rist over, kun med salt og pepper.
Jeg var litt bekymret for at den udugelige kokken hadde vært innom.

Ovnsbakt kveite med fennikel og grønnkål – æhhhh, liksom

Jeg må søke kompensasjon

Radiccioen så veldig tørr ut og overstekt ut, men den smakte utrolig godt sammen med resten.

 

Lammet var nydelig, rosa ved beinet, saftig og godt, helt perfekt.

Jeg sa mmmmm, nam, mmmmm, flere ganger mens jeg spiste.

Det er fritt oversatt andre ord for nydelig mat.

Gourmetmiddag fra en pakke fårikålkjøtt til kr 50,-

Så kjøtt til to middager til to og en middag for en, for kr 100,-

hjemmelagd mat trenger ikke å være dyrt.

 

 

I de to siste matkassene har jeg fått beter.

Grønnsakkasse nummer 6

Grønnsak-kasse nummer 7

 

Nå er jeg hjemme alene.

I går tydde jeg nesten til en resteboks men det så ikke godt ut, så jeg tenkte skjerp deg, lag deg noe skikkelig.

For meg dr det viktig å ikke ha for lang tilberedningstid når jeg skal ha alenemat.

Jeg fant en pølse i fryseren og to små grillskiver.

En rødbete, en polkabete, en halv rødløk, stilkene til betene, litt radicchio, grønnkål, 1 rosa stangselleri, 2 minipaprika, salt og pepper. I ovnen 190 grader 20 min

,toppet med en boks snøfrisk, deretter 10 min til.

 

De siste 10 minuttene steker jeg grillskiver og pølsen i airfryer.

Greide ikke å spise alt, så resten ble spist kaldt når jeg var sulten igjen.

Har du ikke prøvd beter og snøfrisk, må du bare prøve.

Så godt at her kunne jeg droppet kjøttet.

Å skulle skape dagen god, kan noen ganger være en skikkelig drittjobb.

Jeg er ganske så sur og irritabel på morgenkvisten.

Og skylda gir jeg jo til alle, jeg “møter”.

Ja, for jeg møter den ikke, jeg bare leser det de skriver.

Og deretter irriterer jeg meg noe så inn i granskauen.

Til slutt kjenner jeg det koker inni meg.

Til og med katten har rømt, så sur som jeg er.

 

 

Har du hørt noe så teit.

Den eneste jeg ødelegger for, er meg selv.

Men noen morgener er sånn.

Og det er ingens skyld.

Det bare er sånn.

Kroppen er ikke helt våken og klar for dagen.

Når jeg får en time på meg, kaffe og litt mat, så blodsukkeret stiger, så stiger humøret også.

Heldigvis.

Men……jeg har et valg.

Jeg kunne latt irritasjonen vokse.

Jeg kunne grublet og spunnet på uenigheter og irritasjonsmomenter.

Men jeg har innsett at det er kun jeg som kan skape meg en god dag.

Derfor må jeg trå til og gjøre en innsats.

 

 

For det første er det sol i dag.

Jeg kan sitte ute.

Bare det er egentlig nok til å bli blid.

Jeg leser en god bok, som skal leses ut, før jeg skal i gang med den nyeste Jussi Adler-Olsen.(leseeksemplarer)

Når humøret stiger litt, kan jeg rose meg selv for å ha gjort klar presentasjonen av septemberlesestabelen.

Jeg skal i gang med å se igjen høstkatalogene.

Jeg tenkte jeg kunne samle flere av de i en blogg, så kunne dere bla i de og se om dere fant noe spennende, men ikke alle har sluppet nettkatalogene sine enda, så det er litt tidlig.

Jeg har regnskap jeg skulle tatt tak i, men er usikker på om humøret blir så bra, haha.

 

Om to dager, kommer de minste gullklumpene til bestemor på besøk.

Det gleder jeg meg veldig til.

I november skal vi ned og besøke dem og tenk de kommer hit i jula.

Det er gleden sin det.

Jeg har så mye å glede meg til, at bare tanken på det, får humøret til å begynne å stige.

Det er nemlig et knep det.

Er du litt nedstemt, lag deg en liste over det du har å glede deg over.

Den gledesfølelsen gjør at hjernen produserer lykkehormoner og du vil føle deg lettere til sinns.

Kombinerer du det med å skrive ut frustrasjonen, da er det gode hjelpemidler.

Ja, for jeg orker ikke å være sur, det er altfor kjedelig

Nå har jeg skrevet skyene bort fra himmelen.

I dag

 

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Katherine Webb, Spor i støvet

Katherine Webb, Den engelske piken

Jeg har lest mange av Webb, nesten alle. Tror kanskje det er en eller to, jeg ikke har lest enda. Jeg synes hun er en av de bedre når det gjelder historisk feelgood. Denne så jeg noen skrev, var hennes beste, så jeg gleder meg.

Jeg har blandete følelser når det gjelder denne romanen. Jeg koste meg veldig i starten, krøllet meg ned i stolen og tenkte yes, dette blir bra, men så dalte begeistringen litt.

Det er en underholdningsbok og jeg er overbevist om at mange vil like den. For meg ble den litt sprikende i alle retninger. Noe av det var interessant, men andre deler ble for oppkonstruert for meg, litt usannsynlig.

Den historiske biten med alle intrigene, ble litt så som så. Så jeg er litt skuffet.

Jeg kan ikke skrive så mye av det jeg reagerte på, for da røper jeg handlingen og det vil jeg jo ikke.

 

Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.

 Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?

 

Nå leser jeg:

 

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.

 

Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.

Hun heter ikke engang Emma.

Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.

Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.

Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?

 

August

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Douglas Stuart, Unge Mungo

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Heather Morris, Tre søstre

Christi Lefteri, Sangfugler

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Sånn så det ut når pus og jeg stod opp.

Det var 12.8 grader, i grenseland for å sitte ute, men jeg dro med meg teppet og tenkte, solen vil varme.

Så så jeg opp litt senere og det var blitt overskyet.

I tillegg en kald vind.

 

Men jeg er standhaftig, har teppet på fullt og spiser frokosten min.

Jeg har vært flink å lese i helga, men det er fortsatt mange som venter.

Jeg skal lese ut Rosie Walsh. Jeg likte så godt hennes første, men denne falt ikke i smak.

Men jeg snakket med en annen som synes den var kjempekoselig.

Deretter skal jeg til Afrika for annen gang denne måneden, ukjent forfatter for meg, selv om han vant Nobelprisen i fjor, Abdulrazak Gurnah. Ikke noe navn det blir lett å huske.

Utenom det, venter litt Lillasjelarbeid.

Jeg vurderer en livesending denne uken, så manner meg opp.

Jeg ble så smigret når det var ei som fortale hun savnet meg live.

Det er jo nesten så jeg blir sjølgod her.

Nei, tuller bare, men det varmer jo i hjerterota.

 

I dag tenkte jeg å by dere på litt videoer for å skildre livet her fra balkongen.

Det er øyeblikksvideoer så forvent ikke profesjonell kvalitet.

Noen bilder skal dere også få.

 

Først er det jo selveste dronninga.

Vi har hegrer spankulerende.

Skjora følger med.

 

 

Tranene tuter som trompeter. Første gang at jeg har sett og hørt at de er her, 5stk

 

Måsene bader også. Ikke akkurat noe høykvalitetsbilder når jeg zoomer helt inn, men stemningen er jo der.

 

Et bad er fint før de drar videre.

Flokker av kanadagjess mellomlander her før de tar fatt på veien videre.

Noen ganger over hundre, et utrolig spetakkel, men koselig.

Bedre enn all støyen fra veien, den kunne jeg tenkt meg å være uten.

Der nede har det også bodd en ørnefamilie med et barn, i sommer.

Vet ikke om de er borte nå.

 

 

 

Her er en annen kar som holder til her sammen med meg.

Han er mer stillferdig av seg.

Mange liker han ikke men jeg synes han er fasinerende.

Et av naturens store mirakler.

Hvordan de kan spinne et nett av flortynne tråder.

Han er jo fredelig av seg, så han skal få dele balkongen med meg og Tutta.

 

Store flokker med kråker flyr forbi også, men de har jeg ikke fått fanget.

Jeg må jo slippe alt jeg har i hendene, gripe telefon, få på video, i full fart.

Som regel er da fuglen fløyet som det så fint heter.

Nå kommer solen så fortsatt sitter vi her, Tutta og jeg.

I dag

 

 

 

Jeg tror jeg må søke kompensasjon.

Denne uken har jeg tjener bare et døgn.

Det går nesten ikke an.

Jeg tror jeg må sende klage til Veidekke.

To ganger har jeg måtte sette på oppvaskmaskin denne uken.

Helt alene

 

Hun her ligger bare der, sier ikke et ord.

Ja, det er jo sånn med de dyra at vi snakker til dem omtrent som vi forventer at de skal svare.

Hun sier faktisk bare mjau og ikke bestandig det en gang.

Så der ligger hun.

Gubben snudde stolene opp ned for å slippe å ta inn putene hver kveld.

Og slik at katta ikke skulle legge seg der.

Men det er jo fin seng dette sier Tutta.

Selv om dere gjemmer de gode putene. Dårlig gjort.

 

 

Biff til middag.

Men tror du forsynemeg at den elendige kokken som var her torsdag, var kommet tilbake.

Ovnsbakt kveite med fennikel og grønnkål – æhhhh, liksom

 

 

Her skulle det serveres biff siden jeg hadde herrebesøk.

Er vel det nærmeste vi gamlinger kommer det moderne ordet date.

Vi har aldri datet vi.

Nå holder de jo på å date i årevis uten å vite om de er kjærester eller ei.

Ja i disse dager, gjør de jo både det ene og det andre, men blir de spurt om de er et par, nei da vet de ikke.

Foreløpig “dater” de.

Forstå det den som kan.

Jeg er for gammel til det der.

Vel, den daten vår skulle ha biff på bordet og den elendige kokken serverte den rå.

Kjøtt airfryer 6 min. Har brukt å være suksess, sa kokken. Rå, sa jeg.

Vi liker den medium rare, men ikke bare rare.

Men daten min spiste den opp.

Selv klagde jeg til kokken etterhvert og fikk etterstekt den litt.

Men fortsatt var den for rå, men nå var jo alt annet kaldt.

Ikke tenkte jeg på at jeg kunne jo hatt alt i airfryeren noen minutter.

Skulle ikke kokken tenkt på det kanskje? Er vel ikke min jobb å passe på.

Elendig kokk og tjener for en dag bare, hvordan skal dette ende opp.

 

 

Heldigvis stod jeg opp til ferdig traktet kaffe.

Kun en dag denne uka, også det har jeg måtte sørge for selv.

Det er ikke sol, kun 14 grader, så denne ene dagen gubben er hjemme, sitter jeg ute med varmepledd, mens han sitter inne.

Slik er det når man har vært kjærester i snart 44 år.

Vi gjør det som passer oss.

Det får være nok at vi dater ved matbordet.

I dag