Denne gangen ble det med noen ord fra en mamma, det følger vanligvis ikke med, men må bestilles for seg selv.
Nå starter du på veien videre i livet med en ny ryggsekk
Den gamle får du ikke kastet, den vil alltid være en del av deg
Likevel kan du plukke ut mye fra den sekken, resten må bearbeides
Det vil ta tid
Skuffelsen over alle som ikke trodde deg
De som ikke så hvor sterk du var, hvilket mot du har
De feildømte deg på det groveste
Dette er sår du vil bære med deg
Det blir viktig fremover at du ikke lar de sårene vokse
Ha fokus på deg selv
Og for all del, ta det med ro
Nå når så mye nytt åpenbarer seg for deg, er det lett å ta av
Nå har du fått bevist for all verden hva du er lagd av
For en styrke du har
Å aldri gi opp, men å fortsette fremover, uansett hvor mange som prøver å sparke beina under deg
De bør beundre deg
Dessverre vil de nok ikke se dette selv
Du kan nok måtte oppleve at de ikke vil gi seg, så forvent ingen unnskyldning
Det er mulig de går i forsvar og vil fortsette med løgner, for å beholde fasaden
Fortsett bare du, sakte men sikkert, med stø kurs fremover
Vær rolig og behersket og ikke angrip tilbake, selv om vi forstår at den ilden vil brenne i deg
Klarer du å la være å angripe, men vise forståelse for deres uforstand, vil du lettere få igjennom det du ønsker
Dette er det ikke mange som greier, men greier du det, vil din egen vei bli lettere
Blir de angrepet fra alle kanter, blir det krig og det taper alle på
Så behold roen, skriv ned all frustrasjon men slipp den ikke ut over de som ja, burde ha den, men som da gjerne spenner ben på nytt, for å redde seg selv.
Dette vil være viktig, for det er noen der ute som helst ser at dette blir feid under teppet
Dit skal det ikke.
Det skal frem i lyset, men på en sånn klok og rolig måte at det kommer frem, uten at de helt forstår hva som skjer
Du er ikke ute etter å knekke noen, men å rydde veien du skal gå fremover
Og det skal du vite at du er og du blir enda mer, en ressurs
Du skal være der og hjelpe andre som sliter
Kanskje er du til tider impulsiv og handler litt for raskt, men du har også en klar tanke når det gjelder som mest
Og du greier å sette ord på det
På denne måten kan du bli en støttespiller for andre som trenger hjelp
Du bærer på en indre visdom som vil lede deg
Du vet også at du har andre usynlige hjelpere rundt deg
Det du nå har vært gjennom har åpnet deg mer
Det vil du snart merke
Sansene dine blir sterkere
Husk å være ydmyk, aldri påståelig
Bruk ord, som jeg tror, jeg føler, slik jeg ser det, jeg mener
Aldri prøv å banke dine meninger inn i andre, for da vil de rygge og gå i forsvar
Lanser det som forslag, ideer, tanker og overlat beslutningen til dem
Husk at det er ikke ditt ansvar om de trår feil, ikke om de påstår det heller
Du vet nå at du skal ikke dømme deg selv ut fra hva andre sier
Det har du nå bevist for både deg selv og andre
Det var våre ord til deg
Du har hele livet foran deg
Det vil bli gleder og kjærlighet, men også sorg og skuffelser
Lette dager og tunge dager, slik livet er
Prøv å lev livet sakte
Med det mener vi tenk, og vent litt, før du handler, særlig når det gjelder kjærligheten
Ikke kast deg uti nye eventyr, men la de få vokse seg sterke
Det er ikke alt som ser rosenrødt ut, som er det
Noen ganger falmer det når fasaden plukkes av
Det er heller ikke bestandig det er de vakreste gavene som er de fineste når de er pakket ut
Vær stolt av deg selv
Møt hver dag med ro og saktegåing, omfavn gledene
Du er en klok og vakker sjel, det skal du vite
Mamma hilser også
Hun og jeg gråter litt sammen
Hun har plukket ut sang til deg
Du skal vite hun elsker deg høyt og er så inderlig stolt av deg
På et vis skulle hun gjerne vært der for deg nå
På en annen side vet hun at ved å gå, satte hun deg fri til å gå videre
Selv om det ved det er mye sorg og smerte involvert
Den røde tråden måtte klippes
Nå er det viktig at du selv klipper trådene til alt som har vært
Det er ikke lett og det må skje gradvis
Mamma er der
Snakk med henne som om hun var der fortsatt
Du hører henne svare
Du er redd for å glemme henne, men det vil du aldri gjøre
Hun er ikke redd for det
Hun vil vise seg for deg på mange måter og gi deg svar når du står fast
Du bil kjenne nærværet hennes slik hun er her nå i disse ordene
Husk henne når sommerfuglene svinser og svanser rundt deg
Hun liker best de gule sier hun
Og duft av roser
Fysiske blomster kan jeg jo ikke gi deg sier hun, men lukten av blomster vil du få
Og hun deler ut hjerter, både til deg og meg, også til de hun er glad i, som ikke legger merke til dem
Hun vil alltid være der når du vil ha henne der, men trenger seg ikke på
Jeg har også lest en bra før, En vannmelon, en fisk og en bibel. Jeg har derfor store forventninger.
Forventninger innfridd. Dette er en forfatter du bør merke deg. Hun skriver veldig godt.
Og hun gjør også noe annet, som jeg setter pris på, når jeg leser bøker, hun lærer meg noe.
Etter å ha lest Birøkteren fra Aleppo, satt jeg igjen med en mye større forståelse for hva det er å være flyktning og hvor vanskelig det er å komme seg videre. Umenneskelig.
I Sangfugler lærer hun meg noe jeg ikke ante noe om, nemlig hushjelpene på Kypros. Jeg visste ikke at det var så vanlig å ha hushjelp der og hvor dårlig de blir behandlet. Rasisme. Det var virkelig tankevekkende.
Er du glad i å lese og vil vite litt om verden rundt deg, les Christy Lefteri. Det er romaner, men inspirert av virkelige historier.
Nisha arbeider som hushjelp på Kypros, langt unna hjemlandet Sri Lanka. Hun lengter hjem til datteren, men lønnen hun tjener som hushjelp for den rike enken Petra, er det eneste måten å sikre datterens framtid på.
Yiannis fanger sangfugler i smug og selger dem på svartebørsen. Han drømmer om et bedre liv sammen med sin elskede Nisha.
Så forsvinner Nisha sporløst. Ingen ser ut til å bry seg, selv ikke politiet. Så Yannis og Petra bestemmer seg for å lete på egen hånd. De blir kjent med Nishas venner og med en mørkere side av immigrantenes liv. Snart viser det seg at Nisha ikke er den eneste som er forsvunnet fra øya.
Sangfugler er inspirert av virkelige hendelser og er en poetisk og dypt menneskelig fortelling om hva som ofres på veien mot et bedre liv. Med denne romanen tilbyr Christy Lefteri en stemme til de kvinnene som har mistet sin egen.
Jeg har lest mange av Webb, nesten alle. Tror kanskje det er en eller to, jeg ikke har lest enda. Jeg synes hun er en av de bedre når det gjelder historisk feelgood. Denne så jeg noen skrev, var hennes beste, så jeg gleder meg.
Liv Molyneaux’ far Martin er sporløst forsvunnet. Liv tror ikke på politiets teori om at han har tatt sitt eget liv, og da hun flytter inn i huset hans i Bristol, begynner hun å lete etter svar på hva som kan ha skjedd.
Samtidig bærer Liv på sorgen over et barn som aldri ble født, og når hun vekkes gjentatte ganger om natten av merkelige lyder fra en baby som gråter, blir hun redd hun er i ferd med å miste fatningen. Er dette bare en del av fantasien, eller er det noe mer? Noe som ikke kan forklares?
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
Jeg spurte kokken etterpå hva i all verden hen hadde gjort.
Først flådde jeg katten, sa hen.
Haha, sa jeg, kutt ut, ikke prøv deg på å være morsom.
Først fant hen frem ingrediensene.
De så jo fine ut, utenom fennikel, som jeg er utrolig skeptisk til.
Den luktet visst innmari lakris, ble jeg fortalt.
Jeg grøsset bare ved tanken på lakris i mat.
Fennikel, 1 gul gulrot, 1 rosa stangselleri, persille, vårløk, 2 istappreddik, 1 potet, grønnkål
Først la jeg potet, reddik, gulrot, nederst i en form, på et bakepapir.
Salt, pepper og litt smør.
Hvorfor i all verden hadde du bakepapir i en form, protesterte jeg, det blir jo form i form.
Jeg hadde sett de pakkene med fisk i papir, sa hen.
De ser så delikat ut når du åpner papiret og ser den dampende varme fisken.
Du er teit, sa jeg. Du kan jo ikke ha dobbelt opp.
Så kuttet jeg det grønne, sa hen og la på toppen, med salt og pepper, fisk og smør.
Hvor er syren, spurte jeg? Hæ. Ja du bør vel ha litt syre i et sånt måltid. Selv bruker jeg mye sitron.
Å, ja, svarte kokken. Det glemte jeg visst.
Så pakket jeg det inn, sa hen. La på lokk så det ikke skulle åpne seg.
Haha, sa jeg og hvilken varme? Jo, 180 grader. Å ja, når ble det ferdig. Jeg ventet jo i evigheter på den maten. Jo 25 min, og så 10 min til, og så skrudde jeg opp til 190, 10 min til.
Da syntes jeg det var gått så lang tid og forstod at du var utålmodig, sa hen.
Slik fikk jeg det servert. Synes du det ser ferdig ut? Litt usikker, sier kokken. Jeg syntes det så litt tørt ut, så siste minuttene hadde jeg litt fløte i. Å ja, sa jeg, det er det hvite som flyter nederst. Jeg ser hen blir litt flau og nikker.
For det første. Jo da, fennikel var ok. Men ikke noe jeg springer for å kjøpe mer av. Men…. Det var ikke skikkelig temperatur. Grønnsakene var for harde. Det ble for tørt og manglende syre, gjorde det smakløst.
Ideen din var bra, men å dobbeltpakke det, var jo bare tåpelig. Det må du skjønne. Mer varme og litt sitron, tja kunne blitt riktig bra. Dette spiser jeg ikke opp. Jeg liker ikke at du kaster mat, men jeg greier ikke å spise opp alt. I tillegg var det altfor stor porsjon til et menneske.
Du får stille opp med noe godt til kvelds.
Si meg en ting, er du kokkeutdannet egentlig?
Jeg, nei, sier kokken strålende. Hadde du trodd det?
De kan leses frittstående men Cilka er også med i boken om Tatovøren.
Jeg ser at flere av karakterene også er med i Tre søstre.
Dette var en bra bok. Det er basert på historiene til virkelige mennesker og det er godt å vite når man begynner på boken, at de alle tre overlever. Selv om de også mister mange av sine.
Det var interessant å lese om når de reiser til Israel for å danne en ny stat for jødene. Selv om jeg også da tenker på Israel/ Palestina konflikten som er høyst aktuell den dag i dag. Hvordan Israel spiser seg inn i Palestina meter for meter. Lærerikt var det også høre om hva de opplever etter krigen, skyldfølelsen over de som mistet livet, marerittene, osv.
En meget god bok. Anbefales. Vondt er det å lese, hvis du er sart og ikke liker å lese om tragedier, men ikke av de verste jeg har lest. Jeg mener også at litt må vi tåle å høre om, vi som bor her i freden.
Som små jenter gir Cibi, Magda og Livia faren sin et løfte: De skal alltid holde sammen samme hva som skjer. Som tenåring blir Livia tatt av nazistene og sent til Auschwitz. Cibi ender med å følge Livia, fast bestemt på å beskytte henne, eller å dø med henne. Magda klarer å gjemme seg for de lokale nazistene – en stund. Men så blir hun også forent med søstrene i dødsleiren. Sammen kjemper de for å holde ut grusomheten og ondskapen. Kan kjærligheten til hverandre hjelpe dem å overleve? Tre søstre er en gripende fortelling om tre unge jenter som blir frarøvet sin uskyld og sin ungdomstid, men som tviholder på håpet om en framtid. Boka er basert på virkelige hendelser og personer, og flere av karakterene i Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise opptrer også med i denne boken.
Nå leser jeg på dagtid;
Christi Lefteri, Sangfugler
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest to bøker av Lefteri og de har vært svært fra.
Jeg har også lest en bra før, En vannmelon, en fisk og en bibel. Jeg har derfor store forventninger.
Nisha arbeider som hushjelp på Kypros, langt unna hjemlandet Sri Lanka. Hun lengter hjem til datteren, men lønnen hun tjener som hushjelp for den rike enken Petra, er det eneste måten å sikre datterens framtid på.
Yiannis fanger sangfugler i smug og selger dem på svartebørsen. Han drømmer om et bedre liv sammen med sin elskede Nisha.
Så forsvinner Nisha sporløst. Ingen ser ut til å bry seg, selv ikke politiet. Så Yannis og Petra bestemmer seg for å lete på egen hånd. De blir kjent med Nishas venner og med en mørkere side av immigrantenes liv. Snart viser det seg at Nisha ikke er den eneste som er forsvunnet fra øya.
Sangfugler er inspirert av virkelige hendelser og er en poetisk og dypt menneskelig fortelling om hva som ofres på veien mot et bedre liv. Med denne romanen tilbyr Christy Lefteri en stemme til de kvinnene som har mistet sin egen.
Jeg likte den første jeg leste av Rosie Walsh. Den hadde noen overraskende vendinger som jeg likte godt.
Da Emma treffer Leo i en begravelse, faller hun hodestups. Syv år senere er de gift, og datteren Ruby er kommet til verden. Emma, som nå er en anerkjent marinbiolog, har fått sitt eget lille økosystem, og verden er komplett. Leo elsker den bråkete, herlige familien sin. Han ble adoptert som liten, og for første gang kjenner han at han har et sted han hører til. Men så finner han ut at Emma skjuler en rekke hemmeligheter.
Hun heter ikke engang Emma.
Emma innser at det livet hun har jobbet så hardt for å bygge opp rundt seg og den lille familien, er i ferd med å falle sammen. Hun må greie å overbevise Leo om at hun fortsatt er den kvinnen han forelsket seg i.
Men først må hun fortelle ham om sitt livs store kjærlighet.
Rosie Walsh gjorde stor suksess med Uten et eneste ord (2019), en spenningsdrevet kjærlighetsroman som er solgt til 34 land og i mer enn 1 million eksemplarer verden over. Nå er hun tilbake med en sterk pageturner som stiller sentrale spørsmål: Hvem vil du egentlig være, og hvilke hemmeligheter tåler ikke dagens lys?
Hadde det ikke vært for den kassen og gleden og inspirasjonen den gir, og det å skrive om det, hadde det ikke blitt middag i dag.
Men når jeg kjøper en slik kasse når det er kun meg alene hjemme, da forplikter det.
Jeg må bruke det jeg kjøper.
Og jeg må lære meg å lage god, næringsrik mat, om jeg er alene.
Ikke bare spise rester fra en boks eller lage ostesmørbrød.
Broccolini dag.
Man kan bruke hele, både rå og varmebehandlet.
Fennikel har jeg alltid styrt unna. Tror jeg ikke liker det. Men skal prøve i bake den i ovnen til kveite i morgen.
Vårløk og 1 tomat. Deler av de ligger nå i magen min allerede.
Gule gulrøtter. De vanlige vi fikk, spiste vi rå. Disse blir nok også det, men noen til kveita i morgen.
Salat. Hadde kjøpt på butikken også, så har litt overflod. Må derfor ha salat noen dager. Ble jo to dager forrige uke, vi ikke spiste hjemme.
Mer sukkererter. Har glemt helt av de.
Forrige torsdag lekte vi at det var fredag, for det var siste tv-kvelden før gubben dro. Da hadde vi blåmuggdip, sukkererter, gulrøtter og agurk. (Og litt potetgull)
Kålrot. Jeg har gulrøtter, løk og kål. Søndag blir det lammefrikassé.
Jeg kjøpte litt ekstra denne gangen.
Grønnkål. Den forrige jeg fikk var så innmari god. Den butikken er tørre stilker i forhold til denne. Persille. Jeg bruker persille i store mengder.
Tomater. Kunne ønsket meg noen flere.
Mikrogrønt. Sunt og godt i salat og på brødskiva.
Kimchi. Det har jeg vurdert å lage, men aldri kommet så langt. Litt skeptisk, men nå skal det testes.
Det sier seg selv at croissanter og kanelsnurrer og finbrød og sjokoladekake, ikke er noe jeg kan leve på, så kan ikke bli for ofte dette. Men morsomt var det. Skydottene må jeg vente på.
Nå skal jeg snart hente ny grønnsak-kasse. Det liker nok kroppen min bedre.
Ja, jeg kjenner den jubler.
Jeg har bestilt noe ekstra i pakka,noe jeg aldri har smakt før