En ny dag med sol.

I dag var det nesten 15 grader når pus og jeg stod opp

 

Rettere sagt, jeg stod opp, katta flyttet bare ut for så å legge seg igjen.

Det er onsdag i dag og ny grønnsak-kasse på vei, nummer 8.

I morgen får jeg besøk og det blir nok taco og pizza og mindre grønnsakretter i helga.

Men neste uke skal gubben være hjemme hele uka, så da må jeg trylle frem vitaminene og fiber og alt det som er godt for kroppen.

I dag skal jeg og Adler-Olsen på fjelltur.

Ja, han er jo dansk og uvant med høyder, så han får ligge i veska mi.

Jeg hadde egentlig planlagt å dra klokka 12, men nå har jeg pratet meg bort igjen, på chaten, så blir ikke ferdig.

Men jeg har hele dagen jeg.

 

 

Når jeg startet å skrive blogg, var det fordi de sa at da ble du rik.

Ja, jeg fant vel raskt ut at slik er det ikke.

Det var rosabloggerne på den tiden med reklameinntekter fra bedrifter, som ble det.

Likevel fortsatte jeg.

Og fant ut at det var noe som var viktigere enn penger, ihvertfall hvis du har nok, og det er innhold i dagen.

Heldigvis startet jeg, før jeg ble ufør, for et fælt navn, ufør.

Etterhvert har bloggen forandret seg.

 

Nå er den blitt mer som en dagbok.

Det rare er at det har jeg aldri planlagt.

Jeg skulle skrive om generelle ting, ikke om meg selv.

Og så oppdager jeg at leserantallet øker,  når jeg byr på meg selv.

Og det forundrer meg.

Jeg sitter her, for det meste og glor, og hva er så interessant med det, liksom?

Men du verden hvor koselig det er.

Når coronaen kom, funderte jeg på hva i all verden skal jeg skrive om nå.

Men ordene de kom og dagene gikk og nå er vi på farta igjen.

 

Men……

Jeg har ikke kunnet sitte her og skrive om meg og gubben, hvis jeg ikke hadde gjort de endringene i livet mitt, som var nødvendig.

Jeg måtte lære meg å bare være meg selv, ikke prøve å leve opp til alle andre.

Hva alle andre er og hva de sier og gjør, ja det har ikke noe med meg å gjøre.

Skal du finne ro og fred inni deg, må du bare la andre gå.

Jeg prøvde og prøvde å gjøre alt riktig, men feil ble det uansett.

Hvorfor? Jo, fordi jeg forventet det og det du har fokus på, det får du.

Det er gjort undersøkelser av de som sier de har flaks og de som sier de bare har uflaks.

Det viste seg at de med flaks, de så hele tiden etter løsninger og forventet å finne de.

De som sa de hadde uflaks, ga lettere opp og hadde fokus på at de fikk ikke til uansett.

Å snu fra å være pessimist til optimist er ikke gjort i en håndvending, det må øves på.

Øv på å forvente løsning. Se for deg dine ønsker, ikke det du frykter.

Mater du frykten, vokser den seg sterk.

Og du? Senk skuldrene dine.

Vær deg selv, akkurat slik det faller deg.

Da drar jeg og Jussi på gondoltur

I dag