Hvordan kan man forklare hvor sliten man er, når man stort sett er sliten hele tiden.

Når man vet at de rundt en kanskje er så lei av å høre det at de ikke tar det inn lenger

Hvordan forklare de ulike nyansene

Det går bare ikke an, for man kan ikke tyte om det hele tiden

 

I går var jeg i selskap hele kvelden

I perioder strevde jeg hardt og vurderte å gå hjem men så slapp det taket i perioder

Jeg holdt ut til midnatt før jeg takknemlig seg ned i stolen hjemme

Lykkelig over å ha mestret

Er man sliten nok, er man også ofte for sliten til å sove

Eller man sovner utmattet for så å våkne etter en time, enda mer utmattet og kroppen nekter å slappe av så du kan sendes inn i søvnen igjen

I dag var jeg så tom at jeg brekte meg og måtte nesten gi opp når jeg skulle henge noen klær ut på snora

Ja jeg kunne bedt om hjelp, men man vet at man maser så mye

De trenger hvile de man har rundt seg også

 

Og hva skal man si

Kan du hjelpe meg, jeg er så sliten at jeg orker ikke stå 10 min med noen klesplagg

Hvordan skal de forstå

En dag mestrer man, neste dag mestrer man ikke

Mange ønsker forklaring, hvorfor er du sånn, er det ikke noe du kan gjøre

Da kan jeg velge å prøve å forklare men man bli lei av det også

Ofte vet man ikke selv hvorfor det er sånn akkurat i dag

Hvorfor det var bedre i går

Noen dager sånn, andre er slik, jeg vet ikke hvorfor

Jeg vet bare at kroppen har ulike grader av utmattelse

Som et gammelt batteri som ikke lader som det skal

Kroppen tar ikke lading, den må kanskje lade en uke for å få litt krefter, der andre bruker en halv time

Og hvis man går i gang før ladeperioden er over, ja da tappes man enda raskere

Og hvordan skal man klare å forklare

Det er bare umulig

Heldigvis har jeg ingen som klager rundt meg

Selv om de ikke forstår det helt, så godtar de

Men tårene skjuler jeg når de kommer, hvis jeg kan

Når kroppen er så tom at den bryter helt sammen, kommer tårene

Det er som om kroppen ikke klarer å holde på noe

Så hvordan forklare

Skal jeg dele inn i nivåer

I dag er jeg på 2, i går var jeg 4

Men det er ikke oppdelt i dager

Kanskje er jeg ganske fin fra 11~15

Etter å ha brukt to timer på å våkne

Ja for oftest er man også sliten i det man våkner

Ja øynene er oppe, men kroppen sover

Så tenker man at i dag er man ganske bra og plutselig smeller det

Eller man har gode dager, da alt fungerer bra

Man kan ikke glemme de

Det er dager, uker da man tror at nå går det mye bedre, nå blir det bra

Da forteller man alle at nei, nå du er jeg så fin form

Jeg har gjort ditt og datt og nå går det som det suser

Oj, der var det visst en snubletråd, ut i grøfta bars det

Hjelp meg, jeg kommer ikke opp igjen

Så spør meg hvordan jeg har det og jeg svarer at jo da, jeg har det bra

Det går opp og ned som vanlig her

Hadde du stått foran meg nå og spurt hadde jeg ikke klart å svare

Da ville forsvaret raknet og du hadde fått sett tårene

Akkurat nå er det tomt, snus tomt

Men gi meg noen timers hvile og jeg skal lage middag

Jeg må bare ha litt lading først

Men be meg ikke forklare
I dag

Føl fri til å dele bloggen

Dette var skrevet i går i frustrasjon. Jeg har tatt lading og nå går det litt bedre igjen, men skal være veldig forsiktig med gjøremål i ukene som kommer, for det har vært veldig skiftende i høst, gjerne fra time til time.

Og jeg skriver ikke dette for at noen skal synes synd i meg, selvmedlidenhet er ikke noe for meg. Det kan jeg ikke bruke til noe, men jeg skriver for at du kanskje skal forstå eller at du selv får ord som forklarer, hvordan det er når kroppen har en utmattelse. Den tar ikke lading slik en kropp vanligvis gjør og overdriver du, da smeller det og batteriet blir tomt.