Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing

Ingemar Modig fikk flytte fremover i lesekøen og det fortjente han.

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

De første sidene var jeg litt avventende og undrende på hva boken ville gi meg. Vi møter en mann med store psykiske utfordringer som sterk angst og han bruker tvangstanker for i det hele tatt å mestre dagene sine. Så møter han Dalia, som er fra Syria. Og plutselig blir han stilt overfor nye utfordringer.

Dette er en slik leseopplevelse som gjør at jeg tar meg i å tro at det er virkelighet. Jeg tror det er virkelige mennesker det handler om, selv om det er satt på spissen og ville vært litt mer nyansert i det virkelige liv. Det bryr meg ikke for jeg heier på Ingemar og jeg heier på Dalia og jeg tørker tårer når de gråter og jeg ler når de ler og jeg banner når Dalia banner.

Det er også tankevekkende det forfatteren selv skriver om sine utfordringer med angst og at han selv har tvangstanker og at bruker mye av seg selv når han skriver.

Sitat fra etterordet:

Det er Ingemar som hengir seg til å telle tall som kan deles med tre, men jeg har faktisk syklet meg sliten på vei til jobben i desember, på jakt etter et bestemt antall adventsstaker. (Obs!Bare elektriske og tente!) Alt for å unngå en katastrofe.

Sitat fra etterordet:

Det viktigste av alt er at jeg nå vet at tvangstankene mine bare er tanker, og ikke er farlige i seg selv. Jeg aksepterer dem, og derfor gjør de seg heldigvis ikke like gjeldende lenger. En fiffig formel.

Sitat fra boken:

Ja, jeg har vel litt flaks, sa han.

Og etter det svaret bestemte han seg for at han skulle prøve å overleve. Han skulle fortsette å telle, lide, kontrollere, plages av angst, rødme, bli redd for bakterier, for sin egen eksistens, og glemme, glemme, glemme. Men viktigst av alt. Han skulle slutte å gråte, siden det likevel ikke førte til noe. Det endret ikke historien, det gjorde bare alt verre. Og den innsikten hjalp ham på en eller annen merkelig måte å ta dagene som de kom.

Sitat:

De aller fleste kan likevel skifte tankespor etter en stund, men hos noen av oss blir tanken igjen som et dypt hjulspor i hjernen som man ikke klarer å komme seg ut av, hvis man ikke tenker eller gjør noe helt annet så intenst at det også blir et hjulspor i hjernen.

Jeg ser han har skrevet en trilogi med handling fra India, Delhis vakreste hender. Jeg må sjekke om den er gitt ut på norsk, hvis ikke må jeg lese svensk. For Bergstrand er en forfatter jeg vil lese mer av. Jeg føler bestandig det er mer gripende å lese bøker der mye er selvopplevd av forfatteren for det gjør ofte historien mer virkelig og nær.

En bok for alle som likte En mann ved navn Ove.
Hver morgen våkner Ingemar Modig søkkvåt av svette rett før klokkeradioen slår seg på. Hvis han ikke rekker å slå den av før alarmen begynner, kommer noen til å dø. Tvangstankene har tatt over Ingemars liv. Men så treffer han Dalia, en elleve år gammel jente fra krigsherjede Syria. Dalia er ikke bare fryktelig sta og en djevel til å banne, hun er i tillegg en veldig god fotballspiller og tar ikke et nei for et nei.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.

Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger
ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.

Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.

Oversatt av Inge Ulrik Gundersen.

Lesestabel-endring i September

Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten