Anne Nyheim, Enkepalasset

Anne Nyheim, Enkepalasset

Leseeksemplar fra Poppeltårn forlag

Ja, her ante  jeg ikke hva jeg gikk til, men var optimist. Dette skal visstnok være første bok i en serie. Den så fornøyelig ut, så da håpte jeg den passet med min humor.
Det gjorde dem så absolutt. For en historie og for et persongalleri. I starten var jeg litt forvirret, til jeg lærte alle å kjenne.

Det eneste som undrer meg er hvorfor julen kommer først, for så å gå bakover i tid og så kommer julen på nytt. Det var også et hår der i julefortellingen jeg ikke helt forstod hvor det kom fra.

Jeg elsket denne historien og jeg gleder meg hvis det kommer flere.

Jeg forstår egentlig ikke at det er mulig å klare å skrive noe så fargerikt og varmt og medmenneskelig og humoristisk.

Alle personene i Enkepalasset har hver sin historie i ryggsekken som preger hverdagen deres, men sakte men sikkert nærmer de seg hverandre. Kjempekoselig lesing. Bravo. Anbefales varmt.

Det er nesten som om det er er helt hus med mange versjoner av En mann med navn Ove eller Ingemar Modig.

Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning

Sitat:

Hengebartene faller i kaffen, og Juha er en smule brydd. Han pleier å drikke kaffe fra en Statoilkopp i bilen, og da legger bartene seg greit på utsiden, selv om han har mista det svarte plastlokket. Det er noe helt annet å sitte hos en fremmed gammel dame, med en skjør tekopp med størrelse med en suppebolle. Man må ikke hikke, ikke prompe, og i hvert fall ikke rape. Helst skal man ikke slurpe heller, men slurpe, det gjør han.

 

Sitat:

Du skjønner, det går aldri bra å bygge lykken sin på andres steiner. Legger du bare dine steiner under huset, så veit du hva det står på.Lar du noen andre legge dem, eller håper at noen andre skal komme og legge dem, så raser plutselig alt sammen. For plutselig er noen av steinene borte. Eller så kom de aldri. Eller så viser det seg at det bare var tomme pappesker.

– Enn om du ikke har noen steiner Sjøl? Detter det ut av Vera.

Hva?

– Jeg vet ikke hvordan jeg skal….. Jeg skjønner ikke….
Det var mannen min som….. Alle steinene forsvant, eller kanskje ikke alle, men om det er noen tilbake, så ligger de hulter til bulter i en haug og kan ikke brukes til noe som helst! Jeg har ingen steiner jeg!

Nei. Da må du vel ut og finne egne steiner.

 

Sitat:

Hun lener seg over rekkverket for å rope på han, men nøler, han har ikke sokker på. Han trasker barbeint i tresko, og selv på avstand ser hun den skitne hælhuden. Hun ser for seg denne gamle mannens tåballene printe fotsvette inn i det orientalske teppet hennes, som en finger over ei stempelpute i en amerikansk krim. 

 

 

Enkepalasset er en bygård et sted i Norge. En roman om annerledeshet og utenforskap, en frodig fortelling om å skjene sidelengs gjennom tilværelsen. Vi møter den unge Bokhandleren, som går i sikksakk for at ingen onde ånder skal kunne følge etter ham, naboen Leopold i etasjen under, som er redd for å få ei kanonkule i hodet, fru Andersen, som ikke husker om hun har spist, og Elise, som sitter fast i sin mors dødsbo og bare går ut for å være usynlig på kirkegården. Og så kommer Vera, den dagen alt går til helvete. Snart spinnes skjøre tråder av forbindelser gjennom tilfeldige møter, tragedier, konflikter og komiske forviklinger. Vera kjemper for å reise seg igjen, men hvordan skal du få deg venner når du selv er en vanskelig person, og dette med folk “ikke er din greie”? Og hvordan er det egentlig å være nabo med en som alle er redd? Enkepalasset er innkjøpt av Kulturrådet

 

Nå leser jeg:

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold

 

Gleder meg til ny Junker, da jeg har lest alle hennes tidligere nå i sommer. Jeg vet at dette er god krim og den har også fått gode omtaler. Dette blir bra

Merete Junker, Jenta med ballongen

Merete Junker, Tvillingen

Merete Junker, Pumasommer

Merete Junker, Venuspassasjen

Merete Junker, Vannmannen

 

 

Et ubebodd bolighus brenner ned, og liket av en kvinne blir funnet i ruinene. Samtidig forsvinner en 13 år gammel gutt som nettopp har flyttet inn i nabohuset. Den suksessrike miljø-gründeren smiler idet den mørke desember-himmelen over Porsgrunn farges gyllenrød av flammene som er i ferd med å fortære det gamle trehuset. Få timer senere er smilet borte, og han innser at marerittet som skal følge ham natt og dag nettopp har startet. Et drap på en ung, ambisiøs kvinne. En ensom guttunge på feil sted. En genial plan som går i vasken. Hendelser, helt ute av kontroll for han som startet det hele. Et sted der ute finnes det en ukjent drapsmann, men er han også i stand til å drepe et barn? Politietterforsker Eline Torp MÅ finne gutten. Død eller levende. Det må også miljø-gründeren, Magnar Moe-Holmen, som har en ukuelig vilje og et desperat ønske om å stable sitt miserable liv på beina.

Oktober:

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

 

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg