Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.
Dette var en rolig, fin, sanselig historie den unge Heine forteller sin historie. Den er lavmælt, ikke noe action her så vær tålmodig når du leser den.
Vi er innom mange hendelser fra 40 og 50 åra, fra ei lita bygd på Vestlandet. Mange mennesker beskrives, både unge og gamle. Familieliv og vennskap, lek og moro men også sykdom og død. Fint beskrevet så man ser det for seg.
Romanen er skrevet på nynorsk, 228 sider.
Anbefales de som liker historiske bygderomaner.
Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.
.
Nå leser jeg:
Lotta Elstad, Xania
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ser utrolig spennende ut.
Fra omslaget:Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.
Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.
Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.
I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Den andre på senga og den er kjempekoselig, så fornøyelig skrevet og vidunderlig annerledes.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er mange underholdningsbøker denne måneden, ikke kun drama og krim. Denne har jeg gledet meg til siden i sommer. Den har fått fine omtaler.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Fra omslaget:Alice jobber som redaktør i et stort forlag. På fritiden planlegger hun bryllup sammen med forloveden. Men så blir tilværelsen snudd opp ned. Først svikter forloveden henne, og deretter mister hun jobben. Hun forsøker nytteløst å holde fasaden, som freelancer på hjemmekontoret. Nabojenta Poppy og katten Confucius, forsøker stadig å lokke Alice ut av ensomheten – vil de lykkes? Et nytt oppdrag dukker opp. Samuel Engman, kjent krimforfatter, trenger hjelp til en juleroman. Alice er skeptisk, men takker likevel ja til jobben, mest fordi hun er blakk. Julen nærmer seg og Alice må ta noen valg, og kan hun lære å stole på mennesker – og kjærligheten igjen?
Fra omslaget:Midt i en snøstorm ankommer Petra og hennes elleve år gamle niese Nypegården handelsgartneri. Et sted de aldri har besøkt, men som Petras søster fortalte om før hun døde, og ba Petra om å oppsøke dersom hun hadde problemer. Sakte begynner Petra og Charlie å venne seg til sin nye tilværelse, og Petra blir tilbudt jobb i det koselige gartneriet. De blir kjent med innbyggerne i den lille byen, men deres ankomst har vekket blandede følelser.
En morgen ligger en adventskalender utenfor døren. Den inneholder en fortelling om byens kunstner Lily, og hver luke avslører en ny detalj om henne. Petra innser snart at byens innbyggere skjuler noe for henne, og adventskalenderen er nøkkelen til svaret.
Veronica Henry, Jul i Strandhuset
Leseeksemplar fra Gyldendal.
Veronica Henry har skrevet manus til Hjartet på rette staden. Håper denne ikke er for lett for meg.
Fra omslaget:Alle elsker julen, og Lizzy Kingham er intet unntak. Men i år føles det som om mannen og tenåringsbarna verken ser henne eller setter pris på henne. Både julegaveinnkjøp og pynting og matlaging er overlatt til henne å ta seg av. Og når hun plutselig befinner seg helt alene den kvelden de skal pynte juletreet, har Lizzy fått nok. De kan fikse sin egen jul!
Lizzy drar til favorittstedet sitt: bestevenninnens lille strandhus. I nabohyttene er det flere som har lagt problemer bak seg for å søke roen ved stranden. Lizzy fornekter seg ikke, snart blinker julelysene, lukten av gløgg blander seg med sjøluften, og fremmede blir til venner.
Hjemme i Pepperpot Cottage er familien desperat. Hvor er Lizzy? For det blir ikke jul uten henne. Klarer de å finne henne i tide, og overbevise henne om at hun betyr alt for dem, hver dag hele året?
Milly Johnson, Julestormen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Julestormen – ekte julehygge fra Sunday Times-bestselgerforfatter Milly Johnson!
Det nærmer seg jul og det snør. Mye. Dypt inne i Yorkshire Moors ligger en liten landsby, der en pub vil bli redningen for seks mennesker som tvinges til å søke ly …
Mary har i fire år forsøkt å få Jack til å legge merke til henne, men han ser henne bare som den effektive assistenten sin. Vil det å være innesnødd sammen med ham gi henne muligheten hun så lenge har ventet på?
Bridge og Luke skulle bare møtes i fem minutter for å signere skilsmissepapirene. Hvordan skal de holde ut å være innestengt sammen?
Charlie og Robin var på vei til et luksushotell i Skottland for å feire en helt spesiell jul. Men i denne puben vil de oppleve noe ganske annet, og kanskje enda mer spesielt …
En historie om å vite når man skal holde fast og når man skal gi slipp, om vennskap, kjærlighet og julens magi. Nydelig, varm og full av inderlige følelser, Julestormen er den perfekte juleromanen!
Natalie Normann, Juleselskapet.
Leseeksemplar fra Bladkompaniet.
Denne har ikke kommet i hus enda.
HAUGESUND, 1 890
Myrthild klamrer seg til håpet om at kjæresten Oscar, som falt på sjøen, på mirakuløst vis skal ha overlevd. I mellomtiden gjør hun alt hun kan for å skape julestemning i farens skipshandel, som hun nylig har overtatt …
Petrine elsker jobben som ekspeditrise i Borgens skipshandel og sniker seg til å lese de romantiske føljetongene de selger der. Drømmen er å treffe en mann som er like fantastisk som den kjekke greven i bladet.
Rederdatteren Henriette er opp etter ørene forelsket i Myrthilds bror, Amandus. Men vil hennes mor godta en vanlig kontoransatt som datterens ektemann?
Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere. Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene. Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet. Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert. Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann? Ting tyder på mye, men alt faller kanskje på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.
Alene sammen var en vidunderlig bok og jeg gleder meg derfor veldig til ny bok av Verghese. Den har fått gode kritikker.
En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt.
Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner?
Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.
Mélissa de Costa, Alt det blå på himmelen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
EN DEBUTROMAN FULL AV FØLELSER
Ung mann, 26 år, forventet levetid to år fra nå pga. diagnose tidlig alzheimer, klar for å dra ut på en lengre reise. Ønsker selskap på mitt siste eventyr. Kjønn er uvesentlig.
Émile har bestemt seg for å flykte fra sykehuset og all omsorgen fra familie og venner, og legger ut en annonse hvor han søker reisefølge. Til hans store overraskelse er det noen som svarer. Tre dager senere, ved bobilen han har leid i all hemmelighet, møter han Joanne, en ung kvinne med en stor, svart hatt, som bare har med seg en ryggsekk og som ikke oppgir noen grunn til å ville bli med på tur.
Og dermed legger de ut på en vakker reise. På hvert stopp – hvor de blir kjent med både hverandre og med fremmede – utvikles glede, frykt, vennskap og kjærlighet som sakte, men sikkert bryter ned Émiles smerte.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill. Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
De bergtatte er en av favorittkrimbøkene mine i år. Jeg krysser fingrene for at Glassmannen er like bra.
Fra omslaget: Ny bok i Anders de la Mottes bestselgende serie.
Politietterforsker Leonore Asker har så vidt funnet seg til rette som leder for Avdelingen for fortapte sjeler da hennes far tar kontakt etter flere års taushet. Han har politiet i hælene etter funnet av et lik, og forlanger Leonores hjelp. Hun går motvillig med på å hjelpe ham, og innser at hun vet hvem den døde er. Er faren så uskyldig som han hevder? Samtidig flytter Leonores gamle venn Martin Hill til et avsides gods for å skrive biografien til en mektig næringslivstopp, men oppdager fort at stedet har flere historier – om mystiske lysskjær og lik som mangler øyne.
Mens Asker og Hill nøster i virvaret av tråder, stiger en skikkelse frem fra mørket. En som har sovet lenge og gjør seg klar til å stille sin sult.
Glassmannen er andre bok i Anders de la Mottes bestselgende serie om Avdelingen for fortapte sjeler, en spenningsserie som utforsker det som er annerledes og avvikende.
Elif Shafak, Fikentreet
!eseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Fra omslaget: Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Rita Nilsen, Ekko
Leseeksemplar fra Prego Mobile forlag
Rita møtte jeg på krimhelg på Osterøy nå i høst. Hun hadde så sterk en historie at jeg skjønte at den boken må jeg lese. Hun minte oss på at det er hennes historie som fortelles og det er det viktige, for hun har ingen nobelspris i litteratur og vi måtte huske det.
Rapport fra et tidligere gatebarn – en rystende virkelighet. Rita Nilsen (61) ble misbrukt av en voksen mann før hun var 6 år, ti år gammel var hun på vei inn rusmisbruk. Fra hun var 12 til 14 var hun i prostitusjonsmiljøet i Stenersgata i Oslo sentrum. 14 år gammel flyttet hun til et telt på Ekebergsletta. Dette året ble hun registrert som et av de første gatebarna i Oslo. I sin nye bok «Ekko – i helvete finnes ingen solidaritet», forteller Rita Nilsen direkte og usminket om sitt liv. Men hun tar også et oppgjør med organisasjonene som arbeider blant rusmiddelavhengige og deres pårørende. Hun har mye på hjertet og legger ikke så mye som en trikkebillett imellom når hun forteller – levende, engasjert og sterkt. Hun vet hva hun skriver om; hun har selv vært der. – Da jeg kom i puberteten, var jeg godt innrøyka og hadde drukket såpass mye at jeg ikke spydde lenger når det begynte å svinge litt i hue. Jeg følte bare ro og at jeg var hel. Da hadde jeg allerede levd som en vagabond i et par tre år rundt om i ulike miljøer over hele Oslo. Likevel ble jeg alltid bare en fremmed gjest, og jeg etablerte meg aldri som et fast gjengmedlem. Omsider gikk det bra med Rita. Hun kom seg ut, opp og frem. Etablerte en egen stiftelse, tok utdannelse og hjelper i dag andre som jobber med å komme seg ut av rusmiddelmisbruk og destruktivt levesett. Men etter 25 år som rusfri og hjelper, skjer det noe hun aldri i sin villeste fantasi ville trodd skulle skje. Noe som kunne sendt henne rett tilbake dit hun kom fra. Hennes bok er et rystende dokument som ikke bør gå storsamfunnet forbi. Til det er det rett og slett for viktig.
To mødre må ta hjerteskjærende valg når de står ansikt til ansikt med nazistene. Disse valgene får konsekvenser i flere generasjoner fremover. Elise og Juliette møtes i Paris i 1939 og blir raskt nære venner. Begge venter barn, og med kort mellomrom føder de hver sin pike. De tror ikke noe kan skille dem, men ingen av dem kan vite hvordan krigen skal endre livene deres. Da Elise må flykte fra nazistene, overlater hun sin lille datter, det mest dyrebare hun har, til Juliette. Jenta vokser opp sammen med Juliettes egen lille jente. Men ingen er trygge i krig, ei heller i en bortgjemt liten bokhandel som La Librairie des Rêves … og da en bombe treffer nabolaget, faller Juliettes verden i grus. Så fort krigen er over, reiser Elise tilbake til Paris for å finne datteren sin. Juliette har overlevd, det samme har én av jentene. Men er det Elises eller Juliettes datter som lever? Elises desperate jakt på sannheten leder henne til slutt til New York, og til et siste, skjebnesvangert møte med Juliette.
Shaunna J. Edvards og Alyson Richman, Som en rød tråd
Fra omslaget: En kraftfull roman, løst inspirert av forfatternes familiehistorier, som kommer til å sitte i leseren i lang tid. New Orleans, 1863. En ung kvinne har i all hemmelighet funnet en genial måte å bistå i borgerkrigen på: Stella broderer kart på stoffrester, og hjelper på den måten slaver med å rømme og finne veien til nordstatshæren. Men arbeidet er farlig, for Stella er bundet til en mann som ikke ville nølt med å drepe henne dersom han hadde visst om virksomheten hennes. Samtidig, i New York, lapper en jødisk kvinne sammen et teppe til mannen sin, en soldat fra nord stasjonert i Louisiana. Lily er engasjert både politisk og i syklubben: De lager bandasjer og varme tepper til soldatene de alle håper skal komme trygt hjem. Men når ektemannen ikke gir lyd fra seg på flere måneder, beslutter Lily å legge ut på den lange reisen sørover for å lete etter ham. Veiene deres krysses når disse to kvinnene risikerer alt for kjærlighet og frihet under den brutale borgerkrigen. Det uventede møtet lærer dem at selv de skjøreste tråder kan redde liv.
Fra omslaget:Kodenavn Safir er inspirert av virkelige hendelser, og er en sterk roman om kjærlighet, familie og en ung kvinnes utrolige kraft i en vanskelig tid. 1942: Hannah Martel klarer med nød og neppe å flykte fra nazistene etter at forloveden blir drept i et angrep. Hun kommer seg om bord på et skip som skal til Amerika, men blir nektet å gå i land. I sin desperasjon reiser hun til sin kusine Lily, som bor i Brussel. Hannah er fremdeles i livsfare og vil gjøre alt for å komme seg vekk fra Europa. Snart har hun ikke annet valg enn å oppsøke undergrunnsmiljøet hun helst ville ha lagt bak seg. Hannah blir med i et hemmelig motstandsnettverk ledet av en mystisk kvinne ved navn Micheline og hennes bror Mateo. Men en stor feil gjør at Lilys familie blir arrestert og plassert på toget til Auschwitz, og Hannah står brått i en voldsom lojalitetskonflikt. Hvor mye er hun villig til å ofre for å redde dem hun elsker?
Fra omslaget:Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.
Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.
Vinden kjenner mitt navn er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.
Denne gledet jeg meg til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark.
Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.
Jeg likte denne romanen så godt at jeg ønsket meg 300 flere sider. 173 var ikke nok.
Samtidig så forstår jeg at dette handler om er menneske som har levd og hennes historie fortelles. Da blir det lite autentisk hvis boken fylles med mye utenomsnakk og fiksjon. Men litt mer hadde vært kjekt.
Man får et fint innblikk i Britas liv på godt og vondt. Nå vil jeg ikke røpe handlingen her, mer enn det som står på omslaget.
Velskrevet og det føles ekte. Anbefales
Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema
Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.
Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.
Nå leser jeg:
Oskar Stein Bjørlykke, Litle meg
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.
Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.
Säfstrand skriver så tærne krøller seg i velvære her og verden forsvinner rundt meg. Jeg koste meg innmari mye med denne romanen. En liten dose romantikk, bare akkurat passe, slik det skal være.
Men en stor, kjempestor, dose vennskap, varme og medmenneskelighet.
Det er ikke enkelt å være en perfekt mamma når bagasjen man bærer på i ryggsekken, er ganske tung.
Jeg har ikke så mye mer å si enn det som står på omslaget, annet enn at dette er en roman jeg tror alle vil like.
Jeg skal lese hver eneste bok Caroline Säfstrand gir ut.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Leser på dagtid:
Ragnhild Nilsen, Fra Tornedalen til Havlandet.
Leseeksemplar fra Ruija forlag
Denne gleder jeg meg så til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark.
Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.
Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema
Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.
Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.
Leser på senga:
Erica James, Den bortgjemte hagen
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.
Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Endelig er den ferdig lest. Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.
Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.
Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.
Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser. Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.
Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.
Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
På dagtid leser jeg:
Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Jeg likte svært godt Et bedre menneske, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håpte det gikk bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre
Og den kunne fint leses frittstående. Jeg tenkte aldri over at noe manglet.
Dette ble enda en fulltreffer for meg fra Owetz. Jeg liker bøkene hennes kjempegodt. Jeg liker at det er annerledes vinklinger enn i andre feelgoodbøker. Det skjer gjerne uventede ting. Det oser av varme, vennskap og hverdagsmennesket. Og jeg liker at det er ikke perfekte glansbilder som er hovedpersoner.
Dette er type bøker jeg elsker å ha med meg på ferie. Det er kos og avslapping, uten at det blir klissete søtt.
Eli Åhman Owetz, du har fått en ny trofast leser. Gi meg mer.
Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø
Fortsatt holder jeg på med denne på senga, men nå skal den få flytte til dagtid etter at Østersjenta er lest.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld. Ferdig med 530 sider nå.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
På dagtid leser jeg:
Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.
Det rare er at jeg ikke helt kan si hvorfor. Vanligvis liker jeg ikke oppdiktete historier om virkelige mennesker, men likevel likte jeg denne romanen så godt. Det handler om sorg og historien grep meg i hjerterota. Det føltes så ekte, selv om alt er fiktivt, så føler jeg en ekte nerve, at forfatteren skriver om egen sorg. Jeg fikk lyst til å høre mer på Edvard Grieg mens jeg leste romanen. Høre Dovregubben og Morgenstemning.
Dagnys historie grep meg, den lille jenta som er så glad i vennen sin og de er ute på eventyr sammen i den vakre fjellheimen.
Liker du underholdningsbøker, anbefaler jeg denne romanen, men jeg tror det er en roman de fleste vil like. Dette er ikke en lett kjærlighetsroman, men mye mye mer.
Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.
Fortsatt holder jeg på med denne på senga:
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Jeg likte svært godt Et bedre mennesker, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håper det går bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre.
Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø
Jeg likte godt denne romanen. Det var interessant å lese forfatterens historie om når de flyktet fra Vietnam og kom til Norge.
Det var en tøff oppvekst og dragningen mellom det man dro fra og det man kommer til, blir vanskelig. Man prøver å rømme fra det som var, men finner ut etterhvert at det er umulig. Man må på et vis leve med begge, det er en del av den man er.
Siste del kunne vært litt bedre etter min smak, ble litt mye hverdagsdetaljer, men utenom det, likte jeg den godt. Interessant og lærerikt.
Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
Fortsatt holder jeg på med denne på senga:
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
På dagtid leser jeg:
Lisa Strømme, Både vinter og vår
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.
Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.
Nå kunne jeg fortelle at jeg hadde fått lest de to første og var i gang med å sanke inn de jeg manglet.
Og det er her det skjedde noe merkelig.
Akkurat de jeg hadde bruk for, har dalt ned på ulikt vis.
Først hadde jeg fått de to første pluss denne stabelen her, med en bokvenn.
Hun skulle rydde i bokhyllene sine.
Hun er nemlig som meg, det har en tendens til å bli fullt.
Så søkte jeg i gruppen Rauma arveklubb og sannelig, der fikk jeg to bøker i ett og begge manglet jeg.
Det er salg av bøker når vi er på krimhelg og det merkelige er at de har kun 3 eldre bøker og akkurat de mangler jeg.
Men det aller rareste var når jeg kom opp på soverommet der jeg og gubben skulle bo, hos Tone.
Jo, der ligger et par gamle pocket som Tone selv ikke kunne huske at hun hadde lagt dit.
Og selvfølgelig manglet jeg de to og de fikk jeg med meg hjem.
I dag så jeg over og fant ut at nå manglet jeg kun tre.
Disse to er bestilt. Da mangler jeg kun den aller nyeste og den tror jeg nok jeg får hos Gyldendal, som Leseeksemplar.
Historien bak førerkortbeslaget fortalte Staalesen oss. Det er en helt sann historie, med seg selv som hovedperson. Heldigvis var det bare en feil og han fikk førerkortet tilbake. Men bussen måtte han ta og det var da han så de to personene som ga han inspirasjon til Forfulgt av død.
Fra omslaget:Den 20. romanen om Varg Veum åpner med at Veum får førerkortet sitt beslaglagt av politiet i Sogn og Fjordane. Fra bussvinduet på vei hjem til Bergen legger han merke til tre personer i et veikryss. Noen dager senere gjenkjenner han en av disse under avisoverskriften UNG MANN SAVNET.
De tre skulle delta i en demonstrasjon mot et oppdrettsanlegg i den trange bygden Solvik nord for Bergen. Veums naturlige nysgjerrighet fører ham til Solvik og et tilfeldig funn av et lik i sjøen.
Er det noen forbindelse mellom dette likfunnet og dødsfallet til en journalist som gravde i fiskeanleggets drift to år tidligere?
Hvor mange hemmeligheter skjuler det seg i Solvik, der to familier konkurrerer om lakserikdommene, og der Bygdedyret våker over alt som skjer?
Nå ser stabelen slik ut.
Nå mangler bare de to jeg bestilte pluss den nyeste.
Men når skal de leses?
De er lettleste og jeg liker humoren.
Men jeg har temabasert lesing og det er i tillegg lang lesekø.
De to eldste er pocket og kan derfor få bli med til Australia og New Zealand.
Men hva tror du?
Den stabelen holder allerede på å vokse seg opp i taket.
Huttetu.
Januar blir koffertbøker, men februar, ja da blir det bøker i serier igjen.
Jeg elsker pocketbøker av typen som selges i matbutikker og kiosker, men som ikke er romantisk kliss klass, men gode historier som rører hjertet mitt. Denne har jeg begynt på forrige måned og liker den godt. Den har ligget på nattbordet mitt for i august leste jeg bøker i serie. Nå skal jeg lese den først denne måneden.
Tenker du over hvordan du påvirker de du møter på din vei? På godt og vondt?
Jeg kommer til å skrive flere innlegg inspirert av denne romanen og den kommer nok langt opp på favorittlista i år.
En roman der du blir så inderlig glad i de som er med i historien. Og takk og lov for at det er et kapittel til slutt, som oppsummerer og lar oss få vite hva som skjer med personene i boken.
Dette er en slik leseopplevelse som setter spor hos meg.
En uforglemmelig roman om godhet og den styrken som finnes i vennskap, fra bestselgerforfatteren av Pay it forward. Det er sommeren 1969, og fjorten år gamle Lucas Painter bærer en tung bør på sine skuldre. Storebroren er i Vietnam, foreldrene krangler konstant og kameraten Connor er deprimert. For å få et pusterom fra alt kaoset går Lucas lange turer. En dag tar han veien inn i skogen. Der får han øye på en hytte som ligger for seg selv, med to digre hunder utenfor. Han blir skremt og løper, og hundene løper etter ham. Men de er ikke ute etter å ta ham, tvert imot, de bare elsker å løpe. Snart løper de sammen hver dag, og Lucas blir kjent med eieren, Zoe Dinsmore. Hun har isolert seg etter en tragisk hendelse, og har gitt opp alt. Hun vil ikke leve lenger. Lucas øyner nå en mulighet for å hjelpe sine to venner. Det er enten den beste eller den verste ideen han noensinne har hatt, men Lucas kan ikke gi opp verken Zoe eller Connor.
En av de mange bøkene jeg irriterer meg over at jeg ikke har nådd å lese enda. Den første var utrolig spennende. Den likte vi veldig godt både gubben og jeg.
Jeg nådde så vidt å åpne denne, men har ikke fått lest den ferdig, men gleder meg til fortsettelsen.
Taus savanne er oppfølgeren til Sigbjørn Mostues Riverton-nominerte og neglebitende thriller Himmelen skal gråteblod, hvor vi møter helten Even Stubberud, leder for en topphemmelig antiterrorenhet. Der han i første bok ble involvert i en brutal flykapring, søker den pensjonerte spesialsoldaten nå en ny tilværelse i Kenya. Med et ønske om å gjøre bot for den brutaliteten han gjennom sin tidligere karriere har stått bak, skal han bidra i opplæringen av viltvoktere på savannen, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner. Samtidig får Stubberuds tidligere sjef, Elna Husøy, leder for Forsvarets etterretningstjeneste, vite at regjeringen har besluttet å igangsette tidenes byggeprosjekt i Norge, finansiert av krefter hun for alt i verden ønsker å stå opp mot. Jobben blir ikke enklere da Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt. Det synes å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.
Stefan Ahnhem, En helt annen historie
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette var ikke den Ahnhem vi er vant til. De tykke kolossene med fortettet spenning, fra første til siste side.
Det føles som en “må bare få ut en bok innen deadline”-bok. Starten er kjedelig. Hovedpersonen er kjedelig.
Og jeg er så lei av at mye av handlingen dreier seg om intriger blant etterforskerne.
Dette kunne vært så mye mye mer.
Men det skal sies at det tar seg opp etterhvert, men etterforskningen er for enkel. Ahnhem har skjemt oss bort.
Men jeg angrer ikke på at jeg leste den og det var fort gjort, bare 268 sider.
Men en ny er på vei nå i disse dager, Byttet og jeg håper den blir bedre. Men så leser jeg at det er en psykologisk thriller og det er jeg så dårlig på. Vel, jeg krysser fingrene.
En blogger blir funnet død på en av Stockholms finere hoteller. En erotisk lek som har gått for langt, eller en iscenesatt henrettelse? Saken havner på bordet til Fabian Risks tidligere kollega Malin Rehnberg. Hun har hentet seg inn etter hendelsene i Den niende graven tre år tidligere, og må nå kjempe mot sin nye sjef som ønsker å prioritere en pågående trafficking-sak. Når enda et mord skjer, tårner spørsmålene seg opp: Finnes det en kobling mellom ofrene? Er et større spill i gang? Og hva er stalkeren som insisterer på å blande seg inn i etterforskningen ute etter? En helt annen historie kaster nytt lys over Fabian Risk-universet som har nådd ut til millioner gjennom bøker som Siste spiker og Den niende graven. Et perfekt sted å starte for nye Ahnhem-lesere – eller en fersk innfallsvinkel for alle som kjenner forfatteren fra før.
Kosekrim er en ny sjanger. Et drap, et mysterium å løse, men ikke blod og makabert men med en fin humor. Slik følte jeg Døden går på visning var.
Jeg småhumret over karakterene i boka, kontrasten mellom etterforskerne. Jeg storkoste meg hele boken igjennom og dette var en krim jeg kunne ta med på senga uten å få mareritt. Nå har jeg to serier med De la Motte som jeg gleder meg til.
Han seiler opp som en stor favoritt her ja.
Jeg klarte å pønske ut hvem morderen var, men ikke hele historien bak mordet.
Anbefales til og med til de som ikke greier å lese krim. Men ikke til de som vil ha høyoktan spenning. Her er det rolig og grublende etterforsking.
Når stjernemegleren Jessie Anderson blir funnet myrdet i forbindelse med en visning i Österlen, blir den firkantede og litt urolige politibetjenten Peter Vinstor trukket inn i etterforskningen, selv om han egentlig bare er på ferie i området. Han får hjelp fra den lokale politiassistenten Tove Esping, som er uerfaren, men ambisiøs og våken. De irriterer seg over hverandre, men danner et motvillig vennskap i jakten på sannheten. Bak hagehekkene ved de idylliske stedene på Skåneslätten lurer en morder. Spørsmålet er bare hvem. Døden går på visning er første del i Anders de la Mottes og Måns Nilssons krimserie Mordene på Österlen – hvor vakre miljøer og eksentriske karakterer møter ondskap og brå død.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne så veldig interessant ut, men det er den tykkeste denne måneden og det er en liten ulempe. Jeg liker de litt tynnere 😄
Denne leser jeg på senga, noen sider hver kveld og trenger tid, 900 sider. Men en fantastisk godt skrevet roman der vi går fortalt en historie gjennom generasjoner. Vi følger mest unge Ailey som blir fortalt historier fra generasjoner tilbake, fra før slavetiden og fremover i tid. Om rasisme blant afroamerikanere ettersom hvor mørk du er i huden. Samtidig følger vi Ailey som barn og ung. Jeg er nå på side 300 og liker denne romanen svært godt.
Denne bør leses av alle som liker gode romaner. Jeg tror tittelen skremmer vekk mange for det er vanskelig å forstå at dette er en god, historisk roman, når den heter kjærlighetssanger. Anbefales varmt. Jeg skal ikke legge den bort før den er ferdig lest.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Valérie Perrin, De tre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Den forrige boken, Vanne blomster om kvelden, fikk utrolig mange fine omtaler, men også noen som ikke synes den nådde opp. Slik er det med bøker og slik skal det være. Jeg likte den og jeg er spent på denne. Jeg gleder meg.
Jeg har svært blandede følelser etter å ha lest De tre. For meg kunne dette vært en fantastisk roman, hvis sideantallet hadde vært 100 færre, minst.
Å skulle avsløre et av hovedpoengene i historien etter at du har fundert deg blå, i 400 sider, ødelegger det meste for meg.
Jeg holdt på å legge den bort mange ganger for jeg kjedet meg.
Nå kan ikke jeg røpe noe her, for du vil kanskje lese de 400 sidene selv, før du forstår mer av handlingen, men dette er ikke noe krimmysterie. Jo, egentlig legges det opp til det også. I og med at det står på omslaget at en bil blir funnet med en død person. Jeg kunne sagt mye om avsløringen der også, men det kan jeg jo heller ikke. Men for meg ble det et antiklimaks av dårlig lettvint løsning.
Det skal liksom være spennende med disse avsløringene, men ville jeg hatt det, kunne jeg lest en psykologisk thriller eller noe.
De første 400 sidene kunne vært mye bedre, med færre detaljer. Side på side med detaljer om en rekke personer som vi egentlig ikke har behov for å vite noe om.
Kill your darlings, er det noe som heter. Kutt sider. Og likedan, hoppingen i tid. Veldig forvirrende og for meg ødela også det mye av historien. Tenk om vi kunne få fulgt historien i en tidslinje, eventuelt med noen få tilbakeblikk på barndom.
Hadde romanen hatt 450 sider, da skulle jeg lovprist den, for grunnhistorien er veldig bra.
Er du en litt mer tålmodig leser enn jeg er, vil du sikkert elske alle 590 sidene 😀
Fra omslaget:Fra forfatteren av den internasjonale bestselgeren Å vanne blomster om kvelden – velskrevet fortelling om vennskap og alle valgene som gjør oss til dem vi er. 1986: Adrien, Etienne og Nina er bare ti år gamle første gang de møtes, og de blir raskt nære venner. De lover hverandre at de en dag skal forlate småbyen de bor i, flytte sammen til Paris og aldri miste kontakten med hverandre. 2017: Et bilvrak trekkes opp fra dypet av en innsjø, med en død person inni. En lokal journalist begynner å grave i saken. Sakte, men sikkert avdekker hun det usedvanlig sterke båndet mellom de tre vennene. Hvordan er deres fortid knyttet til personen i bilen? Og hvorfor har de ikke lenger noen kontakt? Valérie Perrin har en nesten magisk evne til å dykke ned i livets dypeste alvor. I denne boken følger hun en lang tråd av hjerteskjærende, uunngåelige hendelser i løpet av tre tiår, og trekker leseren inn i en sterk historie om kjærlighet og tap, håp og sorg, og om avstanden som følger med tidens gang.
Jenny Colgan, Bryllup på øya
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest og likt alle bøkene fra den lille øya Mure. Gleder meg derfor til å sluke denne. Det er både varme, alvor og humor i bøkene til Colgan og ikke gjennomsyret av hjerte og smerte.
Åpner du denne linken, finner du oversikt over de jeg har lest, med omtaler.
Jeg koste meg med Bryllup på øya, men det ble vel mye bryllup. Hvis du vil lese denne serien, anbefaler jeg sterkt å begynne fra bok 1.
Å lese denne frittstående, vil være en banal affære. Når du har lest flere av bøkene før og er blitt glad i personene, ja da er det noe annet.
Jeg synes nok dette var den svakeste av de og kanskje en som er skrevet for å flyte litt på suksessen med folket på Mure, men likevel koste jeg meg.
Liker du lette underholdningsbøker, da anbefaler jeg deg varmt Jenny Colgan, men begynn fra bok 1 og ikke hopp over noen.
Femte bok i Jenny Colgans suksesserie om Flora MacKenzie og innbyggerne på den lille øya i havet. Det er snart midtsommer. Olivia og Anthony planlegger Et Meget Ekstravagant Bryllup på hotellet på den lille øya Mure. Kokker, musikere og noe så outrert som en levende blomstervegg flys inn. Alt må være perfekt til den store dagen. Kanskje for perfekt? Samtidig gjør Flora alt hun kan for å ikke la bryllupet til Olivia og Anthony overskygge hennes egen store dag med Joel – og feiler totalt. Planleggingen går også på forholdet løs – for de greier ikke å enes om hvordan feiringen skal foregå. Og så er det Lorna og Said, som desperat forsøker å holde forholdet hemmelig for sønnene hans. Men når de bruker all sin tid på å beskytte guttene – hvem skal passe på dem?
Tonje Lissandrin, Brytninger
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Novellesamlinger. Jeg er egentlig ikke så glad i noveller eller diktsamlinger, eller kortromaner for den saks skyld, men Lissandrin har en del spennende å komme med og jeg liker det som er litt annerledes innimellom, ikke bare kjøre på det trygge. Brytninger har fått gode omtaler har jeg sett.
En kvinne våkner av to mannsstemmer. Hva skjer om hun følger dem? En lege er på vei til historiens første obduksjon og får en hodeløs opplevelse. Klarer kjendisen å komme seg ned fra fengselstaket? Hvem er speilbildet til kvantefysikeren? Og hvorfor står det «Ne fodias» på en gravstein i Venezia? Lyset bryter, bølgene bryter, menneskene bryter opp og ut. Gjennom Venezias kanaler, vestover mot vitenskapen, østover mot Adriaterhavet, sørover mot Roma og innover mot erkjennelsen. Dette er en novellesamling om menneskers flukt mot noe som ligner på frihet. Hvem er de?
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, talte denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget.
Jeg likte Slaveporten godt. Om en far som forteller sin livs opplevelse til sin datter, etter sin død, via dokumenter han har skrevet til henne og håper hun finner.
Det spennende med slike bøker er at man aner ikke hva som venter en på neste side.
Likevel hadde jeg nok ønsket meg litt mer om hvordan de levde og heller litt mindre om letingen etter Maram. Liker du romaner fra et annet land i en annen tid enn vi lever nå, da anbefaler jeg Slaveporten og leser gjerne mer fra David Diop.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Anabelle Despard, Klappjakt på skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg synes det er så spennende å lese bøker fra forfattere jeg ikke har hørt om før. Det er som å pakke opp en gave. Derfor er det nok at jeg synes nye bøker er ekstra spennende for jeg har ikke sett så mange omtaler av de enda.
Jeg likte denne boka godt så dette var en kjekk pakke å åpne.En datter som skriver om sin far, en far hun ikke kjente for hun ble sendt til Norge, mens faren bodde i England.
Romanen er skrevet på en humoristisk måte som jeg likte godt.
Sitat:
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Nadia Hashimi, Det himmelen lyser.
Jeg har lest alle av Hashimi. En forfatter jeg definitivt vil følge.
En ny gripende roman fra Hashimi. Velskrevet, spennende og griper deg om hjerterota.
Har du ikke lest noe av Hashimi før, anbefaler jeg henne varmt. Dette er ikke noe romantisk feelgood, det er dramatisk og bygd på virkelige hendelser.
Heldigvis møter Sitara, 10 år, gode mennesker som hjelper henne ut av Afghanistan.
Det er trist at et land som er i fin utvikling som både Afghanistan og Pakistan var, før opptøyer og uro og krigshissere, kom på banen, blir satt slik tilbake.
Selv om det er en gripende historie, er den ikke så vond og brutal som mange av bøkene fra andre verdenskrig er. Ikke noen makabre og grusomme beskrivelser for de som ikke greier å lese det. Bøkene er frittstående så det er det samme hvilken rekkefølge du leser de
DER HIMMELEN LYSER er en hjerteskjærende, men likevel håpefull bok om å finne veien hjem – om Amerika og Afghanistan, tragedie og overlevelse, forsoning og tilgivelse, fortalt med Nadia Hashimis unike stemme.
KABUL, 1978: Ti år gamle Sitara tilhører en høyt respektert familie i Afghanistans hovedstad. Faren hennes er presidentens høyre hånd. Men Sitaras verden blir knust når kommunistene gjennomfører et kupp og myrder både presidenten og Sitaras familie. Det er bare Sitara som overlever. En vakt smugler henne ut av palasset, og hun havner hjemme hos en amerikansk diplomat som tar henne med til Amerika. I det nye landet får hun et nytt navn: Aryana.
NEW YORK, 2008: Tretti år etter den fatale natten i Kabul rystes Aryanas verden på nytt da en eldre pasient dukker opp på sykehuset der hun arbeider. Det er Shair, vakten som reddet henne den fatale natten da hun mistet alt. Møtet med Shair vekker mange følelser hos Aryana: sorg, raseri, et ønske om svar, og et ønske om hevn. For å få vite sannheten om det som skjedde, legger hun ut på reisen tilbake til Kabul – og til den barndommen hun elsket og mistet.
En strålende roman fra forfatteren bak bestselgerne Perlen som sprengte skjellet, Et hus uten vinduer og Når månen står lavt.
Tommy Ueland, Sofienbergmysteriet
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Denne ble jeg fristet til å lese, fordi det var så mange fine omtaler, men så er det meg og humor da. Jeg er jo gørr kjedelig og ler ikke av det andre ler av, så det var spennende å se hvordan dette ville gå.
Men dette var en bok jeg likte godt. Det er kosekrim med litt annerledes etterforskere, en ung gutt i rullestol med talevansker og hans bestefar på aldersheimen.
Slike personer du blir glad i og vil følge videre. Fritt for makabre detaljer og grov vold og du kan selv være med og løste mysteriet.
Jeg gleder meg til å følge gjengen videre og det er deilig med krimbøker som man koser seg med, ikke sitter og vemmes over hvor voldelig det er.
Jeg leste boken på toget og det var en ypperlig togbok.
Den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar har endelig funnet roen på Sofienberg eldresenter. Hver dag får han besøk av barnebarnet Elliot, som sitter i rullestol. De to har et nært forhold og tilbringer tid sammen ved å se på gamle TV-serier og spise middag i kantinen med Berit og Alma. Berit er eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma er Norges første FBI-utdannede profilskaper. På en av sine daglige rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Hva har skjedd? Det som begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute finnes en virkelig morder … *** «Sofienbergmysteriet» er den første boken i det som skal bli en humoristisk «feelgood» krimserie.
Ja, en slik bok som omfavner alt som har med leseglede å gjøre.
Jeg elsker Bjørnstad-bøkene. Likevel måtte den vente en stund, for den var så tykk, 672 sider.
Mens jeg leste, var det partier der jeg tenkte at huff, nå går det trått her. Jeg vurderte å legge den bort, men jeg greide bare ikke å gjøre det. Det var ingen andre jeg følte kunne erstatte den. Og når jeg er ferdig, tenker jeg at ikke et eneste ord kunne vært kuttet. Jeg skulle heller brukt enda lenger tid, konsentrert meg mer, vært mer tålmodig, for dette er en lese sakte bok.
Det handler om 1000 personer, ja slik føles det. Det går tid før jeg blir kjent med dem igjen. Det er lenge siden jeg leste bok to. Men så skjer det som skjer i alle bøkene til Backmann, personene smyger seg inn i hjertet ditt og krever en plass. Både de gode og de onde. De onde har også sin historie å fortelle. Nesten alle ihvertfall.
Det er så mye kjærlighet i disse bøkene, kjærlighet til medmennesker. Han beskriver livet med alle sine aspekter.
Så sitter jeg der da, etter å ha kjempet meg gjennom 580 sider og gråter de siste hundre. Må har de blitt vennene mine. Jeg vil ikke skilles fra de igjen. Ja jeg elsker disse bøkene, de små fremtidsvisjonene om hver enkelt person og skrekken når det ymtes om at noe vondt venter der fremme.
Det er som om Backmann ser inn i sjela på hver og en. Vidunderlig lesing som gjør meg svært takknemlig for at jeg har oppdaget dette vidunderlige universet som heter litteratur.
Vinnerne er siste del av Fredrik Backmans hyllede trilogi om hockeybyen Bjørnstad. De to første bøkene, Bjørnstad og Vi mot dere, nådde New York Times bestselgerliste og ble ensuksess-TV-serie på HBO. Vinnerne er en sterk, brutal og dypt rørende avslutning på historien om hockeybyen og folkene der.
Dette er en liten historie om store spørsmål: Hva er en familie? Hva er en hockeyklubb? Hva er et samfunn? Og hva er vi villig til å ofre for å beskytte det vi har? Det har gått to år siden alt skjedde, det som ingen vil tenke på. Alle har forsøkt å gå videre, men det er noe med denne delen av skogen som liksom aldri lar oss gjøre det. Vi bor et sted med sorg i hjertet og vold i luften, vi elsker historier med lykkelig slutt, men innerst inne visste vi alle hvordan det kom til å ende. Det begynner med en storm denne gangen, og slutter med en brann. Noen som har vært lenge borte, er på vei hjem. Noen skal begraves. Noen blir forelsket, noen drømmer om NHL og noen drømmer om hevn. Noen sover rygg mot rygg med sin beste venn, noen forsøker å redde ekteskapet sitt og noen forsøker å redde barna sine. Noen hater, noen slåss, noen tar et skytevåpen og går mot en ishall.
Så kommer de jeg ikke fikk lest.
Lisa Weeda, Aleksandra
Nå utgis det mange bøker fra Ukraina. Dette er den jeg velger meg ut. Jeg likte svært godt Det åttende livet, som den sammenlignes med.
Denne begynte jeg på, men jeg kom ikke inn i den. Det var forvirrende mange navn og jeg greide ikke å komme inn i historien, så til slutt la jeg den bort. Jeg vil ikke sammenligne den med Det åttende livet. Usikker på om jeg prøver på igjen.
En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.
Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun – på fantasiens vinger – sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder.
Aleksandra kom på nederlandsk i 2021, fikk strålende anmeldelser og gikk til toppen av bestselgerlistene. Romanen blir sammenliknet med Det åttende livet av Nino Haratischwili, som har slått veldig godt an blant norske lesere. Forfatteren Lisa Weeda er utropt til årets litterære talent av avisa Volkskrant. Aleksandra er nå under oversettelse til en lang rekke språk.
Louise Erdrich, Hjemsøkelsen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Nå er jeg skeptisk til spøkelseshistorier, men den ser litt morsom ut.
«Hjemsøkelsen» er en skarp og morsom spøkelseshistorie, og et svært relevant tidsbilde av det amerikanske samfunnet mellom november 2019 og 2020. En liten bokhandel i Minneapolis blir hjemsøkt av spøkelset Flora, som inntil nylig var butikkens mest irriterende kunde. Tookie har klart å få seg jobb i bokhandelen etter flere år bak murene, og må finne ut hvorfor Flora hjemsøker butikken. Samtidig prøver hun å forstå alt som skjer i løpet av dette året som blir hjemsøkt av sorg, forbløffelse, isolasjon og voldsomme demonstrasjoner. Spøkelseshistoriene er de drivende kreftene i denne frodige og rørende fortellingen fra en av USAs største nålevende forfattere. «Hjemsøkelsen er blant Louise Erdrichs mest magiske romaner.» – Washington Post
Amor Towles, Et spørsmål om dannelse.
Denne fikk jeg av Liv Gade, når vi var på besøk hos henne i vår.
Jeg gleder meg innmari til å lese denne. Han skriver utrolig bra. Bøker man må ha litt tålmodighet når man leser.
Ny bok fra forfatteren av En gentleman i Moskva. NEW YORK, NYTTÅRSAFTEN 1937. Katey Kontent, en 25 år gammel sekretær, og romvenninnen Evelyn Ross befinner seg på en jazzbar i Greenwich Village. De prøver å få tre dollar til å rekke så langt som mulig, da den fremgangsrike, verdensvante og sjarmerende bankmannen Tinker Grey kommer inn og setter seg ved nabobordet. Et tilfeldig møte som viser seg å bli et vendepunkt i livet for alle tre. Et spørsmål om dannelse er et skarpt portrett av en ung kvinne i mellomkrigstidens New York som plutselig blir kastet inn i overklassens sirkler. Med glitrende vidd forteller Amor Towles om hell og skjebnesvangre møter i en svunnen tid av glamour, drinker og omveltninger. Fylt med tiltalende karakterer og blendende beskrivelser, har romanen vunnet både lesernes og kritikernes hjerter.
Oates er en fantastisk forfatter og jeg har skaffet meg stort sett alle bøkene hennes. Dette er en spenningsroman, så det blir en ny side for meg. Ostes er jo aktuell med en av sine eldre utgivelser som nå er oversatt til norsk, De der. Den står på leseplanen neste måned. Jeg har mange av henne jeg enda ikke har nådd å lese.
Fra omslaget:
På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes.
I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen – og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten.
Barnevakten er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet –en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.
Charlotte Weitze, Rosarium
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg måtte Google litt for å finne navnet på denne skogen det er snakk om her, Białowieska-skogen.
Det ser ut til å være en spennende leseopplevelse.
Rosarium er en slektsfortelling i tre deler, som strekker seg over 100 år og flere kontinenter.
I første del flykter Bror og Søster fra krigen inn i Bia?owie?askogen – Europas eneste urskog (og tidlig på 1900-tallet tsarens jaktmarker). Søster glemmer gradvis foreldrenes språk og begynner etter hvert å ligne mer og mer på det plantelivet som omgir henne – i så stor grad at huden hennes har et tydelig grønnskjær når tsarens sønn kommer over henne under en jaktutflukt.
I del to møter vi botanikeren Johanne, født Johannes, som arbeider med å samle planter fra ulike kontinenter for å bevise at urkontinentet Pangaea har eksistert. Han finner søsters barn innestengt i et kloster, sammen med en helt spesiell rose.
I tredje del møter vi Johannes barn og barnebarn på vei til USA for å feire Johannes 100-årsdag. Den eneste som må bli hjemme er oldebarnet Fine, hun er syk, huden hennes er begynt å bli grønn. Når resten av familien kommer fram til Johannes hus, er jubilanten forsvunnet. Og etter hvert som de leter er det som om gåten om Johanne, hennes vitenskapelige arbeid og familiens egentlige opphav, fortsetter å vokse seg større og villere.
Jeg har vel aldri grått så mye når jeg har lest en roman, som når jeg leste Et lite liv. Jeg er derfor svært spent på Til paradis, særlig når jeg ser at noe av handlingen er lagt til 2093. Jeg liker jo ikke slike fremtidsvisjoner.
Til paradiser en modig, storslått roman som strekker seg over tre århundrer og tre alternative versjoner av det amerikanske samfunnet. Romanen er lagt til et hus i Washington Square Park i 1893, 1993 og 2093, og er en fortelling om familie, elskere, sykdom, tap og drømmen om å finne paradis. Det som forener karakterene i romanen, er de egenskapene som gjør oss til mennesker: Frykt. Kjærlighet. Skam. Lengsel. Ensomhet. Og ikke minst vårt inderlige ønske om å beskytte dem vi elsker – og smerten som oppstår når vi ikke er i stand til det.
Nadifa Mohamed, Mannen fra Tiger Bay
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nominert til Bookerprisen i fjor denne også¨, der David Diop vant. Så da er det to fra den nominasjonen i lesestabelen denne måneden.
Fra omslaget :Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Patrick Radden Keefe, Si ingenting
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne ble jeg oppmerksom på når jeg så at Lucinda Riley hadde lest den som research før den siste boken hun ga ut i søsterserien sin.
Ingen skal si at det ikke er variasjon i bunken denne gangen, det er gøy. Dette er nok en sterk bok.
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles.
I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår.
I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer.
Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
