Bøker lest november 2018, 7 bøker

Første bok ut var en lettlest, småfornøyelig bok, Katarina Bivald, Livet, motorsykler og andre umulige prosjekter.

En feelgood kun til avslapping.

For meg ble den nesten for avslappende, selv om den var kjempebra skrevet. Det ble ingen driv i boken som gjorde at jeg hadde vansker med å legge den fra meg. Jeg ønsker nok litt mer action tror jeg.

Men som avslapping og lett underholdning, ja da vil nok mange like den og så er det jo litt romantikk der også.

Boken var et leseeksemplar fra Gyldendal

http://lillasjel.blogg.no/1541440084_katarina_bivald_livet_motorsykler_og_andre_umulige_prosjekter.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra sidene til Gyldendal

Den sommeren Anette Grankvist fylte atten år, lovet hun seg selv å gjøre tre ting i livet: kjøre motorsykkel, kjøpe hus og klare seg selv. Nitten år senere har hun klart seg selv. Hun har ikke vært på date siden millenniumsskiftet, hun leier fortsatt leilighet og jobber på Mat-Extra, der pipelydene fra kassaapparatet sakte driver henne til vanvidd. Førerkort har hun fortsatt ikke, i hvert fall ikke til motorsykkel. Alt virker greit og rimelig så lenge datteren fortsatt bor hjemme. Men da Emma flytter ut, oppdager Anette at det er én ting å være alenemor med barn, en helt annen ting å være alenemor uten barn. Hun hadde ingen anelse om at livet besto av så mye tid.
Anette bestemmer seg for å gjøre noe med livet. Men snart viser det seg at frihet og eventyr er mer komplisert enn det hun hadde sett for seg.

Spenning ble det derimot når jeg leste Camilla Grebes, Husdyret. Den var vanskelig å legge fra seg. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Overaskende plott, ikke så uforutsigbar.

Det blir skrevet utallige krimbøker og Grebe klarer å skape en helt ny og annerledes historie på et vis.

Hun har så mange elementer som overasker, blant annet delen med tenåringsgutten Jake og hvordan vi får følge etterforskingen gjennom han, istedetfor vanlig etterforsking. Små detaljer som er viktige som Jakes hemmelighet og Malins historie.

En krimbok jeg anbefaler alle som liker krim og spenning.

http://lillasjel.blogg.no/1541876484_camilla_grebe_husdyret.html

Bilde og tekst under bildet, som også står bak på boken, er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.

Her kan du lese litt fra boken:
http://magasin.gyldendal.no/utdrag-husdyret-av-camilla-grebe/

En krim om en forferdelig forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.

Malin er en ung kvinnelig politietterforsker, som har hele livet planlagt foran seg.

Hanne er adferdsviteren med hukommelsestap, og som frykter fremtiden.

Jake er gutten som bærer på en vond hemmelighet.

De føres sammen av et brutalt mord i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille utdaterte byen Ormberg en kald vinter. Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.

 

Jostein Gaarder er en anerkjent norsk forfatter, men jeg har ikke lest noe av han tidligere. Nå tok jeg fatt på Akkurat passe og den var egentlig for liten, slett ikke akkurat passe, for boken var veldig bra, men veldig liten. Jeg kunne ønsket meg noen flere sider.

Han har en filosofisk måte å skrive på som jeg liker godt. Det er en tankevekkende bok der du funderer litt på hva du selv ville gjort i samme situasjon og jeg og Gaarder var enige her. Anbefales

http://lillasjel.blogg.no/1541964870_jostein_gaarder_akkurat_passe.html

 

Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

På sin første studiedag kommer Albert inn i pauserommet på Universitetet i Oslo. Foran en kaffeautomat legger han merke til ei jente – Eirin. De har aldri møtt hverandre før. Likevel skvetter begge idet de får øye på hverandre. 37 år senere, i april 2009, er Eirin på en kongress for ferskvannsbiologer i Melbourne, og Albert er alene når han mottar en uhyggelig beskjed fra Marianne. Kan han leve videre med det han har fått vite? Han tar seg opp til Eventyrhuset, Eirins og Alberts ankerfeste gjennom mange år. Her gir han seg selv en tidsfrist på 24 timer til å skrive om sitt eget og Eirins liv. I løpet av dette døgnet vil han ta sitt livs viktigste avgjørelse

 

En av mine favorittforfattere er Isabel Allende. Etter vinteren ble akkurat like bra som jeg håpet på. Hun har en slik malerisk måte å skrive på som gjør at jeg ser så fine bilder av det hun skriver.

Vi får historiene til Lucia og Richard og Evelyn, når disse vikles inn i hverandres liv, midt under den verste snøstormen på Manhatten i manns minne.

Ikke bare er det svært interessant å lese deres historier, men sammen vikles de inn i en annen spennende historie sammen.

http://lillasjel.blogg.no/1542651851_isabel_allende_etter_vinteren.html

Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Professor Richard Bowmaster kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker Lucía Maraz for å be om råd. Disse tre svært forskjellige personene bringes sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-tallets Latin-Amerika og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.

 

Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie

Dette var en bok jeg ikke likte. Jeg hadde nok feil forutsetninger for jeg trodde det var rørende pasienthistorier, men her får man mer enn det som er rørende, også det som er hardt og brutalt og makabert til tider, om både barn og voksne, nesten en bok til å psyke seg syk med. Terminologien var også beregnet på de som kan medisinfaget. Det var like før jeg la bort hele boken denne gangen, men de som jobber i yrket sykepleier, vil sikkert kjenne seg igjen.

http://lillasjel.blogg.no/1542742139_christie_watson_godhetens_sprk__en_sykepleiers_historie.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.
Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»

 

Unni Lindell, Dronen

Nei, da sparer jeg heller det makabre til krimromanene for de kan jeg distansere meg fra, selv om det ikke er makabre beskrivelser i Dronen.

Det er mange år siden jeg har lest en av Lindells bøker. Jeg har sett de på film og det har vært spennende.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og boken er et leseeksemplar.

 

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

 

Kristin Hannah, Nattergalen. Jeg ble anbefalt å ta med denne når jeg var på ferie nå og det er jeg glad for. Det var en veldig bra bok fra andre verdenskrig. Den handler om de franske kollaboratører under andre verdenskrig. Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de har måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn.

https://lillasjel.blogg.no/1543437631_kristin_hannah_nattergalen.html

Bilde og tekst er hentet fra Cappelen Damm sine sider. Boken har jeg kjøpt selv.

Søstrene Vianne og Isabelle er svært ulike, men forholdet mellom dem har alltid vært godt. Rebelske Isabelle bor i Paris, mens storesøster Vianne er tilfreds med livet på landet, der hun bor sammen med sin ektemann Antoine og deres datter.
Da andre verdenskrig bryter ut, blir tilværelsen deres snudd på hodet. 

 

 

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Dette er en roman jeg har sett mange har anbefalt. Det kom ut enda en av McCullers i høst. Balladen om den bedrøvelige kafè og andre fortellinger. Jeg ville derfor lese den første før jeg begynner  på den.

Det var en veldig bra bok og merkelig at den kom ut i 1940 og at forfatteren var bare 23 år.  Det er en bok om selve livet, usminket, slik det var på denne tiden. Menneskeskjebner rett og slett og ikke alle har det like bra. Anbefales.

Jeg kjøper mye bøker på pocketsalg i bokhandelen. Når man kjøper en bok for 69,- kr og får en til for halv pris, ja da er det like billig som å handle smågodt til helgen. Helt uimotståelig faktisk.

Bildet og tekst hentet fra sidene til Aschehoug.

Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt inn på asylet i en annen by.

McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen.

Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Dette er den siste boken jeg har igjen å lese som Harmel har skrevet. Jeg liker henne veldig godt. Å ha med seg en Harmelbok på ferie er bare toppen. Så lenge det finnes stjerner på himmelen var den første og definitivt den jeg likte best.

Og nå har jeg tørket tårene etter å ha lest ferdig Når vi møtes igjen.

Ja, det er romantikk og kanskje noe er forutsigbart og urealistisk, men jeg likte svært godt denne boken.

Det handler om noe jeg er opptatt av, nemlig at vi gjentar historien til våre foreldre og besteforeldre, at historien går i arv på et vis, helt til vi klipper trådene og lar fortiden gå.

Det handler også om at ja, vi gjør feil, men på en måte blir også det riktig for at vi skal bli den vi skal være.

Romanen lærte meg også noe, nemlig at tyskerne var fanger i Amerika og gjorde arbeid for bøndene der.

For de som enda ikke har lest Kristin Harmel og liker bøker med både historikk og romantikk, anbefaler jeg henne.

Der valmuene vokser er den nyeste boken til Kristin Harmel

http://lillasjel.blogg.no/1535220590_kristin_harmel_der_valmuene_vokser.html

Livet som var ment for deg

http://lillasjel.blogg.no/1501743921_bker_lest_juli_2017.html

Så lenge det finnes stjerner på himmelen

http://lillasjel.blogg.no/1438940931_bker_lest_juli_2015.html

 

Bilde og tekst hentet fra Cappelen Damm, boken er kjøpt hos bokklubben.no

Kristin Harmel:
https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/

 

En ny, stor roman fra forfatteren av Så lenge det er stjerner på himmelen

 

En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».

 

Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der.

 

Kristin Hannah, Nattergalen

Kristin Hannah, Nattergalen

Denne har stått i hylla en stund og ventet, men takket være en bokvenn i en av bokgruppene, som anbefalte meg å ta den med på ferie, ja så ble den med i kofferten og ble flymat over Atlanteren.

Når jeg leste begynnelsen av boken, tenkte jeg at denne må Kristin Harmel ha lest før hun skrev Der valmuene vokser, for historiene var så like. Men Kristin Hannahs roman var enda mer utfyllende og også mer realistisk. Den handler om de franske kollaboratører under andre verdenskrig. Nattergalen er dekknavnet til kvinnen som hjalp engelske soldater ut av Frankrike, etter at de har måtte lande i fallskjerm etter at flyet deres ble skutt ned. Det handler også om hvordan de jobbet for å redde jødiske barn. 

Nattergalen er en fantastisk bra bok. Anbefales på det varmeste.

http://lillasjel.blogg.no/1535220590_kristin_harmel_der_valmuene_vokser.html

Bilde og tekst er hentet fra Cappelen Damm sine sider. Boken har jeg kjøpt selv.

Søstrene Vianne og Isabelle er svært ulike, men forholdet mellom dem har alltid vært godt. Rebelske Isabelle bor i Paris, mens storesøster Vianne er tilfreds med livet på landet, der hun bor sammen med sin ektemann Antoine og deres datter.
Da andre verdenskrig bryter ut, blir tilværelsen deres snudd på hodet. 

  

Unni Lindell, Dronen

Unni Lindell, Dronen

Lenge siden jeg har lest en Lindellbok, men har sett alle filmene og synes de er spennende.

Dronen er spennende i partier, men jeg liker ikke å vite hvem gjerningsmannen er, mens det etterforskes. Det ødelegger mye av spenningen for meg. Hadde boken vært skrevet, så vi fikk følge gjerningsmannen, uten likevel å vite hvem det er, hadde boken vært gruelig spennende.

Jeg synes også det blitt litt manisk, med Heine, bikkje, Leo, Agnes. Kunne klart meg med halvparten av alle tankene. Litt må jo til for at vi skal lære personene å kjenne, men det ble litt mye for meg

Men likevel en velskrevet krimbok uten makabre detaljer for de som ikke liker det. Anbefaler gjerne Unni Lindell. 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider og boken er et leseeksemplar.

 

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Det er så ofte julaften her hos meg.

 

Det er så ofte julaften her hos meg.

Julaften er ikke det den en gang var lenger.

Nå har vi det meste de aller fleste av oss.

Men alle de som følger meg, vet at jeg har en stor lidenskap for bøker.

Når jeg nå er blitt hjemmeværende, lar jeg det være en del av jobben min, med å holde meg i aktivitet.

Jeg drar hele verden rundt når jeg leser bøker.

Jeg holder hjernen aktiv og det er også viktig.

 

Et feriebibliotek

 

Jeg bruker mye tid, ikke bare på å lese, men å skrive om dem og å lese hva andre anbefaler.

Veldig ofte kjøper jeg bøker som andre har anbefalt.

Ja, for jeg kjøper fortsatt mange bøker, selv om jeg også får leseeksemplarer.

Noen tror at de som blogger bøker, bare er positiv, fordi de får bøkene.

For meg ville det vært bare tåpelig.

Skal folk tro på meg, må jeg si det som det er.

Derfor er det også bøker jeg skriver om, som jeg ikke har likt noe særlig.

Selv om forlagene sender ut en del bøker, krever de ikke at du er nødt til å skrive om dem.

De sender jo ut til bokhandlere og aviser også.

 

 

Nå er det like før disse skal få gjemme seg i feriekofferten.

Jeg har lagt inn alle med bilde I utkast i bloggen, så har jeg bare igjen å skrive hva jeg synes om boken.

Ja, alle disse blir nok ikke lest, noen får nok være med på neste tur også.

To av de er med, fordi noen anbefalte at jeg måtte ta de med, Kristin Hannh,  Nattergalen og Jodi Picoult, Hjertets valg.

Ahnhem, Den niende graven er med, fordi jeg har to å lese av han, før jeg får begynt på den siste, Motiv x, som kom i bokpakken i dag.

Den har jeg bestemt at gubben skal begynne på, på flyet.

Det er litt av moroa, når han spør: Hvilken bok skal jeg begynne på nå?

Luksusfølelsen med å ha så mye å velge i, gir meg en lykkefølelse.

Hjort og Rosenfeldt,Den stumme jenta, fjerde bok i  Sebastian Bergmann serien.

Den serien,  synes jeg er veldig spennende og jeg håper den kan bli filmet.

Jeg har den neste boken etter denne, Ikke bestått i hylla.

Cilla & Rolf Börjlind har vel mange sett på NRK.

Sesong to av Springflo har siste epiosode på fredag.

Har du ikke sett den, anbefaler jeg den virkelig, spennende, med gode skuespillere.

Den stumme jenta er bok nummer tre i serien

 

 

Her er enda et feriebibliotek.

Flere av disse har jeg skrevet omtaler om, andre har jeg ikke lest enda.

Jim Lynch, Grensesang, John Boyne, Den hvite fjæren og Lawrence Hill, Noen kjenner mitt navn, er havnet tilbake i hylla.

De ropte heller ikke høyt nok til å få være med denne gangen.

Kristin Harmel, står i denne hyllen, og hun er med på denne turen også, denne gangen Når vi møtes igjen.

På bildet er Livet som var ment for deg.

Kristina Ohlsson får være med denne gangen, med de to bøkene i den nye serien, Lotus Blues og Mios blues.

Vi har sett den nye serien på Cmore, Sthlm Rekviem, som er basert på bøkene om Frederika Bergman og Alex Recht, men vi var veldig skuffet over den.

Alt var så dunkelt og det gikk så tregt, var liksom ikke action og jeg synes det er trist, for bøkene er så bra.

En Katherine Webb bok er aldri feil når man er på ferie, Den engelske piken er med denne gang.

Carson McCullers har fått mange bra omtaler, Hjertet er som en ensom jeger.

Hun har kommet med en ny, Balladen om den bedrøvelige kafe, derfor vil jeg lese henne nå snart.

Jeg har også en Virginia Baily på vent, Den fjerde kysten, derfor blir Tidlig en morgen med i kofferten.

Anders de la Motte,Sensommer, den må bare være med, for jeg har gledet meg til å lese hans bøker.

Den nyeste som kom i bokpakken i dag, Høstdåd, har fått veldig gode kritikker.

Laila Ibrahim, Gule krokus om våren, er det så mange som har anbefalt, derfor vil jeg lese den

Men det er også med et par impulskjøp, jeg elsker å kjøpe bøker på impuls.

Charles Belfoure, Arkitekten i Paris og Rosie Alison, Bare tanken på deg.

 

 

Her er bildet fra en cruisetur, der jeg fikk fint besøk på solsengen.

Det er jo ikke noe særlig insekter ombord, selv når vi ligger i land, så det er den eneste sommerfuglen jeg har sett i løpet av 15 cruise.

Det er en egen historie som følger med den, den kan jeg fortelle i et annet innlegg.

Og for de som ikke har lest Jeanette Walls sine bøker, anbefaler jeg de.

Krystallslottet, The glass Castle,  så jeg på Netflix, for ikke lenge siden og filmen var også bra.

Krystallslottet handler om Jeanette Walls liv, Ville hester er om bestemoren.

Ja, da fikk jeg skrevet litt om min store lidenskap igjen.

Jeg håper det kan være til litt inspirasjon.

I dag

Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie

Christie Watson, Godhetens språk – En sykepleiers historie

Dette var ikke helt hva jeg forventet. Jeg tenkte man fikk mange fine historier om hvordan man brukte godhet i sykepleieyrket, men det var så mye mer, ja mer enn jeg kan like. Historien er fra England og det ramses opp hvordan sykehus er bygd opp, alle de ulike sykepleiere som finnes, alle slags sykdommer du kan få og gjerne også forklart hvordan de kan utarte seg. Mange syke barn og alt som kan feile de og slett ikke bare hyggelige historier. Hva kreften kan gjøre med en menneskekropp, osv osv.

Til dels både trist, makabert og også uforståelig, da det er brukt en terminologi som nok er kjent for de som er utdannet sykepleiere, men ikke for meg.

Her er mer makabre detaljer enn i en krimbok og ikke noe hyggelig lesestoff, selv om noen av historiene kan være rørende.

Ikke boken for meg, men for den som jobber som sykepleier, kan den sikkert være gjenkjennende.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen … Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte ¿ et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.
Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer ¿ det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»

Isabel Allende, Etter vinteren

Isabel Allende, Etter vinteren

Det er ikke tvil i min sjel, min favorittforfatter heter Isabel Allende.

Jeg har som mål å lese alle hennes bøker, men har mange igjen, for jeg oppdaget henne først når jeg fikk lese manuskriptet til Øya under havet, når jeg var prøveleser for Bokklubben.

Jeg har ikke lest den forrige boken enda heller, Den japanske elskeren, men jeg har lest noen av de eldre bøkene. Men jeg har mange igjen og de skal jeg lese etterhvert.

Hun skriver så fantastisk denne damen, og Etter vinteren er intet unntak.

Vi får historiene til Lucia og Richard og Evelyn, når disse vikles inn i hverandres liv, midt under den verste snøstormen på Manhatten i manns minne.

Ikke bare er det svært interessant å lese deres historier, men sammen vikles de inn i en annen spennende historie sammen.

Allende har en slik malerisk måte å skrive på. Hun er dronningen av ord for meg. Jeg liker å dra frem ett eller to sitater, når jeg skriver omtaler, men her kunne jeg skrevet hele boken og det er hjerteskjærende historier som blir fortalt.

Men jeg skal ta med et sitat fra begynnelsen av boken når Evelyn møter Lucia og Richard.

Lucìa henvendte seg til gjesten på spansk for å ta rede på hvor hun var fra og hva som hadde skjedd. Den andre våknet fra den katoniske tilstanden hun lot til å ha være i, og tok av seg hetten, men holdt blikket fast i gulvet. Hun var ikke kortvokst, men en veldig lav og og veldig tynn, ung kvinne, med et ansikt som lyst tre, og det svarte håret var festet i nakken. Lucìa antok at hun var urfolk, antagelig mayaindianer, selv om de typiske trekkene fra den urbefolkningen, ikke var spesielt fremtredende i henne; den ørneaktige nesa, brede kinnbein og mandelformede øyne.

Med veldig høy stemme sa Richard til jenta at hun kunne stole på Lucìa, med utgangspunkt i at utlendinger skjønner engelsk, hvis de bare blir ropt til. I dette tilffellet fungerte det, for jenta hentet frem en  kanaristemme for å bringe på det rene at hun var fra Guatemala. Hun mumlet med så stort besvært at det var vanskelig å følge ordene hennes; når hun var ferdig med en setning, var det ingen som husket hvordan den hadde begynt.

Isabel Allende starter skrivingen av sine bøker, på samme dato hver gang, 8. januar. Ideen til boken fikk hun under et juleselskap i 2015, under en familiemiddag der de andre lurte på hva neste bok skulle handle om.  De begynte å kaste ideer ut i luften og slik ble skjelettet til denne boka til.

Jeg anbefaler Isabel Allendes bøker til alle som liker å lese, unge og gamle, menn og kvinner. Jeg kan ikke forstå annet enn at alle må like hennes bøker.

Bilde og tekst er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Professor Richard Bowmaster kjører inn i bilen til den unge, ulovlige innvandreren Evelyn Ortega fra Guatemala, midt under den verste snøstormen i New York i manns minne. Det viser seg å få mer dramatiske konsekvenser enn ventet, og professoren henvender seg til sin kollega og leietaker Lucía Maraz for å be om råd. Disse tre svært forskjellige personene bringes sammen i en fortelling som beveger seg fra dagens Brooklyn til 1970-tallets Latin-Amerika og kaster Richard og Lucia inn i et forhold ingen av dem hadde kunnet se for seg.

En aktuell fortelling om migrasjon og identitet med hovedpersoner som finner håp og muligheter gjennom møtet med kjærligheten.

«Dette vintereventyret kan smelte ethvert frossent hjerte.» Kirkus

«Kan sammenlignes med Åndenes husCBS Watch! Magazine

«Et dypdykk i hva det betyr å respektere, beskytte og elske.» Publishers Weekly

 

Jostein Gaarder, Akkurat passe

Jostein Gaarder, Akkurat passe

Dette er ingen  stor bok, når det gjelder størrelse og sidetall, 136, små sider, men likevel var det en stor bok for meg, en bok til ettertanke. Av og til når bøker griper meg og jeg leser de på sengekanten, våkner jeg om natten med tanker om boken og det gjorde jeg i natt, etter å ha lest denne.

Jeg liker jo selv å filosofere litt og nettopp det er det Gaarder gjør og han gjør det så fint. Hvor fantastisk det er, at det i hele tatt er blitt liv på jorden.

Jeg liker også at hovedpersonen i boken velger å skrive, for å finne svarene inni seg før han skal ta en viktig avgjørelse. Å skrive er et nyttig verktøy når vi står overfor tøffe tak.

Sitater:
Alle de fire naturkreftene – gravitasjon, sterk kjernekraft, svak kjernekraft og elektromagnetiske krefter – er som finjustert for liv, og for tenkende vesener som oss. Og de kunne ha godt ha hatt helt andre verdier, det er astronomene nesten unisont enige om. Men om styrken hadde vært bare ørlite grann annerledes i èn av disse parameterne, ville universet vårt ha fremstått som sterilt, uten liv og uten himmellegemer.

……

Vi befinner oss i et “bærekraftig” univers, og, har det vist seg, et fruktbart univers. De grunnleggene kreftene i naturen, og en lang rekke såkalte fysiske konstanter, var akkurat passe til at atomene, stjernene og vi kunne oppstå.

Sitat:

Hjernen vår kunne ikke ha vært større enn den er, for da ville ikke kvinnen være i stand til å føde den, så sant hun samtidig skulle klare å gå oppreist på to bein,, og det er en viktig forutsetning for hjernens utvikling.

Men menneskets hjerne kunne ikke ha vært mindre enn den er heller. Da ville vi ikke kunne kommunisere fornuftsmessig med hverandre eller hatt en noenlunde forståelse av den verden vi lever i. Vi ville ikke vært mennesker, bare et hvilket som helst dyr.

Fysiologisk sett er altså menneskets hjerne preget av et forunderlig fint og nøye avstemt ekvilibrium. Hjernens behov for en bred fødselskanal er i prekær balanse med betingelsene en oppreist gange stiller for det stikk motsatte, altså en smal fødselskanal.

Men menneskets hjerne er akkurat passe stor til at kvinnen er i stand til å føde den, og til at vi  – begrensningene til tross- kan ha en adekvat forståelse av naturen vi er omgitt av.

Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

På sin første studiedag kommer Albert inn i pauserommet på Universitetet i Oslo. Foran en kaffeautomat legger han merke til ei jente – Eirin. De har aldri møtt hverandre før. Likevel skvetter begge idet de får øye på hverandre. 37 år senere, i april 2009, er Eirin på en kongress for ferskvannsbiologer i Melbourne, og Albert er alene når han mottar en uhyggelig beskjed fra Marianne. Kan han leve videre med det han har fått vite? Han tar seg opp til Eventyrhuset, Eirins og Alberts ankerfeste gjennom mange år. Her gir han seg selv en tidsfrist på 24 timer til å skrive om sitt eget og Eirins liv. I løpet av dette døgnet vil han ta sitt livs viktigste avgjørelse

Camilla Grebe, Husdyret

Camilla Grebe, Husdyret

Husdyret ble kåret til årets svenske krim 2017 og det forstår jeg godt.

Det blir skrevet utallige krimbøker og Grebe klarer å skape en helt ny og annerledes historie på et vis.

Hun har så mange elementer som overasker, blant annet delen med tenåringsgutten Jake og hvordan vi får følge etterforskingen gjennom han, istedetfor vanlig etterforsking. Små detaljer som er viktige som Jakes hemmelighet og Malins historie.

Ingenting er liksom som forventet i denne romanen og det liker jeg svært godt. Og jeg vil jo ikke røpe noe av det her, men boken bør leses av alle som liker spennende krim.

Den er veldig spennende og den er lettlest. Den kan leses av alle, også de som ikke liker det makabre for det er ikke mye blodige detaljer.

Jeg har fra før lest to bøker, En slags fred og Bitrere enn døden, av Camilla Grebe og Åsa Träff. De likte jeg også godt.

http://lillasjel.blogg.no/1457084278_bker_lest_januar_og_f.html

Når isen brister er en annen krim av Grebe og den må jeg jo få tak i, det her helt sikkert.

Bilde og tekst under bildet, som også står bak på boken, er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar.

Her kan du lese litt fra boken:
http://magasin.gyldendal.no/utdrag-husdyret-av-camilla-grebe/

En krim om en forferdelig forbrytelse, om menneskene som begikk ugjerningen og om de som må løse saken.

Malin er en ung kvinnelig politietterforsker, som har hele livet planlagt foran seg.

Hanne er adferdsviteren med hukommelsestap, og som frykter fremtiden.

Jake er gutten som bærer på en vond hemmelighet.

De føres sammen av et brutalt mord i en gammel steinrøys i skogen, utenfor den lille utdaterte byen Ormberg en kald vinter. Jakten på morderen blir ikke bare farlig, den forandrer også deres liv. Sannheten kommer med en høy pris.

Camilla Grebe:
https://www.gyldendal.no/Forfattere/Grebe-Camilla