Jeg fikk ikke lest denne i april og har flyttet den derfor til juni, for det er mye historie og drama i juni, så noe lett trengs nok innimellom. Jeg har likt de to andre jeg har lest av henne.
Dette var rett og slett magisk. Av en eller annen grunn, ble jeg så grepet. Tårene trillet gjennom boken, også når det ikke var så trist.
Men………
Dette er ikke en bok for alle. Det er en bok for de som er følsomme og sanser undertoner. De som liker Alkymisten og Kunsten å følge hjertet og Linda Ohlsson sine bøker.
Jeg tror det er en sånn bok du enten tar inn i hjertet eller du kaster den som gørr kjedelig, platt, klisje.
Jeg simpelthen elsket den.
Det er nesten så jeg får lyst til å lese den på nytt. Jeg syntes den var aldeles nydelig.
Fra omslaget:Ina og Erik lever i et tilsynelatende harmonisk ekteskap, men da Ina får beskjed om at hun er syk, drar hun tilbake til sin barndoms øy Ven. Hun har mange ubesvarte spørsmål hun må ha svar på. Hva skjedde egentlig den gangen da hun var seks år? Svarene hun finner, etterlater hun seg i form av ledetråder i et kryssord. Senere reiser Erik til øya for å finne løsningsordene. For hvert ord han fyller ut, kommer han ikke bare nærmere Inas sannhet, men også sin egen. På Ven møter han en broket forsamling mennesker. Det viser seg at alle har en plass i Inas kryssord, og at rutene avslører hemmeligheter som kommer til å endre livet til flere av dem
Jeg begynte på en bok av forfatteren, Litt død rundt øynene, men akkurat da ble den for trist for meg, så jeg la den på vent og der ligger den enda. Jeg skal lese den, for det virket til å være en bra bok. Nå prøver jeg denne først og så skal jeg komme tilbake til den andre. Jeg må ha en måned senere med, bøker som har ventet lenge, så da får jeg ta den opp igjen.
Fra omslaget:
For tyve år gamle Asynja er den fire måneder gamle datteren «Snäckan» alt som virkelig betyr noe. Når det går galt med kjæresten Eddies narkotikahandel, blir Asynja og datteren maktesløse brikker i et mørkt spill. I løpet av noen dager i Sør-Stockholm driver Asynja lenger og lenger vekk fra livet hun drømte om.
Som natten er en mørk roman om en ung kvinne som forlot en smertefull oppvekst i Norrland, og trekkes inn i en kriminell underverden. Det er en fortelling om brutalitet, men også om vennskap og menneskelig varme, og om hvor langt du er villig til å gå for å beskytte det kjæreste du har.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Enda en fra krigen. Det er mange av de og jeg håpte denne var bra.
Det er en debutantbok og til det å være, er den ganske bra. Men den skulle vært mer finslipet. 550 sider og en del er det jeg kaller pjatt. Litt for mye dill og dall og detaljer til tider og enkelt språk, så jeg kjeder meg. Men så glimter det til i perioder og er riktig så bra.
Jeg leser mye og er derfor kritisk til tider. Vil du ha en lett historisk underholdningsbok, kan dette være en fin bok.
Egentlig en gripende historie til ettertanke. Hva ville vi selv gjort, skal tro, om vi var i samme situasjon.
Fra omslaget:På en plattform i Paris hvisker en mor farvel. Det er slutten. Men også begynnelsen. 1944 i et okkupert Paris. En ung jødisk mor om bord på et tog som skal til Auschwitz, klarer på desperat vis å gi sitt nyfødte barn fra seg til en fransk jernbaneansatt. Alt hun har igjen etter å ha gitt fra seg det mest dyrebare hun har i livet, er håpet. 1953 i California. Jean-Luc forsøker å glemme det han har vært igjennom. Arret i ansiktet er en liten pris å betale for å ha overlevd nazi-okkupasjonen. Han har et nytt liv nå, en familie. Aldri hadde han trodd at fortiden skulle komme bankende på døren. På en mørk jernbanestasjon under krigen ble flere menneskers skjebne forent. Det som skjedde den dagen, vil endre livet deres for alltid. En uforglemmelig historie om en mors kjærlighet i et av historiens mørkeste øyeblikk.
Nå leser jeg:
Caroline Säfstrand, Den hemmelige ingrediensen
Leseeksemplar fra Anemone, Bonnier forlag
Jeg fikk ikke lest denne i april og har flyttet den derfor til juni, for det er mye historie og drama i juni, så noe lett trengs nok innimellom. Jeg har likt de to andre jeg har lest av henne.
Fra omslaget:Ina og Erik lever i et tilsynelatende harmonisk ekteskap, men da Ina får beskjed om at hun er syk, drar hun tilbake til sin barndoms øy Ven. Hun har mange ubesvarte spørsmål hun må ha svar på. Hva skjedde egentlig den gangen da hun var seks år? Svarene hun finner, etterlater hun seg i form av ledetråder i et kryssord. Senere reiser Erik til øya for å finne løsningsordene. For hvert ord han fyller ut, kommer han ikke bare nærmere Inas sannhet, men også sin egen. På Ven møter han en broket forsamling mennesker. Det viser seg at alle har en plass i Inas kryssord, og at rutene avslører hemmeligheter som kommer til å endre livet til flere av dem
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Jeg var spent på denne, den er allerede solgt til Tyskland og Sverige. Bak dette litt fremmede etternavnet, er det en norsk kvinne, ved navn Hilde Sæterøy Palladino.
Jeg er nok en av de vanskeligste og kresne leserne du kan finne, når det gjelder psykologiske thrillere, for de bruker å kjede meg. Dette tror jeg er den beste jeg har lest. Jeg ble fylt av angst fra de første siden og det var spennende helt til slutten. Og hvordan det hang sammen, ja det greide ikke jeg å forstå.
Historien begynner dog med et selvmord, som etterforskes. Jeg liker jo etterforskingskrim. Det står at det er en psykologisk krim, så det er vel det som er den rette betegnelsen da.
Det var også en tankevekkende og interessant bok om vår psykiske helse, hvordan vi kan fortrenge det vi opplever og hvordan de har det de som faller i klørne på rusen og blir boende på gata.
Vil du ha spenning uten at det er makabert, anbefaler jeg sterkt Den som frykter snøen.
Velskrevet og interessant og spennende, bedre kan det vel ikke bli?
Den som frykter snøen av H.S Palladino er en karakterdrevet psykologisk krim.
Terapeuten Bjørk Isdahl blir vitne til at hennes tidligere klient Azora brutalt tar selvmord. Azora hadde et fotografi av Bjørk med teksten «jeg vet hvorfor du har mareritt».
Bjørk har grusomme mareritt som hun aldri har fortalt til noen. Hvordan kunne Azora vite om det, og hvorfor hadde hun et foto av Bjørk?
Både politiet og Bjørk selv leter etter forbindelsen mellom Bjørk og Azora. En forbindelse som henger tettere sammen med Bjørks eget liv enn det hun selv aner.
Denne psykologiske krimromanen er et fascinerende dykk ned i menneskets fortrengte minner, i hvordan fortiden og oppveksten former og preger oss selv om man ikke husker den. Samtidig skildrer denne krimromanen et rufsete Oslo, der byens løse fugler og brutale skyggesider ligger som et troverdig og realistisk bakteppe.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Det kom en ny Sendker i postkassa mi. Den fløy rett forbi alle som ventet.
Dette var en tankevekkende bok. Det er en Robin Hood historie. Å ta fra de rike og gi til de fattige og hvor riktig blir det i lengden?
Jeg tenker på hvor heldig vi har vært her i nord når det gjelder covid. At vi faktisk kan krangle om vaksinasjon eller ikke vaksinasjon. Vi tenker ikke mye på hvordan pandemien herjet når den først kom. Når vi ble skikkelig rammet, var det jo blitt en mye mildere versjon og vi hadde også fått vaksinasjoner.
Men hva med de i fattige land. De som bor i skur og ikke har jobb eller mat eller noe som helst. Vi husker jo bildene fra Italia også, fra de som ikke fikk begravd sine og de overfylte sykehusene, som ikke hadde medisiner eller utstyr nok.
Det er skremmende rett og slett hvordan vi lukker øynene for det vi ikke vil se og hvor fort vi glemmer. Og hvordan tenker den som har alt den trenger, kontra en som ikke har noe som helst?
En veldig fin bok igjen av Sendker som får oss til å tenke. Heng deg ikke opp i om hva du er enig i eller ei i romanen, men tillat deg å tenke litt over hva du synes er rett eller galt. Det er jo det fine med bøker. De får oss til å tenke.
Jan-Philipp Sendkers nyeste roman HELE VERDENS TÅRER er en universell kjærlighetshistorie som lærer oss hva som teller i møtet med katastrofen: mot til å møte frykten, viljen til å forandre og ubetinget tillit til den du elsker.
Foreldrene til 18 år gamle Niri arbeider som tjenere i huset til en velstående forretningsmann, og familien lever et stille, trygt og beskjedent liv. Men da pandemien rammer, blir foreldrene sagt opp over natten, og familien står plutselig på randen av den dypeste fattigdom. Den veloppdragne Niri klarer ikke å sitte stille og vente på bedre tider mens søsteren sulter og familien langsomt går til grunne. Om natten sniker han seg ut i gatene, forbi de patruljerende sikkerhetsvaktene og tilbake til villaen for å få tak i det de trenger for å overleve. I villaen blir han oppdaget av barndomsvenninnen Mary, men i stedet for å anmelde ham, bestemmer hun seg for å hjelpe.
Den som frykter snøen av H.S Palladino er en karakterdrevet psykologisk krim.
Terapeuten Bjørk Isdahl blir vitne til at hennes tidligere klient Azora brutalt tar selvmord. Azora hadde et fotografi av Bjørk med teksten «jeg vet hvorfor du har mareritt».
Bjørk har grusomme mareritt som hun aldri har fortalt til noen. Hvordan kunne Azora vite om det, og hvorfor hadde hun et foto av Bjørk?
Både politiet og Bjørk selv leter etter forbindelsen mellom Bjørk og Azora. En forbindelse som henger tettere sammen med Bjørks eget liv enn det hun selv aner.
Denne psykologiske krimromanen er et fascinerende dykk ned i menneskets fortrengte minner, i hvordan fortiden og oppveksten former og preger oss selv om man ikke husker den. Samtidig skildrer denne krimromanen et rufsete Oslo, der byens løse fugler og brutale skyggesider ligger som et troverdig og realistisk bakteppe.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Fine omtaler, var litt spent. Det tok litt tid med denne romanen før jeg ble hektet men etter det, ble det en del tårer. Det er spennende, veldig spennende.
Det er både en oppvekstroman og en krim.
Det er også hjerteskjærende. Likevel synes jeg vel at det blir vel mye drama til tider, på slutten. Noe kunne vært gjort enklere for å bli mer realistisk, synes jeg. Men alt i alt en god bok som jeg gjerne anbefaler.
Det er vanskelig å legge den fra seg når man kommer et stykke uti. Overaskende vendinger er det også.
Fra omslaget:Rett eller galt? Livet leves et sted midt imellom. Duchess er 13 år gammel og følger bare sine egne regler. Iher- dig beskytter hun sin fem år gamle bror Robin, samtidig som hun passer på moren sin, Star. Politisjefen Walk har bodd hele livet i den californiske kystbyen der han og Star vokste opp. Han plages med det som skjedde da han som ung måtte vitne i saken som sendte bestevennen, Vincent King, i fengsel på livstid. Walk gjør alt han kan for å beskytte Star, Duchess og Robin. Men er det nok? Nå, 30 år senere, slipper Vincent ut av fengsel. Men hva er det egentlig som venter ham på utsiden? Vi begynner med slutten er en roman helt utenom det vanlige om to typer familier – de vi fødes inn i, og de vi selv skaper.
Det kom en ny Sendker i postkassa mi. Den fløy rett forbi alle som ventet.
Jan-Philipp Sendkers nyeste roman HELE VERDENS TÅRER er en universell kjærlighetshistorie som lærer oss hva som teller i møtet med katastrofen: mot til å møte frykten, viljen til å forandre og ubetinget tillit til den du elsker.
Foreldrene til 18 år gamle Niri arbeider som tjenere i huset til en velstående forretningsmann, og familien lever et stille, trygt og beskjedent liv. Men da pandemien rammer, blir foreldrene sagt opp over natten, og familien står plutselig på randen av den dypeste fattigdom. Den veloppdragne Niri klarer ikke å sitte stille og vente på bedre tider mens søsteren sulter og familien langsomt går til grunne. Om natten sniker han seg ut i gatene, forbi de patruljerende sikkerhetsvaktene og tilbake til villaen for å få tak i det de trenger for å overleve. I villaen blir han oppdaget av barndomsvenninnen Mary, men i stedet for å anmelde ham, bestemmer hun seg for å hjelpe.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Basert på virkelige hendelser, det bruker å slå an hos meg. Krysset bare fingrene for at det ikke ble for mye hjerte/smerte så allergien min blusser opp. Jeg kan ikke for det, men kjærlighetshistorier kjeder meg så inderlig hvis det er bare det det dreier seg om.
Dette ble ikke kjedelig i det hele tatt. Ja, det er en kjærlighetshistorie, men det er så mye mer. Romanen er basert på historien til virkelige mennesker og det er utrolig spennende å lese den. Vil du ha en historisk roman, som er gripende uten å være supervond å lese, anbefaler jeg virkelig Hedys krig. Jeg ble så hekta at jeg måtte bare lese den ut. Ny lærdom var det også å høre om at øya Jersey var okkupert av tyskerne. Jeg tror faktisk ikke at jeg har lest noen bøker fra Jersey.
Dette er en type bok som er av mine favorittbøker å lese. Selv om det er fiksjon og vi må ha det i tankene så det også mye av det som er virkelige hendelser.
Definitivt en av bøkene du bør lese hvis du er glad i gode romaner.
Fra omslaget:I juni 1940 blir de britiske kanaløyene okkupert av tyskerne. Hedy Bercu er en ung jødisk kvinne fra Wien som flyktet fra nazistene til Jersey to år tidligere. Men denne gangen kommer hun seg ikke unna.
Hedy er redd. Hun vet hva nazistene gjorde mot jøder i Østerrike, og frykter for sitt liv. Hun gjør det hun kan for å skaffe mat, overleve okkupasjonen og unnslippe konsentrasjonsleirene. Hun skjuler identiteten sin og får jobb som oversetter for tyskerne, ettersom hun er en av de veldig få på øya som kan tysk. Denne jobben gjør det også mulig for henne å bidra i motstandsarbeidet. Motvillig faller hun for den tyske løytnanten Kurt, som har blitt forelsket i henne. De vet begge at forholdet setter deres liv i fare, men kjærligheten gjør dem modige.
Fortellingen om Hedy og Kurt er basert på virkelige hendelser på Jersey under andre verdenskrig.
Jenny Lecoat vokste opp på Jersey. Besteforeldrene på begge sider var aktive i motstandskampen, og deler av deres fortelling inspirerte forfatteren til å skrive denne boka. Lecoat flyttet etter hvert til Storbritannia og har arbeidet som standup-komiker, skuespiller, skribent og manusforfatter.
Nå leser jeg:
Chris Whitaker, Vi begynner med slutten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Fine omtaler, er litt spent
Fra omslaget:Rett eller galt? Livet leves et sted midt imellom. Duchess er 13 år gammel og følger bare sine egne regler. Iher- dig beskytter hun sin fem år gamle bror Robin, samtidig som hun passer på moren sin, Star. Politisjefen Walk har bodd hele livet i den californiske kystbyen der han og Star vokste opp. Han plages med det som skjedde da han som ung måtte vitne i saken som sendte bestevennen, Vincent King, i fengsel på livstid. Walk gjør alt han kan for å beskytte Star, Duchess og Robin. Men er det nok? Nå, 30 år senere, slipper Vincent ut av fengsel. Men hva er det egentlig som venter ham på utsiden? Vi begynner med slutten er en roman helt utenom det vanlige om to typer familier – de vi fødes inn i, og de vi selv skaper.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Bok 1 var bra. Jeg håpte jeg ville huske litt fra den nå når jeg begynte på to. Jeg husker den krevde konsentrasjon å lese for det handlet om flere ulike mennesker i hvert kapittel, så man måtte holde tunga beint i munnen
Jeg synes bok 2 var nesten enda bedre enn bok 1. Jeg husker ikke så mye fra bok 1, men kanskje hjernen min husker mer enn jeg er det bevisst. Jeg følte jeg kom nærmere personene, ble bedre kjent med dem og nå visste jeg hvordan boken var bygd opp, at det er flere fortellerstemmer i hvert kapittel. Det skifter når det er avsnitt.
Dette er ikke noe slukebok, men en lesesakte-bok. Det er mange personer involvert og mange historiske hendelser. Vi følger historien fra etter andre verdenskrig til ut i 60-årene. Det er ikke en følelsesladet roman selv om det også skjer triste ting for det dveles ikke med det triste, det fortelles mer som om det er i fortid.Det er litt sånn, ja så skjedde det og nå er det over.
Det jeg reagerer litt på at det kunne vært kuttet flere kapitler,overdriver litt),bare når det gjelder drikking av alkohol. Jeg har ikke tall på hvor mange drinker og hvor mange glass vin som er nevnt. Helt unødvendig for handlingen. Det er ikke nødt til å stå hver eneste gang de tar seg et glass vin eller en drink, veldig uinteressant for meg.
Jeg tenkte også at de gikk veldig lett videre fra krigen, for det var jo mye fattigdom i Tyskland etter at krigen var slutt og store ødeleggelser, men her ser det ganske rosenrødt ut både med økonomi og leveranser av nødvendige varer.
De viktigste personene er ramset opp foran i boken så i starten bladde jeg litt frem og tilbake..
Jeg anbefaler disse bøkene til alle som liker, rolige, gode romaner.
Fra omslaget:
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Nå leser jeg:
Jenny Lecoat, Hedys krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Basert på virkelige hendelser, det bruker å slå an hos meg. Krysser bare fingrene for at det ikke blir for mye hjerte/smerte så allergien min blusser opp. Jeg kan ikke for det men kjærlighetshistorier kjeder meg så inderlig hvis det er bare det det dreier seg om.
Fra omslaget:I juni 1940 blir de britiske kanaløyene okkupert av tyskerne. Hedy Bercu er en ung jødisk kvinne fra Wien som flyktet fra nazistene til Jersey to år tidligere. Men denne gangen kommer hun seg ikke unna.
Hedy er redd. Hun vet hva nazistene gjorde mot jøder i Østerrike, og frykter for sitt liv. Hun gjør det hun kan for å skaffe mat, overleve okkupasjonen og unnslippe konsentrasjonsleirene. Hun skjuler identiteten sin og får jobb som oversetter for tyskerne, ettersom hun er en av de veldig få på øya som kan tysk. Denne jobben gjør det også mulig for henne å bidra i motstandsarbeidet. Motvillig faller hun for den tyske løytnanten Kurt, som har blitt forelsket i henne. De vet begge at forholdet setter deres liv i fare, men kjærligheten gjør dem modige.
Fortellingen om Hedy og Kurt er basert på virkelige hendelser på Jersey under andre verdenskrig.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Dette er ingen sluke i full fart bok. Det er en bok om en virkelig familie og det er mange detaljer og den er litt tung å lese. Det er mye om historien til jødene over et helt århundre
Det er derfor ingen lett feelgood hvis du ønsker noe lett i solen. Jeg brukte flere dager på denne, leste ca 50 sider daglig. Den var veldig interessant, men føler nok at noe av det ble vel detaljert som om forfatteren, som skriver om egen familie, vil favne mer enn det som egentlig er nødvendig. Men stort sett svært interessant og lærerikt og tankvekkende. Det forundrer meg stort hvorfor jødene skal være så forfulgt og hetset i alle århundre. Jeg var ikke klar over hvor ille det er, også i dag.
Fra omslaget:Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Nå leser jeg:
Carmen Korn, Oppbruddstid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 var bra. Jeg håper jeg klarer å huske litt fra den nå når jeg begynner på to. Jeg husker den krevde konsentrasjon å lese for det handlet om flere ulike mennesker i hvert kapittel, så man måtte holde tunga beint i munnen
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Da har jeg lest bok 3 i Tidsfikserne og kost meg som et barn. Litt lærerik for oss voksne også å ta et dypdykk ned i historien.
Nå er jeg forberedt til barnebarna kommer. De er i perfekt alder for Tidsfikserne, 1. og 3. klasse. Det står de er beregnet fra 9-12 år, men jeg tror 7 åringen vår vil like de.
Her er det store bokstaver og mange fine illustrasjoner av Jenny Lindquist.
Frode Eie Larsen er flink til å skrive for barn og denne var jo ekstra spennende synes jeg.
Fra omslaget:Om de ikke får ryddet opp i rotet til tidstyven, endres historien… 8. juni i år 793 ble klosteret på øya Lindisfarne plyndret, og det blir regnet som starten på det vi kaller vikingtiden. Hva om plyndringen aldri fant sted? Hvordan ville vikingtiden sett ut da? Sigurd finner også ut at han er i slekt med den norrøne oppdageren Leiv Eiriksson, og befinner seg plutselig i en situasjon der hele hans eksistens står på spill. Tidsfikserne Sigurd og Anne må finne en måte å stoppe Tidstyven på, ellers vil kanskje Sigurd aldri bli født!
Nå leser jeg:
Carmen Korn, Oppbruddstid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 var bra. Jeg håper jeg klarer å huske litt fra den nå når jeg begynner på to. Jeg husker den krevde konsentrasjon å lese for det handlet om flere ulike mennesker i hvert kapittel, så man måtte holde tunga beint i munnen
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Leseeksemplar fra feelgoodredaksjonen, Cappelen Damm
Jeg har ikke lest Hughes enda, men har en til i hylla, Nøkkelen
Jeg leser mye feelgood, ofte er det veldig mye bra å finne blant de bøkene. Det er ikke kun romantikk hvis noen skulle tro det, for jeg er ikke glad i for mye romantikk. Blir det bare hjerte og smerte og lengsel og beundring, ja da faller jeg av. Gripende historier, gjerne basert på virkelige hendelser, liker jeg og det finner jeg mange av, også blant det som før ble kalt kiosklitteratur. Folk må slutte å tro at lette, romantiske omslag automatisk er såkalte “damebøker”.
Dette er en underholdningsbok av den lette sorten, med mye hjerte og smerte, som mange liker, men ikke meg. Er man ute etter solid roman, velskrevet er ikke dette noe. Vil du derimot ha noe lett i sommervarmen, vil du sikkert like denne. Jeg leser mye og jeg er blitt mer kresen etterhvert så det ble litt banalt og forutsigbart for meg. Men jeg har sett omtaler fra flere som syntes dette var en utrolig bra bok, så liker du feelgood som ikke er for vond, vil du nok like Minneskrinet.
Fra omslaget:Jenny Tanner fyller 100 år den dagen hun åpner skrinet hun har tatt vare på så lenge. Det inneholder hennes mest dyrebare minner, og blant dem en liten stein, en utskjæring, og et avisutklipp som hun nesten ikke orker å lese. Men Jenny vet at tiden er inne. Etter krigen la hun igjen en del av sitt hjerte i fjellandsbyen i Italia. Selv om det vil gjøre vondt, må hun vende tilbake til Cinque Alberi. Og ta farvel med fortiden.
Candice Barnes har hatt en vanskelig oppvekst og drømmer om en harmonisk fremtid med kjæresten sin – men er han virkelig den mannen hun trodde han var? Da Candice får muligheten til å reise til Italia sammen med Jenny, vet hun ikke at denne reisen vil åpne øynene hennes for noe hun ikke har våget å se. Kanskje blir Jennys farvel en mulighet for henne til å starte på nytt?
Nå leser jeg:
Carmen Korn, Oppbruddstid
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Bok 1 var bra. Jeg håper jeg klarer å huske litt fra den nå når jeg begynner på to. Jeg husker den krevde konsentrasjon å lese for det handlet om flere ulike mennesker i hvert kapittel, så man måtte holde tunga beint i munnen
I den andre delen av Carmen Korns århundretrilogi fra Tyskland 1900-tallet forteller forfatteren en livsbejaende historie om den tyske etterkrigstiden, de glade femtiårene og den optimistiske stemningen på sekstitallet.
Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina kommer fra samme distrikt i Hamburg, og i flere tiår har de delt små og store gleder. Nå er Tyskland i ferd med å legge verdenskrigen bak seg, og utover på 1950-tallet begynner livet endelig å se lysere ut. Det er helt nye tider i den unge republikken. Det eneste vennene fremdeles ikke vet, er hvor det ble av Käthe.
Og denne. Den er litt tung å lese men interessant, så jeg tar 50 sider daglig.
Hadley Freeman, Den jødiske familien Glass
Leseeksemplar fra Pax forlag
Ukjent forfatter, gode omtaler, sikkert gripende
Fra omslaget:Etter farmoren Sala Glass’ bortgang, finner journalist Hadley Freeman en skoeske med noen av hennes aller kjæreste eiendeler. For barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, og med skoesken starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem Sala og hennes tre brødre egentlig var. Denne reisen tar henne fra Picassos arkiver i Paris til et lite hus på landsbygda i Auvergne, Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Freeman for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den patriotiske og modige Jacques og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike – hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve. Freeman oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren et like heltemodig, men mer privat type offer – av det slaget kvinner ofte gjør.
Vi følger den jødiske familien Glass over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet. Den jødiske familien Glass åpner døren til fortiden, og lyset skinner skarpt ut over nåtiden.
Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten funderer litt på om det er mulig å kvitte seg med bøker.
Fra omslaget:I juni 1940 blir de britiske kanaløyene okkupert av tyskerne. Hedy Bercu er en ung jødisk kvinne fra Wien som flyktet fra nazistene til Jersey to år tidligere. Men denne gangen kommer hun seg ikke unna.
Hedy er redd. Hun vet hva nazistene gjorde mot jøder i Østerrike, og frykter for sitt liv. Hun gjør det hun kan for å skaffe mat, overleve okkupasjonen og unnslippe konsentrasjonsleirene. Hun skjuler identiteten sin og får jobb som oversetter for tyskerne, ettersom hun er en av de veldig få på øya som kan tysk. Denne jobben gjør det også mulig for henne å bidra i motstandsarbeidet. Motvillig faller hun for den tyske løytnanten Kurt, som har blitt forelsket i henne. De vet begge at forholdet setter deres liv i fare, men kjærligheten gjør dem modige.
Fortellingen om Hedy og Kurt er basert på virkelige hendelser på Jersey under andre verdenskrig.