Trish Doller, På åpent hav

Trish Doller, På åpent hav

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Denne var jeg svært usikker på, men jeg koste med med denne boken. Perfekt på solsengen. På seiltur mellom de karibiske øyene. Passe med romantikk. Allergien min slo ikke ut, det var bare kos.

Og jeg har ikke det minste greie på seiling så da har jeg ingenting å pirke på. Jeg slukte alt rått.

Liker du underholdningsbøker, må dette være et funn. Det er forutsigbart men det er ok for meg her. Det hører liksom med.

Morsomt for meg var at jeg hadde vært på noen av øyene Anna besøker i Karibien.

Fra omslaget:

Annas forlovede døde brått, og for å hedre hans minne – og komme over sorgen – legger hun ut på langtur i seilbåten hans, selv om hun ikke er helt stø på seiling. Planen er å seile fra Florida til de karibiske øyer. Hun skjønner fort at denne seilasen klarer hun ikke alene, så i første havn søker hun etter mannskap. Men på en seilbåt lever man tett, og utfordringene står i kø selv om omgivelsene er spektakulære …

Passer for alle som drømmer å kaste loss, sette seil og starte på nytt.

Leser nå:
Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Ser ut til å være i min gate det her.

Fra omslaget:

Ingen skal måtte behøve å være ensomme

Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.

Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.

Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?