Lillasjel

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Stein Sørensen, Brønnøya

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Nei jeg vil ha det sånn som det var

30.01.2021 kl. 11:41

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De fleste av oss er litt rare.

Vi foretrekker å ha det slik vi har det.

I mange tilfeller gjelder det også de tingene vi egentlig tror vi ønsker å endre.

Vi tviholder ofte på dårlige vaner blant annet.

Vi vet at vi må endre hvis noe nytt skal skje, men vi tviholder på det gamle.

Jaja, jeg vet jeg burde gjort det annerledes, men……

Så siger jeg tilbake i stolen og lar tanken om endring forsvinne i det blå.

Det er mest behagelig å slippe å tenke på det.

De som kjenner meg, vet at jeg simpelthen elsker MasterChef Australia.

Hvis det var det eneste programmet som var å se, ville jeg likevel kjøpt tv, bare for å de det.

I år ventet jeg med lengsel og smerte på sesong 12.

Det begynner første ukene etter nyttår.

Jeg spiller et spill på Facebook som heter Township.

Der er vi en allianse med mennesker fra hele verden, også noen fra Australia.

Jeg fortalte at jeg ventet på sesong 12, som de hadde sett i fjor.

Da fortalte hun at det hadde vært en skandale for dommerne hadde krevd så stort lønnspålegg at de ikke fikk ny kontrakt.

Jeg trodde neste ikke på at det kunne være sant.

Nei, jeg ville ikke ha noen nye dommere.

Jeg vil ha de gamle, gode, koselige, som jeg er vant til.

Men må var det slik at de gamle,gode, koselige, var blitt grådige og krevde lønnspålegg på 40 %.

Jaja, jeg forstod faktisk at her hadde jeg ikke noe jeg skulle sagt.

Jeg måtte bare finne meg i denne endringen.

Men jeg VISSTE, at må var noe ødelagt.

De hadde ødelagt mitt favorittprogram.

Jeg var så sur og negativ, men jeg måtte jo likevel se, selv om jeg VISSTE, det ville bli en skuffelse.

Vel, jeg så første programmet og ELSKET de nye dommerne.

De er bare helt supre.

Og dette er et jubileumsprogram, der de har samlet de som har vært med før.

Og dere kjenner meg.

Jeg blir jo glad i de som er med, så får meg var det som å få besøk av gode venner.

Rett inn i stua mi.

Søte Jess med de tindrende øynene og Tessa som nesten vant forrige gang.

Så gøy å se hvor forandret de er.

Noen har fått familie og barn, andre har TV-program eller restaurant.

Der er de jo, alle mine venner.

Ja slik er vi ofte vi mennesker.

Kom ikke her med endringer.

Jeg vil ha det trygge, det jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til.

Men vet dere at noen ganger er forandringer veldig sunt.

Det bringer oss ny energi, får de små grå til å hoppe litt i spenning.

Og de gamle dommerne?

Nei, de har jeg ikke savnet i det hele tatt.

De kan ha det så godt når de skal være så grådige.

I dag

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

29.01.2021 kl. 20:0527.06.2023

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som følger bloggen min, vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg var derfor veldig spent på om jeg fant noen tips, som passet meg, i denne boken. Jeg krysset fingrene.

Jeg likte godt denne boken. Det var veldig mye interessant her. Det er mye informasjon om hjernen, som jeg aldri kommer til å huske, men det tar jeg ikke så tungt. Det er det jeg forstod og som jeg kan dra nytte av, jeg vil ha fokus på.

Det som var interessant og også gledelig for meg, var at jeg fikk bekreftelse på at mye av det jeg skriver om i bloggen min, slett ikke er tull. Hvordan vi aktivt kan på ulike måter påvirke hjernen vår bevisst, for å gjøre dagene våre så god som mulig.

Hvordan vi lar andre mennesker påvirke oss på godt og vondt. Hvordan oppvekst og opplevelser preger oss ubevisst.

Sitat:

Jeg har dusinvis av eselører i boken, til avsnitt jeg kunne tenkt å ha med, men da ville det nesten bli hele boken. Om du er som meg og ikke greier å huske eller forstå alt, grip tak i det som er viktige tips til deg selv.

Ikke visste jeg foreksempel at musikk kan styrke immunforsvaret vårt og at dans kan være med å reparere hjernen din i visse tilfeller, at chili trigger endorfinproduksjonen din så du føler deg bedre eller for ikke å snakke om når du mestrer noe i et dataspill, ja for da hopper jo hjernen av glede og begeistring.

Det er jo alle de små gledene jeg skriver så mye om i Lillasjelbloggen min. Små gleder man ikke tenker over men som er så viktige for den mentale helsen vår.

Slik som jeg skrev om tidligere i uken:

Jeg er avhengig av “lykkepillene” mine

Jeg anbefaler varmt denne boken.

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

Nå leser jeg!

Sven G. Simonsen, Risiko

Leseeksemplar fra forlaget Press

Risiko har ventet en stund på å bli lest, men nå blir den lest. Skal leses ferdig til i morgen. Bra bok

Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.

Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.

Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.

Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.

Januar:

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Stein Sørensen, Brønnøya

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Vi er ofte opptatt av hvordan andre er mot oss

29.01.2021 kl. 09:41

Vi er ofte opptatt av hvordan andre er mot oss

Er vi like opptatt av hvordan vi er mot andre

Greier vi å skifte kanal

Greier vi å se at vi og kan være teit av og til

Oppføre oss feil

Vi er jo mennesker

Mennesker er ikke perfekte

Vi skal ikke prøve å være perfekte heller, for det perfekte finnes ikke

Hva er perfekt

Hvem har lagd malen perfekt

For meg er det perfekte at vi ikke er perfekt

Vi er unik

Vi er spesielle for det er bare en av oss

Hvem av oss er da perfekt

Du eller jeg

Vi kan ikke alle gå ut og gjøre de store endringene

Alle har ikke styrke, ressurser eller tid til det store engasjementet det er å endre verden

Men

Hvis vi skal forandre verden må vi starte i et lite hjørne

Det er oss selv

Et smil

Et hei på deg

Greier vi i dag et hei og et smil til en vi ikke kjenner

Til en vi ikke liker

Hvis ikke, sier vi hei og smiler til en vi er glad i

Ikke forvent mer av deg enn du klarer

Du er god nok likevel akkurat som du er

Er vi riktig modige kan vi til og med koste på oss en klem

Eller jeg er glad jeg har deg

Eller jeg er glad for at du finnes

Greier vi å gjøre andre glad uten å vente å få noe tilbake

Kjenner vi hva det gjør med egen kropp

Det gjør oss glad

I dag

Stein Sørensen, Brønnøya

28.01.2021 kl. 17:00

Stein Sørensen, Brønnøya

Leseeksemplar fra Kolon forlag

Denne dukket opp i postkassa og jeg ante ikke hva som ventet meg. Jeg har sett at anmeldelsene spriker litt i alle retninger, så det var spennende.

Det starter med et drap, men det er ingen vanlig krim. Alt handler om livet til hovedpersonen Jon og hans venner. I starten var jeg litt skeptisk om dette var noe for meg, men så ble jeg mer og mer fascinert. Vi får høre om oppveksten til Jon, og Sørensen bringer inn mange filosofiske spørsmål som satte i gang tankene her. Det er noe jeg liker godt. Noe går over hodet på meg, mens andre ting leste jeg, uten helt å få tak i meningen. Det er ok for meg, for jeg liker å fundere litt. Det er også mange fotnoter, blant annet bakerst i boken, der han oppsummerer hvordan han løste farens mysterie, men de hoppet jeg over.

De som har lest mye klassisk litteratur vil kanskje synes det er spennende.
Dette er ikke en roman jeg vil anbefale til alle og enhver. Er du derimot på jakt etter en annerledes historie, der du ikke aner hvor forfatteren vil føre deg, ja da kan dette være et scoop.
Selv om det ikke er en vanlig krim, blir det likevel etterforsking av et mord som ble ganske spennende.
Jeg likte boken. Den var forfriskende annerledes og den er velskrevet. En leseopplevelse jeg satte pris på å få.

Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.

Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.

Nå leser jeg!

Sven G. Simonsen, Risiko

Leseeksemplar fra forlaget Press

Risiko har ventet en stund på å bli lest, så nå vil jeg prøve å få den med.

Liv Eriksson er psykolog, og har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder. Men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg.

Olav var spesialetterforsker i Økokrim, og en fremragende dataspesialist. På nettet ligger en film av fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da Olav døde. Liv innser at Olav hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Hun gjør oppdagelser som vekker en uro i henne: kjente hun egentlig Olav? Uroen vokser til en besettelse. Jakten på sannheten tar henne på en reise – til München, Kypros, Beirut – som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg sannheten om en finansoperasjon av spektakulære dimensjoner.

Nedtellingen har startet til det som skal bli en enestående forbrytelse.

Sven G. Simonsen er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobbet som forsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og har vært på oppdrag for UNICEF i land som Jemen, Kirgisistan og Sudan. På fritiden er Sven en ivrig klatrer, og han konkurrerer i styrkeløft. Risiko er hans thriller-debut.

Januar:

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hvordan ser du på dine venner

28.01.2021 kl. 10:56

Hvordan ser du på dine venner

Respekterer du dem

Er du glad i dem

Er de perfekt

Neppe

De har nok sine svake sider

Det gjør vel ingenting

Du er glad i dem uansett

Tenk hvis du kunne se på deg selv likedan

Respekterer du deg selv

Er du glad i deg selv

Er du perfekt

Neppe

Du har nok dine svake sider

Det gjør vel ingenting

Er du glad i deg selv uansett

Respekterer du deg selv

Det du selv føler om deg selv, vil kroppsspråket ditt fortelle

Andre mennesker vil i møte med deg, automatisk lese din kropp

Det å være glad i seg selv, er derfor veldig viktig

Det du føler inni deg,er det du sender ut

Da er det også det du får tilbake

Hvis du ikke respekterer deg selv vil du heller aldri møte respekt

Hvorfor skal du være hardere mot deg selv enn de du møter

Gi deg selv den respekten du fortjener

Stol på deg selv og dine evner

Vær trygg og glad

Ikke forvent av deg selv at du skal gjøre alt riktig

Du er ok akkurat som du er

Se på deg selv på samme måte som du ser på din beste venn

Møt deg selv med respekt og glede

I dag

Jeg er avhengig av “lykkepillene” mine

27.01.2021 kl. 12:1527.01.2021

Å gå hjemme hver dag er en utfordring.

Mange som har hjemmekontor sliter.

De føler seg isolert.

Mange av oss har kropper som nekter oss å jobbe.

Vi har bestandig hjemmekontor vi.

De fleste av oss har også kropper som kanskje vil slite hvis vi får corona.

Så her sitter vi.

Heldige meg kan ihvertfall sitte her uten smerter.

Men også jeg kjenner på frustrasjonen innimellom.

Når nedstemtheten siger inn i magen.

Når man helt mangler tiltak.

Det er så mye jeg kunne gjort, men jeg kommer ikke i gang.

Når jeg ser på gamle innlegg, ser jeg at dette er en gjenganger.

Selv om jeg har det godt på alle vis, blir jeg motløs av og til.

Men jeg prøver.

Gang på gang prøver jeg å innføre små rutiner jeg kan mestre.

Jeg går på trynet og jeg reiser meg igjen.

Om igjen og om igjen.

Vi er rare vi mennesker.

Akkurat nå er jeg i gang, for gudene må vite hvilken gang.

Nå er det ett minutt på elipseapparatet og 10 knebøy.

Ett minutt er fordi det sies at det kan bygge energilager, men er ikke nok til å trigge utmattetheten.

Jeg gjør så godt jeg kan og noen ganger er ikke det nok.

Av og til blir nemlig viljen oppbrukt.

Man brenner av så mye vilje til å få utført små oppgaver, at det blir ikke noe igjen.

Ha derfor forståelse for at man ikke mestrer alt.

Lite kan nemlig noen ganger, være et stort fjell.

Mot nedstemtheten jobber jeg også beinhardt.

Jeg vet at greier jeg ikke holde humøret oppe, faller hele korthuset.

Akkurat må leser jeg en bok om hjernen.

Om hvordan vi kan påvirke prosessene i egen hjerne, så den fungerer best mulig.

Det er nemlig nesten den viktigste delen man må trene, når man blir ufrivillig. hjemmeværende.

Man må finne de små gledene som man kjenner setter i gang produksjonen av hverdagsendorfiner.

Kanskje maler du bilder, fotograferer, skriver dikt, hører musikk, for ikke å glemme naturen.

Naturen har en sterk beroligende effekt på hjernen, selv om du kun kan se den gjennom vindu eller på bilder.

Selv har jeg bøkene.

Jeg kan sitte og se på bøkene mine og kjenne gleden vokse inni meg.

Jeg kjenner forventningene bruse i magen, det kribler i fingrene.

De hjelper meg til å holde humøret oppe.

Derfor lager jeg også lesestabler hver måned.

Akkurat nå stabler jeg for februar.

Dramatisk fra hele verden blir temaet.

Det er yndlingsjangeren min.

Det passer godt må når jeg venter på at solen igjen skal titte frem over fjelltoppene.

Om 14 dager er den her.

Jeg gleder meg og med det øker jeg lykkefølelsen i kroppen.

I dag

Mange av oss sliter i dag med frykt, angst og fobier

26.01.2021 kl. 13:48

Lykken er som såpe, den har lett for å glippe mellom hendene på oss, men problemene går det an å klamre seg til, det er hold i dem, de er ru, harde.

Isabel Allende, fra boken Maya

Mange av oss sliter i dag med frykt, angst og fobier

Kan vi bli kvitt disse

Ja, det tror jeg absolutt vi kan

Det første vi må gjøre er å finne ut om vi er interessert i å bli kvitt dem

Mange av oss graver oss ned i dem og vil ikke gi slipp

Dette kan kanskje høres rart ut, men sånn er det

Det er lettere å klamre seg til det vi kjenner, selv om det vi kjenner er tungt og vanskelig

Endring kan være skrekkelig skummelt

Vi vegrer oss

Hvorfor, jo fordi vi vet hvem vi er, men ikke hvem vi blir etter endring

Ofte henger vi derfor fast ved fryktene våre

Vi tror det må være sånn

Det er ikke noe å gjøre noe med liksom

I mange tilfeller stemmer ikke dette

Av og til kan utfordringer vi møter i livet virke uoverkommelige

Det er da vi må lete dypt inni oss og finne den styrken vi trenger til steg for steg komme oss inn i tryggere farvann igjen

Ofte kan det være nok å finne ut hvordan frykten oppstod

Man går tilbake i livet og tenker etter når det begynte

Jeg har en bekjent som måtte opp hver kveld for å se at alle dører var lukket og dyrene stengt inne

Hun visste inni seg at alt var i orden, likevel “måtte” hun opp og se etter

Hun fikk ikke sove uten denne forsikringen

I en samtale gikk vi tilbake og hun fant ut når det startet

Det startet 15 år tilbake i tid, når hun hadde en jobb med mye ansvar og usikkerhet

Etter at hun skjønte når det startet, tok det slutt

Nå kan hun tenke tanken, men lar det bli med det

Det var en lett angst, som var lett å fjerne, kun med å anerkjenne den og årsaken bak

Når noe blir logisk for oss, for kroppen vår, ja da kan vi gi slipp

Da skjønner kroppen at det er over

Det er nemlig der hemmeligheten ligger

Jeg legger vekt på at dette kun er mine tanker, min tro

Vi må anerkjenne det vonde

Vi må finne årsaken bak

Vi kan da fortelle kroppen vår at nå er dette over

Vi har tatt over kontrollen og den kan slappe av

Kroppen husker nemlig frykten og den er i konstant alarmberedskap 24 timer i døgnet for å passe på at det ikke skjer igjen

Det er som om det har hengt seg opp en opplevelse i kroppen, den står og går og går

Nesten som en cdspiller som henger seg opp, man må ta den ut, tørke av platen og sette den inn igjen

Nå kan kroppen få hvile seg, vi trenger ikke alarmen lenger

Selvfølgelig er det ikke så lett for alle

Alvorlige traumer krever gjerne fagpersonale

Det kan være vanskelig å finne ut av disse tingene på egenhånd

En god psykolog kan være løsningen

Tankefeltterapi kan også hjelpe mange

Da slipper kroppen tak i angsten uten at man må gjennomarbeide traumene på nytt

Man skal ikke grave seg ned på nytt i det som er fortid, kun akseptere at det har skjedd

For mange kan en god samtale der man sammen går tilbake i tid, være nok til å løse opp

Ofte kan en healingtime eller to gjøre susen, løse opp de energiene som har “gått seg fast”

En øvelse jeg ofte bruker, både på meg selv og gjennom healing av andre, er det indre barnet

Jeg lukker øynene og ser for meg barnet inni oss

Jeg tar det gjerne på fanget, trøster det, ofte føler jeg at det fryser så jeg ser for meg at jeg tar et pledd rundt det og varmer det

Så forteller jeg dette barnet at nå er du trygg

Jeg skjønner at du har vært redd, men nå er du voksen og du kan passe på at det skjer ikke igjen

Akkurat som du trøster et virkelig barn, kan du trøste det barnet som er inni deg

Dette høres veldig banalt ut, men er ofte virkningsfullt

Angst kan komme av noe helt annet enn det angsten bunner ut i

Ei dame med flyskrekk fikk skrekken når hun ble presset bak i setet når flyet akselererer

Hun hadde blitt misbrukt som barn og når hun kjente presset ,kom følelsen av at noen legger seg over deg

En annen fikk skrekken når hun skulle ha på sikkerhetsbeltet

Den frykten kom av en opplevelse der hun hang fast i et belte som barn

Edderkoppskrekk, klaustrofobi, generell angst, alt kommer av en årsak

Er vi villig til å forske i mysteriet, så kan vi få det bedre

Det kan være tøffe tak, men det er fullt mulig

Lykke til

I dag

Livet er som et billedteppe som broderes dag for dag med tråder i mange farger, noen tunge og mørke, andre tynne og strålende, og alle tråder skal brukes.

Isabel Allende, fra boken Maya

Du liker å vite hvordan ting henger sammen

25.01.2021 kl. 07:55

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet dine egne personlige ord, ta kontakt på Lillasjel på Facebook eller sms 99467178

Du liker å vite hvordan ting henger sammen

Det er viktig i forhold til utvikling og læring

Du liker ikke stillstans

Ja en pause er greit nok når du har behov, men den bør ikke bli for lang

Hvis du så blir tvunget til å ta pause lenger enn du egentlig er vant til, blir det vanskelig for deg

Du vil rastløs og utålmodig og kanskje også en smule irritabel

Det er da når du ikke har noe valg, du må se etter nye muligheter

Det er mange veier til læring også om man føler seg litt parkert og innestengt

Det kan være nye temaer, en ny måte å jobbe på, det kan være mennesker der du kan møte

Og slik det er i denne verden, kan jo også menneskemøter nå foregå på nye måter

Man må ikke være i samme rom, på samme sted og møtes fysisk

Tenk også på om det er noen der ute du kunne tenke deg et samarbeid med

Noen som er flink i noe som du kunne tenke deg å lære mer om

Kanskje noe som er langt fra din komfortsone

Det er nemlig fint for hjernen å bryne seg på noe nytt

Det er ikke slik at man må måtte holde på med det i årevis, men snuse på det for aktivitetens skyld

Så kan man heller legge det bort igjen når man er lei

Men ha åpne sanser, vær oppmerksom på hva som blir vist deg i tiden som kommer

Det kan være mye spennende der

Når noe skal gjøres, da vil du det skal gjøres ordentlig

Gjerne helt perfekt til fingerspissene

Men det er helst det du skal gjøre

Du er ikke så firkantet når det gjelder andre, de har litt mer slingringsrom

Hvis du nå i så fall skal begynne på noe nytt, noe du ikke kan, kanskje dette er en del av læringen

Legge bort dette med at du må klare helt perfekt

Prøv om du kan gjøre noe bare for kosens sin skyld,for gleden over å mestre, uten at det må bli helt slik du ser for deg

Det skjer nemlig noe veldig bra i prosessene med læring

Og de prosessene vil lage nye spor i hjernen og igjen vil det komme nytt ut fra de igjen

Bare postivit og til stor glede hvis du bare slipper deg løs.

Du er et positivt menneske, godt likt av alle

Du sier fra hvis noe ikke er slik det skal og burde og det er bra

Du ser også ting fra flere vinkler, noe som er fint

Du viser derfor forståelse for dine medmennesker som ikke takler alt så lett i livet eller som har tøffe tak

Du forstår at ikke alle klarer samme mestring

Du har en ro over deg som smitter over på de

De som da strever, vil få tiltro til deg og du vil gi de mestringsfølelse

Dette fordi du ikke ser ned på de, men de vet du er der for å hjelpe dem

Derfor er det også at mange kommer til deg

Så mange innimellom, fra alle kanter, at det kan bli litt slitsomt

Du merker nok at du trenger litt mer alenetid enn du gjorde når du var yngre

Så unn deg den alenetiden

Noen tror de må stå på hele tiden for utviklingen sin del

Men læring skjer nemlig også om det er stillstans rundt en

Og nettopp derfor skal du ikke tenke så hardt på at det ikke skjer så mye til enhver tid

Skap deg gleder i hverdagen

Ta ting som det kommer, stol på prosessene

Bare vær deg selv, men senk litt på kravene om perfeksjon

Det var våre ord til deg

Skuta di er på riktig vei, eller skal vi si hav

Du seiler avgårde, selv om du synes det er lite vind i seilene

Bruk naturen så godt du kan

Om så bare å sitte og se ut gjennom vinduet med en kopp te og se på fuglene

Det er god healing og ro i naturen, og i fargene

Les en god bok, se en fin film, vær sammen med venner når du kan, bare nyt livet

Du er skipper på egen skute

Det er du som bestemmer

Og om noen ikke er enig i ruta du har lagt om, så må de bare bli med likevel

Ikke la de pirke i deg og få deg til å endre mening

I ditt liv er det du som står ved roret

Lykke til, ha en fin reise med mye spennende læring

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

24.01.2021 kl. 19:2924.01.2021

Eva B. Ragde og Trude Teige, På åstedet

Leseeksemplar fra Aschehoug

Denne ser jeg veldig mange har likt godt så jeg så frem til å lese den. Det er en bok jeg ble grepet av.

Det er en veldig viktig jobb de gjør kriminalteknikerne som kommer til et åsted. Et nitidig arbeid for å sikre spor og avduke sannheten bak en kriminell handling. Ofte tenker ikke vi over dette. Heller ikke i hvilken grad de må stenge ute egne private opplevelser og følelser.
I denne boken blir vi tatt med til ulike situasjoner, blant annet til Nokas-ranet og bombingen av regjeringskvartalet. All honnør til alle som jobber for å trygge vår hverdag. Vi tar de ofte for gitt dessverre.
En bok jeg gjerne anbefaler.

Hvorfor står stolen slik? Er blodsporene fra liket eller drapsmannen? Hørte virkelig ikke naboen skrikene til barnet? Utallige spørsmål må besvares når en forbrytelse skal oppklares. Nitid arbeid og tålmodighet danner rammen for Eva B. Ragdes jobb som en av Norges fremste kriminalteknikere. Her forteller hun detaljert om arbeidet sitt når hun kommer til et åsted – om det er et brutalt drap eller et terrorangrep som under 22. juli der hun med bevitnet grusomhetene på nært hold.

Sammen med krimforfatteren Trude Teige tar Eva B. Ragde med oss inn i rystende saker som på hver sin måte kaster lys over hele spekteret av oppgavene hun må forholde seg til når en forbrytelse er blitt begått, og hvordan hun klarer å håndtere det grufulle som menneske. Virkeligheten er ikke for de med svake hjerter.

Jeg leser fortsatt på denne og fortsatt har jeg litt dårlig konsentrasjon om dagen, så jeg kan lese bare litt i gangen. Slik er det med lavt stoffskifte. Noen ganger er det vanskelig å lese konsentrert.

Derfor vingler jeg veldig med hva jeg skal lese nå.

Aili Kristina Hannisdal, Høy på deg sjæl

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

De som følger bloggen min, vet at jeg er et følelsesmenneske, og jobber ofte hardt for å holde humør og motivasjon oppe. Jeg er derfor veldig spent på om jeg finner noen tips, som passer meg, i denne boken. Jeg krysser fingrene.

I Høy på deg sjæl – endorfin som medisin får du en rikholdig verktøykasse for å ta i bruk føl-bra-stoffene som den utrolige hjernen din stimulerer produksjonen av. Kom i god hjerneform og opplev en daglig endorfindusj.

Hodet kjennes som bomull og bena som gelé. Motivasjonen er fullstendig fraværende. Men ikke undervurder hjernen din, den er et fantastisk maskineri. Og nøkkelen til å gjenfinne balanse, motivasjon og lykkefølelse ligger i hvordan du bruker den.

Så bli med inn i hjernens og nevrotransmitternes forunderlige verden, hvor lydbølger blir musikk og lidenskap, og glede og sorg blir til. Fordi hver eneste følelse filtreres gjennom dine sildrende elektriske kretser og nevrologiske baner, skjer ikke livet med deg, men gjennom deg. Derfor kan det å endre en eneste ting forandre alt, nemlig ditt eget fokus.

Lær hvordan du kan gå fra å være umotivert til produktiv, opprørt til balansert, ukonsentrert til fokusert. Bli høy på endorfiner, og føl deg bedre når du trenger det!

Aili Kristina Hannisdal er lege, musiker, låtskriver, endorfinentusiast og hundeeier. Hun spesialiserer seg innen psykiatri.

Jeg har luktet litt på denne, 104 sider lest, men den har ikke sugd meg helt inn, så hmmm, er usikker på om dette er den riktige akkurat nå, men den pirrer også nysgjerrigheten min såpass at jeg fortsetter nok litt i dag også.

Stein Sørensen, Brønnøya

Leseeksemplar fra Kolon forlag

Denne dukket opp i postkassa og jeg aner ikke hva som venter meg. Jeg har sett at anmeldelsene spriker litt i alle retninger, så vi får vente og se.

Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 19 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp.

Brønnøya er en bok om skyldfølelse, samvittighetsgjeld, om arv og hvitvaskede formuer, og om forsøket på å skjule egne motiver for seg selv og andre.

På sengekanten leser jeg denne, men det går smått selv om det er en tynn bok, for jeg er for trøtt.

Tore Renberg, Ingen tid å miste

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Tollak til Ingeborg, kom susende inn på slutten av måneden. Da var allerede mesteparten av januar planlagt. Jeg gadd ikke å plukke ut flere bøker, så jeg lar denne ligge. Når jeg den, så er det fint, hvis ikke får den vente.

Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?

Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.

Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?

Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».

I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere

Januar:

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.