Lillasjel

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Du føler nå en annen ro enn du har hatt tidligere i livet

Det som om noe har falt på plass hos deg

Og du ser at du har gjort det selv ved å tenke annerledes

Du kaller mer en spade for en spade og prøver ikke å legge skylden på noen andre for det du kan fikse selv

Du ser at det meste kan du gjøre på egen hånd

Du vil ikke spille offer eller synes synd på deg selv

Du vil være handlekraftig og stå i din egen kraft

Og nå vil du være deg selv, den du er ment til å være

Du vil ikke at andre skal stille seg foran deg så du ikke kommer frem

Nå har du styrke nok til å be de ta et steg til siden så du får komme frem

Du krever din rett på en helt annen måte enn du gjorde før når du sprang og gjemte deg

Og du ser at dette gjør noe med deg

Ja, ikke det at det er hele tiden enkelt, du faller slik andre faller til tider

Men du reiser deg igjen

Du gir ikke opp slik du før tok på deg skyld og bakket ut

Nå går du på igjen med friskt mot for stemmen inni deg ser sterkere nå

Du hører den tydeligere og du tror mer på den

Nå kan du se på deg selv i speilet og gi deg selv noen gode ord

Og det er nesten så du tror på dem også

Ja, nesten for du er ikke helt i mål enda

Du må også lære deg å føle dem, føle at de er riktig

Det ligger en gammel stein i ryggsekken din fra da du var barn og fikk høre at du ikke dugde

Små opplevelser du nå kan kaste

Snakk med det indre barnet i deg, fortell at du passer på  det nå

Fortell at det nå kan komme frem

Det er ikke så skummelt lenger og dere er sammen om det

Fortell at dere får gjort så mye mer gøy når dere ikke står og gjemmer dere i et hjørne

 

Kreativiteten din kan du nå bruke mer for den vil være annerledes

Du vil være friere og ved å være kreativ vil du bli enda friere

For du føler deg fri på et vis, men så holder du fortsatt litt igjen

Fortsatt er det som om noen drar i tråder rundt deg

Du blir litt dratt hit og så dit, mens du står i midten og prøver å holde igjen

Så det å bruke kreativitet, er et vidunderlig verktøy, uansett hva du måtte velge å gjøre

Prøv også litt nye tanker, vær med på noe du ikke har ville gjør før

Noe som er annerledes enn det du er vant til

Det betyr ikke at det er noe du skal holde på med hele tiden, men det kan være frigjørende

Det å tørre å kaste seg ut i noe som i utgangspunktet er litt skremmende, kan føre til nye prosesser

 

Som menneske har du så mange fine egenskaper

Du liker å være god, å tenke godt om mennesker, selv om de skuffer deg til tider

Du har vansker med å forstå ondskapen som bor i noen mennesker

Særlig de som har et stort ego som baner seg vei

Husk at de som oppfører seg slik du ikke liker, også får frem noe i deg

En sårbarhet blir trigget i deg som du kan lindre med gode tanker

Får du kritikk, er det en grunn til at du blir såret av den

Det trigger gamle sår, skraper opp arret så det svir

Jo mer du gir det healing, det gamle, jo mildere blir det

Etterhvert vil det bare klø litt og så rister du det av deg, for nå vet du at du må selv være sjefen

Du er på riktig vei så fortsatt bare på reisen din

Vær gjerne litt mer på utforskende eventyr, det vil gjøre deg godt

Det var våre ord til deg

 

Ikke prøv nå å endre deg noe mer

Ikke prøv å være noe du ikke er

Fremelsk det du er god i og det du ikke er så flink til, ja det gjør du så godt du kan

Vær fornøyd om ikke alt er helt perfekt

Du skal ikke streve etter det perfekte, du skal ha det godt

Så senk skuldrene dine, slapp av og gled deg

Lukk øynene, finn en plass inni deg der du kan visualiere glede

En happyplass der du kan kjenne på at du har det godt

Om så bare et par minutter i løpet av dagen

Det vil gjøre godt for kropp og sjel

Gå så ut i verden som deg selv

Du er en vakker rose og husk den eneste av sitt slag i verden

Så vær den rosen, hver eneste dag

Det skal være det du ser når du ser deg selv i speilet

 

 

Amanda Prowse, Hva har jeg gjort

Enda et nytt bekjentskap får være med i feriekofferten. Jeg var litt forutinntatt, tenkte at dette er kanskje noe kliss klass. Der tok jeg grundig feil. Dette var en veldig bra bok og en jeg kommer til å huske og anbefale.

Allerede på første side forstår jeg at dette er noe annet en  det jeg har forventet, når hovedpersonen Kathryn, ringer nødnummeret og forteller at hun har tatt livet av sin mann.

Boken hopper litt i tid, men på en enkel måte, 10 år før, 5 år før, osv

Sakte, men sikkert blir historien avdekket. Rystende lesing om hva som kan skjule seg bak en såkalt vellykket familiefasade.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sendt meg boken som et leseeksemplar

Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.

 

 

Noen ganger er det vanskelig å være annerledes

Øyeblikk man ønsker å være som dem

Man tenker da at man er heldig, heldig som har et valg

Mange har ikke det valget

De er satt utenfor 

De får ikke være med

Å kunne velge selv å stå utenfor, er derfor egentlig noe man kan være takknemlig for

Det er et valg man tar

Man tar det valget for man finner ikke gledene der de andre finner de

Man har andre ønsker 

Å dilte etter for syns skyld, er ikke noe alternativ lenger

Likevel kan det innimellom føles vanskelig

Man tenker hvorfor

Hvor er jeg så annerledes 

Skal jeg velge å menge meg likevel

Eller skal jeg trekke meg ut

Noen ganger har man noen å ta hensyn til

Det er ikke bare å trekke seg

Man blir med på lasset, prøver å gjøre det beste utav det

Smiler pent mens man innimellom gråter på innsiden

Kjenner savnet etter roen inni seg

Man blir sliten inn til margen

Som om man har steinstøtter på beina

Men man vet at det er et indre arbeid man selv må ta tak i

Egne følelser må man selv ta ansvar for

Man kan ikke klandre andre for at de er seg selv

Det er jo dit vi alle vil, finne fred med oss selv

Også når vi føler oss litt annerledes 

I dag

Chanel Cleeton, Neste år i Havanna

Første bok i en planlagt serie. Handlingen lagt til Cuba, både før og etter Castro og i nåtid. Veldig bra skrevet for vi får et innblikk i forholdene, både for de fattige og de rike, de som kjempet for Castro i håp om å få mer demokrati og de som kjempet imot.

Jeg likte svært godt denne boken og er helt sikker på at mange andre også vil gjøre det. Anbefales på det varmeste.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar

Havanna 1959: Nitten år gamle Elisa Perez tilhører sosieteten på Cuba. Det innebærer at hun i stor grad er skjermet for landets voksende politiske opprør. Helt til hun innleder et hemmelig forhold til en lidenskapelig revolusjonær.

Miami 2017: Marisol Ferrera vokste opp med de romantiske fortellingene om Cuba fra bestemoren, og Elisas siste ønske var at barnebarnet skulle strø asken hennes i det landet hun elsket så høyt.

Når Marisol kommer til Havanna, opplever hun store kontraster i det vakre, men politisk ustabile landet. Og etter hvert som familiens historie kommer for en dag, forstår hun hva mot og tapperhet betyr.

 

 

Hvis du pirker på en larve så krøller den seg sammen

Den går i forsvar

En mekanisme som settes i gang automatisk

Slik er vi mennesker også

Når noe trigger oss, treffes det sårbare i oss

Noen vil krølle seg sammen, som larven

Prøve å gjøre seg utilgjengelig 

Beskytte seg selv ved å gjøre seg liten

Andre velger kanskje å heve stemmen

Protestere, forklare, hevde seg

Mens noen vil gå i krigen med å gå til motangrep

Vi mennesker er ulike

Ingen av oss går rundt med en var varsom plakat

Det vises ikke i stor skrift på utsiden hva som er vår sårbarhet

Arrene etter tidligere sår, er på innsiden 

De vises ikke 

Så trå varsomt i møte med dine medmennesker

Ikke alle har fått plaster på sine sår

Ikke alle har hatt noen til å blåse på når noe var vondt

Noen har sår som aldri har fått mulighet til å gro

De må få den tid de trenger til å bearbeide 

Så når skilpadden kryper inn i skallet sitt eller pinnsvinet setter piggene ut, la de få litt tid på seg

La de få være i fred

Ikke angrip, men gi de tid til å finne igjen fotfestet

Når de er trygge igjen, viser de seg frem igjen for deg

I dag

 

Av og til føler jeg meg hudløs

Naken

Lag for lag skrelles jeg

Som en appelsin

Det er bare at så snart jeg får av et lag, ja da dukker et nytt opp under

Likevel er det som om jeg krymper for hvert lag

Som om for hvert lag som skrelles av, avdukes det et nytt

Kanskje som en sånn russisk Babusha dukke

Når du åpner en, ja da dukker det opp en ny

Av og til føler jeg meg som en sånn dukke

Men jeg blir ikke mindre og mindre

 

Jeg føler jeg krymper, at jeg mister noe, men jeg gjør ikke det

Jeg blir større, jeg fyller mer ut meg selv

Jeg blir den jeg er ment til å være

De lagene som skrelles av, er følelser

Følelser og opplevelser

Av den typen jeg ikke ønsker noe mer

Nedlatenhet, kritikk, sorg, dårlig selvfølelse

Det er det som skrelles av

Lag for lag for lag

Men i det det pågår, føler meg seg litt hudløs

Det tar tid å lære seg selv å kjenne

Mellom lagene

Hvem er jeg nå

I dag

 

 

Og så kom de smygende

De varme, beroligende energiene

De brer seg rundt meg

Som en varme rund skuldrene

Som om jeg blir omfavnet av englevinger

 

Du har jobbet så hardt hvisker stemmen

Nå skal du få en pause

Og ja, vi vet den er etterlengtet

Du sier ja til de oppgaver du får

Selv om du vet at de koster deg krefter

Likevel lytter du godt

Du følger den gode stemmen inni deg

Du vet at følger du den, blir ting lagt til rette for deg

Du forstår også at hvilen er viktig

Gir du ikke deg selv den roen som er nødvendig,stopper alt opp

Alt dette har du erfart

Derfor lytter du fordi du forstår det er nødvendig

Nå gleder du deg til nye opplevelser, ny energi, sol og varme

 

Ja, akkurat det hviskes det inni meg

Jeg kjenner roen senke seg i meg

Takknemlig lukker jeg øynene og nyter de healende energiene

Hvilke farger bringer de med seg i dag, skal tro

Jo, behagelig rosa og lys blå, forfriskende og rensende

Men også en mørkere rød og en mørkere orange, for jording og ro

Jeg renser meg først før jeg synker ned i de mer nærende, beroligende fargene

Takknemlig flyter jeg avsted

Nå skal batteriene lades og sjelen få påfyll av forfriskende energier

I dag  Continue reading “Tid for hvile”

Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige

Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som  er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.

Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.

Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.

Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.

Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.

Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.

Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.

Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.

 

Sitat:

Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i,  å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.

I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.

Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.

 

Sitat:
Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.

 

Forlagshuset Vestfold har gitt meg noen nydelige leseopplevelser som jeg lett kunne oversett, da de mindre forlagene ikke akkurat får den største oppmerksomheten

Her er et par av dem

Eva Mjøren Brantenberg, Før himmelen roper deg hjem:

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg

Elen Egeland, Så det går deg godt

Elen Egeland,Så det går deg godt.

Og er er et blogginnlegg fra min hektiske Firenzetur, men det er ihvertfall bilde av både statuen David og Palazzo Vecchia og pastarestaurant i sidegaten og den store katedralen 🙂

https://lillasjel.blogg.no/1413467000_firenze.html

 

 

Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.

“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”

Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.

For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?

De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få dine ord, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178.

Du velger selv etter å ha lest ordene om du vil at de skal publiseres i bloggen.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Det er som om du bør bytte ut øynene du ser med

Du ser på deg selv altfor kritisk

Du er et flott menneske, du har masse kjærlighet i deg

Du gjør så mye bra for alle andre

Men så er det som om du trekker nedover deg skylapper og ikke vil se deg selv slik du er

Du har et fullstendig vrengebilde av den du er

Du ser slett ikke hvor vakker du er

Du er vakker både utenpå og inni, men selv ser du en liten, grå mus

Du tør ikke å ta avgjørelser der du har svaret klart inni deg

Du har en sterk god stemme i hjertet ditt, men du lukker ørene og vil ikke høre på den

Du spør andre til råds om det du så inderlig vet selv

Husk at andre svarer ut fra sine opplevelser, ikke ut fra dine

Nå kjære venn er det en du bør bli kjent med

Jeg er sikker på at du vil like denne personen godt

Og den personen er deg selv

Nå må du gi deg selv en sjanse

 

Lær deg å lytte innover

Øv deg på små avgjørelser i starten

Så kan du utvide etterhvert

Kjenn etter hva kjennes godt inni meg, hva gir meg ro og hva gjør meg urolig

De rette valgene vil etterhvert kjennes roligere ut når du blir tryggere på deg selv

Da vil du fysisk merke hva som er riktig og hva som er galt

Det er ikke enkelt så tro ikke at du kan det med en gang du øver

Men sakte men sikkert vil du endres

Når du blir flinkere vil svarene dukke opp av seg selv, du bare vet hva som blir riktig

Bruk det samme i møte med mennesker

Kjenn etter om de er bra for deg eller om du skal la de gå

Er de bra, da tar de imot deg med åpne armer som den elskelig person du er

Hvis du ikke skal ha de i din nærhet, da kritiserer de deg og får deg til å føle deg liten

Det er ingen grunn til at du skal føle deg liten og under noen andre

Du er et klokt og vakkert menneske

Øv deg på å si gode ord til deg selv

Og for all del, gi deg selv en klapp på skulderen for alt hva du har greid å gjennomføre

Det står respekt av alt du har gjort

 

Av og til lukker du hjertet ditt for du er redd for hva du skal møte

Du er redd for å møte noen som vil trekke deg ned

Det er også en treningssak

Men du må være villig til å åpne hjertet for også å kunne ta imot kjærlighet

Når du lærer deg selv å kjenne, vil du føle hva som er bra for deg

Snakk med barnet inni deg, gi det gode ord

Det sitter et lite barn i ditt indre, som er sulteforet på gode ord

Det krøller seg sammen i et hjørne og tør nesten ikke å komme frem

Ta det på fanget og fortell det at nå skal du passe på deg

Men da må du ta det på alvor og ikke svikte det, for det føler seg litt sviktet

Det bærer på gamle sår av å bli forlatt

Nå skal det lille barnet få bli ett med deg, den du er ment til å være

Ta små skritt av gangen, små skritt når du er klar

Men plukk ut av sekken din det som ikke gagner deg å bære lenger

Gi det visuelt tilbake til den som eier det eller brenn det opp

Det vil bli lettere når du bare bestemmer deg for at fortiden ikke skal få være med så sterkt lenger

Kjøp deg en ny sekk som du kan fylle selv med det du ønsker

Bruk gjerne kreativitet for å lære deg selv å kjenne

Skriv, tegne,mal, syng,hva som helst som får deg til å slappe av og slippe deg litt løs

Det var våre ord til deg

 

Nå er det en ny tid

Nå har tiden med å oppdage deg selv startet

Det vil bli som et eventyr

Ikke bare et lett eventyr, ikke bare et morsomt, for noen ganger skummelt, men likevel spennende

Du vil nok som i andre eventyr, møte store stygge troll

Men enten kan du springe fra dem eller så kan du la sola ta dem så de blir til stein og kan ikke gjøre deg noe

De blir til stein så snart du planter beina på bakken og står stødig i kraften din

Nye bekjentskaper vil komme til deg så velg de som er gode og la de andre være

Noen kan være skal på en annen vei, så du må vinke farvel

Kanskje møtes dere igjen ved en senere anledning eller kanskje deres tid sammen er forbi

Det trenger du ikke fundere så mye på, bare kjenn etter inni deg hva som blir riktig

Husk hele tiden at du er verdifull, akkurat som du er

Du skal ikke være annerledes for å tekkes andre

Du er en sjeldent vakker rose og den skal ingen tukle med

Den skal stelles og vannes og beundres i sin skjønnhet

Husk det når noe går deg imot, du er vakker akkurat som du er

 

 

 

Mennesket har et indre fryktdyr

Det dyret er vi veldig flinke til å gjete

Vi lar det vokse seg stort og skremmende til tider

Media er til stor hjelp, gir dyret vekstmuligheter

Vi fores med terror, krig, katastrofer

Og for ikke å snakke om sykdommer vi skal være redd for å få

Vi må se etter symptomer

Med lys og lykte skal vi kjenne etter i kroppen vår hva vi feiler

Vi må få hjelp til riktig tid hvis ikke går det oss ille

Jo mer vi frykter, jo verre får vi det

Kroppen går i konstant alarmberedskap

Radaren vår snurrer rundt og rundt

Vi søker etter noen som kan stagge frykten

Vi spør våre venner om hjelp

Som regel så treffer vi noen, som kan berolige oss

En liten stakket stund finner i ro og trøst

Vi forer dyret vårt med beroligende setninger

Det vil gå bra, slapp nå av

Mange har det som deg, det er helt ufarlig det du kjenner på

Selvfølgelig går du også til legen for å sjekke om det er noe alvorlig galt

Det også roer en ned en stakket stund

 

Men så blir dyret like sultent igjen

Det våkner opp og roper til deg

Jeg vil ha mat, jeg vil ha mat, jeg kjenner FRYKT

Så er det på igjen, med en ny runde

En ny runde for å søke trøst og lindring

For så å sige ned igjen med en indre ro

Faren over, det gikk bra denne gangen også

 

Det vi til slutt må innse er at alt har med egne tanker å gjøre

Det vil ikke hjelpe å fore dyret gang på gang

Vi må jage det på dør

Vi må endre tankegang

Det er tankene våre som skaper frykten

Det er tankene våre som tiltrekker seg mer å være redd for

Er vi ikke redd for en ting, skifter vi til noe annet

Vi skaper frykten i vårt eget sinn

Fryktdyret vil igjen og igjen kreve mer mat, hvis vi ikke kaster dyret ut

 

Er det sykdom, ja da går vi til legen og sjekker kroppen

Trenger vi behandling, så gjør vi det

Utenom det, så slutter vi å ha fokus på alt vi feiler

Vi må ha fokus på at vi er frisk og trygg

Vi har ikke kontroll over hele livet

Frykten vil ikke gi oss bedre helse eller et tryggere liv

Frykt avler frykt

Hver gang det kommer en tanke om frykt, kan vi analysere den

Er den gjentagende, og helt uten grunn, da bytter vi den ut med en takknemlighetstanke

En lykketanke, en happyplass i hjernen, en glede over livet, en bok, en film, et medmenneske vi kan le sammen med

Vi bytter den unyttige frykten i et fokus på glede og takknemlighet og kjærlighet

Hver eneste gang den kommer, bytter vi

Etterhvert kommer den sjeldnere og blir mildere

Å få den helt bort, kan nok være en umulig oppgave og det er ikke målet.

Målet er å leve uten å være i alarmberedskap døgnet rundt

Husk at det vi søker med tankene våre, det finner vi

Søker vi bekreftelser, vil vi få nettopp det

Demonter radaren, slik at du ikke må følge med døgnet rundt

En radar som går døgnet rundt, blir utslitt.

Ha fokus på det som er godt, som gir deg glede

Ha fokus på at du er trygg og lever et liv i kjærlighet, med kjærlighet i hjertet ditt

Gå ut i verden og bre rundt deg med den kjærligheten

I dag

 

Skru av radaren din

Happyplass