Jeg kjente det var på tide å ta noen grep.
Jeg suller rundt meg selv her og dagene er ganske like.
Høsten kommer seilende inn.
Hjernen vår er ganske rar.
Den går aller helst og tråkker i de samme sporene hele tiden.
Det styrer tankene våre, som igjen styrer følelsene våre.
Når jeg tenker høst, roper hjernen min umiddelbart, “Hei du nå blir det snart vinter, mørkt og kaldt og ufyselig”
Dette har den ropt til meg så høyt den greier, hver eneste høst.
Det er ganske så deprimerende for en som elsker fargene rundt seg, lyset og gode, lette dager.
Men nå har jeg lært meg at jeg kan lure hjernen min.
Jeg har nemlig et tilsetningsstoff som heter glede.
Det påfører jeg kroppen min i passe store doser.
Noen ganger tar det litt tid før virkningen slå inn, andre ganger skjer det momentant.
Positive endringer er nødvendig, for å få hjernen ut av sitt faste spor.
Først bestemte jeg meg for å glede meg til en sydentur jeg ikke vet om det blir noe av.
Jeg har jobbet iherdig med den gleden de siste dagene.
Nå er det nærmest så jeg hopper av fryd ved tanken.
Tenk på alle de gode hormonene som kroppen da produserer.
Lykkehormonene flyr rundt meg i store flokker sammen med alle fuglene som flagrer rundt meg og har konsert i trærne.
I dag tok jeg en for meg viktig avgjørelse
Gubben har et eget lite endringsprosjekt på baksiden av huset.
Han bygger over kjellerinngangen.
Tenk han får holde på uten at kjerringa blander seg inn.
Han får bestemme alt selv uten at jeg kommenterer eller protesterer.
Jeg tror han synes han er heldig.
Det er mye
som må gjøres med huset til våren.
Gubben skiftet tak nå på forsommeren.
Jeg lagde mat til dugnadsgjengen som hjalp han.
Dugnadsfest, Meksikansk buffet
Litt klarer jo jeg å bidra med også heldigvis.
Nå holder jeg endelig på å nærme meg dagens tema, nemlig endring av hvordan vi ser på ting.
Jeg har jo liksom linje for linje nærmet meg nettopp det.
Ja dette med å styre tankene.
Siden gubben nå holder på med byggeprosjektet sitt, passet det å prøve ut enda noe nytt.
Vi må nemlig beise hele huset utvendig til våren.
Det er nesten ikke beis igjen så det ser ganske så fælt ut.
Jeg er lei av å se rødt.
Jeg vil ha en annen farge og jeg tror at brun blir riktig.
Nå skal det sies at maleren, (et annet navn på gubben), var skeptisk i utgangspunktet, men jeg tror jeg har klart å hjernevaske han nå.
Hjelper gjerne med ideer hvis noen trenger å gjøre det samme.
Et av grepene er da å foreslå et par farger han synes er verre.
Jeg foreslo gul eller lilla, for det vet jeg at han ikke liker.
Deretter pekte jeg på alle brune hus og fortalte hvor fine de er.
Sakte, men sikkert tror jeg han har vennet seg til tanken.
Slik kan man jo jobbe med andres tanker også, haha.
Skal jeg være helt ærlig, tror jeg bare at han lar meg få viljen min.
Sånn for husfredens skyld.
Litt har han lært etter 42 år sammen med meg.
Nå skal jeg endelig komme til poenget.
Jeg fikk beskjed må å bivåne fargeendringen.
Han har forstått at det er bedre jeg godkjenner med en gang enn at protestene kommer etter at arbeidet er gjort.
Ja det skal som sagt ikke beises før vårsolen kommer, ikke duggvåte høstdager.
Men greit å prøve og se om det blir riktig farge.
Men når jeg likevel måtte studere den flotte brune fjølen, hoppet nemlig hjernen ut av ett av de gamle sporene.
Ja jeg sa jo at jeg skulle komme til poenget.
Den så utsikten fra en ny vinkel.
Det synes den var rasende festlig.
Den hoppet og danset av pur glede.
Jeg lurte den dermed trill rundt.
Jeg fikk den til å se tilværelsen rundt seg fra er nytt perspektiv uten at den var klar over at det skjedde.
På denne måten kan vi nemlig endre tankene våre, gjøre bittesmå endringer.
Jeg har lest at noe lignende kan være veldig virkningsfullt for de som er plaget med angst.
Når de kjenner angsten komme, begynner de å beskrive hva de fysisk ser rundt seg
Da blir hjernen opptatt av hva den ser og vi stopper fryktfølelsen.
Istedetfor å skrive alle disse ordene, kunne jeg sagt det enkelt.
Føler du deg motløs, se ting fra en ny vinkel, gjør små endringer.
Men nå er jo ikke jeg av den enkle, ordknappe sorten.
I dag
ps, men brunt blir fint
