Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her, for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.

Bok 1: Den lange, hvite skyens land

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)

Bok 2, Maorienes sang

Sarah Lark, Maorienes sang

Bok 3: Kivien kaller
Sarah Lark, Kivien kaller

Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå er det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.

Den fjerde er basert på virkelige historier fra andre verdenskrig, der polakker  ble jaget fra hjemmene sine. 700 polske barn ble invitert til New Zealand.

Vi får også mye av historien til urbefolkningen

i New Zealand, maoriene.

I motsetning til de tre første bøkene som var kjempetykke, er denne bare på 300 sider.

Det er litt trist å være ferdig med serien for det har vært koselig å følge familiene på New Zealand.

 

 

Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.

Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.

Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …

 

 

 

Nå skal jeg lese:

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite Leif Enger, Ned til elva

Kjøpt selv.

Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.

Jeg kjøpte derfor Ned til elva og er spent på om jeg liker den like godt.

 

 

 

 

Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.

Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.

Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.

 

August:

 

 

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Askefall, Stein Arne Nistad

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg