Ser dere det jeg ser?

Det går mot høst.

Den skarpe linjen over fjellene er kommet på plass.

Mange starter nå å glede seg til jul.

Jeg er ikke helt der.

Jeg håper på å få mange fine dager her på balkongen utover høsten.

 

Jeg er ikke akkurat toppmotivert til å ta fatt på mørket igjen.

At solen skal forsvinne bak fjellene.

Jeg kjenner jeg blir litt demotivert.

Mange tror det er så deilig å kunne være hjemmeværende uten å måtte slite seg på jobb hver dag.

Det de ikke tenker over er at det er grunner bak at man er hjemme.

Det er liksom ikke noe man har valgt selv.

Det er faktisk en krevende jobb å holde seg i aktivitet.

Og innimellom er det så krevende at man får det ikke til.

Man vet det er så mye man burde komme i gang med men man klarer liksom ikke å få startet.

Jeg innrømmer lett at jeg er litt der nå.

Overgangen mellom sommer og høst er ikke bestandig like enkel.

Man blir redd for å sige helt til bunns i tiltaksløsheten.

 

 

Kanskje man skulle vært katt.

Hun ser ikke ut til å ha noe problem med bare å sløve hele dagen.

Selv må jeg nok sette meg en startdato.

Deretter må jeg lage meg en liten liste over ting som skal gjøres.

Og jeg må passe på at den ikke bare består av husarbeid.

Jeg må finne på noe sprell, noe nytt, bare for å aktivisere meg

 

 

Jeg bruker jo å lage meg inspirasjonslesestabler hver måned.

Det er en aktivitet jeg bruker mye tid på og koser meg med.

Det gir meg glede og forventning og det er årsaken til at jeg gjør dette.

Forrige måned sa Gunn Marit Nisja at titlene så ut som et dikt.

Hun kommer nå med ny bok, Jeg skal ta vare på deg, som jeg gleder meg til å lese.

Sender dere henne en melding, ordner hun nok med autograf.

Årets julegavetips

https://www.facebook.com/gmnisja/

 

 

De siste månedene har jeg sortert stablene etter farge.

Juni var rød, juli var blå, august var beige.

Nå skal jeg ta ideen til Gunn Marit og lage dikt.

Det er litt av en utfordring skal jeg si dere

Det er nemlig mange bøker jeg har lyst til å lese som jeg gjerne vil skal være med

Og da må jeg få de titlene til å passe sammen.

Jeg skal ha livesending der jeg leser opp diktet og presenterer bøkene.

Ja slike krumspring må jeg finne på for å aktivisere meg.

For mange høres det sikkert helt tullete ut, men for meg er dette viktig.

Når alt virker kjedelig rundt en, er det bare en selv som kan gjøre noe med det.

Det er da man må finne på noe man synes er morsomt, noe som gir en glede.

Å skulle tvinge seg til det som man synes er kjedelig, er for meg da helt håpløst.

Da må jeg løfte humøret mitt litt først.

Så kan jeg lurer litt andre ting innimellom.

Å tekste nye bilder på Lillasjel vil også være noe jeg må gjøre.

Og så var det den YouTube- kanalen jeg ikke har kommet i gang med.

Den må vente litt til for jeg har litt panikk for at jeg ikke får til og begynner jeg å streve, ja da reiser energien.

Når det ikke er blir mulig å sitte ute, da er det rom for slike aktiviteter.

Kanskje jeg skal kjøpe meg en ny skrivepult.

Det kan nok gi ny inspirasjon tenker jeg.

Kanskje jeg skal flytte skrivestue mi opp på loftet.

Da får jeg ny utsikt også, utover sjøen.

Det skal jeg tenke litt på ja.

I dag

Da blir utsikten sånn. I dag ser jeg rett i veggen fra skrivepulten. Og hvis jeg flytter, får jeg ryddet også

fortsettelse følger.