Noen tok en liten bit blåmuggost på knekkebrødet sitt.
Vi lettet 7 min før vi skulle og landet 20 min før.
Innsjekk går som smurt.
Legger på passet mitt, klikker fortsett og 2 kolli bagasje og lappene spys ut.
Trenger ikke gubbens pass. Kan ta med meg hvilken mann jeg vil.
Vi fikk beskjed om mye trafikk.
Det var laaaaaaaaange køer, men andre veien.
Vi fikk beskjed om at politiet sjekket alle biler på jakt etter en politiker.
Vi nærmer oss byen.
Vi ble ikke forsinket. Det gikk fort og greit.
Den store rundkjøringa ved inngangsporten til La Rambla.
Kirkegården.
Her leier du en “hylle” i fjellet.
Neste gang vi ligger i havn i Barcelona skal jeg ta gondolen.
Der er hun.
Hun er liten i forhold til andre skip som ligger i havna. Ca 3000 passasjerer
Norwegian Viva, stor og flott.
Nå er vi der.
Greit å være erfaren og kunne rutiner ved innsjekk.
Bagasjen tar vi ikke selv, den blir bragt til lugaren.
Vi har sjekket inn online.
Vi har en qrkode de scanner, de scanner pass, spør om vi har coronasymptomer og vi er innsjekket.
Kjære vene, før var det en laaaaang prosedyre, nå tar det 3-4 minutt.
Herr og fru gleder seg, tror det er cruice nummer 25.
Men.. vi surret litt i dag, frem og tilbake.
Vi fikk sett sikkerhetvideoen på telefon, meldt oss på muster stadion.
Man må melde seg på livbåt stasjonen og få krysset av at vi vet hvor det er.
Vi har spist lunsj,
Jeg surret rundt, skulle egentlig ha indisk, tenkte jeg, men ingenting var der jeg var vant til at det var og plutselig var fat fylt med hummer og kanari. Så dessverre ikke alt ble spist, beklager det.
Så bestilte vi en drink og tuslet opp på balkongen.
Tenk at de første cruisene hadde vi ikke balkong og savnet det ikke.
Nå reiser vi ikke uten.
Mye av kosen og avslappingen er å sitte på balkongen, både i havn og til sjøs.
Bloggeren blogger og gubben jobber.
Her på jakt etter flere kontakter.
Kun 1 vanlig kontakt.
På de nye skipene er det usb, det er det ikke her.
Vi får lade på skift.
Før hadde vi ikke bruk for internett, nå oppgraderer vi til raskere.
Og stakkaren pakker ut.
Det skjedde aldri før i tiden, da var det min jobb.
Men nå skal jeg avslutte skrivingen og hjelpe han.
Det er dette som er cruise.
Pakke ut og så bli fraktet fra by til by, uten å løfte en finger.
Hovedmålet mitt på denne turen er å ikke stresse, bare nyte.
Om en time er vi på bøljan blå og det blir vi i hele morgen.
10.30 i morgen skal jeg på sushikurs.
Gubben gleder seg til silence disco
Show skal vi på i kveld etter middag.
.Det er litt å velge mellom av aktiviteter så vi skal nok ikke kjede oss.
Jeg leste den første boken i trilogien og var solgt. Dette er utrolig sterkt. Oppveksthistorie.
Jeg ville lese nummer to, Vi dro opp med mor, først i august, for jeg har nummer tre, Så dro jeg hjem, i pocket, så det blir en feriebok.
Det er nesten trist å si, men dette er fantastisk lesing.
Trist å si fordi historien er trist. Noen vil kanskje si det er overdrevet og kan ikke være tilfelle, men jeg har ingen problem med å tro.
Det er mange vonde oppveksthistorier.
Denne gangen lærer vi mer om mor til Kippotvillingene og hennes oppvekst. De opplever at andre har et helt annen bilde av moren enn de har selv. Hvorfor tiet hun og ikke tok de i forsvar, er et av spørsmålene de stiller seg.
Mye handler om den religiøse sekten de er i, der kvinnene er underdanig og der er vel ingen hemmelighet at det ofte fantes tyranner blant de religiøse lederne i sekter som denne, som både slo og voldtok.
Janas bror trekkes inn i sekten på grunn av lengselen etter å høre til, etter å ha en familie og Jana vet hun må få han ut derfra.
Skrivemåten er spesiell med navn som er slått sammen, små bokstaver og ikke komma mellom. Man må konsentrere seg når man leser. Nå er jeg absolutt klar for nok 3 for nok 2 avslutter litt dramatisk.
Fra omslaget:Karin Smirnoff har skrevet et fantastisk trebindsverk som har solgt mer enn en halv million eksemplarer i Sverige. Første bind, Jeg dro ned til bror, ble i 2018 nominert til August-prisen. Vi har tidligere utgitt det første bindet i serien, nå kommer endelig bind 2 og 3 på norsk. Trilogien om Jana Kippo er svart, rå, voldsom og from. I Vi dro opp med mor må tvillingene Jana og Bror dra til morens hjembygd Kukkojärvi for å begrave henne. De har arvet barndomshjemmet hennes og blir snart klar over at det er mye som er annerledes i bygda. De fleste innbyggerne lever etter strikte religiøse regler, og forbudene er mange.
Nå leser jeg:
Dinah Jefferies, Nattoget fra Marrakech
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Liker du underholdningsbøker, ha øynene oppe for denne serien. Den er ikke av helt ny dato. Bok to kom i 2022.
Nattoget fra Marrakech er tredje og avsluttende bok i denne serien.
1960: Etter et havarert forhold tar den franske studenten Vicky Baudin toget til Marrakech på leting etter ikonet sitt, designeren Yves Saint Laurent. Men den dypere årsaken er en annen: Hun vil finne ut hva som skjedde da faren hennes ble bortadoptert som spedbarn.
Farmoren, Clemence Petier, bor i en kasbah høyt oppe i Atlasfjellene. Hun har fått nyss om at et ukjent barnebarn er på leting etter henne, men hun har sine grunner til å holde seg borte.
Når Vickys søster Bea kommer til Marrakech, utforsker søstrene byens intense sosiale liv preget av glamour, kosmopolitisme og kreativitet.
En kjede av dramatiske begivenheter gjør at Vicky søker til bestemoren for hjelp. Men Clemence er ikke rede til å røpe sin mørke hemmelighet.
Det er gammelt, litt gammelt og det er nytt og litt nytt og helt nytt.
Det er kjøpt selv, fått av venner og fått av forlag.
Det er innbundet, heftet og forhåndsutgaver.
Det er bøker i serier og det er frittstående.
Det er krim, historisk og feelgood.
Ja denne måneden er det sannelig godt & blandet, akkurat som godteposen.
Ja, for om det ikke er en godtepose, er det ihvertfall en stabel med godteri.
Godteri kan spiser med øynene, ikke med munnen.
Det ble et himla styr her når jeg sa godt & blandet, for da ble det mange som prøvde å trenge seg inn i stabelen.
Mange har ventet lenge og så nå sitt snitt til å presse seg på.
Og det gikk ikke stille for seg, det skal jeg love deg.
Og de som måtte ut av stabelen og gi plassen sin til noen andre, ja de var sånn passe forbannet, kan du si.
Men jeg gledet meg.
Men…
Kun halvparten ble lest og det irriterer meg.
Ikke fordi jeg må lese, men fordi det er mange jeg har så lyst til å lese.
Nå må de ligge på vent en stund til.
I utgangspunktet tenkte jeg at dette skulle være en stabel med bøker som gubben hadde lest, men så kom det så mange nye og fristende og presset seg inn.
Kun to av de gubben har lest, ble jeg ferdig med.
Bilde og tekst under bildet, er hentet fra ulike nettsider, for det meste forlagenes.
Flesteparten er Leseeksemplarer, men jeg er ikke pålagt eller har betalt for å lese de.
Terry Hayes, Jeg er pilgrim
Kjøpt selv
Gubben har lest den for lenge siden og etter det har den stått og ventet på meg.
789 sider er mye, når jeg har mange å lese, men dette er den eneste boken gubben trekker frem, når noen spør om han har lest en bra bok. Og i tillegg har Hayes nå kommet med en oppfølger, Svermens år.
Dette er en velskrevet spenningsbok, men den er altfor omfattende for meg.
Jeg blir drittlei og rastløs. Han skriver selv baki boken at han ville skrive en roman man kan synke inn i og bli værende der lenge.
Men jeg greier ikke synke inn i den. Hvis jeg skal virkelig like en lang bok og jeg liker faktisk mange, da må jeg bli glad i personene i boka og det blir jeg ikke her. I tillegg forteller hovedpersonen historien, så jeg vet også på forhånd at han ordner opp. Kun noen partier blir derfor spennende for meg.
Men når det er sagt, så ser også jeg at dette er en fabelaktig bok og forstår at de fleste elsker den.
Hun sa hun var lei seg når det var slutt. Hun ville ha mer.
Og som sagt er det denne gubben trekker frem hver gang noen spør han om en spennende bok.
Og det er jo dette som er så fantastisk med bøker. Vi har ulike preferanser for hva man liker.
Og jeg har ingen problem jeg heller, med å anbefale den. Den var bare for lang for meg, for mye utenomsnakk som var unødvendig.
100-150 sider mindre og jeg ville nok syntes det var fantastisk.
Og jeg skal lese oppfølgeren, for Hayes skriver bra, men ikke denne måneden.
Gubben skal få æren av å lese den først, tenker jeg.
Og jeg er glad at den nå er skrevet ut av huset.
Håper hun som fikk den, også vil like den.
Og:
Plottet er svært aktuelt. Virusspredning som terror. Det er faktisk skumle greier og noe vi kan oppleve. Så akkurat det er ikke urealistisk.
Det er egentlig to historier i boken. Det er trusselen om spredning av virus, men det er også et mord i Bodrum i Tyrkia, som etterforskes samtidig. Så det er mye som foregår her.
En ung kvinne blir funnet drept på et nedslitt hotell, alle identifiserende kjennetegn er oppløst av syre. En far blir offentlig halshugget i den pulserende heten på et saudiarabisk marked. Liket av en ekspert i bioteknologi ligger uten øyne på en søppelplass i Damaskus. Menneskelige levninger blir funnet i et avsidesliggende fjellområde i Afghanistan. En perfekt plan er lagt for å begå en grusom forbrytelse mot menneskeheten. Én tråd knytter ugjerningene sammen, og bare én mann vet hvordan … Pilegrim.
Victoria Hislop, Arven
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Hislop har begeistret meg stort og skuffet meg innimellom, men denne tror jeg er bra.
Jeg er positiv etter å ha lest Arven, jeg anbefaler den gjerne, men jeg har en innvending og det er en jeg ofte har, når jeg leser tykke bøker.
600 sider er for mye, synes jeg. Jeg forstår ikke hvorfor det må være så mange sider, for det blir mye pjatt for meg.
Jeg forstår at en kjærlighetshistorie selger og at det er en fin innfallsport til spenningen i historien, men det blir for mye. Antall kjærlighetsmøter kan kuttes. Hvor mange ganger han flørter med andre, kan kuttes. Litt så vi forstår, er mer enn nok. Men det er for meg, andre vil sikkert ha det slik.
Det føles som at når man kommer lenger inn i historien, da har Hislop historien inne og det flyter lett.
Det er herlig å lese om Hellas, om historien, maten, folkene. Besøkene til Hellas i barndommen. Historien til bestefaren som avdekkes mer og mer. Gravplyndringene. Alt dette er bra.
Hadde det vært 50-100 sider mindre med pjatt, ting som ikke er nødvendig for handlingen, ville boken vært helt topp…..for meg.
Fra omslaget:Storslått pageturner fra bestselgerforfatteren av Øya. Da Helena arver besteforeldrenes leilighet i Athen, blir hun overveldet av minnene fra somrene hun tilbrakte der som barn på 1960-tallet.Bestefaren, en kald og ondskapsfull mann, var general i det brutale militærdiktaturet, og mens hun vandrer gjennom de støvete rommene, oppdager hunen rekke verdifulle gjenstander og antikviteter. Hvordan kom de i bestefarenseie? Og til hvilken pris? Helenas ønske om å finne svar vokser i takt med fascinasjonen for arkeologi. En sommer tilbrakt med frivillige på en utgravning på en øy i Egeerhavet gir næring til ønsket om å beskytte de dyrebare fragmentene som er hentet opp fra den solbrente jorden – og å forstå opphavet til bestefarens samling.. Underveis forelsker hun seg i de trange gatene i Athen og innbyggerne der, som viser henne antikvitetshandelens mørke sider. Men vil hunnoensinne kunne veie opp for bestefarens handlinger?
Kristin Hannah, Kvinnene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg var utrolig spent på den nyest utgivelsen til Kristin Hannah. Denne gang fra Vietnamkrigen.
De fleste av Hannahs bøker er svært gripende historier.
Dette er enda et bevis på at det finnes velskrevne, svært gripende bøker i hyllene i kiosker og dagligvare. I tillegg til i bokhandelen.
For vil du ha en superlett romantisk affære, da ligger du unna denne.
Dette er historien om de kvinnelige sykepleierne som dro i Vietnamkrigen og det er tøffe tak. Er du sart og ikke liker blid og lemlestelser, da ligger du unna, for halve boken handler om å redde liv.
Og den får meg til å tenke, hva skal det være godt for. Å sende hundretusener av mennesker inn i døden. Hva er det å vinne på det? Og alle de uskyldige ofrene. Det er rett og slett helt sykt at det går an.
Heldigvis har det blitt færre kriger med årene men enda er det for mange.
Den andre delen av boken er hjemkomsten og nesten enda tristere er det at det er slett ingen dans på roser det heller. Det er krig der også, midt i freden. Det er store voldelige demonstrasjoner av de som er imot krig. I tillegg til traumene fra krigen de bærer med seg, opplever de å bli spyttet etter og kjeftet på og utestengt. I tillegg får ikke kvinner innpass i veterangruppene, fordi det påstås at det var ikke kvinner der som opplevde kamphandlinger. Veterangruppene er for menn og ingen kvinner har adgang uansett hvor mye de har behandlet soldater mens bomber og granater slå ned rundt dem. Dette er virkelig sterk lesing og det er ikke en roman man glemmer.
Dette blir definitivt en som kommer på topplista i år.
Skal jeg klage på noe, så er det at den kunne vært bittelitt kortere. Noen episoder færre fra sykehusene, har ikke gjort boken dårligere. Det blir veldig mye lemlestelser. Selv om det er viktig å få frem, er det en grense for når det er nok.
Kvinner kan være helter. Da sykepleiestudenten Frances “Frankie” McGrath hører de uventede ordene, føles det som en åpenbaring. Hun er oppvokst på idylliske Coronado Island med konservative foreldre, og har alltid vært opptatt av å gjøre det riktige, å være en flink pike. Men i 1965 er verden i endring, og hun begynner å drømme om et annet liv, om å ta andre valg enn å gifte seg.
Da broren sendes til Vietnam, følger hun på impuls etter for å tjenestegjøre som sykepleierske. I likhet med de uerfarne mennene som sendes til Vietnam, blir Frankie overveldet av krigens kaos og ødeleggelser. Men hun er heller ikke forberedt på det som venter henne da hun kommer hjem …
Kvinnene er fortellingen om en kvinne som går i krigen, men den kaster også et viktig lys over historien til alle kvinner som risikerer mye for å hjelpe andre – kvinner hvis offer og forpliktelse til sitt land så ofte har blitt glemt.
Melissa da Costa, Dagene som kommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste nettopp debutboken til Da Costa, Alt det blå på himmelen og likte den godt.
Det var en murstein, i forhold til denne.
Denne romanen er nydelig rett og slett.
Stor sorg, hvordan komme seg videre.
Hvordan man skal klare å takle dagen.
Det begynner med mørke, men steg for steg, i dagene som kommer, greier man å skape bittesmå lysglimt.
Og heldig er den som har gode mennesker rundt seg, slik at man kan hjelpe hverandre.
Og en sliten, sulten katt.
Anbefales svært varmt.
268 sider.
Fra omslaget:Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene.
Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt.
Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.
En oppløftende og rørende roman om å ta ett skritt av gangen ut av en livskrise.
FRA BOKEN:
“Hvordan gjør folk det? Hvordan kan man oppleve at hele universet kollapser, og fortsette å leve på samme vis? Gå tilbake på jobben etter noen dager, fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk … Det makter jeg ikke. De forlot min verden så brutalt begge to den samme natten, og fra det øyeblikket opphørte den tjueni år gamle verdenen jeg levde i, pustet i, våknet i, å eksistere.”
Lisa Ridzén, Tranene flyr mot sør
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Ny forfatter, dette ble feriebok og for en bok.
En debutbok som allerede er solgt til 30 land.
Den er aldeles nydelig skrevet. Hovedtrekkene i handlingen står på omslaget så jeg trenger ikke gjenta det her.
Men dette er en rolig bok som rommer alle følelser.
Det er vonde minner og gode minner. Mange kjærlige tanker, men også sorg, til en kone som nå bor på institusjon og ikke husker sine kjære. Bestevennen Ture, som også er ensom og lange telefonsamtaler med et felleskap som er unik.
Hjemmehjelp, noen som er hjelpsomme og noen som får en til å føle seg til bry.
Følelsen av å ikke bli forstått, umyndiggjort, at avgjørelser blir tatt over hodet på han. Følelsen når kroppen svikter en, man må ha hjelp med både dusjing og få på bleie.
Sorgen over å føle at forholdet til sønnen ikke er som han ønsker, frykten for at de tar fra han hunden, som er hans store trøst og styrke.
Alt er så mesterlig beskrevet, sårt og fint og trist og alt på en gang.
Og noen tårer på slutten ble det også.
Er du glad i gode romaner om mennesker, da er dette en roman du bare må lese.
Fra omslaget:89 år gamle Bo lever et stille liv på landsbygda i Jämtland. Den en gang så sterke kroppen hans er i ferd med å gi opp, det er bare så vidt han klarer å få åpnet boksen der han oppbevarer sjalet til sin demente kone Fredrika. Hun har flyttet på sykehjem, men stoffet dufter fortsatt av henne. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap. Sønnen Hans kommer innom med jevne mellomrom, men far og sønn strever med å nå frem til hverandre. Da Hans mener Bo ikke lenger kan ha Sixten boende hos seg, rakner det for Bo. Følelsene virvler opp i ham, og han ser tilbake på livet sitt. Han tenker på hva slags far han har vært – kan han klare å nærme seg sønnen før det er for sent? Tranene flyr mot sør er en gripende fortelling om en manns siste dager og et portrett av et helt liv, skrevet med varme og stor følsomhet for detaljer. Den bestselgende debutromanen har blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.
Kelly Rimmer, Agenten i Paris
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Enda en Rimmer bok, to i denne stabelen, det er flott. Den eneste ulempen er at jeg er litt mettet på historier fra den 2. verdenskrig. Hadde noen i junistabelen også, som er blitt utsatt.
Men nok en gang en kjempebra bok av Rimmer.
Spennende å lese om de kvinnelige spionene i Frankrike under andre verdenskrig.
Interessant vinkling om han som ikke husker hva som skjedde og prøver å nøste opp i historien.
Og som ikke har fortalt til barna sine at han var spion. Ofte er det slik at de som har vonde opplevelser fra krigen, ikke orker å snakke om de. De vil bare fortrenge og gå videre.
Likevel griper romanen meg ikke like mye, som de tre andre jeg har lest om henne. Den blir litt forvirrende, for vi følger ulike mennesker og i ulike tidssoner og steder og i tillegg har de dekknavn så man må holde tunga beint i munnen for å skille de fra hverandre.
Romanen er fiksjon, men mye av historien er basert på virkelige personer og hendelser. Forfatteren skriver om dette bakerst i boken.
Jeg tror mange vil synes denne romanen er spennende og den er ikke grusom å lese for de som ikke liker dette.
Nok en god roman som selges i dagligvare og kiosk, i tillegg til bokhandelen.
Fra omslaget:Agenten i Paris25 år etter krigen tenker Noah fremdeles på de farefulle årene som britisk agent i Frankrike. En traumatisk hodeskade ødela deler av hukommelsen hans, men han hjemsøkes stadig av minner om den kvinnelige agenten som reddet livet hans i det siste oppdraget. Det som gikk fryktelig galt. Hva het hun egentlig, og overlevde hun krigen? Datteren Charlotte vil gjerne hjelpe sin far og begynner å søke etter svar. Hun vekker på den måten til live historiene om Chloe og Fleur, kodenavnene til to kvinner hvis liv krysses i 1943, når de blir utplassert i Frankrike som hemmelige agenter. De har veldig lite informasjon og ressurser, og tar enorme sjanser for å beskytte de allierte troppene. Verst av alt, har de ingen anelse om at det finnes en dobbeltagent iblant dem som skaper frykt og kaos, og som vil påvirke både utfallet av krigen og deres liv.
Bok 2 i serien. Vi leser oss opp på Hastrup, for hun kommer til Osterøy i september. Gubben har lest to, jeg kun den første. Bok 3, Blodig snarvei, skal få være med på ferie i august.
For meg ble bok 2 enda bedre enn bok 1. Jeg synes den var spennende, for jeg greide ikke å skjønne hvordan alt hang sammen.
Vi følger ulike etterforskninger, et drap, men de leter også etter en serievoldtektsmann. Og du verden hvor mange jeg mistenkte.
Jeg greide ikke å tippe rett.
Dette tror jeg er en krimserie veldig mange vil like, hvis de liker etterforskingskrim. Noen litt makabre beskrivelser, men ikke mer enn de fleste nok tåler.
Det er ikke en heseblesende thriller, men litt action blir det på slutten.
Da er jeg klar for bok 3, Blodig snarvei. Fine feriebøker som selges i kiosk og dagligvare, i tillegg til bokhandelen. Kan leses frittstående men kjekt å lese de i serie så du får følge historien til Rebecca.
Fra omslaget:Rebekka Holm får i oppdrag å løse en drapssak på Kastellet i København. Dessverre ble offeret først funnet etter at en gartner utilsiktet har kjørt over henne med gressklipperen.
Samtidig hjemsøkes byen av en voldtektsmann, og i Sverige etterforskes en serie voldtekter med samme fremgangsmåte. Svensk politi velger å sende en etterforsker til Danmark. Mens Rebekka sliter med etterforskningen, begynner imidlertid personlige problemer å trenge seg på, og hun begynner å tvile på seg selv
Catherine Ryanair Hyde, Et uventet vennskap
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leste en bok av Hyde nå i juni og den var gripende.
Et uventet vennskap, er også en nydelig bok om en litt annerledes familie.
En mor og to døtre, en er tenåring og en er seks år, og med autisme.
Angie får til tider for mye ansvar med å ordne opp der moren skulle stått opp. Hun lener seg til datteren som alltid klarer å finne en løsning.
Dette er gripende lesing om en liten familie som bestandig er på flyttefot, for de blir alltid kastet ut, fordi den minste i familien alltid skriker høyt. Dårlig økonomi hjelper heller ikke på.
Jeg tenkte på hvor vanskelig dette måtte være, når vi satt på flyet hjem fra Australia i vinter, der et foreldrepar hadde med seg sønnen, går ihvertfall ut fra at det var sønnen, som satt og ropte høyt. Heldigvis sovnet han, men jeg sendte de alle gode tanker, for dette må være slitsomt for alle parter. I tillegg til alle andre utfordringer det er med et autistisk barn.
Angie er en veslevoksen jente som blir svært sliten av flytting og drama og at altfor mye legges på hennes skuldre.
Hun lengter mer og mer etter å ha tid for seg selv og kun seg selv å tenke på.
Det er derfor fint for henne å treffe pensjonisten Paul. De blir gode venner, tross aldersforskjellen og deler sine tanker med hverandre.
En roman jeg gjerne anbefaler og gleder meg til flere bøker av Catherine Ryan Hyde.
Fra omslaget:Hva om den familien du trenger, ikke er din egen?
Fjorten år gamle Angie og moren hennes er i ferd med å bli hjemløse … igjen. Problemet er lillesøsteren, Sophie. Hun har en form for autisme som gjør at hun skriker mye. Angie gjør sitt beste for å roe henne, men det ender alltid med at naboene klager så mye at de må flytte. Men da de flytter inn hos tante Vi, skjer det noe uventet. Sophie forelsker seg i naboens hund. Hun legger seg ned ved gjerdet i hagen og betrakter den store, rolige hunden, en gran danois. Det virker som hun etterlikner hundens rolige indre. Skrikingen slutter, og alle kan puste igjen. Helt til Paul, hundens gretne eier, bestemmer seg for å flytte. De ser ingen annen utvei enn å flytte etter, og Angie og Paul blir nære venner, til tross for aldersforskjellen. Hun har endelig funnet tilhørighet, noe hun har drømt om helt siden faren døde. Men så gjør Angie noe overilt som kan skade dem begge …
En hjertevarm og gripende fortelling om familie og å finne sin plass i verden, selv når alt ser mørkt
Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært, svært godt og var derfor spent på bok nummer 2 i serien.
378 sider
Jeg greide ikke å bli grepet av Londonjenta, slik jeg ble med Bomullsengelen.
Den ble rett og slett ikke interessant nok. Mye syntes jeg ble oppramsing, for å få med seg det som var tidsriktig. Det ble sitert fra bøker og aviser og brev, for å få med den tidens hendelser. Veldig mange navn på personer, som for meg var fremmede, for jeg kjenner ikke nok til historien. Jeg leste den på senga om kveldene og for meg ble språket også tungt. Jeg leser vanligvis lett nynorsk, men en kombinasjon av språket og at historien ikke fenget helt, gjorde at det tok mange dager å få lest den ferdig.
Likevel tror jeg at mange som er glad i solide, historiske romaner og har litt mer kunnskap om historien og mer konsentrasjon enn meg, vil like den godt.
Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.
Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.
Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.
Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin. Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Gill Paul, Søstre i krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Søstre i krig er inspirert av virkelige hendelser.
Første del handler om Lucy som gifter seg, etter å ha kjent mannen sin i noen få uker. Han er blitt utestengt fra egen familie pga en tragisk hendelse som røpes først i slutten av boken. Når han reiser ut i krigen, blir Lucy med. Det var ikke uvanlig det den tiden at kvinnene fulgte sin mann ut i krigen. Lucy var for ung og dum til å forstå hva hun begikk seg ut på og det var nok mannen hennes også. Men det var nok mange av de også som trodde at det å dra ut i krigshandlinger var et eventyr.
Men… likevel synes jeg at første del av boken er litt klisjéfylt og banalt skrevet, litt skolestilspråk. Men det kan være fordi Lucy selv hadde en ganske urealistisk forestilling om hva hun gikk inn i.
Når det så kommer til delen om søsteren Dorothea, synes jeg det blir mye bedre, mye mer realistisk, samtidig som språket blir bedre.
Dorothea var som en streng mor for Lucy og prøvde å hindre henne både å gifte seg og dra ut i krig, men Lucy dro og søstrene ble uforlikte. Den manglende kontakten mellom de var vanskelig for de begge.
Dorothea bestemte seg for å selv dra til krigsområdene som sykepleier og vi følger hennes hverdag der, samtidig som hun leter etter søsteren.
Så fra å være litt misfornøyd i starten, gikk jeg til å bli svært fornøyd, når jeg kom et stykke inn i historien.
Jeg anbefaler den derfor gjerne hvis du liker historiske romaner, denne gangen om Krimkrigen.
Fra omslaget:Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da? Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.
Dette er fjerde bok i denne serien fra andre verdenskrig i Nord-Norge.
De kan leses frittstående da det er ulike historier og personer.
Min mor var en av de som ble tvangsevakuert så dette er et tema som interesserer meg.
Jeg liker godt disse historiske romanene til Nistad.
Nå flytter jeg den til septemberstabel, som har tema nyheter 2024.
Fra omslaget:Finnmark 1944. Tyskerne er på vikende front, og russerne er på vei mot Kirkenes. Byen bombes nesten daglig. Eliissá jobber hos direktøren for Sydvaranger gruve. Den russiske samen Ovllá er innrullert som spesialsoldat ved Litzafronten nær Murmansk. Martin er en tysk offiser som må forlate kjæresten Elise i Alta. Hun er mistenkt for spionasje, og Martin gjør alt for å beskytte henne. Høsten 1944 kollapser Litzafronten. Over to hundre tusen tyske soldater flykter fra russerne sørover gjennom Kirkenes. Finnmark står i flammer, og sivilbefolkningen tvangsevakueres. Ovllá, Eliissá og Martin blir alle en del av vanviddet og kaoset. De må sammen, og hver på sin kant, kjempe for livet og verdigheten for ikke å gå til grunne under flukten – og i terroren som utspiller seg. «Ildveien» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser. Men den er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er like umulige.
Rebekka Alexander, Arven fra øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ukjent forfatter for meg.
Dette er feriebok, men nådde ikke å lese den.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Kelly Rimmer er også en av mine favorittforfattere. Hun skriver utrolig bra og ofte inspirert av virkelige historier. Dette er bøker du nesten ikke greier å legge fra deg før de er ferdig lest.
Jeg fikk lest en av de to Rimmer-bøkene. Denne må nok vente litt.
Fra omslaget:
Den tyske hustruen er en ny bok fra den australske bestselgerforfatteren, Kelly Rimmer!
Berlin, 1930: Sofie von Meyer Rhodes er den aristokratiske hustruen til forskeren Jürgen, som blir rekruttert til Hitlers nye rakettprosjekt. De motsetter seg Hitlers radikale synspunkter, og for sent forstår de at nazistene planlegger å bruke teknologien hans til krigføring. Hvis Jürgen motsetter seg oppdraget, vil de ikke bare miste inntekten sin, men de vil miste både barna og livet.
I Alabama i 1950 er Jürgen en av flere hundre tyske vitenskapsmenn som blir tilbudt benådning og tatt med til USA for å jobbe i det nystartede romprogrammet. Romkappløpet er i full gang. For Sofie er dette en mulighet til å flykte fra fortiden, men når ryktene om deres kobling til nazistene begynner å spre seg, går sladderen snart over til hat, og det tar ikke lagt tid før alt sporer av.
New York Times bestselgende forfatter Kelly Rimmer vender tilbake med en gripende roman inspirert av den sanne historien om Operation Paperclip: et kontroversielt, hemmelig etterretningsprogram som ansatte tidligere nazister etter andre verdenskrig.
Rosanna Ley, De tre broene
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Rosanna Ley er ofte litt i letteste laget for meg når det gjelder historien, men samtidig er hun slik en mester til å beskrive omgivelser og mat at jeg nesten lukter hvor jeg er hen. Og jeg elsker jo Middelhavslandene, så jeg blir gjerne med til både Lisboa og Venezia. Jeg har gått over den broen på bildet, mange ganger.
Typisk feriebok, likevel får den ikke bli med på ferie i august, for da er temaet bøker i serie.
Fra omslaget:De tre broene er en herlig feriebok om å følge hjertet – uansett hvor det måtte lede deg av forfatteren bak bestselgerne Hotellet på klippen og Appelsinlunden.
Joannas ekteskap slår sprekker, og hun reiser hjem til det idylliske barndomshjemmet på landsbygda i Dorset. Her strever søsteren Harriet med å drive gården samtidig som hun må takle en svært eksentrisk mor.
Når Joanna kommer over noen gamle brev på loftet, skrevet av en maler ved navn Emmy, blir hun dypt fascinert og bestemmer seg for å finne ut mer om hva som hendte med Emmy. Brevene fører Joanna til billedskjønne smug og broer i Lisboa, Praha og ikke minst Venezia, den mest romantiske av alle byer. Her er det som om en hel verden av magi åpner seg for henne.
Samtidig, hjemme i Dorset, skaper en mystisk innflytter trøbbel for Harriet, og ødelegger hennes jakt på en partner. Vil hun noen gang finne ekte kjærlighet? Hvor vil Emmys brev føre Joanna? Og enda viktigere, klarer Joanna og Harriet å redde gården og finne tilbake til sitt varme, søsterlige vennskapsbånd
Patricia Wilson, Et dyrebart løfte
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Patricia Wilson skriver gripende bøker fra Hellas. Ferie og bok av Wilson er en uslåelig match.
Fra omslaget: En gripende fortelling om familie, krig og hemmeligheter på solfylte greske øyer. Fra forfatteren av bestselgerne En sommer i Hellas og Min greske familie.
1943: Under okkupasjonen av Athen innser Daphne, en ung gresk-jødisk kunstner, at hun er i stor fare. Familien hennes er skrekkslagne vitner til at de tyske styrkene okkuperer byen og deretter iverksetter sanksjoner mot den jødiske befolkningen. Flere jødiske familier blir drevet ut av hjemmene sine og inn på tog på vei mot Polen.
Daphne er forelsket i sin østerrikske kunstlærer, og snart må det unge paret flykte fra Athen for å unnslippe hans mektige fetter, som er SS-offiser. De står foran en farefull flukt gjennom Hellas, med et barn på vei og et verdifullt maleri i kofferten.
2023: Flora har reist til Korfu etter ektemannens nylige bortgang. Hun flykter fra sorgen ved å male et portrett av sin karismatiske bestemor Daphne, som nærmer seg 100 år. Mens Flora maler, forteller Daphne om sin ungdoms kjærlighet og historien om et verdifullt kunstverk, et mesterverk som ga henne friheten, men som kostet henne alt hun hadde kjært.
Mens de to knytter bånd på tvers av generasjoner med sine felles opplevelser av kjærlighet og sorg, avdekker Flora sjokkerende hemmeligheter fra familiens fortid. Og hun får høre alt om reisen som brakte Daphne til Korfu for mange, mange år siden.
Jenny Colgan, Sommer over skyene
Boken har jeg fått av en bokvenn
Jeg elsker jo Colgans bøker og venter på nye i hennes serier. Denne tror jeg er en frittstående roman.
Det ergrer meg at jeg ikke nådde å lese den nyeste Colgan, den skal leses i september.
Fra omslaget:Morag er født inn i en familie av vellykkede piloter, og er vant til å fly høyt. Men etter en tragisk ulykke blir hun satt på bakken. Fremtiden hun alltid har forestilt seg, er plutselig utenfor rekkevidde. Da hun får en telefon om at hennes elskede bestefar har blitt syk, reiser Morag hjem til det skotske høylandet. Hun ser seg nødt til å ta over bestefarens jobb: å frakte lokalbefolkningen over de vakre øyene i skjærgården i et vaklevorent gammelt fly. Det er litt av en kontrast til det fartsfylte, internasjonale livet hun er vant til. En uværsdag blir Morag blir tvunget til å nødlande på en avsidesliggende øy, og plutselig befinner hun seg helt alene langt fra sivilisasjonen. Eller – ikke helt alene. For på øya bor den tøffe og tause ornitologen Gregor, som har ansvaret for fuglebestanden i sommersesongen. Selv om Morag og Gregor ikke har helt sansen for hverandre, blir Morag tvunget til å søke ly i hytta hans, og der må hun bli til hjelpen kommer. Uansett hvor lenge det måtte være …
Disse tre krim-bøkene må også vente litt til.
Roar Ræstad, Ravnens time.
Leseeksemplar lånt av Norli Åndalsnes
Denne skal jeg også lese, håper jeg. Jeg har lurt inn noen bøker i stabelen denne måneden, som gubben har lest. Det henger litt over meg dette, at jeg har en hel stabel med gubbeleste bøker. Jeg liker ikke henge etter og vil gjerne få lest de ut av huset.
Dette blir tredje ferien vi har med en Ræstad-bok. Den tredje får bli med til Budapest. Den fjerde må leses hjemme, for den er innbundet. (Gubben har lest den også)
Dette er gode, historiske krimbøker.
Juli 1943. Det er høysommer i Trondheim da en tysk marineoffiser og hans unge NS-kjæreste blir funnet brutalt drept. Tyskerne er allerede hevntørste etter luftangrepet mot byen for to dager siden og nå skal noen få svi. Statspolitibetjent Gabriel Navarseth lever farlig der han sjonglere etterforskningen mellom norsk politi og Gestapo. Samtidig som han fortsetter sitt arbeid for motstandsbevegelsen, driver norske angivere sitt dødelige dobbeltspill. Hvem kan man stole på i slik en tid? Når så Gabriels tidligere flamme dukker opp i byen blir sommervarmen nesten uutholdelig. Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med Sovende hunder i 2014, den første romanen om politibetjent Gabriel Navarseth i Trondheim under andre verdenskrig. Ræstad har en master i historie fra NTNU og underviser på videregående. Sovende hunder ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014. Ræstad kombinerer det beste fra den historiske romanen og den plottdrevne spenningsfortellingen.
John Christian Møller, Mørkt nett
Kjøpt selv
Møller var på krimfestival på Osterøy i fjor høst. Der fortalte han om arbeidet sitt som politi. Han fortalte om at det finnes mange overgrep i hjelpeorganisasjonene, rundt om i verden, der “hjelpen” kreves betalt i seksuelle tjenester. Dette er noe som avdekkes mer og mer. Overgrep, dophandel, underslag av penger, med mere. Det er trist og det er skammelig.
Svein Gunnar Simonsen er en annen krimforfatter som har hatt dette som tema.
Simonsen er også aktuell med nyutgitt bok, Mørkefall. En av de jeg håper å få lest i august.
Politioverbetjent Otto Bjørkås fra Kripos drar til Haiti for å lede et nyopprettet spesialteam i FN-politiet. Oppdraget går ut på å styrke lokalpolitiets kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Raskt blir det klart at ikke alle involverte i fredsoperasjonen har gode hensikter. Samtidig, ved FNs hovedkvarter i New York, igangsettes en strengt hemmelig intern etterforskning. Målet er å avdekke overgripere i fredsbevarende tjeneste. Sannheten finnes i de dystreste avkrokene av internett hvor menneskets mørkeste lyster finner sted. Og sporene, de peker mot Haiti. I et samfunn hvor nøden er stor og desperasjonen enda større, kan alt kjøpes for penger. Forfatteren har bred bakgrunn fra politietterforskning, INTOPS-tjeneste i fredsoperasjoner, og internasjonalt diplomati.
Anette Hemming, Kartografen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Kartografen ser spennende ut og jeg gleder meg.
Anette Hemming (f. 1990) er fra Bærum. Hun har studert ved Handelshøyskolen BI og jobber med web og digital markedsføring. Kartografen er hennes debut som forfatter.
Enda en av de gubben har lest og likt
Fra omslaget
I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.
Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.
Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten.
