Da skriver vi mai måned.
Dagene flyr så fort forbi, at jeg føler jeg når ikke tak i dem.
Var ikke dagene lengre før? Og flere?
Denne måneden hadde jeg kun 17 bøker i stabelen, ikke 20 som jeg bruker.
Jeg prøver fortvilt å lære å begrense meg, men jeg klarer det ikke.
Jeg elsker jeg å se bøkene vente på meg.
Månedens stabel er nyheter.
Noen var med forrige måned også, da leste jeg kun de norske.
.
Denne måneden ble det krøll i stabelen. Jeg hører de som allerede ligger på vent, de hopper i stabelen, så den ble stående på skeiva.
Da må jeg ta på min strengeste stemme og si de skal være glad for å være der.
De blir sett hver eneste dag og de vil bli lest, og de har æren av å ligge der til inspirasjon.
Denne måneden har det nemlig kommet inn flere som har fått gå foran.
Slik er det bare.
Leseeksemplarer, og teksten under bildene er fra omslagene.
Det er stor variasjon i temaer og tidsepoker, akkurat slik jeg liker det.
Krim, historiske romaner, feelgooddrama.
Er det noen av disse du vil lese eller har lest?
Jeg hører gjerne fra deg og del gjerne bloggen min.
Kanskje flere blir inspirert ?
Sally Page, Historiesamleren
Leseeksrmplar fra Kagge forlag
Vær obs på at den ser nok annerledes ut i butikken enn i stabelen hos meg, for jeg har et Leseeksemplar.
Jeg var spent på denne, for det er ikke alle underholdningsbøker jeg liker.
I starten var jeg litt forvirret, for jeg fikk ikke helt tak i historien, det hoppet veldig mellom personer.
Men etter noen sider, sniker den seg innpå deg. Du blir mer og mer kjent med personene utover i boken. De flettes inn i hverandre og hjelper hverandre og du blir veldig glad i dem.
Så etterhvert blir det en bok jeg ikke greide å legge fra meg, for jeg måtte vite hva som skjedde videre.
Og det er litt av noen historier som etterhvert blir avdekket.
Det er skrevet i en lett humoristisk tone, så jeg koste meg.
Litt usannsynlig er det kanskje med en slik vaskehjelp i dagens samfunn, som fikser alle oppgaver , men det gjør ingenting, for meg for dette var koselig underholdning. Akkurat passe dose romantikk også. Ingen utslag på hjerte/smerte allergien min. Helt ypperlig.
Det eneste som manglet er en paraplydrink og en parasoll på et cruiseskip, men det kan jeg jo ikke skylde boken for, at jeg mangler. Dette hadde vært en fantastisk feriebok, men fint å lese den på balkongen min også.
Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.
Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?
Amy Harmon, En jente ved navn Samson
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette var en fantastisk leseopplevelse. Liker du historiske bøker, da er dette en du må få med deg. Det er ikke noe lett feelgood og den passer like godt menn som damer, det er jeg sikker på. Den er mesterlig skrevet.
Om Samson, ei jente på 16 år, som kler seg ut som en gutt og verver seg som soldat i den amerikanske uavhengighetskrigen. Historien er fiksjon, men inspirert av virkelige mennesker og hendelser. Det er krig, så ikke alt er like rosenrødt å lese, men det er heller ikke rått og hjerteskjærende, ikke verre enn at alle kan lese den, også de som ikke liker å lese hvis det blir for trist.
Men ha god tid når du starter å lese, for du greier ikke å legge den fra deg, jeg gjorde ihvertfall ikke det. Enda godt at jeg har lese på balkongen dager så jeg kunne sitte der og lese så lenge jeg ønsket. En bok som jeg ikke kommer til å glemme så lett.
Tenk å klare å skjule at man er dame når man er soldat sammen med bare menn, det er jaggu det godt gjort. Hun var heldig med at hun var ganske så høy, men hun hadde jo ikke skjegg.
Selges i kiosker og dagligvare hvis jeg har forstått det riktig, så den er nok lett å få tak i, hvis du ønsker god sommerlektyre.
Fra omslaget:En jente ved navn Samson er inspirert av ekte hendelser, skrevet av bestselgerforfatter Amy Harmon.
En ung kvinne setter ut på en farefull ferd under den amerikanske uavhengighetskrigen
1780, Massachusetts. Separert fra familien i en alder av 8 år og oppvokst i den største fattigdom i Thomas-familiens tjeneste, venter Deborah Samson utålmodig på dagen da hun når myndighetsalderen og endelig kan bli fri. Da uavhengighetskrigen mellom kolonistene og britene bryter ut, ser hun guttene i familien vokse opp og gå ut i krigen, mens hun selv må bli igjen på gården. Glødende opptatt av drømmen om frihet til et helt land, tar hun på seg uniform og verver seg til den kontinentale hæren, der hennes høye høye og slanke figur gjør henne til en overbevisende soldat. Men mens Deborah kjemper for landets uavhengighet og oppdager grusomhetene på slagmarken, må hun også kjempe for å holde identiteten sin hemmelig – også fra mannen hun forelsker seg i.
Elizabeth Strout, Amy og Isabel
Leseeksemplar fra forlaget Press
Jeg trodde dette var en ny roman av Strout, men det er debutboken. En av mine mange favorittforfattere. Hun skriver fantastisk.
Elizabeth Strout, Olive Kitteridge
Elizabeth Strout, Jeg heter Lucy Barton og Hva som helst er mulig.
Elizabeth Strout, Lucy ved havet
Amy og Isabel bærer ikke preg av å være noe debutbok. Den er fantastisk skrevet som alle Strouts bøker. Hun gjør noe få greier, hun skriver om hverdagsmennesker på en slik måte at vi kjenner oss igjen.
Historien vokser og vokser jo mer vi blir kjent med personene. Og den er tankevekkende.
Hvor enkelt er det ikke å vite hvordan andre burde oppføre seg. Vi vil jo gjerne vite best, ikke sant.
Jeg erfarte dette selv nå nettopp. Vi bor jo i et område med mye natur og masse mennesker som går på fjellturer. Ofte er det redningsaksjoner. Folk som ikke er fjellvant må hentes ned. De starter på lange turer i flipp flopper eller høyhælte sko, uten mat og drikke. Jeg sa nettopp dette at mange er ikke klar over hva de begir seg ut på. Men…. Så går jeg selv på en tur. Bra sko hadde jeg. Men turen var for hard for meg, for bratt og vi hadde ikke nok vann og vi hadde ikke mat med oss. Vi skulle jo være så kort tid. Det var faktisk skikkelig ekkelt for jeg visste ikke om jeg greide å komme meg hjem igjen. Det skriver jeg om her:
Var redd jeg ikke greide å komme meg hjem igjen
Og jeg tenkte på dette når jeg leste at nettopp slik er det. Vi vet best for andre, men bør passe oss for vi har jaggu det nok selv.
Og det er det Strout skriver om. Alle har vi en eller annen utfordring. Og alle har vi hver vår historie i bagasjen som preger oss.
I starten forstår man kanskje ikke dette når man starter å lese om Amy og Isabel, mor og datter, som jobber på samme sted og er tydeligvis ikke på noe særlig talefot. Men etterhvert får vi historien, både før og etter.
Fantastisk skrevet. Strout er rett og slett unik som forfatter. Er du glad i å lese, da anbefaler jeg Elizabeth Strout på det varmeste.
Fra omslaget:I den kritikerroste debutromanen Amy og Isabelle (1998) følger vi alenemoren Isabelle og hennes seksten år gamle datter Amy gjennom en kvelende varm sommer på 1970-tallet hvor alt kommer for en dag. Hvert blikk de sender hverandre dirrer av en blanding av kjærlighet og avsky og etter at Amy blir oppdaget bak nedduggede ruter i mattelærerens bil så blir den enorme, iskalde avstanden mellom mor og datter helt uoverkommelig.
Når skandalen når alles ører så er det Isabelle som lider under den harde dommen fra innbyggerne i den lille industribyen Shirley Falls, og får forsterket skammen over sin egen hemmelige fortid. Amy og Isabelle skildrer ikke bare en tenåringsjente som opplever kjærlighet og svik for første gang, men også en kvinne som i jakten på et respektabelt liv har fornektet sine dypeste følelser og lengsler.
S.A.Cosby, Alle syndere blør
Leseeksemplar fra Press forlag
Dette er en av de beste krimbøker jeg har lest. Den er rett og slett sjelden vare.
Det er grusomme ting som skjer, er du svært sart, er det kanskje best å la være, men du går glipp av noe stort.
Det fråtses ikke i vold, man følger ikke morderen i nåtid, men det er grusomme handlinger som er gjort.
Men….. det er så mye mer.
Man får følge sheriffen på jobb i byen, det er ulike saker å ta tak i, rasisme blant annet.
Det er rus og fyll og slagsmål. Og sheriff Titus har også sine egne utfordringer. Han savner moren sin, har en far som ikke er helt frisk og en bror som er litt ute på kjøret og havner opp i uønskede situasjoner.
Det er historien til ulike mennesker, det er oppvekst og det er religonsfanatikere.
Titus sliter også med en tidligere opplevelse som former han i jobben hans.
Og han er en person du blir glad i og respekterer.
Hele boken er mesterlig skrevet med nydelige ordbilder.
En bok jeg vil anbefale om og om igjen.
Fra omslaget:Titus Crown er den første svarte sheriffen i Charon County i Virginia. En søvnig småby i sørstatene uten mye kriminalitet. Men etter mange år i FBI, vet Titus godt at selv om hjembyen hans virker idyllisk, så lurer det mange hemmeligheter under de kaprifoldekkede engene.
Et år etter at Titus tiltrådte blir en lærer drept på skolen av en tidligere elev. Eleven blir selv skutt ute på skoletrappen av betjentene til Titus. Eleven er svart, betjenten er hvit. Dette gjør ikke hverdagen enklere for Titus, spesielt når en radikal gruppe vil paradere for å feire byens sørstatshistorie.
Under etterforskningen av skoleskytingen avdekkes det forbindelser til forferdelige forbrytelser. En rekke forsvinninger ser også ut til å ha tilknytning til en sak som har dype, historiske spor i småbyens egne mørke fortid. Charon County er Titus sitt hjem og ligger hans hjerte nær når religion, tro og vold møtes, så er han nødt til å ta et voldsomt oppgjør.
Heather Morris, Søstre i soloppgang
Leseeksemplar fra Aschehoug
Heather Morris, Tatovøren i Auschwitz
Jeg ble ikke helt revet med i starten av boken. Jeg syntes det ble lett, og lite følelser, som om man forteller en historie, uten å leve seg inn i det.
Men det endrer seg, når man kommer et godt stykke ut i boken. Og jeg tror jeg forstår hvorfor det er sånn. Jeg forstod det etter å ha lest dette:
side 368.
Jeg synes vi skal glede oss over å dele historier med hverandre.,Noen av dem er best å ikke fortelle. Men jeg tror akkurat den historien der er en vi alle setter pris på, fordi den handler om familiekjærlighet, sier Ena.
I det jeg leste dette, gikk det opp et lys for meg. Dette ble sagt i det de møtes igjen etter krigen. Dette handler jo om mennesker som har levd, det er deres historie som fortelles. Det er bilder av dem bakerst i boken.
Når de forteller sin historie, makter de ikke å ta inn alt det vonde. De vil heller minnes det som var bra, de små gledene og latteren og fellesskapet.
Derfor er det nok en lett og enkel tone i store deler av boken og når jeg forstod det, ble det ok.
Kanskje det også gjør at flere greier å lese den. Mange orker ikke å lese side opp og side ned med grusomheter. Og egentlig er det fint også å se hva man gjør for å overleve, hvordan man prøver skape de små gledene, for rett og slett å holde ut.
Og vondt nok er det og de som ikke tørker en tåre på slutten, ja de blir sjelden rørt, tror jeg.
Stort var det å bli invitert til Aschehoug for å spise lunsj sammen med Morris og høre historien bak bøkene. Da hadde hun bare så vidt begynt på denne nye og hun ville ikke snakke så mye om den da.
1942: Den japanske hæren erobrer Singapore. Øya står i brann, og mange av de utenlandske innbyggerne må flykte.
Den engelske musikeren Norah Chambers har allerede sendt datteren i trygghet, nå må hun selv komme seg unna. Sammen med en gruppe australske sykepleiere, får hun plass på skipet HMS Vyner Brooke. Men bare etter to dager til sjøs blir skipet bombet og senket.
Norah og venninnen Nestah, redder seg i land på en strand i Indonesia, men blir fanget og sendt til et enda verre sted enn det de forlot, de beryktede japanske krigsfangeleirene. Her råder sult og brutalitet, men også små glimt av håp, som når musikken fra Norahs “stemmeorkester” gir de andre fangene et øyeblikks flukt fra elendigheten. Og kanskje vil vennskapene kvinne i leiren bygger gi noen av dem håpet, styrken og kameratskapet de trenger for å overleve.
Dette er en historie om kvinner i krig: en roman om søsterskap, tapperhet og utholdenhet under de mørkeste omstendighetene.
Anne Stern, Jordmoren i Berlin
Leseeksemplar fra Aschehoug
Første bok i en ny serie.
Dette er en krim som også greit kan leses av de som ikke vanligvis liker krim, tror jeg. Det er like mye en historisk bok, der vi blir tatt med til Berlin i 1920~årene. Første verdenskrig er over og fattigdommen er stor.
Forfatteren skriver så bra om hvordan mange lever i fattigslige kår, at vi nesten føler vi lever der sammen med dem.
Et annet viktig tema er hvordan psykisk syke og utviklingshemmede ble behandlet på den tiden. Til tider rystende lesing, både når det gjelder holdninger og behandlinger.
Hulda er jordmor, så vi lærer litt der også, hvordan de jobbet på den tiden. Hun besøker sine pasienter hjemme. Hun jobber ikke på noe klinikk. Og i tillegg “etterforsker” hun et dødsfall der en prostituert blir funnet i elven druknet.
Jeg brukte litt tid på å bli kjent med hovedpersonene men etterhvert ble vi godt kjent og jeg gleder meg til å følge de videre.
Litt romantikk er det også. Anbefales hvis du liker litt annerledes krim. Jeg likte den godt og kommer til å lese neste også.
Berlin, 1920-tallet: En kvinne blir funnet død, druknet i elva Spree. Politiet tror hun har tatt sitt eget liv – men kan det stemme? Den unge jordmoren Hulda Gold er på jobb hos den druknedes nabo, som nekter å tro at det dreier seg om selvmord. Sammen med kriminalkommissær Karl North, trenger Hulda seg inn i byens skyggeside, steder der folk ikke gjerne snakker med politiet, og hvor grusomme hemmeligheter kan skjule seg blant stor nød.
Dette er den første boken om jordmoren Hulda Gold, en krimserie som utspiller seg i Berlin på 1920-tallet.
Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg leste Tommy Roos på senga, men jeg greide ikke vente med å lese den ut, så jeg tok den ned så jeg fikk lest den ut.
Jeg likte den svært godt. Det er en underholdningsroman, men det er ikke side opp og side ned med romantikk. Tommys kone forlater nemlig Tommy og det kommer som julaften på kjerrringa for han hadde levd i troen på at alt var bra.
Plutselig er han singel og barna ser ut til å være overbegeistret for morens nye leilighet og hennes berømte kjæreste.
I tillegg er Tommys arbeidsplass i fare. Livet blir derfor snudd opp ned for en middelaldrende mann, som i ungdommen var en rockestjerne, men som de siste årene har sullet rundt i hverdagen og syntes alt var ok.
Plutselig venter en ny hverdag. Og heldigvis har han gode venner som hjelper til.
En fin bok synes jeg og jeg er spent på å følge Tommy videre, for det kommer flere bøker.
Tommy Roos jobber på fabrikken i hjembyen Forshammar og har vært gift med ungdomskjæresten Martina i mange år. En gang var han byens store rockestjerne, men nå er de store drømmene lagt på hylla, og musikkambisjonene er erstattet med hus, Volvo og hund. Tommy synes selv at alt går greit, men under en samtale med en parterapeut slipper Martina bomben: hun vil skilles. Samtidig får Tommy nyheten om at fabrikken trues av utflagging til Estland, med hundrevis av arbeidsledige som resultat.
Tommys liv er i ferd med å kollapse fullstendig,. Men så møter han operasangeren Gunnel Aurell, en gang en internasjonalt kjent stjerne. Kan Gunnel hjelpe ham med å finne tilbake til sin egen stemme?
Dette er en roman om de store hendelsene i det lille livet. En slags powerballade i bokform, en sang om den mannen man ønsket å bli og den mannen man faktisk
Steinar H. Nygaard, Perfekte forbrytelser finnes ikke
Leseeksemplar sendt meg fra forfatteren
Du verden for et fyrverkeri av en krimbok. Jeg tar av meg hatten, ja hvis jeg hadde hatt hatt, og roper begeistret ut. Denne må dere bare lese.
Så mange vendinger og så mange intriger, både privat for herr Finn Funke og på jobb.
Og hvordan herr forfatter klarer å holde styr på alt i denne omfattende krimsaken, ja det forstår jeg ikke. Det gikk trill rundt for meg. Og hvis du greier å gjette hvordan alt henger sammen, da er du jaggu det god.
Det er ikke makabert eller grotesk, kun noen få beskrivelser av funn tidlig i boken, som er litt ekkel, ellers går det helt fint for de fleste, tror jeg.
Og jeg greide nesten ikke legge den fra meg. Det er en slik bok der jeg leser mens jeg venter på at poteten koker opp.
Dette var rett og slett annerledes og gøy. Jeg likte svært godt slutten også. Og motivet.
Og jeg gleder meg til neste bok.
Fra omslaget:
Første bok i nervepirrende debutant-trilogi!
Perfekte forbrytelser finnes ikke byr på spennende intriger, uventede vendinger og en original slutt.
Vi møter den vanærede politietterforskeren Finn Funke idet liket av en bonde som har vært savnet i seks måneder dukker opp under vårens snøsmelting. Men bonden har ikke vært død i mer enn to uker. Hvor har han vært i mellomtiden, og hvorfor har han en liste med savnede personer i bukselomma?
Når listens ellevte person forsvinner, er Finn Funke alt på sporet av gjerningspersonen – eller er det vedkommende som er på sporet av ham?
Finn Funke må balansere livet som eneforsørger for sønnen Gustav som blir kronisk syk, og sorgen over tapet av kona Annie, mot en jobb som krever hans konstante fokus. Han motarbeides av kollegaer, overordnede, barnevern og en seriemorder på jakt etter sitt neste offer – inspirert av kjente kriminalsaker i Norge. Den eneste som hjelper Funke med å holde hodet over vann er Manu, en spansk-norsk etterforsker med uortodokse metoder og et enda dårligere rykte enn ham selv.
Andrev Walden, Jævla menn
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Debutbok, kommer i handelen i midten av mai.
Liker du oppvekstbøker, er Jævla menn, en du bør få med deg.
Nydelig skrevet, selvbiografisk, der forfatteren forteller om alle sine “fedre”. Som syvåring får han høre av morens samboer på den tiden, at han ikke er faren hans. Han ser et bilde av sin far som har langt hår og lager seg en fantasi om at faren er indianer. Han kalles derfor indianeren.
I løpet av de neste årene er stadig flytting og nye “fedre”, hverdagen hans. Moren bytter stadig jobber og de har dårlig økonomi. Han har to mindre søsken, som bor til tider sammen med sin far. Han gir disse “fedrene” kallenavn som Plantemagikeren, Kunstneren, Tyven og Morderen.
Språket er nok litt vel avansert for en syvåring, til tider, men det gjør ikke noe, for det legges ikke skjul på at det er forfatteren som minnes sitt liv som barn og språket speiler dette. Likevel er det veldig fint, for man føler at det er tankene til veslevoksent barn og de tankene rommer mye.
Og det er skrevet med et lett humoristisk språk, så det er en fornøyelse å lese, og på et vis gjør det historien enda mer tankevekkende, for lille Andrev bekymrer seg lite. Han er vant til stadige endringer og må ta alt som det kommer.
Dette er en roman som nok vil komme høyt opp på favorittlista mi i år. Anbefales varmt til alle leseglade.
Fra omslaget:Julen 1983, i en tomannsbolig i skogene utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.
Katarina Widholm, Å telle hjerteslag
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Feelgood fra Stockholm på 30~tallet, høres underholdende ut. Første bok i en serie. Tror det er 4 bøker utgitt på svensk, kun denne på norsk forløpig.
Vi følger en pur ung hushjelp i Stockholm fra 1930~årene.
Her følger vi livet til hushjelpen, mer enn til herskapet og vi følger henne gjennom lange arbeidsdager, forelskelse, trakasseringer, vennskap, bekymringer og mye strev.
Dette må være en fantastisk bok for de som liker lette underholdningsbøker. Gøy å lese om all maten hun lager til herskapet.
Nå er ikke jeg den helt rette leseren, for jeg har lest så mange slike bøker i mitt liv, så jeg er litt mettet. Den blir lang og veldig detaljert.
Men jeg er helt sikker på at veldig mange vil like denne boken godt. Den ender med et et lite mysterium som en cliffhanger til neste bok.
Det er så mange slike herskap/tjenere serier for tiden. Kvinnene på Svartå, som jeg leser om kvelden, er en annen en.
Det kan se ut som alle de store forlagene kommer med sine historiske serier, nå innbundet, istedetfor de uinnbundne seriene vi er vant til.
Og de er jo veldig populære. Ikke blir det dyrere å kjøpe disse innbundne heller, for her får man 500 sider.
Fra omslaget:Svensk feelgood fra 30-tallet! Året er 1937 og syttenårige Betty forlater hjembyen for å bli tjenestepike hos legefamilien Molander på Östermalm i Stockholm. Arbeidsdagene er lange, og legefruens nedlatende holdning konstant. Betty er uskyldig og kunnskapssøkende, og hun ser at det i storbyen finnes både andre muligheter og en langt større frihet enn hun var vant med i hjembyen. Ikke minst knytter hun et sterkt vennskap med Viola, tjenestepiken i nabohuset. Gjennom bøkenes verden kommer Betty også i kontakt med Martin, som er universitetslektor og av jødisk herkomst. Kjærlighetsrelasjonen mellom dem blir umulig. Å telle hjerteslag er fortellingen om en ung kvinnes vei ut i livet, i en historisk tid som ligner vår egen. Det er en varm roman med tidsriktig språk og fargesterke detaljer som raskt forflytter leseren til tiden rett før andre verdenskrig bryter ut.
Catherine Ryanair Hyde, En helt vanlig gutt
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Catherine Ryan Hyde, Dagen som endret alt
Dette var en svært gripende roman om en liten gutt. Hans far tror verden vil eksplodere i krig og rømmer til utmarken, i sorg, etter å ha mistet sin kone, guttens mor.
Gutten får streng beskjed om å gjemme seg for alle mennesker, særlig myndighetene, alle i uniform, for de vil drepe dem.
Noen vil kanskje si at dette er urealistisk, men er det egentlig det? Vi ser jo hvordan vi oversvømmes av konspirasjonsteorier. Det skal kanskje ikke så mye psykisk ubalanse til, før man fylles med frykt. Og faren vil jo beskytte sin lille gutt.
Når så faren dør og gutten blir helt alene, tør han ikke oppsøke andre mennesker, for han tror de vil ta livet av han.
Men en dag blir han funnet og smått om senn får han håpet tilbake.
En utrolig velskrevet sår og vond historie, som heldigvis ender godt.
Det falt noen tårer flere ganger utover i boken. Catherine Ryan Hyde er god til å skrive, så man føler det man leser.
Og ett av temaene er frykt. Hvor mye skal vi la frykten stoppe oss, for verden er ikke bare snill og det er mennesker som kan skade oss. Men så kan vi ikke gi opp å leve heller. Livet er alt vi har og vi må gjøre det beste utav det.
Et annet tema er hvordan vi påvirkes av vår oppvekst. Annie som gjerne vil bli fostermor til tre, for hun hørte alltid at det var de tre, henne og hennes to søsken som ødela familien og dette vil hun motbevise. De har allerede to fosterbarn som de har adoptert og vi får høre om deres oppvekst. Og vil ekteskapet deres tåle å få inn en ny skadeskutt gutt?
Anbefales varmt. En god roman.
368 sider
Fra omslaget:NYHET fra Catherine Ryan Hyde: En helt vanlig gutt
I byen er det fullstendig kaos, samfunnet kollapser, og det er mye å være redd for.
Dette har Remy lært av sin far, som etter morens død tar med seg sønnen ut i villmarken, der de skal forberede seg på en kommende dommedag. Ingen andre vet hvor de er, matforrådet blir stadig mindre, og snart er det vinter. Remy er ensom og redd mye av tiden, og rett før han fyller 8 år, dør faren brått. Nå må han klare seg selv.
Annie er omsorgsfull mor til to adopterte tenåringer. En dag hører hun om en liten gutt som er funnet, og som virker helt vill. Han snakker ikke og er livredd mennesker. Annie ønsker å hjelpe, og er ikke den som gir opp lett, men vil hun klare å ta på seg denne oppgaven – og er det riktig med hensyn til de andre medlemmene i familien?
Anne Kyong-Sook Øfsti, Det lille vi vet om mamma
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne ble jeg oppfordret til å lese av en bokvenn, som var så begeistret.
Jeg var derfor svært spent. Den vant nettopp årets indie-bok avstemming, så det er nok flere som liker den.
Dette er en fin liten oppvekstroman, der en datter forteller om sin mamma.
Handlingen foregår i Sør-Korea. En rørende, men også vond, historie, om hvordan det er å vokse opp med en mor med psykiske utfordringer og vonde opplevelser i ryggsekken. Moren har mye frykt i seg, etter å ha blitt bombardert med mye overtro i oppveksten, om at alt de gjør, kan straffe seg. Man må gjøre det forfedrene venter av en. Ikke hjelper det at hun i tillegg tyr til alkohol.
Hverdagen er uforutsigbar for den lille jenta og hun forundrer seg stort over at moren hennes er så ulik moren til hennes beste venninne. Og hun elsker å være sammen med dem, for der føler hun seg ivaretatt og trygg. Hun forundres også over den mannen som kommer innom og har med seg penger. Hun kaller han derfor pengemannen.
Jeg ble litt forvirret av starten, der det står at vedkommende ble funnet i en kurv, men forklaringen på det kommer bakerst i boken, så det er ikke det barnet handlingen dreier seg om.
Litt undret jeg meg også, når hovedpersonen plutselig jobbet i forlaget i Norge, som trykker romanen, og bladde frem og tilbake, for å finne ut om jeg hadde gått glipp av noe, jeg leser jo av og til litt for fort og med dårlig konsentrasjon er det lett å gå glipp av noe. Men de er fortsatt i Sør-Korea. Går ut fra at det er kun en liten distraksjon fra forfatteren, for å reklamere for forlaget. Hun har også med et lite avsnitt, der det leses fra en bok, skrevet av forfatteren.
En fin oppvekstbok, vakkert skrevet, anbefales.
170 sider.
Vil du lese mer om denne romanen, anbefaler jeg bloggen til Anita Ness, for da får du et litt bedre innblikk i handlingen:
https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/05/det-lille-vi-visste-om-mamma-av-anne.html
Fra omslaget:Anne Kyong-Sook Øfsti (f. 1962) er forfatter og familieterapeut. Hun har tidligere gitt ut fagboken Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid (Universitetsforlaget, 2010) og romanen Si at vi har hele dagen (Gyldendal, 2014).
Romanen Det lille vi vet om mamma handler om relasjonen mellom en mor og datter – om det å vokse opp hos en mor som bærer på store hemmeligheter og skam. Historien er både vakker og brutal, både trist og veldig morsom. Fortellerstemmen er datterens fra hun er førskolebarn og til hun er en voksen kvinne. Handlingen foregår i Sør-Korea.
Tina Frennstedt, Det siste bildet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Bok 4 gledet jeg meg til og den skuffet ikke. Jeg likte den svært godt.
Jeg ser noen synes Frennstedts bøker blir for rolige. For meg er de ikke det.
Det er noe jeg finner så behagelig, når jeg leser hennes bøker. Sidene bare flyr avgårde. Det er så lett og uanstrengt.
Her var det stadig nye vendinger og mange jeg mistenkte og bommet på. Jeg spekulerte fælt på hvordan det kunne henge sammen og jeg fant det ikke ut før det nærmet seg avslutning. Nå er det bare å glede seg til neste.
Liker du rolige krimgåter som ikke er rå og makabre, anbefaler jeg gjerne Frennstedt.
Fra omslaget:
Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ny serie som jeg var svært spent på, for jeg er jo veldig glad i historiske bøker, men liker ikke for mye hjerte/smerte så håpte denne ville passe meg. Det er utrolig mange slike historiske serier for tiden.
Jeg var utrolig irritert når jeg var ferdig med denne boken. Hvorfor? Jeg ville ha mer. Jeg ville ha mye mer. Dette var så gøy, fra første til siste side. 500 sider fløy avgårde.
Basert på historien til Wilhelmina Skogh. Om sterke kvinner som inntar roller som kun menn har hatt før, som servering på hotell. Når noen nekter å ta imot roomservice, for det er en kvinne som kommer med maten.
Jeg leser mange bøker og mange gode bøker, men denne fenget meg virkelig. Jeg humret for meg selv over de ulike situasjonene som oppstår, som er så utenkelig for oss som lever i dag.
Og alle intrigene, kongens ukjente barn, voldelige menn som får passet sitt påskrevet, tjuverier, streik, tyfusutbrudd, nobelprisutdelinger og litt romantikk også. Dette er en bok de fleste vil like, tror jeg.
Jeg gleder meg enormt til å følge denne serien videre. Neste bok har kommet ut på svensk.
Sitat fra omslaget: Det är 1912 i Stockholm och första världskriget mullrar i horisonten. Men Joseph Sachs har bestämt sig – han ska bygga norra Europas mest storslagna varuhus: Nordiska Kompaniet.
Wow, det blir gøy å følge de unge kvinnene videre i den boken.
Og førstkommende tirsdag skal jeg møte forfatteren på feelgoodkveld hos Aschehoug og Gyldendal. Noen ganger er jeg så heldig at jeg er i nærheten så jeg kan få med meg arrangementer. Jeg kunne jo ikke reist til Oslo kun for noen timer. Men nå stopper jeg på vei hjem fra Halden. Det er supert.
|
|---|
Ruth Kvarnström-Jones er født i Storbritannia, men har bodd i Sverige i 35 år. Hun har tidligere utgitt Halllenholm-serien på svensk, men dette er den første boken på norsk. De Fabelaktige kvinnene på Grand Hôtel er den første boken i den nye serien Stockholms Perler, der vi får møte historiens kvinner i noen av Stockholms mest spektakulære bygninger. Serien har allerede blitt en internasjonal snakkis og rettighetene er foreløpig solgt til åtte land.
Året er 1901 og Stockholm er en by i endring. Mens de rike drømmer om større boliger, vakrere utsmykninger og det beste av tekniske nyvinninger – drømmer de fattige om mat til familien og en rimelig lønn å leve av.
Det legendariske Grand Hôtel er en juvel i den svenske hovedstadens krone. Men hotellet er i økonomisk knipe, og de dresskledde herrene i styret har kommet fram til at de trenger en helt spesiell kvinnes talent for å redde hotellet: Wilhelmina Skogh. Hun eier en rekke fremgangsrike hotell langs de svenske jernbanene. Men hun er like fryktet som respektert som leder.
Den unge Ottilia forlater den lille byen Rättvik, for å jobbe ved det myteomspunne hotellet. Sammen med flere andre kvinner må hun kjempe mot urettferdigheter og hindringer i en mannsdominert bransje. Kvinner forventes å ta seg av hjemmet – men hva er et hotell om ikke et hjem?
Rebecca Makkai, Jeg har noen spørsmål til deg
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Det er veldig mange spennende romaner denne måneden, av forfattere jeg aldri har hørt om før. Kagge forlag gir ut utrolig mye nytt og spennende for tiden og det er en glede for en leselysten bokblogger.
Denne prøvde jeg å lese, men ga opp etter ca 100 sider for jeg kom på et vis ikke inn i historien. Men jeg legger den litt bort, og prøver på igjen litt senere.
Fra omslaget:
Jeg har noen spørsmål til deg er en intens pageturner og en litterær triumf, og en New York Times bestselger.
Den prisbelønte forfatteren Rebecca Makkais fjerde og mest bemerkelsesverdige roman så langt, er en besnærende og brennaktuell roman, som både er et fengslende mysterium, en undersøkelse av kollektiv hukommelse, og historien om én kvinnes oppgjør med fortiden.
Bodie Kane, en vellykket lærer i filmhistorie med en anerkjent podkast, har lagt fortiden bak seg. Hun vil helst ikke tenke på familietragedien som preget ungdomstiden, og de fire stort sett ulykkelige årene på en internatskole i New Hampshire, der medeleven Thalia Keith ble drept. Omstendighetene omkring drapet og dommen mot en trener på skolen, Omar Evans, blir fortsatt heftig diskutert på nettet.
Claire Keegan, I seneste laget
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har lest to bøker av Keegan og de har vært så nydelige. Jeg kastet meg derfor over denne, med en gang jeg fikk den. Men jeg blogger bøker og jeg vil være ærlig. Folk skal ikke tro at jeg bare sier noe er bra, når jeg ikke synes det. Og denne gangen ble jeg skuffet over Keegan. Men jeg leser de fantastiske omtaler, så det er mulig at den bare ikke snakket til meg denne gang. Den grep meg ikke i hjerterota slik de andre to har gjort dessverre.
En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraherers av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann.
Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket.
Natasha Lester, En ny verden
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Lester er en av mine favoritter når det gjelder historisk romaner,basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker. Jeg gleder meg derfor veldig mye til å lese denne nye. Vil bli prioritert.
Natasha Lester, Den franske fotografen
Natasha Lester, Syersken fra Paris
Natasha Lester, Den hemmelige gaven
Natasha Lester, Huset på Rivieraen
Natasha Lester, Alix St. Pierres Tre liv
Lesters romaner er underholdningsromaner og fiksjon, men det er mye basert på virkelige hendelser, personer og steder. Denne gang fra 1920~ årene når det ikke fantes kvinnelige leger og hovedpersonen i historien, Evelyn vil bli nettopp det. Da blir hun en skam for familien som som ikke vil ha noe mer med henne å gjøre og noe økonomisk støtte kan hun derfor se langt etter. Hun begynner derfor som sparkepike for å tjene penger til studiet, noe hun også for enhver pris må holde skjult for familien.
Det er forutsigbart og det er en del hjerte/smerte men jeg skummer gladelig forbi kyss og klining og alskens romantiske hendelser, som jeg vet at de fleste liker svært godt. Det rødmet litt i romantikkallergien min men jeg forstår at det må til for så mange elsker dette i en underholdningsbok.
Jeg derimot, likte best kampen hun må igjennom for å bli fødselslege, Og det ligger mye research bak historiene til Lester. Alle bøkene er historiske og de har samme tema, sterke kvinner, gjerne i et mannsdominert miljø. De blir motarbeidet og utestengt og må kjempe seg frem.
Spesielt likte jeg å lese om fødslene. Glad jeg ikke måtte føde den tiden når legene trodde smertene bare var hysteri.
Nå gleder jeg meg allerede til neste bok av Lester og er spent på hvilket yrke hun tar for seg da.
Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.
Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.
For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?
Disse ble derfor ikke lest denne måneden og blir mest sannsynlig flyttet til september, da jeg igjen leser nyheter.
Juni blir det bøker utgitt i 2023, juli blir en blanding av slike feriebøker jeg liker og bøker gubben er ferdig med, mens august vil bli bøker i serier, der jeg henger fortsatt etter.
Efraim Pedersen, De døde kommer til bryllup
Leseeksemplar fra Aschehoug
Egentlig var stabelen ferdig, men så lå denne hylla og hoppet av Iver etter å få vist seg frem. Ja, så snill som jeg er, fikk den lov å være med.
Men jeg merket litt uro i stabelen, det er nok derfor den ikke er helt snorrett. Ikke alle likte at enda flere snek seg inn.
Særlig de som var i stabelen fra forrige måned. Jeg måtte love dem at de skulle få komme først, hvis ikke hadde kanskje stabelen veltet.
Fra omslaget:For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927.
Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.
Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekun
Susanna Alakoski, Londonjenta
Leseeksemplar fra Samlaget
Susanna Alakoski, Bomullsengelen
Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært godt og er derfor spent på bok nummer 2 i serien.
378 sider
Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.
Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.
Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.
Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin.
Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Valérie Perrin, Glemt på en søndag
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er ikke ofte man ser en roman så lovprist og så slaktet som Perrins Å vanne blomster om kvelden. Jeg likte den godt.
Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden
De tre var jeg derimot mer lunken til:
Derfor er jeg svært spent på å lese debutboken hennes, Glemt på en søndag. Jeg ser at den får også både gode og dårlige omtaler.
320 sider.
Fra omslaget: Å vanne blomster om kvelden-forfatter Valérie Perrins debutbok Glemt på en søndag vant bl.a. Bokhandlerprisen i Frankrike og er solgt til 20 land. Den rommer både humor og nostalgi, og Perrin har selv sagt at den er hennes mest poetiske bok.
Glemt på en søndag handler om hvordan fortiden påvirker nåtiden, og hvordan uforløst kjærlighet kan skape dype arr.
Vi møter 21 år gamle Justine som har bodd sammen med besteforeldrene og fetteren Jules helt siden foreldrene døde. Hun jobber på et aldershjem og bruker mye av dagen på å stelle og høre på fortellingene til de gamle. Hun kommer særlig tett på den nesten 100 år gamle Hélène og bestemmer seg for å skrive ned livshistorien hennes i en blå notisbok.
Mens Justine hjelper Hélène med å bearbeide minner om både kjærlighet og krig, inspirerer Hélène Justine til å ta et oppgjør med fortidens hemmeligheter og til å takle hennes livs store tap.
Men én dag begynner de pårørende å motta mystiske telefonsamtaler fra aldershjemmet, og alt blir snudd på hodet.
Mikki Brammer, Ting vi angrer på
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Noe vi kommer til å få mer av er bøker om døden, da det nå begynner å bli et tema som ikke lenger skal ties om. Heldigvis. Vi har behov for å snakke om hele livet også den delen der vi forlater dette livet. Og for ikke å snakke om sorgprosessen for de som er igjen.
336 sider.
Fra omslaget:Ting vi angrer på er en hjertevarm, klok og humoristisk roman som tar tak i et av de mest tabubelagte emner i den vestlige verden – døden – og forvandler den til en hyllest til livet.
Clover Brooks har alltid følt seg tettere knyttet til de døende enn til de levende. Da hennes elskede bestefar dør alene mens Clover er ute og reiser, begynner hun å arbeide som sjelesørger i New York og dedikerer livet til å hjelpe folk gjennom deres siste tid på jorden.
Clover tilbringer så mye tid med de døende at hun ikke har mye tid til overs til seg selv – helt til hun bestemmer seg for å forlate New York for å finne den gamle flammen til en av klientene sine. Reisen tvinger Clover til å tenke over hva hun ønsker for sitt eget liv … og om hun våger å åpne opp for nye vennskap og ny kjærlighet.
Ting vi angrer på er Mikki Brammers debutbok, og er så langt solgt til 32 land.
Jeannette Walls, Herfra og til månen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Walls før. Dette er omtaler fra den første tiden jeg blogger bøker. Da hadde jeg kun månedsoversikter.
Krystallslottet og Sølvstjernen:
Ville hester:
Walls skriver fra eget liv og fra bestemorens og bøkene er fantastiske. Jeg er derfor utrolig spent på denne.
Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.
Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.
Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.
Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.
Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.
