Jeg likte denne romanen også. Interessant, tankevekkende og lærerik. Om kvinnesyn og ulovlige kjærlighetsforhold, på Afrikas østkyst i to tidsepoker.
Det er barbarisk hvordan de europeiske landene duret frem og og tok seg til rette med den største selvfølgelighet og en nedlatenhet som er rett og slett flaut. Selv om mye fortsatt gjenstår og det ikke er fred i verden, går det tross alt fremover.
Dette er en saktelesings bok, selv om den ikke er tung å lese.
Fra omslaget:I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Denne har jeg kost meg med på senga, er ferdig og omtale kommer:
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er mange underholdningsbøker denne måneden, ikke kun drama og krim. Denne har jeg gledet meg til siden i sommer. Den har fått fine omtaler.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Nå har jeg startet min første julebok og koser meg med lett underholdning i høstmørket.
Fra omslaget:Alice jobber som redaktør i et stort forlag. På fritiden planlegger hun bryllup sammen med forloveden. Men så blir tilværelsen snudd opp ned. Først svikter forloveden henne, og deretter mister hun jobben.
Hun forsøker nytteløst å holde fasaden, som freelancer på hjemmekontoret. Nabojenta Poppy og katten Confucius, forsøker stadig å lokke Alice ut av ensomheten – vil de lykkes? Et nytt oppdrag dukker opp. Samuel Engman, kjent krimforfatter, trenger hjelp til en juleroman. Alice er skeptisk, men takker likevel ja til jobben, mest fordi hun er blakk. Julen nærmer seg og Alice må ta noen valg, og kan hun lære å stole på mennesker – og kjærligheten igjen?
Dette er ord tatt ned fra en mor. Ta kontakt hvis du ønsker ord, enten personlige til deg selv eller fra noen som har gått bort. Jeg kan aldri gi garanti or at alt stemmer, jeg skriver kun det som kommer til meg.
Noen ord fra meg ønsker du
Det skal du få fra dypet av mitt hjerte, du min kjære
Selv om du vet at jeg snakket ikke mest eller høyest
Jeg var mest glad i stillheten og lyden av småfuglene som sang rundt meg
Og jeg hatet høye stemmer og ufred
Der er vi ganske lik du og jeg
Men nettopp derfor bærer vi det heller inni oss, noe som heller ikke er av det gode bestandig
Jeg ser nå at jeg burde nok tatt til motmæle til tider
Det var feil å tie, for da ga jeg egentlig samtykke til det jeg var imot
Og du var en av de jeg burde stått mer opp for
Du ble ikke bestandig rettferdig behandlet
Og du var ikke lite sint innimellom, når du ikke fikk lov det de andre fikk
Og det var ikke sant alt som ble sagt
Og i og med at jeg visste det, burde jeg tatt deg i forsvar
Det angrer jeg på
Samtidig ser jeg at det har formet deg til det fine mennesket du er i dag
Det har gitt deg styrke og du er svært modig
Ja modig har du alltid vært, aldri redd for å trå ut i det ukjente
Ikke latt deg holde tilbake av de som ikke tror du kan
Egentlig har også jeg det inni meg, men jeg stengte det inne
Jeg holdt det tilbake og med det ble jeg en annen versjon av meg selv enn det jeg kunne ha vært
Ofte kunne jeg se at ting kunne vært gjort på en annen måte
Også praktiske ting som mennene tok seg av og jeg så de kunne gjort annerledes
Men jeg sa ikke noe
Ikke det at det ville hjulpet, for de ville uansett ikke hørt på meg
Men dette gjorde at jeg nok ble tausere enn jeg burde vært
Du var slik du også som barn, du ble holdt tilbake, men heldigvis bestemte du deg for at nok er nok, og tok til motmæle
Og du er blitt sterkere og sterkere med årene, mer og mer trygg på deg selv og jeg er så stolt av deg
Mye av det du gjør og det du kan, får andre til å føle seg uvitende i visse situasjoner
Enda møter du noen som gjerne ville sette deg på plass, men nå står du mye sterkere i deg selv og det skal mer til for at du faller
Men jeg ser at enda stikker det litt i deg, dette at du ikke skal stikke hodet for mye frem
Bry deg ikke om dem, la dem bare få gneldre
Hør at jeg står står bak deg og ler, når det skjer
Vi hadde et godt forhold du og jeg
Jeg tror du forstod hvorfor jeg ikke alltid klarte å ta deg i forsvar, så du dømte meg aldri
Vi arbeidet ofte sammen, en liten og en stor
Vi var samstemte og lavmælte og da hadde vi det godt
Mest av alt likte vi bakingen når vi kunne kose oss sammen etterpå, bare vi to
Og så blomstene, ja du var nå med, men de var nok mer mine hjertebarn enn dine
Men det var aldri nei i din munn når jeg ba om hjelp
Du og jeg, en liten og en stor
Så flyttet du ut og savnet for meg ble stort og jeg følte meg litt forlatt
Kanskje ga jeg deg følelsen av at du hadde sviktet meg
Jeg ser det nå i ettertid
Jeg ville nok helst hatt deg der hele tiden, som om jeg ikke var helt hel når du ikke var der
Det var ingen som kunne erstatte det du var for meg
Du hadde en egen plass i hjertet mitt selv om det kanskje føles urettferdig for de andre
Men nå er det viktig at du husker kun det gode
Ikke fortsett å gjøre ting du egentlig ikke er så glad i, på grunn av meg
Du skal være deg selv, fylle dagene dine med glede
Det er travelt nok om du ikke skal ha dårlig samvittighet for alt det gamle
Da har jeg klart å gi deg noen ord jeg håper vil føles riktig inni deg
Slutt fred med de som ikke vet bedre, er er ord jeg også kan gi deg
Men samtidig hold ikke alt inne slik jeg gjorde
Og tenk på meg når du gjør ting vi brukte å gjøre sammen
Da kan du kjenne nærværet mitt fortsatt
Rett deg opp i skuldrene, hold blikket fremover og vær stolt av den du er
Jeg er alltid heldig, så heldig at de rundt meg sier at er de med meg, da vil ting ordne seg.
Slik har det ikke alltid vært.
Jeg har tatt det som en jobb å bli heldig.
Høres det rart ut?
Vel nå skal jeg lære deg hvordan du skal få til dette også.
Et lite eksempel:
IPaden min hadde knust touchknapp.
Ja da, ting vil skje.
Livet går sin vante gang, sorg og skuffelser vil det være.
Men… Ja nå er dette en bagatell, men det viser hva som skjer.
Jeg hadde ikke videre lyst til å være uten iPaden min.
Jeg ville ikke sende den i posten og være uten i ukesvis.
Den er arbeidsverktøyet mitt.
Jeg tar kontakt med Apple- de svarer øyeblikkelig, på minuttet.
Vi blir enige om at den må på service.
Onsdag fikk jeg gubben til å kjøre meg til Ålesund og levere den.
En uke etter kunne jeg hente en splitter ny, egenandel kr 390,- pluss frakt.
Jeg hadde forsikring.
Så tenker jeg at jeg har ikke sikkerhetskopiert den.
Skal tro hvor mye jeg har mistet, hvor mye jeg må styre for å få ting på plass igjen.
Vel da kommer min flaks.
IPaden hadde hatt en automatisk kopiering …….dagen før jeg leverte den.
Jeg hentet ned den og vips alt på plass.
En annen litt større hendelse var når vi skulle på cruise fra Barcelona og SAS hadde flystreik og flyet vårt ble innstilt torsdag ettermiddag og vi skulle dra lørdag morgen.
Natt til fredag kjørte vi til Gardermoen, for cruiseselskapet hadde booket nytt fly til oss og bestilt hotell i Barcelona.
Dette er to små eksempler, jeg har dusinvis.
Hvordan startet dette?
For mange år siden var jeg negativ, deprimert og hadde en kropp som hele tiden var syk.
Vi hadde også konstant dårlig råd.
Jeg hadde kronisk bekymring for økonomien.
Så leste jeg om loven om tiltrekning.
At vi er en form for magneter som trekker til oss ting.
For hver en tanke har energi og jo mer fokus den tanken får, jo sterkere blir den og vi får mer og mer.
At jeg hadde så mye tro på dette, nei det hadde jeg nok ikke.
Men jeg er ærekjær og tenkte at dette må prøves.
Og det er en jobb, en jobb 24 timer i døgnet, helt til ting begynner å skje av seg selv, fordi nå er magneten din sterkere og vet hva du vil ha.
Du kan ikke bruke ordet ikke.
Det ordet fungerer ikke.
Du kan ikke si at du ikke vil ha regninger, for da får du regninger.
Du må si inni deg at du har råd til det du må ha råd til.
Du må si at det ordner seg på best mulig måte.
Dette må du gjenta til det kjedsommelige.
Største forbauselsen min var første gangen det uventede hendte.
Plutselig dukket det opp på kontoen til min mann et styrehonorar vi ikke visste han hadde krav på.
Selv fikk jeg etterbetaling etter at min mor gikk bort, som dekte akkurat hotellet jeg hadde bestilt på en alternativmesse.
Slik begynte det å rulle i vei.
Er det fullt på parkeringsplassen, “bestill” parkering.
Står du i en konflikt, be om at det løser seg på best mulig måte.
Er noen du er glad i ute og kjører bil, bekymre deg ikke, men se for deg at de er vel fremme.
Hvis du er flink til å skape bilder i hodet, bruk dette for alt det er verd.
Se for deg det du ønsker.
Men dette må som sagt trenes på.
Alle automatisk negative tanker, må snus.
Om og om igjen.
Og skjer ikke det du ønsker, tenk ikke da, dette virker ikke.
Tenk at slik skulle det ikke være nå, men neste gang ordner det seg.
Jeg har i årevis hatt et hårete mål.
Frisk, slank og energisk.
Så ivrig var jeg at jeg sluttet med medisin og trodde jeg skulle bli frisk.
Men sånn er det ikke.
Selv om du får en tanke, kan det være ting tar tid.
Å slutte med medisin hjalp meg, selv om jeg ikke ble frisk.
Det viste nemlig at jeg hadde rett i det noen trodde jeg innbilte meg.
Det var derfor et viktig steg, når jeg ser tilbake.
De dagene jeg slett ikke trodde på frisk, slank og energisk, sa jeg at jeg vil bli friskere, slankere og få mer energi.
De ordene var lettere å tro på.
Slik har jeg sneglet meg fremover.
Nå er jeg faktisk bittelitt slankere, jeg er bittelitt friskere og jeg er mer energisk.
Jeg følger hele tiden den gode drivkraften inni meg.
Jeg ser for meg at jeg står i et veikryss og har alle muligheter til hvilken vei jeg skal velge.
Jeg sier at jeg velger den veien som gagner meg mest.
Jeg sier jeg er glad alt ordner seg til det beste for meg.
De gangene det ikke gjør det, tenker jeg at ok, slik var det ikke meningen det skulle være akkurat nå.
Husk at dette er helt gratis,
koster deg ingenting annet enn å jobbe med tankene dine.
Snu de negative til å bli positive.
Gang på gang.
Og vet du ……..dette skaper grobunn for god helse.
Kroppen din er nemlig en hormonfabrikk.
Jo mer positivitet du greier å produsere, jo mer belønner kroppen din deg med å produsere de gode hormonene.
De hormonene hjelper på immunforsvaret ditt og er et godt verktøy for kroppen til å bli friskere og gladere og mer tilfreds.
Det igjen fører til at det blir lettere å tenke positivt.
Da er du inne i en god spiral som vil gjøre godt, ikke bare for deg, men alle du møter.
Alt fra dramatiske romaner og krim, til lettere feelgood.
Dette er typisk nylig utgitt, for de er litt utålmodige.
Det er som om stabelen dirrer litt.
Du vet slik du er selv når det kribler i magen av spenning.
Dette er leseeksemplarer fra forlagene, men jeg er ikke pålagt å lese de.
Jeg har heller ikke noe betaling for å lese, så jeg forholder meg helt nøytral.
Det viser jo også omtalene mine.
Det er slett ikke alt jeg roser opp i skyene.
Bilder hentet fra nettet, tekst under bildene er fra omslagene.
Klar, ferdig, gå, her er de jeg nådde å lese.
De jeg ikke nådde er nederst i innlegget.
Ikke alt falt i smak men ble lagt bort.
Honorée Fanonne Jeffers, W.E.B. Du Bois’ Kjærlighetssanger
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er med fra forrige måned. Det er en av årets, så den er bevilget plass. Jeg leser den nemlig på senga hver kveld og det er en sann glede. En av disse romanene som er helt ukjent for meg, men som åpenbarer seg som et leseeventyr. Men 900 sider, så det er ikke gjort unna på en kveld.
Endelig er den ferdig lest. Den er utrolig bra, men uansett hvor bra en roman er, er 900 sider saktelesing drøyt for meg, så jeg er glad jeg er ferdig.
Jeg lurer på hvorfor de ikke kan kutte noen sider.
Men liker du gode romaner fra Sør-statene, anbefaler jeg varmt denne romanen med et navn jeg aldri kommer til å huske. Ikke forfatterens navn heller. Og det er jo litt trist for denne burde man lese. Noter deg derfor navn og tittel.
Den rommer hele historien, helt tilbake til slavetiden. Det er vonde historier om salg og misbruk av barn og diskriminering av kvinner. Det er rasisme i alle versjoner, blant alle raser. Det er undervisningsetatene med diskriminering der også og kvinne og mannsklubbene, innad i skolene, der det er streng kustus hvem som blir med og hvem som blir stengt ute. Huff, sier jeg. Et eget kastesystem der du har liten sjanse for å komme deg frem hvis du ikke er av de velstående.
Se opp for denne romanen. Den er storslått og jeg synes den er velskrevet. Men det er mange navn å forholde seg til, mange hendelser og vi hopper i tid, så dette er ikke en bok man pløyer gjennom i full fart.
Men jeg er svært glad jeg har fått lese den. Den har gitt meg mange gode lesestunder, men nok er nok.
Helt fra Ailey Pearl Garfield var liten, har hun tilbragt somrene sine på en tidligere bomullsplantasjei sørstatsbyen Chicasetta. Her har familien hennes bodd helt siden forfedrene deres kom fra Afrika som slaver, og her bor nå bestemoren i huset som tidligere tilhørte plantasjeeieren.
Gjennom besøkene konfronteres Ailey med familiens sterke og ofte tragiske fortellinger. Både hun og søstrene tynges av traumer som har fulgt slektens kvinner gjennom generasjoner.
For å forsone seg med sin egen identitet og for å finne sin plass verden, dykker Ailey ned i sin egenfamiliehistorie. Her oppdager hun en arv som ikke bare består av undertrykkelse, men også av frihetskamp og uavhengighet, av grusomhet, men også motstand. Det er en arv som forteller henne historien – og sangen – om selve Amerika
Aleksandar Hemon, Verden og alt den rommer
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne så utrolig spennende ut, men 80 sider ut i boken, bestemte jeg meg for å legge den bort. Det var bare krig, ja ikke bare, det var omsorg og kjærlighet også, men mest tungt og dystert. Veldig mange navn å holde styr på.
Det er nok en bra roman, men ikke noe for meg akkurat nå.
Da erkehertug Franz Ferdinand ankommer Sarajevo en dag i 1914, er Rafael Pinto travelt opptatt med å male urter og trille piller i apoteket han har overtatt etter faren. Det var ikke dette han drømte om den gangen han som ung student levde et utsvevende liv i Wien.
Så eksploderer verden i krig. Pinto blir sendt til skyttergravene, og det eneste han har å leve for, er oppmerksomheten fra medsoldaten Osman. Han er en karismatisk historieforteller som blir Pintos beskytter og elsker.
Sammen flykter de fra skyttergravene, overlever den sikre død og blir kjent med spioner og bolsjeviker. Mens de flykter over fjell og gjennom ørkener, fra én verden til en annen, hele veien til Shanghai, er det kjærligheten til Osman som holder Pinto oppe.
Verden og alt den rommer er en besettende, trist, øm og vakker roman som strekker seg over tiår og over flere kontinenter, og er Aleksandar Hemon på sitt aller beste.
Nhu Diep, Ild, tenner, vann, tunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte godt denne romanen. Det var interessant å lese forfatterens historie om når de flyktet fra Vietnam og kom til Norge.
Det var en tøff oppvekst og dragningen mellom det man dro fra og det man kommer til, blir vanskelig. Man prøver å rømme fra det som var, men finner ut etterhvert at det er umulig. Man må på et vis leve med begge, det er en del av den man er.
Siste del kunne vært litt bedre etter min smak, ble litt mye hverdagsdetaljer, men utenom det, likte jeg den godt. Interessant og lærerikt.
Fra omslaget: Ild, tenner, vann, tunge er en fortelling om å hevde sin frihet, men samtidig lengte hjem. Om å stå i spagat mellom behovet for avstand og et brennende ønske om tilhørighet. Og om forsøket på å finne fred med sin historie.
I 1978 blir Ba, Má og deres ti barn plukket opp på havet utenfor Vietnam av et norsk tankskip. Familien har mistet alt og er på flukt. Nå skal de starte et nytt liv i Moss. Et strengt hierarki, vold og høye krav preger oppveksten til N og søsknene, mens foreldrene jobber så hardt de kan for å få endene til å møtes.
N får med seg mange sår fra barndommen, og som voksen har hun mye å finne ut av. Hvordan har oppveksten preget henne? Hvem er hun, hva kan og vil hun, og ikke minst: Hvilken plass skal familien ha i livet hennes? Svarene er ikke opplagte, men for N fremstår det som livsviktig å lete etter dem. Ikke minst når en utenkelig krise brått rammer henne og familien.
Jeg ble ikke født i dette livet, jeg kom fra et annet. Jeg har ikke bare denne historien, jeg bærer også på mine foreldres og mine forfedres historier, et helt dynasti.
Lotta Elstad, Xania
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne så utrolig spennende ut og det var den.
Det er et høyt tempo i boken, her kommer informasjon på rekke og rad i forrykende fart. Historiske fakta på løpende bånd. Hva er de opptatt av i Kristiania for hundre år siden. Språket føles for meg som mer av i dag, men nå er ikke jeg utdannet innen litteratur så jeg kan ta feil.
Jeg spekulerte fælt på hvordan de kunne ha hovedpersonen boende uten at hun hadde arbeid, men svaret kommer i slutten av boken. Hadde ikke gjort noe for meg om jeg forstod det tidligere, men det skal vel være et lite mysterium.
Jeg er imponert over alle de historiske fakta vi får. Forfatteren må ha gjort mye research for det er hendelser fra hele verden.
Men det er ikke noe tungt stoff, ofte blir det for meg nesten en heseblesende oppramsing som om hun vil innom mest mulig på kort tid. Men det er gøy det også.
En roman der hovedpersonen ikke lever i ekstrem fattigdom slik det ofte er i historiske romaner, men hun er ute etter eventyr, både når det gjelder fest og moro og elskere. En roman litt utenom det vanlige.
Første bok i en serie om jeg har forstått det riktig.
Fra omslaget:Xiania 1 er et glamorøst og gjørmete drama om smugling, kvinnefrigjøring, dans, fyll, dotømmerstreik og forelskelser i 1922.
Klara (19) tar toget fra Hamar til Kristiania (Xiania) for å få hjelp med en uønsket graviditet. For å si det med hennes ord: «Min del av historien begynner som de fleste: med et støt og en tidlig sædavgang.»
I hånda har Klara en lapp med en adresse til madam Zavarella i Elvegata 2 på Vaterland. Etter en abort som nesten koster Klara livet, får hun en usedvanlig jobb hos den eksentriske og velhavende Freddi på Bygdøy. Klara beveger seg mellom to verdener: overdådig fest og fyll i Freddis villa og myldrende Vaterland der søpla og pengene flyter om hverandre.
Madam Zavarella organiserer fosterfordrivelser i kjelleren under en hatteforretning. Den revolusjonære sønnen hennes Matteo er med i Petrograd-gjengen på Kampen og kjører Klara i bil til hvor det skal være. Klara selv søker lykke og ulykke, hun forelsker seg selvsagt i feil mann. Bli med til Elvegata, Rødfyllgata, Pølsesunden og Det tredobbelte helvete – en sydende del av hovedstaden som ikke fins lenger.
Erica James, Den bortgjemte hagen
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Jeg leser alle bøkene Erica James gir ut. De aller fleste har jeg likt godt. Hun skriver fine underholdningsbøker.
Dette er en bok for de som liker tradisjonelle feelgoodbøker. Litt historisk, litt nåtid. Men dessverre ikke noe suksess hos meg denne gang. Det blir litt lett og oppkonstruert for meg.
Men er du glad i den lette, avslappende typen, vil du nok like den.
Fra omslaget: Dette er en av Erica James’ beste romaner hittil: En dypt fengslende historie om familiehemmeligheter og kjærlighet! Vakre Larkspur House er omgitt av en magisk hage, skapt av den anerkjente hagedesigneren Elfrida. Sammen med sin livsglade venninne Bess driver hun den majestetiske eiendommen. I London opplever unge Libby sitt verste mareritt da hun finner forloveden i seng med bestevenninnen, bare uker før de skal gifte seg … I sin fortvilelse rømmer Libby til sin grandtanten, i håp om å finne en måte å komme til hektene på. Libbys ankomst til Larkspur House bidrar imidlertid til å rive opp i Bess og Elfridas fortid, og før de to kvinnene kan hjelpe Libby med å stake ut en ny kurs, må de tak i sine egne uuttalte hemmeligheter og tapte kjærlighet …
Caroline Säfstrand, Sannheten om østersjenta
Leseeksemplar fra Bonnier Norsk forlag
Säfstrand liker jeg svært godt og jeg gleder meg veldig mye til å lese Østersjenta.
Säfstrand skriver så tærne krøller seg i velvære her og verden forsvinner rundt meg. Jeg koste meg innmari mye med denne romanen. En liten dose romantikk, bare akkurat passe, slik det skal være.
Men en stor, kjempestor, dose vennskap, varme og medmenneskelighet.
Det er ikke enkelt å være en perfekt mamma når bagasjen man bærer på i ryggsekken, er ganske tung.
Jeg har ikke så mye mer å si enn det som står på omslaget, annet enn at dette er en roman jeg tror alle vil like.
Jeg skal lese hver eneste bok Caroline Säfstrand gir ut.
Fra omslaget:En hjertevarm roman fra Sveriges feelgood-dronning, Caroline Säfstrand! Den aldrende forfatteren Inez bestemmer seg for å gjøre to ting: å rydde ut av huset og skrive sin siste bok. Men denne gangen blir det ingen roman, snarere en personlig bekjennelse fra sin yngre dager: sannheten om østersjenta. Da Inez faller og skader seg, blir hun tvunget til å ta imot hjelp av den unge vaskehjelpen Meja. Møtet mellom Inez, som må ta et oppgjør med fortiden, og Meja, som søker kjærligheten og en fremtid, får uforutsette konsekvenser. Vil de to kvinnene, til tross for forskjellene, være i stand til å hjelpe hverandre? En rørende og lun roman om vennskap, kjærlighet, mot og bekjennelser fra bestselgende Caroline Säfstrand, som har solgt over 300 000 bøker i hjemlandet.
Lisa Strømme, Både vinter og vår
Leseeksemplar fra Harper Collins Norge
Ny forfatter for meg, så ut til å være noe jeg vil like godt og det gjorde jeg.
Det rare er at jeg ikke helt kan si hvorfor. Vanligvis liker jeg ikke oppdiktete historier om virkelige mennesker, men likevel likte jeg denne romanen så godt. Det handler om sorg og historien grep meg i hjerterota. Det føltes så ekte, selv om alt er fiktivt, så føler jeg en ekte nerve, at forfatteren skriver om egen sorg.
Jeg fikk lyst til å høre mer på Edvard Grieg mens jeg leste romanen. Høre Dovregubben og Morgenstemning.
Dagnys historie grep meg, den lille jenta som er så glad i vennen sin og de er ute på eventyr sammen i den vakre fjellheimen.
Liker du underholdningsbøker, anbefaler jeg denne romanen, men jeg tror det er en roman de fleste vil like. Dette er ikke en lett kjærlighetsroman, men mye mye mer.
Fra omslaget:Bergen, 1905. Dagny Jensen er en verdensberømt sangerinne med en strålende karriere. Da stjernen trer ut på scenen under åpningen av Bergens storslåtte nye teater, har hun hele nasjonens øyne på seg. Dagny skal opptre med Edvard Griegs sanger fra Peer Gynt, musikk hun har et mer enn nært forhold til. Hver tone bringer frem minner, hver sang har en historie. Musikken tar henne tilbake til Hardangerfjordens ville landskap der troll og folkeeventyr formet livet hennes – men også etterlot dype arr. Musikken vekker smerten og truer med å ødelegge alt hun har lært seg å elske. Hardanger, 1875. Fjorten år gamle Dagny løper som en hulder rundt i fjellet med hele livet foran seg. Men en dag rives livet i stykker, og hun blir stum. Hun rømmer opp i fjellene og søker ly og trøst hos et eldre ektepar, Nina og Edvard Grieg. Han strever med å fullføre musikken til Peer Gynt. De sørger over å ha mistet et barn, og forholdet deres er anspent og skjørt. De tre finner sammen i den bunnløse sorgen, og gradvis viser den vakre musikken dem vei ut av mørket.
Jeg likte svært godt Et bedre mennesker, for den var så oppfriskende annerledes. Jeg ser at Oppussingsprosjektet er en oppfølger og jeg har ikke lest den første, men jeg håper det går bra likevel. Det står at den er frittstående men foregår i samme miljø. Er visst blitt en greie dette. Jenny Colgan har også gjort dette i sin nyeste serie. Nye personer og historier, men samme miljø. Og Elisabeth Strout gjør det også. Er litt fint synes jeg. Moro å møte igjen personer som bikarakterer i nye historier. Ofte blir man jo glad i disse fiktive menneskene og da er det kjekt å følge de litt videre.
Og den kunne fint leses frittstående. Jeg tenkte aldri over at noe manglet.
Dette ble enda en fulltreffer for meg fra Owetz. Jeg liker bøkene hennes kjempegodt. Jeg liker at det er annerledes vinklinger enn i andre feelgoodbøker. Det skjer gjerne uventede ting. Det oser av varme, vennskap og hverdagsmennesket. Og jeg liker at det er ikke perfekte glansbilder som er hovedpersoner.
Dette er type bøker jeg elsker å ha med meg på ferie. Det er kos og avslapping, uten at det blir klissete søtt.
Eli Åhman Owetz, du har fått en ny trofast leser. Gi meg mer.
Fra omslaget:Susanne har brutt ut av ekteskapet med Erik og jobben i et arkitektfirma i Stockholm. Et frilansoppdrag i Grävinge – på den svenske landsbygda – blir for Susanne en mulighet til å begynne på nytt, men viser seg snart å være langt mer komplisert enn hun trodde. Å tegne om en gammel skofabrikk til et luksuriøst konferansehotell lyder som et drømmeoppdrag for en arkitekt. Susanne flytter inn i leiligheten over en nedlagt butikk i det fraflyttede tettstedet, og møblerer det med fargerike loppermarkedfunn. Men så avslører oppdragsgiveren Hans Lindgren at også alle arbeiderboligene langs Fabriksgatan skal bygges om, og at leietakerne skal kastes utkaste ut om kort tid. Og dette skal i det lengste holdes hemmelig for dem som bor der. En av dem er Ingegerd, som har bodd i Grävinge hele sitt liv og som inviterer Susanne på kaffe og sukkerkake og sylskarpe iakttakelser. Conny bor også der, han som vever bilinteriør på fritiden og er femten år yngre enn Susanne, men som får henne til å le mer enn hun har gjort på veldig, veldig lenge. Jo bedre Susanne lærer å kjenne sine nye naboer, desto mer umulig blir oppdraget. Hun trenger desperat jobben, men hvordan skal hun kunne forråde sine nye venner? En herlig feelgoodroman om vennskap, interiør og å finne tilbake til seg selv. ** Eli Åhman Owetz er en svensk forfatter og journalist, og har tidligere skrevet flere feelgood-romaner med stor suksess. De utspiller seg alle sammen i landlige Roslagen, der hun nå bor på gården hun vokste opp på. Den store kjærligheten er frittstående og kom ut på norsk i 2021. Romanen vant andreplass i kategorien Årets bok under Bonniers prisutdeling høsten 2020 og ble nominert til Storytel Awards. Oppussingsobjektet er en en frittstående fortsettelse i samme miljø
Ragnhild Nilsen, Fra Tornedalen til Havlandet.
Leseeksemplar fra Ruija forlag
Denne gleder jeg meg så til. Min mor som også heter Brita, oppkalt etter sin mormor, hadde en mor som var kvensk og kom til Vest-Finnmark. 90 minutters kjøring fra Alta.
Jeg elsker derfor slike romaner og takker min bokvenn, som tipset meg om denne.
Jeg likte denne romanen så godt at jeg ønsket meg 300 flere sider. 173 var ikke nok.
Samtidig så forstår jeg at dette handler om er menneske som har levd og hennes historie fortelles. Da blir det lite autentisk hvis boken fylles med mye utenomsnakk og fiksjon. Men litt mer hadde vært kjekt.
Man får et fint innblikk i Britas liv på godt og vondt. Nå vil jeg ikke røpe handlingen her, mer enn det som står på omslaget.
Velskrevet og det føles ekte. Anbefales
Jeg likte også godt romanen til Ingeborg Arvola, med samme tema
Fra omslaget:Kritikerrost roman! Les anmeldelse i avisa Nordlys ved forfatter Irene Larsen her. Året er 1866, og vi befinner oss i Kukkola. Det er urolige tider, uår og nød, og mange søker et nytt og bedre liv i Norge. Brita Salomonsdatter legger ut på vandring til Alta, og drar videre med båt til Målsnes. Her blir hun tjenestepike hos den langt eldre handelsmannen Fredrik Konrad Hansen. De blir gift og får etter hvert fem barn.
Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra for at barna skal bli kjent med livet til sine kvenske slektninger. Vi møter naboer og venner som er viktige for Brita, men som også gjør livet hennes komplisert, og vi blir kjent med Målsnes som handelssentrum og åsted for historiske begivenheter. Som husfrue får Brita noen gode år, før livet hennes endres dramatisk.
Abdulrazak Gurnah, Svik
Jeg leste en roman av Gurnah tidligere i år, Etterliv, og føyde han til i listen over, må lese flere av.
Denne leser jeg nå på dagtid og vil lese den ut for jeg liker godt begynnelsen. Jeg har lest 47 sider. Denne leses på dagtid. Omtale kommer etterhvert.
I 1899, i en landsby på Afrikas østkyst, er Hassanali på vei til moskeen for å gjøre alt klart til morgenbønnen. Men før han kommer så langt, ramler en engelskmann inn fra en sidegate og kollapser ved føttene hans. Hassanali får med seg mannen hjem, der han langsomt friskner til. Mannen viser seg å være Martin Pearce, forfatter, eventyrer og litt av en orientalist. Han forelsker seg i den vakre søsteren til Hassanali, Rehana, som har pleiet ham mens han lå syk.
Femti år senere, rett før løsrivelsen fra det britiske imperiet, er det Amin som forelsker seg i Jamila, barnebarnet til Martin og Rehana. Gjennom fortellingen om to forbudte kjærlighetsforhold fra to tidsepoker utforsker Abdulrazak Gurnah de personlige og politiske konsekvensene av kolonialismen, kjærlighetens omskiftninger og fortellingens kraft.
Oskar Stein Bjørlykke, Litle meg
Leseeksemplar fra Samlaget
Denne ba jeg om for jeg syntes den så så fin ut. Jeg liker jo bedre historiske romaner enn samtidsromaner.
Dette var en rolig, fin, sanselig historie den unge Heine forteller sin historie. Den er lavmælt, ikke noe action her så vær tålmodig når du leser den.
Vi er innom mange hendelser fra 40 og 50 åra, fra ei lita bygd på Vestlandet. Mange mennesker beskrives, både unge og gamle. Familieliv og vennskap, lek og moro men også sykdom og død. Fint beskrevet så man ser det for seg.
Romanen er skrevet på nynorsk, 228 sider.
Anbefales de som liker historiske bygderomaner.
Fra omslaget:Nær og poetisk barndomsskildring. «Eg stod og heldt hendene for auga. Opna dei, lukka dei, så det lynte og lyste, og fargane kom. Eller eg saup inn lufta og merka luktene. Kjende på ting, og det kitla. Smaka også, med tunga, som kunne frysa fast i kaldt jern. Eller eg stod der og høyrde slaget frå klokka på storestova. Den som vi kjøpte med pengar etter mortante Ingrid, som mor var så glad i, men som døydde så brått ein sommar. Ein så inderleg fin klang når den klokka slo.» Heine Bakke blir fødd 3. januar 1939 og veks opp i den vesle bygda Hadlo på Vestlandet. Barndomen hans blir prega av både krig og fred, vonde og gode erfaringar, men det er likevel dei store og små sansingane i kvardagen som gjer størst inntrykk på Heine. Gjennom eit ope og undrande barneblikk teiknar Bjørlykke eit nært og poetisk portrett av ein gut, ein familie og ei vestlandsbygd og gir eit annleis og levande bilete av norsk historie frå 1940- og -50-åra.
Gøril Emilie Hellen, Hundreogtretten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har sett så mange fine omtaler om denne så jeg gledet meg. Ny forfatter for meg.
Men så begynner jeg og er ikke klar over at det er en samtidsroman med meg og deg og eks og mine og dine barn og hverdagsutfordringer. For meg blir det litt slitsomt og i og med at jeg forstår at det vil skje triste ting, orker jeg ikke dette denne måneden, jeg flytter den til en annen måned for jeg vet det er en bra bok.
Fra omslaget: Hundreogtretten handler om familie og grenser og det å leve i skyggen av en annen, en som har en sterk overbevisning om hva som er rett og galt.
Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn – helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste riktige etter det tragiske tapet, noe han overbeviser Irene om. Men det er som om Irene ikke får fred til å sørge, som om hun står fast i et slags hvileløst etterpå. Etter hvert tvinges også Peder til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i.
Hundreogtretten er en vakker, poetisk og tankevekkende roman – fra forfatteren av Portnerboligen.
Heidi Mittun-Kjos, Jenter i trær
Leseekdemplar fra Tiden forlag
Enda en ny norsk forfatter for meg. Jeg har ikke lest hennes første roman,Områder.
Jeg må innrømme at jeg måtte legge bort denne. Jeg skal prøve på igjen, men jeg har utfordring med språket. Jeg greier ikke å forstå teksten. Jeg har samme utfordring med en del diktsamlinger. Hvis teksten ikke er tydelig men i ordbilder, greier jeg ikke alltid å forstå hva forfatteren mener. Men skal prøve igjen og se om det løsner.
Fra omslaget:Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes.
Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv.
Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.
Anette Bjergfeldt, Livet er fullt av flodhester
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er mange underholdningsbøker denne måneden, ikke kun drama og krim. Denne har jeg gledet meg til siden i sommer. Den har fått fine omtaler.
Denne leser jeg på senga. Har kommet til side 150 og koser meg veldig. Den er forfriskende annerledes, rett og slett fornøyelig. Jeg vil derfor lese den ut nå i starten av måneden.
Fra omslaget:Livet er fullt av flodhester er en frodig og livsbejaende familiesaga om jakten på århundrets kjærlighet. Om å lide store tap og likevel prøve på nytt. I denne storslagne slektskrøniken følger vi tre generasjoner som bor under samme tak i København, med avstikkere til operaen i Paris og et sirkus utenfor St. Petersburg. Da den nyforelskede Hannibal kjøpte huset på Amager i København i 1921, drømte han om et hjem fyllt av opera, bohemer, malekunst og berusende kjærlighet. Men hans hustru, den russiske sirkusartisten Varinka, hadde et langt mer nøkternt syn på livet. Hannibals søken etter kunst og lidenskapelig kjærlighet ble dermed ført videre til hans tre barnebarn: den dødssyke Filippa og de talentfulle tvillingene Esther og Olga.
Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn
Leseeksemplar fra Aschehoug
Denne er flyttet til november. Den er nå nominert til Bokhandelprisen.
Stranger er en fantastisk flink forfatter og har du ikke lest noe av han, anbefaler jeg varmt hans bøker.
Jeg har selv en eller to av hans første, igjen å lese.
Denne både gruer jeg og gleder meg til, for det bruker å falle noen tårer når man leser Simon Strangers bøker.
Fra omslaget:Dette er fortellingen om det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann som blir drept av grenselosene de trodde skulle redde dem. Om Ellen Glotts familie som ble frarøvet enebolig, eiendeler og fremtidsdrømmer, før de ble jaget på flukt fra utslettelsen. To generasjoner senere skal Ellens barnebarn gifte seg med forfatteren Simon Stranger. Under et skrivearbeid om det norske folkemordet kommer Stranger over opplysninger om egen slekt, som gir nye perspektiver på det mørkeste kapittelet i moderne historie.
Romanen er utformet som et museum. Hvert kapittel er en sal, fylt med gjenstander, fotografier og minner. Til sammen danner de en mosaikk fra virkelighetens verden, der hver bestanddel avdekker en historie så merkverdig og makaber at den overgår fantasien. Museum for mordere og redningsmenn er en roman om ytterpunktene i det menneskelige, om skyld og ansvar, og om hvordan vi iblant kan være avhengig av fremmede for å overleve.
Elif Shafak, Fikentreet
Leseksemplar fra Csppelen Damm
Denne ble også flyttet til november
Jeg har to bøker av Shafak i hylla, men enda ikke fått lest de.
Det var litt rart for meg å lese de første linjene, I 1974 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Kypros.
Vi var nemlig var på Kypros i sommer og i sjøen rett utenfor solsengene våre hørte vi denne setningen på høytaler flere ganger daglig. Dette fordi sightseingbåtene snudde akkurat der, for de fikk ikke gå nærmere den tyrkiske grensen.
Jeg elsker å reise. Alle som følger bloggen min vet det. Men husk at man også kan “reise” i bøkene. Både geografisk og i tiden.
Den tyrkisk-britiske forfatteren Elif Shafak har med Fikentreet skrevet sin kanskje mest ambisiøse og komplekse roman. Den spenner over fire tiår og flere kulturer, med handling lagt til Kypros og London.
I 1974 invaderte tyrkiske soldater den nordlige delen av Kypros, og øya ble effektivt delt i to. Samme år treffes to tenåringer fra hver sin del av landet på tavernaen Den glade fiken. Der kan Kostas, som er greker og kristen, og Defne, som er tyrkisk og muslim, møtes i smug på bakrommet, skjult under svartsotede takbjelker som det henger kranser av hvitløk, chilipepper og urtekvaster fra. Tavernaen tilbyr diskresjon, samt den beste maten i byen, den beste musikken, den beste vinen. Den lar gjestene fortrenge, i hvert fall i noen timer, den bedrøvelige og truende verdenen utenfor.
Midt i tavernaen vokser et fikentre ut gjennom en åpning i taket. Dette treet er vitne til de to ungdommenes hemmelige, lykkelige møter, såvel som til deres tause, stjålne avskjeder. Treet er der når krigshandlingene bryter ut, når hovedstaden blir lagt i grus – og når kjærestene forsvinner hver til sitt. Kostas til London, mens Defne blir værende på den voldsherjede øya.
Flere tiår senere vokser datteren deres Ada opp i London. 16-åringen har aldri vært på øya foreldrene hennes kommer fra, og hun vil ha en forklaring på hemmeligholdet og tausheten deres. Den eneste forbindelsen hun har til foreldrenes hjemland, er det lille fikentreet som vokser i hagen hjemme, avleggeren som botanikerfaren Kostas har vært og hentet på Kypros.
Kapittel for kapittel beveger romanen seg på tvers av fire årtier, oppklarer enkelte mysterier og skaper andre. Den hjerteskjærende slutten avrunder en vakker og magisk beretning om tap, eksil og lengsel – og om dikterisk frihet til å gjøre trær allvitende.
Joyce Carol Oates, De der
Leseeksemplar fra Pax forlag
Oates er en fantastisk forfatter. Jeg leste Mitt liv som rotte og var solgt. Jeg har alle bøkene hennes i hylla, men ikke fått lest alle. Den eneste tykke boka denne måneden. Utenom denne er det mest, lese på en dag, bøker.
Dette er en eldre roman som nå er gitt ut på norsk. Gleder meg. Den skal visstnok være sensasjonelt bra,
Nå har jeg to nye av Oates og mange eldre utgivelser i hylla. Jeg må bare få de inn på leseplanen.
Denne blir flyttet til desember.
Fra omslaget:«de der» følger en familie i Detroit gjennom tre tiår, fra de harde 1930-årene til de blodige raseopptøyene i 1967. Den unge moren Loretta Wendall lever i fattigslige kår, og datteren Maureen og sønnen Jules må tidlig kjempe for å overleve. Maureen ønsker seg bort fra volden som omgir dem, men det er ikke bare lett å unnslippe. Jules går sine egne veier, men stadig i en spiral av vold og overgrep.
«de der» er en gripende roman om kjærlighet, klasse, makt, etnisitet og hva mennesker kan være i stand til når de blir presset til det ytterste.
Jan Erik Vik, Døde øyne ser ikke
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Litt krim må jeg ha innimellom i stabelen. Døde øyne ser ikke, har fått mange gode omtaler. Jeg har ikke lest den første, men det står de er frittstående så da går det nok bra.
Det ble ikke krimlesing denne måneden, så legger også denne i novemberstabel. Men der blir det nok fullt i november, så kan være den får godgjøre seg litt til i hylla.
Fra omslaget:Psykiateren Mona Jones er særdeles anerkjent innen sitt fagfelt, men like beryktet for sin utsvevende omgang med menn. Når en ung eiendomsmegler blir funnet drept, trekkes hun ufrivillig inn i saken, ettersom hun nylig har hatt et kort, men lidenskapelig forhold til ham. Etterforsker Emil Ribe blir satt til å løse drapsgåten, som etter hvert også omfatter et nytt drap. Og han møter på flere utfordringer. En av dem er at han selv har hatt en het affære med den karismatiske Mona Jones.
Døde øyne ser ikke er en nervepirrende krimthriller om relasjoner, drifter, fortidens spøkelser og høyt psykologisk spill.
Romanen er frittstående, men karakterene er kjente for dem som har lest En grav å gå til.
Jeg ble ikke helt blåst av banen av den første i denne serien, Det siste stykket hjem, men nok til at jeg gir Karlsson en sjanse til. Mange fine omtaler har han fått.
Fra omslaget:En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
I Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørkets hjerte. Jakob er sikker på én ting: Om ikke politiet finner og stopper morderen, vil vedkommende drepe igjen.
Stian M. Landgaard, Portrett i flammer
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv Forlag
Her aner jeg ikke hva jeg går til. Vil jeg like eller ikke? Morsomt å utfordre seg selv litt.
Denne blir også utsatt, vet ikke hvor lenge, men den passer inn når jeg skal ha tema norske forfattere.
Fra omslaget: Slik begynner forholdet mellom maleren Arnold Krag og hans unge modell på Isle of Wight høsten 1974. Et portrett blir unnfanget i løpet av tre måneder med stjålne møter og forbudt kjærlighet. Så må han reise tilbake til Norge, men de ser begge frem til å treffes igjen til våren. Nesten femti år senere sitter Arnold på et sykehjem i Oslo når han mottar et brev som spør:
Hvorfor kom du ikke tilbake?
Portrett i flammer er en roman om kunstens kamp mot menneskets forgjengelighet, og om de endelige valgene vi tar.
