I går satt jeg mest og rotet bort tid på Facebook, ventet på at dagen skulle ende og jeg kunne legge meg.

Så fant jeg plutselig på at jeg kunne ta en livesending på Lillasjel, uten noe mål og mening.

Bare se hvilke ord som kom.

 

Jeg snakket blant annet om de “rare” tegningene jeg innimellom holder på.

Det føles så riktig inni meg, men jeg aner ikke hva jeg skal eller hvorfor.

Og foreløpig er det bare rabbel.

Stemmen inni meg sier til og med at jeg skal ta med tegneblokk og blyanter på ferie.

Hæ?

Har ikke helt bestemt meg enda, for jeg kan ikke se for meg at de blir brukt.

Hvem som vinner den kampen, vet jeg ikke.

Jeg har fri vilje, jeg bestemmer.

Men svaret til hvorfor kom, kreativitet  skaper endring

Det skjer noe i hjernen vår, når vi prøver nye ting.

Dette vil hjelpe oss til å innføre andre endringer, for nye mønstre dannes i hjernen vår.

Er det noe vi vil endre, kan sånne små gjøremål hjelpe en, uten at en helt forstår det.

 

 

Hele mitt liv, fra jeg var bitteliten, har jeg banet vei for meg selv.

Ingen har vært der for å lede meg og de som har prøvd, har sikkert blitt avvist.

Og jeg er nok blitt enda mer sta med alderen.

Jeg kan lytte til dine råd, kanskje plukke opp noe, avvise noe, gå videre.

I mange år gikk jeg meg vill, med mye sykdom, lite krefter, små barn, dårlig økonomi, fikk ikke hjelp.

Jeg så ikke veien. Jeg ble motløs.

Men likevel fant jeg den smått om senn

De riktige legene og folk som trodde på meg.

Jeg ble sterkere inni meg

Jeg begynte å følge hjertet og fikk flere og flere bevis på at jeg var på riktig vei.

Neste vår, sa vi, jeg og min venninne, til våren blir det bedre.

År etter år.

Og alt jeg har lært og erfart.

Futtirakkern sier jeg.

Alle oppturer, alle nedturer, all lærdom om hvordan ting henger sammen.

Absolutt alt kan jeg bruke i jobben som healer.

Jeg føler meg som en svamp som suger til meg informasjon, uten å ha hatt undervisning

Gjøre det som føles riktig, uten å vite hvorfor

Det å vite inni meg at jeg er på riktig vei.

 

Det har vært riktig å hvile mye, for å få utmattelsen til å slippe taket

Jeg er ikke så utmattet lenger.

Psykomotorisk fysioterapeut har lært meg mye om hvile.

Kroppen må få hvile, for å klare å bli friskere.

Bare tull disse ordene jeg har tenkt, om at jeg må presse meg i gang med fysisk aktivitet.

Det har vært nødvendig å la være.

La bevegelse komme naturlig, slik det faktisk har gjort, på ferieturene våre.

Det er så lett å tenke at vi må, vi må, men kanskje er det ofte best å la være.

Det må gå tid sier psykomotorisk.

Først endrer du, så må det få gå tid, så kroppen får fred til å innstille seg etter endringen.

Jeg kan derfor kaste all dårlig samvittighet, for at jeg har følt meg lat.

Derimot har jeg lyttet til kroppen og gjort det riktige.

Dette forstod jeg faktisk først denne uken.

 

Bytte av stoffskiftemedisin var ekstremt viktig.

Balderklinikken med Lars Omdal, har vært et rett valg.

Levaxin gjorde at jeg la på meg 6 kg i året, muskelverk og hjernetåke.

Med armour, en eldre, mer naturlig medisin, gikk jeg ned i vekt og ble stabil.

Mindre kroppsverk, bedre konsentrasjon, ikke så trøtt.

Jeg vurderte omstart med Berit Nordstrand, sjelden har jeg opplevd kroppen mer stresset.

Jeg tror, vet ikke, at hadde jeg kuttet alt melk, sukker, gluten, hva mer er det?, ville jeg fått utfordring med å gjeninnføre.

Og jeg tror på et variert kosthold, så variert som det er mulig å få til.

Jeg sa nei til “slankesprøyter”

Riktig for mange, men kroppen min sa nei.

Derimot hiver jeg meg over fasteimititert diett via Balderklinikken.

Kjøpt i 2018, jeg bestemmer meg for å starte i januar 2023, og fredagen før, får jeg kokeboken, som blir utgitt akkurat da.

Hva er sannsynligheten?

En kokebok med menyer, gitt ut skkurat den uka jeg skal starte diett.

 

 

Slik har det vært hele veien.

Alt kommer til riktig tid.

Kunne ikke kommet tidligere, noen av endringene, for andre ting må på plass først.

Slik som blodtappingen.

Litt måtte jeg sloss for den, overbevist om at jeg har sekundær hemokromatose, grunnet langvarig insulinresistens.

Nå får jeg selv bestemme når jeg vil tappe, på eget ansvar.

Jeg har fått en mye mykere kropp, den er ikke seig som sirup lenger.

 

Nå er jeg ferdig med årets mål, 8 runder diett.

Tirsdag skal nye prøver tas, svaret får jeg 18. desember.

Uansett svar, føles det riktig.

I dag går jeg fra jublende lykkelig til tårer som renner over, følelsene flommer over, hopper opp og ned.

Vet at jeg ofte blir litt nedstemt etterpå om noen dager.

Det vi spiser, påvirker kroppen vår mye mer enn vi forstår.

Endringer påvirker kroppen vår, mer enn vi tror.

Nå sier kroppen, fortsett med hvile, la bevegelse få komme naturlig.

For all det, ikke press deg til noe kroppen har motstand mot.

I hverdagen, fortsett med variert kosthold, hjemmelagd mat, hjemmebakt brød, lite sukker, lytt til hva kroppen vil ha.

Muligens lære mer om fermentert mat, for å få økt bakterieflora i tarmen enda mer.

Men stress ikke med det nå enda.

 

 

Når vinterens reiser er over, blir livet mitt endret

Alle reisene jeg har hatt over store deler av verden, der jeg har nøstet opp ulike sterke energier, toppes med turen til Australia

Jeg ‘”vet” at det er en årsak til at jeg skal dit

Utfluktene jeg har plukket, blir avsluttet med tur til the blue mountains, har en misjon.

Det er slik jeg følger hjertet

Denne indre stemmen som har vist seg å lede meg fremover til de riktige avgjørelsene

 

Jeg fikk telefon fra barnebarnet i dag.

Kan du kjøre meg, skal på håndballkamp.

Selvfølgelig kunne jeg kjøre han.

Vi hadde en fin stund i bilen, der vi snakket om fryktene våre.

Bestemor er jo ikke den modigste, når det gjelder å kjøre bil om vinteren.

På vei hjem, følte jeg at jeg kunne mestret alt.

Jeg tenkte kanskje skal jeg kjøre til Molde og kjøpe sushi.

5 mil og ei ferge, hater blant annet å kjøre av og på ferge, men akkurat da kunne jeg mestret alt.

Men jeg vendte nesen hjem.

Husk ikke overdrive, kjenn at nå må du hvile.

 

Så krøllet jeg meg ned her foran tv i dag.

Jeg spiste resten av frokosten min, så Jamie Oliver ha kokebok-konkurranse.

 

Jeg har forberedt middag til gubben kommer hjem, klar for sine aller siste dager på jobb, neste uke.

Jeg bruker opp grønnsaker fra ukas diett.

En åpnet boks tomater, blåmuggdip fra forrige helg, grønnkål, spinat, chili, bittelitt tomat, sukkererter

 

Gulbete,som først måtte få gjenoppliving i isvann.

Toppet med fetaost, salt og pepper, litt fløte.

Om det blir godt, det vet jeg ikke enda.

Dagens moral:

Hvis noe inni deg sier at noe slett ikke er riktig for deg, lytt.

Er du i tvil, vent litt.

I dag

 

ps. I kveld er det lov. Foreløpig frister det ikke, men etter middag, tenker jeg det blir en godbit.

Å skille mellom hverdag og helg er en fin regel