Vi er heldig og får de to siste ledige stolene. Vi har aldri sett så mange mennesker på denne baren før.
Det var nok kun for utseilingen, for etter middag var det tomt her.
Cruisedronningen koser seg.
Vi nærmer oss stranden. Her ved South Beach, bodde vi tre dager det året vi reiste sammen med Daniel og Lucas.
Biblioteket. Jeg må ned og sjekke om det er bøker der. På Edge var det ikke bibliotek. Er det bøker der, kan jeg donere mine etterhvert som de blir lest.
Solnedgang.
Klar for middag med fullmåne
Snegler i hvitløksmør spiser jeg mange ganger i løpet av et cruise. Det er bare så innmari godt og noe de har på menyen hver kveld.
Noen retter har de hver kveld mens resten varierer. På Silhouette er det en hovedrestaurant og vi har et fast bord, 172.
Den andre forretten jeg ville smake, var rødbeter og fetaost, med ruccola og tomat. Knallgodt og noe jeg vil lage hjemme.
Biff til hovedrett og crime brule. Etter hvitvin og rødvin og jegermester og baileys, var jeg så stinn, at det ble vann resten av kvelden.
Den kvelden ble ikke lang. Vi sovnet vel i nitiden. Vi fikk hyggelig selskap på sunsetbar da Debbie fra Canada kom med kindlen sin og fortalte at hun leste en bok. Hvorfor hun sa det, vet jeg ikke, for vi hadde ikke bøker med oss. Men vi ble sittende og prate og det var veldig koselig.
I dag blir det ikke sykling og ikke dans.
Vi vurderer å gå og se Titanic. Men vi greier ikke helt å bestemme oss om vi gidder eller ei.
Vi har noen utfordringer med tidssonen. I natt stilte vi klokken frem. Eller rettere sagt skipet gjorde det, men ikke klokkene være, så når vi prøvde å få til å sove til 6, var den 7. Vi var mye våken i natt så det blir en ettermiddagsdubb i dag for å komme ajour.
Jeg tenker Guri malla hvor fredelig jeg har det hjemme hos meg.
Jeg hadde nok blitt gal skulle jeg bodd i en slik storby.
Skal alle biler være elektrisk?
Når?
Vel noen Teslaer var det her.
Nesten ikke en elbil å se.
Men vi skal heldigvis ut på sjøen.
Nyte solnedgangen fra dekk i kveld.
Det er ingen highway i de havnene vi skal.
På vei til skipet, ser vi at det bygges veier i luften i Miami.
For meg ser det ut til at det er bygd mange skyskrapere siden vi var her sist, men det kan være hukommelsen min som svikter.
Celebrity Silhouette venter på oss.
Innsjekk gikk radig. Det har skjedd en revolusjon med mange ting ombord.
Litt kø, som i sikkerhetskontroll på en flyplass. Men nå gjør vi det meste selv på nett. Vi har klar seapass og pass og svarer ja på at vi er frisk og vi er klar for ombordstigning etter å ha smilt pent på bildet.
Før måtte vi møte ved livbåten og der stod vi linet opp med liv-vester på og ble krysset av.
Nå ser vi video på tv og møter kun opp og blir krysset av. Det er obligatorisk og gjør vi det ikke, blir vi oppropt for loven sier alle passasjerer må ha deltatt.
Litt mindre lugar enn vi hadde på Edge i sommer, men stor, fin balkong.
Utsikten ved lunsjen klager vi ikke på.
Vi er ombord. Nå skal kofferten pakkes ut. Men først til en av våre favorittbarer, cafe al bacio.
Om det er blodtapping eller om det hadde skjedd likevel, det er for tidlig å si.
Hjertebanken er borte, ømhet i fingre og tær er borte, jeg puster lettere, er våknere og generelt mer krefter.
Vi har ikke vært i Sverige siden før pandemien og jeg har en favorittklesbutikk der, Cassels, så dit måtte jeg jo.
Da ble det enda fullere i kofferten. 1500 svenske for 4 kjoler er ikke noe å klage på.
Favorittskomerket mitt var der også. Sketchersbutikk. En hel butikk kun med sketchers. De er så gode for mine vonde knær. De knærne var så vonde for noen år siden at det smertet for hvert skritt. De er blitt utrolig mye bedre. Nå er de bare litt stive og litt vonde om natta og det kan jeg leve med. Skal tro om det også har med blodtapping å gjøre? Sketchers er ikke dyre sko heller. Jeg betalte kr 1400,- for to par.
Apoteket er et must når vi er i Sverige. Ibux, kr45,- for 30. Lactasyd kr 89,- peptid kr 119,- Her er det store penger å spare. Så mye at man nesten kan si at skoa ble gratis.
Litt godis til jul, ble det også. Men kun for kr 130,- , så det ble ikke mye.
Hjemme igjen for å hente gutta på skolen. I dag lagde Mathias middag til oss. Panert torsk og stekte poteter. Nydelig. Fantastisk at ungene får lære seg å lage hjemmelagd, sunn og god mat.
Det er en fin side på nett, der det er steg for steg hvordan man lager mat.
Oktober ble helt annerledes enn jeg hadde planlagt. Det er nå en gang sånn at hvis man vil inspirere til lesing, må man skrive omtaler som er aktuelle, ihvertfall slik som med julebøker. Det er ikke vits for meg å lese de i julen og skrive om de i januar liksom.
Derfor har de fått lov å gå forbi de andre i stabelen, i det de har dukket opp som leseeksemplarer i postkassa.
Det er veldig mange norske forfattere som skriver julebøker nå og det liker jeg godt. De er mer virkelighetsnære og gjenkjennende synes jeg. Jeg har enda et par igjen, som jeg i skrivende stund ikke har fått innenfor døra. Den ene Jul i Himmelfjell, har jeg fått hentet i dag, da jeg fikk møte Kjersti Herland Johnsen, som har skrevet den. Jeg venter også på den nyeste av Lene Lauritsen Kjølner, hun skriver jo koselige julebøker. Den må vente til jeg er kommet hjem igjen i slutten av november.
Jeg lager meg stabler for å inspirere både meg selv og andre til lesing. Jeg merker godt at hadde jeg ikke gjort det, ville jeg lest mye mindre. Når jeg ser stabelen stå der midt i øyesyn, blir det mer lest. Hvis ikke er det lett jeg blir sittende foran tv, noe som ikke er så bra for meg.
Så jeg fortsetter å stable, selv om mange i stabelen må flyttes til en ny. Når jeg nå presenterer de jeg har lest, lar jeg de uleste stå igjen nederst i innlegget. Det kan jo hende noen vil lese hva som står på omslaget på de, om jeg ikke har lest de. Når jeg skriver omtaler, analyser jeg aldri bøkene. Jeg skriver kun min mening. Jeg røper derfor aldri mye av det som foregår i boken. Det er jo ulike måter på skrive omtaler på og jeg gjør det på en enkel måte, jeg skriver min mening og det som står om boken, ferdig med det. Man kan derfor ikke forvente lange avhandlinger hos meg. Liker man det, da må man gå til andre, for vi har alle hver vår måte å gjøre ting på.
Her er de jeg har lest:
Kristine S. Henningsen, Et siste trassig forsøk
Leseeksemplar fra Papermoon forlag
Dette var bare usedvanlig fornøyelig, tankevekkende og treffende. Alle som har familie, vil garantert kjenne seg igjen. Vi vil så gjerne at alt skal være så forbannet perfekt. Vi vil vise oss frem fra vår beste side og vi vil tro at livet smiler til oss på alle vis. Vi vil få barn som er bare snille og søte og julen er en vidunderlig tid. Men alle oss som har levd en stund vet at slik er det ikke. Jeg felte til og med en liten rørt tåre på slutten.
Jeg digger denne juleboken og jeg digger at det nå er så mange norske forfattere som skriver julebøker, med våre norske juletradisjoner. Jeg snakket med en venn forleden at jeg sjelden får julefølelse når jeg leser julebøker, men her fikk jeg det. Både av det vi er glad i og det som går skeis. Både gleden og kosen, men også kaoset og stresset. Gratulerer Kristine S. Henningsen, dette var en terningkast 6 fra meg. Jeg gir sjelden terningkast, kun når jeg ikke har noe jeg ville endret på.
Dette er en bok om familielivet, ikke en kjærlighetsroman med masse romantikk og hjerte og smerte, jo det siste er det nok, men ikke en slik kliss klass romantikkbok.
Sitat:
Kanskje er det slik, tenkte hun, at jo mer uvær det er innvendig, desto finere må innpakningen være.
Gro Wick-Larsen er lei det meste førtiårene har å by på. Den framtidsløse salgsjobben i Sult Media. Gubben som har satt seg til foran TV-en. Tvillingsønnene Roald og Fridtjof – oppkalt etter de store oppdagerne – som ikke ser ut til å oppdage stort annet enn dataskjermen. Nå nærmer julen seg. Denne gangen skal de feire med svigerforeldrene på familiehytta «Kosebu». Gro gruer seg, men bestemmer seg for å gi det et siste, trassig forsøk: I år skal de ha en skikkelig Fanny og Alexander-jul! Hindringene står i kø under juledagene, med den belærende svigermoren, søsteren som er nyseparert og tvillingene som bare maser om dårlig dekning. Men så skjer det noe som ingen hadde regnet med, og som snur det meste på hodet. Et siste trassig forsøk er en julefarse med dypere undertoner – mer «feelreal» enn feelgood. En trøst for alle som har høye skuldre og enda høyere forventninger! Kristine Storli Henningsen (f. 1974) kjent for de fleste som Antisupermamma, er endelig klar med juleromanen Et siste, trassig forsøk. Kristine er født og oppvokst i Oslo og bor i Drammen med mann og tre barn. Hun er utdannet innen journalistikk og markedsføring, og jobber som forfatter, rektor på Forfatterskolen og forlegger for Papermoon Publishing. Hun har skrevet for aviser og magasiner, vært blogger og spaltist, jobbet i radio og med podkast, og skrevet bøker i flere sjangre for ulike forlag. I 2013 startet hun Forfatterskolen, som har stor suksess med digitale skrivekurs og webinarer.
Gudrun Skretting, Din Vilma
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg elsket den første boken om Vilma som kom i 2020, Tre menn til Vilma og har gledet meg til å lese hvordan det går med henne. Nå møtte hun så vidt Robert i den første boken og nå får hun smake litt på forelskelsen, noe som er nytt for henne. Med det kommer følelsene hoppende, men også mange tanker. Er nå Robert helt til å stole på og hvem er egentlig Rune? Vilma blir veldig frustrert over alt dette nye og varer julen helt til påske skal tro?
Du verden hvor glad jeg er i Vilma. Jeg anbefaler å lese Tre menn til Vilma først. Har du ikke lest den, har du mye hyggelig og også rasende morsomt i vente. Jeg storkoste meg i selskap med Vilma Veierød, Robert, Rune og Amdi. Nesten litt vemodig å forlate dem. Jeg er spent på om det kommer en tredje bok for nå blir det jo enda mer spennende å være Vilma.
Vilma Veierød er tilbake, og hun forsøker så godt hun kan å åpne seg for livet. Og kanskje for kjærligheten. Men hun åpner også døra for den klarsynte Rune Eilertsen, som bak en vegg har funnet et bilde av den strenge grandtanten Vilma vokste opp hos. Et bilde det står «Din Ruth» bakpå – fra den gang tanten var ung.
Vilma vil helst la fortid være fortid. Hun har jo mer enn nok med sitt, utrent som hun er i det virkelige livet. For hvis man finner kjærligheten – hvordan kan man være sikker på ikke å miste den igjen? Hvordan kan man vite at ikke ekskjærester fra føkkings Lommedalen stikker kjepper i hjulene?
Din Vilma er en ny roman vår alles Vilma. Den handler mest om kjærlighet, og en god del om frykten for å miste.
Tove Braathen, Jul for nybegynnere
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg liker at det er så mange norske forfattere som skriver julebøker nå. Det gjør det litt mer gjenkjennende og koselig.Ikke nok med det, men her er en julebok, der damer over 60, har hovedrollen. Det er ihvertfall ikke ofte.
Det er ikke full fart og action i denne historien, men den er småhumoristisk, lun og avslappende. Og han der gubben i boka, jeg tror hun må ha brukt min som mal. De er akkurat likedan. Rolig og sindig, med et smil i munnviken og kan fikse alt.
Vet ikke om han har vært like blid hvis jeg gjorde som Lillian og ville prøvebo for meg selv da. Langt og godt vennskap kjenner jeg også igjen, hva er mer herlig enn det.
Men så dukker Rose opp. En slik snik har heldigvis ikke jeg i vennegjengen. Har hun rent mel i posen skal tro? Tja, da må dere lese boken for å finne ut det.
En rolig, god, kosebok, kanskje mest for voksne damer, men du trenger ikke å være 60. Det er nok gjenkjennende for de som er litt yngre også.
Fra omslaget:Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner. Lillian har flyttet fra Kolbjørn. Alt ligger til rette for en ny start, alder ingen hindring! Kolbjørn har beholdt huset, det er helt greit – for Kolbjørn kommer ikke til å forandre på noe. Han er stødig som grunnfjellet. Det vil si: kjedelig som gråstein. En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også ..
Kjersti Herland Johnsen, Jul i Himmelfjell
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte svært godt den forrige juleboken til Herland Johnsen, Julebrev.
Jeg gledet meg til denne og jeg utvider oktobertemaet, nyheter, litt ut i november så jeg får med denne.
Jeg synes Jul i Himmelfjell, er velskrevet og koselig. Den er delt inn i 24 kapitler.
Den inneholder alt en god julebok skal ha. Juleforberedelser og julemat så man får vann i munnen. Nå gleder jeg meg til både lutefisk og pinnekjøtt.
I tillegg er det et lite mysterie, litt alvor og selvfølgelig også litt romantikk. Akkurat passe dose til at jeg liker det.
Dette er frittstående historier. Liker du julebøker, da anbefaler jeg gjerne Jul i Himmelfjell og vil gjerne ha en bok nummer to, nå når jeg er blitt kjent med hele familien Himmelfjell.
Fra omslaget: Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.
Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.
Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.
Jenny Colgan, Jul på øyas hotell
Leseeksemplar fra Gyldendal
.
Jul på øyas hotell ble raskt lest, for jeg storkoste meg. For en humor. Jeg håper vi kan få enda en bok fra dette lille øysamfunnet, Mure.
Herlige mennesker, god humor, litt romantikk og litt alvor. Hva mer kan man ønske seg av en julebok.
Jeg anbefaler å lese de fra starten av, for man følger personenes historie, men kan leses frittstående også.
Lille rampete Agat, den franske kokken, norske Konstantin, Flora og hennes familie. Ja, jeg blir glad i de alle jeg.
Fra omslaget:På den lille skotske øya Mure er juleforberedelsene godt i gang. Flora MacKenzie bekymrer seg for broren, som fortsatt sørger over tapet av kjæresten, Coltan. Det hjemsøkte gamle hotellet på øya var Coltans hjertebarn før han gikk bort, og med Floras innsats forvandles hotell til en atmosfærisk oase med knitrende flammer på peisen og deilig mat, alt i tide til jul.
Men det å drive et hotell er en krevende affære, særlig siden Flora er nybakt mor. De eneste som er interessert i å arbeide på hotellet, er en fransk kokk med et temperament som skremmer bort de fleste, en bortskjemt, norsk kjøkkenhjelp som ikke er den han utgir seg for å være, og en sky kjøkkenassistent som rødmer straks noen snakker til henne. Greier denne brokete gjengen å gjøre det som må til før den store åpningen?
Jeg har lest disse to fra Diamond før og likt de godt som feelgood. De er dog av det lette slaget. Ikke mye alvor og alvorlig drama, kun til avslapping.
Julekort fra Strandkafeen var koselig lesestoff for meg. Akkurat passe dose romantikk, litt humor og litt hverdagsforviklinger som er ganske så gjenkjennende. Vil gjerne ha en bok til fra Strandkafeen. Dette er avslappende feelgood, ypperlig når man bare skal kose seg. Anbefales alle som liker underholdningsbøker.
Jeg har enda en av Diamond stående i hylla, men den må vente litt til. En perfekt ferie- nesten. Blir nok noen gjenkjennende forviklinger der.
Fra omslaget:Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om. Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.
Joanna Bolouri, En kjæreste til jul
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Litt usikker på hvor superromantisk den er, men jeg håper det blir innenfor tålegrensen, haha Noen elsker jo romantiske bøker i julen, og ellers også.
Jeg har bare så vidt begynt på denne, for tidlig å uttale seg.
Fra omslaget:
Jul med familien – hva kan vel gå galt?
38 år gamle Emily har en jobb hun elsker, gode venner, en fantastisk kjæreste og ikke minst, en flott leilighet som befinner seg langt borte fra den sprø, ukonvensjonelle og invaderende familien hennes.
Men da det blir slutt med kjæresten Robert en uke før jul, blir Emily desperat. Hva skal hun si til familien? Dette var året hun definitivt skulle få slippe utidige spørsmål fra foreldrene. For ikke å nevne de medlidende blikkene fra de yngre, godt gifte søsknene sine.
Emily er fast bestemt på å ta med Robert hjem til jul, koste hva det koste vil, også selv om han ikke er den ekte Robert. Så hun søker hjelp hos party-naboen Evan, som stiller opp på kort varsel.
Kan Emily håndtere Evan og familien, eller blir julen en katastrofe
Ingeborg Arvola, Kniven i ilden
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne var jeg spent på, da mine forfedre kom til Finnmark, samme vei. Dette er en roman jeg syntes var utrolig bra. Man får virkelig et innblikk i hvordan de levde på den tiden. Overtro, healing, fattigdom, trusler, kjærlighet, sorg, ja her er det alt. Det er beskrevet på en måte som gjør at du ser det for deg. Det føles nesten som om fortellingen er gitt til forfatteren, som om hun har plukket den ned fra Brita Caisa Seipajærvi. Det er på et vis litt annerledes skrevet, for det er ikke lange, malende beskrivelser, men mer korte setninger, og korte kapitler, likevel går de rett inn i sjela mi og gir meg bilder av hvordan det måtte være. Gurimalla, hvor jeg håper at dette blir til film.
Arvola skriver om sine forfedre og det virker svært troverdig det hun forteller om. Hun baserer også historien på virkelige hendelser. Jeg blir glad inni meg når jeg leser at dette er første boken i en trilogi. Jeg kan nesten ikke vente på den neste.
Anbefales alle som liker historiske romaner. Jeg strør gjerne om meg med godord. Takk Ingeborg Arvola. Her traff du meg midt i hjerterota.
Kniven i ildener en fengslende historisk roman om arbeid og kjærlighet, sterkt samhold og fri erotikk, enkeltmennesket og øvrigheten.
Året er 1859. Brita Caisa Seipajærvi spenner på seg skiene og går den lange veien fra Finland til Norge med de to sønnene sine. Brita Caisa har stått i kirketukt for omgang med en gift mann. Hun kan helbrede dyr og mennesker. Målet for reisen er Bugøynes, der det sies at havet koker av torsk.
Kniven i ilden er første bok i serien Ruijan rannalla/Sanger fra ishavet, om kvener og landskapet de lever i. Brita Caisa var Ingeborg Arvolas tipp-tipp-oldemor. Arvola skriver så en kan lukte blodet etter reinslakten, kjenne smaken av multene, føle kulda fra snøen og varmen fra bålet.
Jojo Moyes, Hestekunstneren
Leseeksemplar fra Bastion forlag, Bonnier Norge
Moyes leser jeg nesten alt av og liker henne ganske godt
Jeg har så vidt fått begynt på denne, for tidlig å uttale seg enda, jeg må lese den ut når jeg kommer hjem igjen. Men foreløpig fenger den.
Fra omslaget: En klassisk og rørende roman fra verdensfenomenet Jojo Moyes I et lite hjørne av London lærer Henri barnebarnet Sarah og hesten hennes å trosse tyngdekraften – akkurat som han selv gjorde i Frankrike femti år tidligere. Men da katastrofen inntreff er, blir fjorten år gamle Sarah overlatt til seg selv. For advokaten Natasha tar livet også en brå og uventet vending. Hun blir tvunget til å dele hus med sin karismatiske eksmann Mac, samtidig som karrieren hennes utfordres. Når Natasha og Sarahs veier tilfeldigvis krysses, ser Natasha en sjanse til å ordne opp. Men hun vet ikke at unge Sarah holder på en hemmelighet som vil forandre livet til alle tre … Hestekunstneren er en vakker historie om kjærlighetens styrke, og hvordan selv de minste valg kan forandre alt …
Ørjan N. Karlsson, Det siste stykket hjem
Leseeksemplar fra Gyldendal
Karlsson har jeg noen bøker av, men ikke lest enda, så da passer det at dette er den første i en ny serie.
Dette var en fin krim som første bok i en serie. Jeg ble ikke helt blåst av banen, det må jeg innrømme. Slik er det innimellom med første i serien. Man må bli kjent med hovedpersonene og det var flere av de.
Det ble mer spennende på slutten, men kunne ønsket meg litt mer spenning underveis. Det er en etterforskningsskrim, så her kan du være med på å gjette hvem som står bak og det er jo moro. Det er den type krim jeg liker best. Noen overraskende vinklinger er det også.
Fint at det kommer serier lagt til den nordlige delen av landet vårt.
Ja, jeg skal lese den neste også. Nå kjenner jeg jo de som er med. Det er en broket forsamling av både hyggelige og litt mer tvilsomme typer. Og i den forbindelse var det også en teaser på slutten. Jeg tror veldig mange vil like denne nye serien av Ørjan N. Karlsson
Fra omslaget:En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden.
Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu.
Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet. Bodø-politiets etterforskerteam står nå overfor en sak av stadig større dimensjoner, der også Jakobs forkjærlighet for Skandinavias uløste drapssaker vil spille en avgjørende rolle.
Det siste stykket hjem er den første i en serie kriminalromaner med Jakob Weber i hovedrollen
Maarten De Mol, Overløperen
Leseeksemplar fra forfatterne
Overløperen har jeg kun sett gode omtaler av, så gikk jeg ut fra ville bli kjekt og det ble det.
Jeg følte ikke det var en krimbok, mer historisk drama fra krigen, selv om det var et mord der også, som skulle oppklares. Det var spennende dette å ikke bite hvem man kunne stole på. Hvem holdt med tyskerne, hvem var motstandsfolk? Man visste jo ikke helt hvordan alt hang sammen.
Jeg kunne nok ønsket meg litt mer spenning. Litt mer fra motstandsarbeid, litt mer fra flyktningestrømmen til Sverige, litt mer hemmeligholdelse om hvem man kunne stole på. Jeg kunne nok tenkt meg å byttet ut noen damehistorier men litt action.
Men selvfølgelig, det er smak og behag. Det var en velskrevet og bra bok som jeg er sikker på at mange vil like. Anbefales.
En sommerkveld i 1944 blir en mann funnet død i en myr. Rolf Monsen mistenker at det kan være en flyktning han fraktet et stykke på veien mot Sverige. Den tidligere lensmannsbetjenten nøster opp i saken. Er svogeren Tore, som han trodde var bunnsolid, innblandet? Har kollaboratøren Tommy Bø noe med dødsfallet å gjøre, og er han så farlig som ryktene sier? Den rappkjeftede Monsen og den naive Even Sagen må motvillig samarbeide for å finne svar. Svar på hvem som er forrædere og hvem som er gode nordmenn. På hvor langt noen kan gå for å få det som de vil. Og på et spørsmål som melder seg for flere: Hvem kan du egentlig stole på? Maarten de Mol er et pseudonym for Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen
Eva Fretheim, Dronningland
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Enda en ny krimforfattere. Det blir noen krim denne måneden og det er fint, for i det siste har jeg lest lite krim.
Dette var en bra etterforskingskrim. Det er ikke høyoktanspenning fra begynnelse til slutt, men en rolig krim, der vi selv kan prøve å tenke oss til hva som har skjedd. Vi følger to personer. Etterforsker Vigdis, som bor sammen med sin tenåringssønn, med de utfordringer det er, og Unn Hansen, som bor sammen med to brødre, uten å være kjæreste med dem.
Liker du rolig krim uten at det er makabert, kan dette være et fint alternativ.
Og får vi egentlig vite hva som skjedde, skal tro?
Fra omslaget:En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død.
Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet – som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen.
Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda?
Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.
Med Dronningland har Eva Fretheim skrevet en krimroman utenom det vanlige. I et elegant, fortettet språk fortelles en historie om sjalusi, hevn, begjær og løgn – og om dronningers uunngåelige skifte.
Ragna Dahl, Skumringsmannen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold.
Ragna Dahl har jeg lest en av før, Kamelonjenta og likte den godt.
Dette er fortsettelsen. Kan leses frittstående. Det er intenst. Det er skremmende og verre mareritt kan du vel ikke få enn når du tror du blir forfulgt og ingen tror deg og du vet ikke om du bare innbiller deg det selv en gang. Da sover man ikke godt og nervene er i helspenn, i alarmberedskap døgnet rundt.
Det er jo inspirert av virkelige hendelser og det gjør det enda vondere. Det er velskrevet, men for meg ble det nesten for intenst. Nå er ikke psykologiske thrillere helt min sjanger, men da er det fiksjon. Dette er virkelighet.
Man burde tatt på alvor, så lenge man vet at gjerningsmannen er på frifot og kan være den som forfølger en. Å avfeie noen med at det er innbilning, er ikke rette måten å reagere på.
En litt annerledes slutt som jeg ikke forventet, men det kan jeg ikke røpe her.
Vi følger hovedpersonen, Anna, og hvordan hun takler hverdagen etter å ha fått en alvorlig diagnose som følge av mobbing og voldshistorie. Har hun fått en stalker eller er det bare en innbilning? Hvorfor er det ingen som tar henne på alvor? Dette er en historie som er inspirert av faktiske hendelser fra 1981- 1982.
Hanne Gellein, Døden skal du lide
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte veldig godt første boken til Gellein og gleder meg til neste
Døden skal du lide erHanne Gelleins andre krimroman, og er en karakterdrevet psykologisk krim inspirert av virkeligheten.
Den viser oss hvilke grufulle handlinger et forkvaklet menneskesinn kan få seg til å forsvare. Religiøs fanatisme, forvrengt selvbilde og kunsten å stole på seg selv står sentralt.
På Moveien sykehjem virker beboerne forskremte, redde og forvirrede. I det siste har det vært usedvanlig mange dødsfall med en uvanlig hard influensasesong, og samtidig er det lite penger til vedlikehold. Stakkars demente Alma Lien, hun kom seg ut gjennom de stengte dørene og ble funnet frosset i hjel.
Rekken av dødsfall gir patologen Silje Andersen en dårlig følelse, og hun mistenker at noe kan være fryktelig galt. Men hvordan kan hun klare å bevise det? Det er jo naturlig at de gamle dør.
De som kommer må, ble ikke lest, siden julebøkene kom.
Bjørn Bottolvs, Dorthea Bjørk
Leseksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Enda en ny krimforfatter for meg. Synes det er rart at så mange greier å finne på krimhistorier.
Dorthea Bjørk et en middel-aldrende kvinne. Handlingen foregår i Oslo, i nåtid, med en dramatisk hendelse under en snøstorm på fjellet som bakteppe. Dorthea har en litt annen innfallsvinkel på verden enn de fleste av oss og leseren vil raskt føle ubehaget ved å bli trukket inn i hennes bisarre tankegang.Etter hvert kommer Dorthea Bjørks mørke sider stadig mer til syne, noe som ikke minst overrasker henne selv, selv om hun etter hvert erkjenner dem. Sønnen hennes forsvinner, hun hun foretar seg besynderlige handlinger mens hun desperat leter etter han. Hun opplever å bli sveket av ektemann og venninne, men utvikler til gjengjeld et besynderlige forhold til sønnens kamerat. En misforståelse får fatale følger da hennes venninne uventet dukker opp hjemme hos henne, og etter enda en dramatisk hendelse en natt ved Monolitten i Frognerparken, som får store konsekvenser for Dorthea, er det som om hun forsoner seg med sin skjebne. Nå har hun ikke lenger mer å miste…
Mazdak Shafieian, Skinnende døde
Leseeksmplar fra Gyldendal
Jeg elsker å lese romaner fra andre land. I det siste har jeg lest mange fra Midt-Østen. Ukjent forfatter, jeg elsker det. Å lete etter nye favoritter blant forfattere jeg aldri har hørt om.
Fra omslaget:Det er år 1366 etter den iranske solkalenderen, og 1987 etter den gregorianske, og jeg er syv år, like gammel som krigen mot Irak, på flukt i en liten landsby uten strøm, i nærheten av Khorramabad.
Skinnende døde tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. I et sansevart og billedrikt språk skriver Shafieian fram en dramatisk barndom hvor krigen mot nabolandet avløses av krigen mot egne myndigheter: Her er detaljerte, levende beskrivelser av stemningen i byene, også i kjølvannet av de kjemiske bombingene, side om side med beretninger om hendelser i de venstreradikale miljøene, med arrestasjoner og henrettelser av intellektuelle og opposisjonelle, slik de ble opplevd av et barn. Skinnende døde er en roman om minner, om tilhørighet, et barndomshjem og en dyp kjærlighet til familie og venner.
Roy Jacobsen, De uverdige
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Fra omslaget:I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien. Dette er en Roy Jacobsen-roman av aller beste merke. De uverdige er både brutal og underholdende, en klok perle av en fortelling, skrevet av en forfatter på hjemmebane.
Bonnie Garmus, Leksjoner i god kjemi
Dette er en av de romanene, som blir spådd til en av høstens store. Jeg er bestandig skeptisk når en bok blir oppropt til storsuksess, men jeg så nettopp en omtale fra ei som ikke liker, for “lette” underholdningsbøker og hun sa hun ble sjarmert og likte den godt. Den skal derfor leses i oktober eller november.
Elizabeth Zott er ingen gjennomsnittlig kvinne. Faktisk ville hun ha vært den første til å poengtere at det ikke finnes noe slikt som en gjennomsnittlig kvinne. Men dettte er 1960-tallet, og forskningsmiljøet rundt Elizabeth ligger ikke akkurat i front når det kommer til likestilling. Seksuell trakassering er regelen mer enn unntaket, og når Elizabeth forsvarer seg, får det store konsekvenser for karrieren hennes.
I stedet for å si opp jobben fordyper Elizabeth seg stadig mer i sitt forskningsprosjekt, og ignorerer kollegaene sine etter beste evne. Mye forandrer seg når hun treffer Calvin, som er en klassisk vitenskapsnerd: kunnskapsrik, klønete, snill og påståelig. Mellom Calvin og Elizabeth oppstår den type kjemi som gjør at alle andre blir småkvalme av misunnelse.
Men livet gjør sine krumspring, og tre år senere er Elizabeth ugift alenemor og – snodig nok – stjerne i et populært kokkeprogram på TV. Hennes unike tilnærming til matlaging («Ta en halvliter H2O og tilsett en klype natriumklorid») viser seg å bli revolusjonerende for kvinner over hele Amerika. For ikke bare lærer hun amerikanske kvinner å lage mat. Hun lærer dem også grunnleggende kjemi og hvordan de kan endre sine liv. Hun lærer dem at kvinnens rette plass ikke nødvendigvis er på kjøkkenet, men ute i verden.
David Diop, Slaveporten
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Av en eller annen grunn, taler denne veldig til meg. Kanskje er det det flotte omslaget.
Fra omslaget:David Diops nye roman er løst basert på livshistorien til Michel Adanson, en fransk botaniker som levde på andre halvdel av 1700-tallet. Vi følger Adanson som ung mann i Senegal, dit han er kommet for å studere plantelivet. Han drømmer om å skrive en encyclopedi over alt det levende i verden, og om å trenge dypere inn i Vest-Afrikas skoger enn noen europeer før ham.
I en landsby får den unge franskmannen høre om skjønnheten Maram, som ble solgt som slave, men greide å flykte. Adanson legger ut på en strabasiøs ekspedisjon, dels for å studere naturen, dels for å spore opp Maram. Men planene han legger for henne viser seg å være bristefulle av illusjoner.
Fransk-senegalesiske David Diop mottok i 2021 den internasjonale Booker-prisen for Om natten er alt blod svart. Hans nye roman Slaveporten er en hjerteskjærende fortelling som får leseren til både å forstå og å føle at det å være svart på 1700-tallet må ha vært en av farligste formene for eksistens i menneskets historie.
Camilla Grebe, Velkommen til evigheten
Leseeksmplar fra Gyldendal
Jeg leser alt av Grebe, er ikke helt ajour, har et par bøker jeg ikke har lest enda, men skal leses. Hun er mer og mer blitt en favoritt. Den forrige, Alle lyver, var bare fantastisk tankevekkende.
Fra omslaget:Lykke Andersen er redaktør, tenåringsmor og lykkelig gift med en 20 år eldre forfatter. Ifølge de som kjenner henne, ikke det spor voldsom. Nå står hun anklaget for drap.
Hva har skjedd på familiens idylliske småbruk? Og hvorfor nekter Lykke å snakke med noen andre enn politietterforsker Manfred Olsson? Har det noe å gjøre med det som skjedde åtte år tidligere?
Velkommen til Evigheten er et moderne skjebnedrama og en hyllest til den mest klassiske krimsjangeren: det lukkede roms mysterium. Hvem eier sannheten?
Frøydis Lilledalen, Mødrenes synder
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold
Ikke bare er det nyheter denne måneden men også mange forfattere jeg ikke har lest før, blant annet Lilledalen
Fra omslaget:En tragedie rammer to ungdommer i Oslo sydøst, og Team Bø settes på saken. De finner raskt ut at begge var pasienter på et nyopprettet behan- dlingssted for unge med sammensatte lidelser. Så forsvinner også en pasient og en behandler. Har de stukket av sammen? Er det de syke barnas foreldre som står bak? Skyldes forsvinningen fri vilje, eller fedrenes og mødrenes synder? I jakten på savnede brister Petras illusjoner. Både de på hjemmebane og de hun hadde i jobben. Men siden hun kjenner gutten som er savnet, blir hun likevel nødt til å lete videre. Koste hva det koste vil. I takt med tapte drømmer, vokser det fram en kamp mot avgrunnen. Både den som finnes i hvert men- neske, og den andre mennesker kan dytte deg utfor.
Anabelle Despard, Klappjakt på skygger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg synes det er så spennende å lese bøker fra forfattere jeg ikke har hørt om før. Det er som å pakke opp en spennende gave. Derfor er det nok at jeg synes nye bøker er ekstra spennende for jeg har ikke sett så mange omtaler av de enda.
Fra omslaget: I Klappjakt på skygger skriver Annabelle Despard seg tilbake i tiden, inn i livet til to foreldre hun ikke har kjent godt. Med vidd og varme settes en familie sammen igjen, brikke for brikke, som et puslespill.
Annabelle vokser opp i England, og som femåring mister hun sin mor. Ikke lenge etterpå blir hun sendt til Norge, mens faren blir igjen. Etter faren finnes mye dokumentasjon, men etter moren finnes lite.
Vi tas med, ikke bare til barndom og ungdomstid, men også til det å leve og skrive mellom to land og to språk. Kanskje først og fremst handler denne boka likevel om å bruke språket og litteraturen til å nærme seg sin egen familiehistorie.
Jeg går ut. Det er blitt til en leteaksjon. Jeg finkjemmer blomsterbedene, spør gullfiskene om de vet noe, titter bak soluret. Ute på jordene går jeg manngard, helt alene. Jeg stikker i jorden med en kjepp, men det virker respektløst; jeg er på jakt etter skygger. Likevel denger jeg løs på busker og kratt, som om jeg var på engelsk klappjakt. Som om min far ville flakse opp som en stor fasan. En høyt dekorert fasan i uniform. Bare han? Hvor er min mor? Fløy hun som en svale høyt? Var hun en due som kurret ved hans side? Og hvor er de lekende barna med blå øyne og krøller?
Marilynne Robinson, Gilead
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En veldig kjent amerikansk forfatter som jeg aldri har hørt om og som jeg er spent på å lese
Fra omslaget:
Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser først og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjørte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fraværende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterære evner til å utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til å velge rett eller galt? Hva kan forklare vår lojalitet mot medmennesker, vår evne til tilgivelse, til nestekjærlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier våre synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hånd?
Gilead, den første romanen i suiten, er både en lovsang og en klagesang – til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nærmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilværelse, og han påbegynner et brev til sin unge sønn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sønn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for å kjempe mot slaveriet. Ames’ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebånd, men også om livet som et makeløst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakuløst bare i kraft av å være livet.
Veronica Henry, Drømmehuset
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest en av Henry før og ble bittelitt skuffet, men prøver på igjen, for jeg liker godt feelgood og denne skal være fin. Det er jo noen sjangere der jeg er vanskelig å tilfredstille. Det er romantikk, psykologisk krim/spenning og dystopi/sci-fi. Der er jeg ganske så kritisk, det bare er sånn. Og hva det er som skiller bra og ikke bra for meg, det er også vanskelig å sette ord på. Som det ble sagt om meg på et av bokmøtene nå nettopp. Hun er ikke så glad i romantikk og noen ganger trenger det ikke være så mye heller for at hun ikke skal like det. Jeg er snål sånn. Derfor sier jeg bestandig at om jeg ikke liker, så kan du elske den, for det ser jeg ofte. Forfattere som jeg nesten har gitt opp, er høyt elsket. Slik er det med bøker. Så la deg aldri stoppe av dårlige omtaler, bli heller nysgjerrig. Jeg ser når jeg ser på egen omtale at jeg likte boken, men jeg ville ønsket meg mer fra krigen, og det er jo greit nok.
Fra omslaget:Villa Høstmåne er det perfekte drømmehuset. Huset, som ligger i den lille engelske landsbyen Peasebrook, har vært i familien Willoughbys eie i mer enn femti år. Nå må eierne selge det elskede huset, og til det får de hjelp av eiendomsmegler Belinda Baxter.
For Belinda er det å selge hus som å selge drømmer, og nå er det hennes oppgave å finne en familie som igjen kan fylle huset med kjærlighet, vennskap og barnelatter. Men salget av Villa Høstmåne avdekker en rekke familiehemmeligheter, og samtidig som Belinda blir kjent med en fargerik og hjertevarm familie, må hun også ta oppgjør med sin egen vanskelige fortid.
Nadifa Mohamed, Mannen fra Tiger Bay
Leseeksemplar fra Aschehoug
Nominert til Bookerprisen i fjor denne også¨, der David Diop vant. Så da er det to fra den nominasjonen i lesestabelen denne måneden.
Fra omslaget :Tiger Bay, Cardiff, 1952 er et havnestrøk som syder av sjømenn og løsarbeidere fra alle himmelstrøk. Somaliske Mahmood Mattan er i tjueåra, stolt småkjeltring og gambler, far til to små gutter, og for tiden kastet ut hjemmefra av sin walisiske kone Laura. Men, han er ingen morder. Så når politiets søkelys faller på ham da en jødisk butikkinnehaver blir brutalt myrdet, fordi noen har sett en høy, mørkhudet mann forlate butikken, er han ikke altfor bekymret. For Mahmood har tro på at systemet i hans nye hjemland er grunnleggende rettferdig. Først når rettsaken mot ham nærmer seg slutten og renneløkka formelig dingler over hodet hans, innser Mahmood at han kjemper en håpløs kamp for å overleve.
Jeg gledet meg til denne og jeg utvider oktobertemaet, nyheter, litt ut i november så jeg får med denne.
Jeg synes Jul på Himmelfjell hotell, er velskrevet og koselig. Den er delt inn i 24 kapitler.
Den inneholder alt en god julebok skal ha. Juleforberedelser og julemat så man får vann i munnen. Nå gleder jeg meg til både lutefisk og pinnekjøtt.
I tillegg er det et lite mysterie, litt alvor og selvfølgelig også litt romantikk. Akkurat passe dose til at jeg liker det.
Dette er frittstående historier. Liker du julebøker, da anbefaler jeg gjerne Jul i Himmelfjell og vil gjerne ha en bok nummer to, nå når jeg er blitt kjent med hele familien Himmelfjell.
Fra omslaget: Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.
Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.
Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.
Jeg har lest disse to fra Diamond før og likt de godt som feelgood. De er dog av det lette slaget. Ikke mye alvor og alvorlig drama, kun til avslapping.
Julekort fra Strandkafeen var koselig lesestoff for meg. Akkurat passe dose romantikk, litt humor og litt hverdagsforviklinger som er ganske så gjenkjennende. Vil gjerne ha en bok til fra Strandkafeen. Dette er avslappende feelgood, ypperlig når man bare skal kose seg. Anbefales alle som liker underholdningsbøker.
Jeg har enda en av Diamond stående i hylla, men den må vente litt til. En perfekt ferie- nesten. Blir nok noen gjenkjennende forviklinger der.
Fra omslaget:Det er vinter på den idylliske Strandkafeen som Evie arvet etter sin kjære tante Jo. Evie drømmer om den perfekte julen med kjæresten Ed. Rolige dager foran peisen, bare de to i fred og fordragelighet. Sånn blir det ikke. Uventede gjester stikker kjepper i hjulene for Evies herlige julefantasier – Eds ekskjæreste tar plutselig kontakt, og så dukker det opp en bror Ed ikke hadde fortalt om. Evies søster Ruth, opplever at ekteskapet slår sprekker, og kommer til Strandkafeen med sine tre barn. Evies romantiske juleplaner må igjen legges på is. Men juleoverraskelser kan komme i mange former, og spesielt en av dem, fører til at livet på Strandkafeen aldri igjen blir det samme for Evie og Ed.
Kjersti Herland Johnsen, Jul i Himmelfjell
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte svært godt den forrige juleboken til Herland Johnsen, Julebrev.
Jeg gleder meg til denne og jeg utvider oktobertemaet, nyheter, litt ut i november så jeg får med denne.
Fra omslaget: Jul på Himmelfjell hotell er en perfekt jule-feelgood: sjarmerende, varm og spennende – som garantert vil fremkalle den rette julestemningen.
Den kjente fjellklatreren og ekspedisjonslederen Ingrid Berg har vendt hjem fra det store utland for å overta ledelsen av Himmelfjell hotell, som familien hennes har drevet i generasjoner. Julen nærmer seg, og mange gjester er ventet. Forventningene er høye, og Ingrid blir sett som det tradisjonsrike klatrehotellets redningskvinne. Men det er duket for forviklinger, for det er noen som ikke ønsker at Ingrid skal lykkes med hotelldriften, og fallhøyden er stor. Og der har Ingrid et problem: Hun har blitt redd for høyder.
Om gamle hemmeligheter, knuste drømmer og nye sjanser.
Det var så kjekt å høre henne fortelle om hvordan hun tilfeldigvis fikk høre historien om Lale og Gita. Egentlig var det meningen det skulle bli et filmmanus, så det gikk flere år før det ble bok.
Nå blir likevel historien filmet og blir til en miniserie. Heather Morris bor i Australia.
Helene, ansvarlig for 50 uavhengige bokhandlere, var også tilstede.
Heather forteller at for henne er det uaktuelt å skrive historier som kun er fiktiv. Hun vil basere historiene sine på virkelige mennesker. Men selvfølgelig med litt kunstnerisk frihet.
Hun har gitt ut bøker i 58 land, på 50 språk. Hun syntes selv det hørtes utrolig rart ut, men var svært takknemlig.
Jeg satte utrolig stor pris på at vi fikk invitasjon til å møte henne, rett og slett beæret.
Vi fikk også høre hvordan hun fikk Cilkas historie. Cilka fikk hun ikke møtt, for hun hadde gått bort, men hun fikk hennes historie fra Lale og Gitas historie, for de kjente henne og hun snakket mye med Cilkas venner og naboer.
De tre søstre, der fikk hun møte flere ganger både søstrene og deres familie.
Hun fortalte at hun ble gitt en dagbok fra da de tre søstrene rømte fra fangeleiren.
Hun skriver nå på ny bok fra Malaysia under andre verdenskrig, der hun forteller historien om to sykesøstre, ei fra England og ei fra Australia, som jobbet med å pleie de syke, under bombingen.
Den er planlagt utgitt neste høst, så vi må nok vente en stund før vi får den på norsk.
Anne Lise i Hverdagsnett og jeg, har hatt mange bokopplevelser sammen de siste årene. Vi møttes på nett, med bøker som felles interesse.
Gubben var litt kry tror jeg over at også han fikk være med. Og det er jo veldig kjekt for meg at vi kan dele opplevelsen.
Etter møtet dro vi til Toppen i Lørenskog og fikk middag, deilig fårikål. Og vi spiste opp en hel iskake.
Fruen måtte vise meg nyinvesteringen som hun var så kry av. Det var nemlig de som var inspirasjonen bak bloggen om downsizing av lelilighet.
Nå ville hun vise at hun hadde fått fryser, så nå var de veldig fornøyd. Man må lese det jeg skrev, for å forstå den humoren. Takk for mat og godt selskap og takk til privatsjåføren og henne som igjen huser oss og oppvarter oss. Gode venner.
