Veronica Henry, En familieoppskrift 

Veronica Henry, En familieoppskrift 

Leseeksemplar fra Gyldendal forlag

 

Ukjent forfatter for meg, bestandig spennende.

Dette er en feelgood som mange vil like. Jeg likte den også. Den er egentlig en litt sånn klassisk underholdningsbok. Avslappende og koselig, under et varmt teppe eller på en solseng.

For meg som liker feelgood av mer den dramatiske typen, ble den fin, men setter ikke livsvarig spor. Det er en historisk bit der, fra da tyskerne bombet Bath. Jeg liker historier fra den tiden, men jeg greier bare ikke å helt falle for historien. Alt løser seg litt for lett for meg, det blir ingen spenning i det. Ja, traumatiske ting skjer, men så fikser vi det. Men nå er jeg sur kjerring igjen, for jeg vet at dette er en bok veldig mange vil kose seg veldig med. Ikke alle er som meg, som vil ha sterke, svært gripende historier.

Jeg ville hatt mer fra krigen, det frivillige arbeidet, menneskeskjebner, utfordringer. Jeg ville hatt mer fra nå tid, tidligere i boken, om b&b og torghandel, gjester og kunder. Jeg ville hatt mer dybde, mer innhold. Ja, jeg er litt vanskelig, jeg vet det.

Jeg leser nemlig veldig mye. Dette er den tredje nå i april og jeg har mine preferanser.

Liker du feelgood, med alvorlige hendelser, men ikke grusomme skildringer, da vil du elske denne boken og jeg vet at mange liker nettopp det.

 

 

Livet er i ferd med å endres for Laura Griffin. Begge døtrene har flyttet hjemmefra, og det lille huset i Bath er plutselig blitt så stille. Samtidig får hun endelig anledning til å gjøre noe for seg selv. Ikke minst får hun tid til ektemannen, Dom.

Men det viser seg at Dom har skjult noe for henne, og nå ser ekteskapet ut til å rakne. Rasende og ydmyket dukker Laura ned i mormorens gamle oppskrifter for å glemme omverdenen, og mens duften av varmt eplesyltetøy brer seg over kjøkkenet, blir vi kjent med mormorens egen fortelling fra Bath og andre verdenskrig. Gradvis finner Laura tilbake til røttene sine og til seg selv. Men vil hun samtidig finne lykken?

Veronica Henrys fortellinger fra den britiske landsbygda er fylt med varme, klokskap og håp. Med temaer som berører oss alle, og gjennom uforglemmelige og inspirerende karakterer, både underholder og beriker hun leserne med romanene sine.

 

Nå skal jeg lese:

Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Så snart denne romanen ble gitt ut, begynte det å hagle med henførte kommentarer og jeg tenkte, går det an? Finnes det en bok alle simpelthen elsker. Nå ser jeg at omtalene er litt mer varierte. Noen elsker den, andre finner den kjedelig og jeg ser mange skriver at etter 100 sider, faller du ihvertfall for den.

Ja, så nå er jeg spent. Skal tro om jeg nå blir fornøyd?

 

Fra omslaget: Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle gravene, og vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet.

Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter, blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp kaffe, litt portvin eller noen trøstende ord.

Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det blitt av ektemannen og datteren, og hvorfor er hun så ensom?

Valérie Perrin var en forholdsvis ukjent forfatter da denne boken ble utgitt. Likevel ble den en enorm suksess og publikumsfavoritt, takket være dedikerte bokhandlere og begeistrede lesere. Over 1 million eksemplarer er til nå solgt i Frankrike, og i 2020 ble den Italias store «lockdownroman» og årets mest solgte bok, og den ble omtalt i italiensk presse som «den vakreste boken i verden».

 

 

Lesestabel april, Tema Nyheter 2022

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på hjørnet

Maren Uthaug, Og sånn blei det

 

Det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, proppfull av forfatterintervjuer og mye mer, blant annet Bokidioten som denne gang prøver å rydde i bokhyllene sine. Lykkes hun?

https://hverdagsnett.no/index.php/magasin

Bokidioten er inspirert til å rydde….. eller?

 

 


Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg