Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Til høyre i bilde, redaktør Anne Margrethe Aandahl.
Liker du underholdningsbøker, vil du nok like denne. Selv om jeg er litt allergisk for kjærlighetsromaner, slo ikke denne ut med anfall. Det var ikke mer enn jeg kunne tåle godt, selv om jeg gjerne står over beskrivelser av stramme rumpeballer og magemuskler og hår på brystet.
Jeg koste meg med en toroms og anbefaler den gjerne til de som liker denne type bøker. En ganske perfekt feriebok når man skal kose seg og slappe av. Det kommer to bøker til, der vi følger andre i Sofias familie. De vil jeg gjerne lese.
Fra omslaget:Sofia er en storbyjente som stort sett vet hva hun vil med livet sitt. – i hvertfall er det det hun tenker om seg selv. Hun har en kjekk og framgangsrik kjæreste, en godt betalt jobb i finansbransjen og nylig har hun kjøpt et oppussingsobjekt på en fin adresse i Stockholm. Om det ikke hadde vært for at leiligheten måtte pusses opp, de lange jobbkveldene, hennes umulige sjef og skilsmissen til foreldrene, hadde nok alt vært fint.
Etter litt research leier hun oppussingsfirmaet med de beste referansene, men håndverkeren Arvid kommer seint, virker upålitelig og stiller alle slags merkelige spørsmål. Spørsmålene får Sofia til å tenke på andre måter enn før. Når hun sier ja til å gjøre ham en litt uvanlig tjeneste får det uventede konsekvenser.
Dette er en sjarmerende og inspirerende roman som beveger seg mellom Stureplan og snøtunge hytter i Dalarna, mellom fortvilelse og håp om nye begynnelser.
Utseilingen fra Miami i går var fantastisk og dette er noe av det som gjør cruise så ekstraordinært. Det er så mye mer enn et sydenhotell.
Trossene er kastet og vi er på vei ut.
Det er bygd flere nye havner i Miami. Det ser ut som om både Celebrity, Rccl og Norwegian har nye bygg.
Vi passerer Disney, som har sail away party på dekk og den nye skuta til Ncl, Norwegian Prima.
Politibåten følger oss.
De nye skipene ser ut som bulldosere. Ikke noe fin, men vi venner oss nok til det. Celebrity Edge som vi seilte med i sommer, er likedan.
Her holder Royal Caribbean til. Spesielle bygg, både de og Ncl.
Det er en stor containerhavn ved cruisehavnen.
To stappfulle skip lå her nå.
Denne delen av Miami, har jeg sett lite, for jeg har alltid sett mot stranden på andre siden.
For noen bygg. Skal tro hvor mange millioner en leilighet her koster?
Flott utsikt fra balkongen. Gubben gikk opp på dekk, men jeg valgte balkongen.
Da er vi straks ute av havnen.
Flotte farger
Losbåten har gjort jobben sin. De tar ikke kontroll over båten, bare rettleder. Kun i Panamakanalen tar losen kontroll over skipet.
Er det vel ikke stilig?
Coctail før middag.Drikke er dyrt ombord. Vi har drikkepakke inkludert. Den har vi oppgradert så vi betaler ikke noe ekstra.
Vi har også 3000,- inkludert i lommepenger. Noe brukte vi til oppgradering av drikkepakke. I tillegg oppdaterte vi wifi og vi velger to spesialrestauranter. Italiensk i går.
Qsine, skal jeg prøve en annen gang.
Blu får du med, hvis du bestiller Aqua-Class lugar. Vi fikk jo det gratis på Edge i sommer. Nå har vi ikke det og har derfor ikke tilgang her.
Tuscany. Flott restaurant helt bakerst i skipet.
Et slikt skap skulle vi hatt.
Forrettene var så store at jeg kunne spise bare halve og likevel klarte jeg ikke å spise opp indrefilet min og vi droppet dessert. Altfor mye mat.
Dette er carpaccio som jeg spiste i går også, men her var det for mye dilldall. Altfor mye soltørket tomat. Den stjal smaken fra kjøttet som er mildt i smaken. Konklusjonen etter maten er at det er ikke verdt å betale nesten 40 dollar ekstra pr person, for dette. Selv om maten var god. Glad vi hadde lommepenger. De må brukes opp, eller de må jo ikke, men du får dem ikke med deg til neste cruise.
I går kveld var jeg så trøtt at jeg slet med å holde øynene oppe. Jeg prøvde med på en ny tetype. Jeg prøver å lære meg å like te, men fortsatt er det bare varmt vann med litt smak. Ikke noe fantastiske greier.
Litt omdekorering, for det blåser litt. Da drar vi stolene våre inn til veggen. Vi vil jo være mest mulig ute. Inne til frokost er det masse folk og leven. Vi sitter ute. Der er det fredelig og deilig.
Vi er nesten alene ute her. Deilig og fredelig. De 10 første dagene var gjennomsnittsalderen sikkert 60 år. Nå er den nok nede på 40. Mange unge ombord. 4 dager, fra torsdag til søndag, tiltrekker en annen type passasjerer. 26 grader. Vi har det godt.
Noen må dessverre ta vasken. Det vaskes i alle kriker og kroker.
Vi skal ikke vaske, vi skal slappe av og kose oss.
Har du vurdert en liten fugl i bur? Som du ser på en skjerm? 🤩😂😂
Dette foredraget så interessant ut og jeg forstår ikke helt hvorfor de hadde to foredrag samtidig, ett i teateret og et på plenen. Men det kunne også sees på tv på rommet.
Vi valgte å gå inn for å se foredrag og jeg ble faktisk litt sjokkert når jeg så hvor mange som var på shopping. Det var mye salg denne siste dagen.
Noe av foredraget var interessant, spesielt for gubben selvfølgelig, men også for meg. Etterpå fikk jeg svar på hvorfor det har vært mer bevegelse i skipet denne turen. Sjøen ser nemlig rolig ut. Forklaringen var at det hadde vært mange orkaner nå i orkansesongen, som nærmer seg slutten. Da vil det være bevegelse i sjøen lenge etterpå, swell kalte de det. Det gynger ikke som i en robåt, men du merker ofte at du går som om du ikke er edru. Og så mye drikker jeg ikke, at det er årsaken. 🤪
Kartet over været studeres grundig selvfølgelig når de plotter ruten. Er det dårlig vær, går de utenom uværene.
Skipet går på strøm og mye strøm må til, både til maskinen og til hotelldrift og å lage vann. De bruker diesel til å produsere strøm.
De produserer vann ombord. Når vannet er brukt, blir det vannet som er skittent, fra matlaging, vask og do og sånn, renset til det er så rent at det kan drikkes, før de tømmer det i havet.
Kartene de bruker til å planlegge rutene.
Begynn ytterst og arbeid deg innover.
Vi hadde lunsj i restauranten i går. Vi synes det er deilig å sitte ned og bli servert, fremfor buffet. Til lunsj er rettene mindre enn når det er middag.
Det øverste er sprøstekt sopp med artisjokkdip. Nederst brownie med karamellsaus og is. Faktisk den første desserten jeg har hatt til lunsj. Vi spiser dessert til middag, men ofte velger jeg kun en kule sorbet. Er jo så mett.
Carpaccio er en av favorittrettene mine ombord og jeg bestilte like godt to. Det er jo bare noen munnfuller.
Showet i går kveld var bare fantastisk. De to akrobatene var helt hinsides. Han holdt henne oppe i luften kun med en hånd i en fot eller under midjen, helt utrolig. Fin musikk, flotte kostymer og dans. Jeg elsker disse showene. De er utrolig profesjonelle. Topp kvalitet.
Trallene med kofferter er tømte og skal fylles med nye. Vi har back to back. Det utrykket betyr at vi har et nytt cruise etter det første. Vi hadde 10 dager og nå 4. Vi måtte vente til skipet var tomt for passasjerer, så ble vi fulgt i land. Myndighetene tok bilde av oss og vi kunne gå ombord igjen. Tullete rett og slett. I Roma i sommer møtte vi opp og fikk nye sea pass kort og alt var i orden. De kortene bruker vi ombord, både for å betale, ved ombord og avstigning og som nøkkel.
vel ombord venter sprudlende.
Velkomstgave på lugaren.
Velkommen ombord kake. Jeg har faktisk ikke spist en eneste kake eller dessert på buffeten. De frister meg ikke. Det var en dag de hadde vannbakkels med krem inni. Da vurderte jeg det, men var for mett. Men liker du det søte, er utvalget stort hele dagen.
Miami er ganske spektakulær men du verden jeg er glad jeg ikke bor her. Men morsomt å være her for det er så annerledes.
Jeg har jo vanligvis utsikt til fjellene fra balkongen. Fra balkongen her ser jeg fjell av høyhus.
Nå drar vi til Bahamas. I morgen er vi i sjøen. Jeg har bestilt delfiner til å følge båten. Håper jeg får ønsket innfridd.
Flere bilder i morgen, nå er klokken snart 5 her, da er den 11 hjemme, på kvelden og jeg poster nå.
Det er en sydentur på luksushotell, men med det 10 doble av aktiviteter og opplevelser.
Noen sier de vil ha frihet til å gjøre det de vil, ikke være på et skip.
Vel, de fleste dager er du i land og kan gjøre hva du vil, et nytt sted hver eneste dag.
Dagene til sjøs er som de dagene du velger å være ved bassenget, ikke dra på stranden.
Øverste bildet viser appen vi har, som kan brukes til det meste, her som fjernkontroll til tv.
Eller du kan låse opp døren til lugaren.
Du finner dusinvis av aktiviteter hver dag. Danseklasser, meditasjon, trimgrupper og treningsrom, show, musikk i mange barer, foredrag, vin/brennevinssmaking, konkurranser, flere basseng og boblebad. På et sydenhotell er du heldig hvis det er trim ved bassenget og show om kvelden. Her har du det tidobbelte hele dagen igjennom.
Det var silent disco igjen. Denne gangen klokka 10 om kvelden, så jeg klarte å være våken. I går kveld var det singalong på plenen. Allsang av Abba-sanger. Vi stod over det, men våre kanadiske cruisevenner likte det godt.
Jeg forstår ikke helt det med silent disco. Sett på folk musikk i øret og dansegulvet er fullt.
Livemusikk og det er få som danser. Merkelig fenomen
Været skifter fort denne tiden. Strålende sol og plutselig kommer en byge.
Fruen fikk en ide om at hun kanskje skulle lære seg å like te. Etter en gang, fortsatt uforståelig til at vann med rar smak er godt. Ikke overbevist enda.
Men morsomt å prøve noe annerledes.
Vi har med et lite bibliotek men jeg leser nesten ikke. Jeg blogger, spiller på iPaden, sover og tiden bare forsvinner.
Vi ligger ikke på solseng, er ikke i bassenget, men vi sitter her oppe. Her flytter vi stoler og bord inn i skyggen og sitter med noe godt i glasset og slapper av.
Det er slutt på kanapeer og gratis drinker hver dag, etter Coronaen. Men i går var det offisersparty og da fikk jeg kanapeer igjen. Ikke at jeg er så opptatt av det, men igjen dette at det er gøy med det som er litt annerledes. Drikkepakke har vi, så all drikke er inkludert uansett. Og å snakke med offiserene og få de samme spørsmålene om og om igjen om vi er fornøyd, nei, det styrer vi unna.
I går ble en mann presentert, han er 101 år og fortsatt på cruise. Det er faktisk flere som har lugar på cruiseskip der de bor fast. De slipper å handle, har tjenere, går til dekket bord og får vasket klærne sine. Akkurat det kunne jeg nok ikke tenkt meg. Men et verdenscruise kunne vært spennende, men ikke for lenge i gangen.
Men vi ble sittende sammen med disse hyggelige menneskene, fra Orlando. Forundret ble jeg når de ville ta bilde av oss. Jeg er jo vant til at det er jeg som spør om slikt. Da tok jo jeg bilde også. Jeg fikk se bilde av tippoldebarnet deres også. Koselig med slike menneskemøter.
Vi har ikke så langt å gå i korridorer dette cruiset, men gubben prøver å dra meg med på ville veier. Sikkert bare for å trimme meg, for denne gangen er det jeg som har rett når vi lurer på veien og om vi skal foran eller bak.
Nest siste kveld er det bestandig ekstravagant på menyen, med både hummer, and, lammelår og biff wellington. Servitører bruker å ha parade denne kvelden, men det er det visst mer slutt på. Ofte er det færre folk i restauranten for flere spiser på andre restauranter. Det virker også som om de har færre ansatte, at hver kelner har flere bord å servere. De har vansker med å få ansatt og lært opp nok folk. Man kan ikke sette inn for mange nye på en gang. Det går jo utover servicen. Det ser vi denne gangen. Mange nye som gjerne står og ser ut i luften, istedenfor å jobbe. De glemmer seg bort.
Det er også ofte lenge å vente på servering i barene, for de har færre folk.
Gubben har spist creme brule nesten hver kveld, en av de dessertene som er fast på menyen, har vært det i alle år vi har reist. I går overrasket vi kelneren, jeg var den som bestilte det, mens gubben bestilte baked Alaska.
Det er glassheiser på Silhouette. Egentlig litt morsomt og sitte og betrakte folk som fyker opp og ned med heisene. Ofte tenker ikke folk over at det er glass og vi kan se dem.
Debbie og Richard, fra Canada, har vi hatt mange hyggelige samtaler med.
I går fikk vi denne lille anda av dem og vi fikk høre om cruise ducks. De fortalte at mange gjemmer små ender, av ulike typer, både hjemmelagde og kjøpte, rundt om på cruiseskipene. Når du finner en, kan du ta den med deg eller gjemme den på et nytt sted. Det finnes egne grupper for cruise ducks på Facebook. Morsomt. Nå kommer vi nok til å bli mer observant fremover. Denne lille fine, vil jeg gjemme som et minne om fine menneskemøter.
Soloppgang igjen på havet.
Gubben var oppe før meg, som vanlig og fikk dette fine bildet i det solen er på vei opp.
På balkongen venter jeg på kaffe og kan bivåne at der borte er det et regnskyll.
Plenen på klippes. Det er ekte gress og planter ombord. På plenen er det både allsang, fotballkamper og kino.
Fersk bakverk. Her pizza. Alle brød og rundstykker blir bakt ombord.
På dette skipet har vi en hovedrestaurant, der vi kan velge om vi vil ha et fast bord, til fast tid, som vi har eller man kan velge spisetider selv. Eller man kan spise på buffeten, hvis man vil ha shortsen på. Utenom det er det cover charge på de andre restaurantene. På Edge, hvor vi var i sommer, var det 4 restauranter, pluss buffet. Dette varierer fra skip til skip, men det er slutt på at man må ha dress. Gubben har kun med kortermede skjorter..
De har tavler utenfor buffeten som viser hvor du finner ting. Her frokost.
Hver kveld får vi programmet for dagen etter men vi har det også på appen på telefonen. Vi har også basis internett inkludert. Wifi er stygge dyrt ombord. Å kjøpe seg opp, koster skjorta. Vi gjorde det denne gangen for å prøve, men usikker på om vi synes det var verd det.
Men denne vil vi ha med oss. Ser interessant ut.
Denne derimot, dropper vi, men sikkert gøy
I morgen kommer vi til Miami og de fleste, utenom 37, går i land. Vi skal ha 4 dager til, Bahamas og Key West. Vi må følges av skipet og så gjennom passkontroll. De kan visst være gruelig pirkete myndighetene i Miami, så de ba oss ta med alle papirer, inkludert coronapass, de som hadde det, selv om det ikke er krav om vaksinasjon noe mer. 1~1,5 time måtte vi regne med. Når vi hadde back to back på Edge i Barcelona, slapp vi gjøre noe. Vi møtte bare opp og fikk nye kort.
Nå skal vi nyte denne dagen. Enda en deilig dag på cruise.
På kaia er det en liten “småby” for cruiseturistene. 4 skip i dag. Vil vi til byen, må vi ta taxi eller vanntaxi.
Fruen føler ikke for ut å gå mye i dag. Hun går nemlig rundt og tripper og venter nervøst på gode nyheter hjemmefra.
Hele tiden jobbes det med vedlikehold.
Og en må holde tauet.
Vi har flere naboer i dag.
Først var det en liten, Seven seas Navigator. Deretter kom store Norwegian Getaway, som vi har møtt før.
Den skulle bunkre, (fylle drivstoff). En slepebåt kommer med en lekter, godt hjulpet av en liten en som presser den inn til siden. Litt av det som er gøy når vi er på cruise, er å se hvilken logistikk som ligger bak og hvor mange arbeidsplasser som genereres.
Og så kom bulldoseren Edge, som vi var på 14 dager i sommer. Den skal vi være på 22 dager når vi drar til Australia og New Zealand.
Den ser diger ut i forhold til Silhouette, men det er fordi den ligger lenger fremme og den er nok bredere. De har noenlunde samme antall passasjerer, ca 3000.
Vi tusler oss en liten tur i land, bare for å røre på beina.
Her er det aluminium som skal resirkuleres. Vannflaskene de bruker ombord, resirkuleres.
Det er flere regnbyger, men på vår lille tur, går vi klar.
Og i det vi går ombord, dukker det opp bilde hjemmefra med strålende nyheter og vi kan senke skuldrene.
Det er ting i livet som er viktigere enn sighseing, så Philipsburg får vi se en annen gang.
Vi valgte, les jeg valgte for oss begge, chicken gyoza, for jeg ville smake de. Jeg har nemlig planer om å lære meg å lage dumplins og gyoza hjemme. Gyoza se en dumpling som blir stekt i panne.
Rainballroll
Shrimp tempura. Disse var innmari gode.
Baked scallop. Disse var ok, men ikke toppers, så disse blir ikke valgt neste gang. Vi skal hit en gang til.
I dag er vi på Basseterre. Her har vi vært før og hatt en av de fineste utfluktene vi noengang har hatt, nemlig togturen med åpent tog, rundt hele øya. Kommer du hit en gang, anbefaler jeg den varmt. Jeg tar gjerne den turen igjen. Når vi tok den, møtte vi et par som tok den for 3. gang.
Før vi gikk, slappet vi av litt og moret oss med å se på livet his naboen, tyske Mein Schiff. Der vasker de vinduer i cowboyhatt.
Her vasker roboten vinduene.
Og jeg er nå så barnslig at jeg synes det er moro når folk morer seg med å sole seg med rumpa bar. Det er tydeligvis en nudistavdeling på mein schiff.
Sånn blir vi tatt imot når vi kommer tilbake. Vann og våte, kalde kluter.
De har bygd ny kai siden vi var her sist. Tror gubben, les treneren, har blandet seg inn for nå var det lenger å gå.
Gubben har fått en Carib, nei to bestilte han. 2 øl, 1 flaske vann og et glass ananasjuice, 9 dollar.
Når jeg er her, er jeg på et vis midt i den krimserien som er fra en karibisk øy. Og særlig når jeg ser de politiene så hører jeg de snakke slik gebrokkent engelsk som de gjør i filmen, for det er slik de snakker her.
Så finner vi en litt mer bortgjemt kafé. 3 øl, 6 dollar. Til og med fruen, tok en kald øl, min andre på turen.
Carib er et godt øl. Vi liker å kjøpe lokale merker.
Vi vandrer tilbake. Jeg kjøper meg et par kjoler. Aner ikke om de passer, men tar sjansen. De trenger nok pengene mer enn jeg, så jeg tåler nok tapet om de ikke passer.
Mein Schiff er et TUI skip.
Vi går til lunsj. Her baker de pizza. All brødbakst er fersk ombord. Unntatt pølse og hamburgerbrød, tror jeg.
Avslapping på dekk. Vi drar stoler og bord i skyggen.
Han som skal ta imot trossa er blitt fraktet ut på dykdalben.
Det er mange nyansatte ombord, sikkert etter nedstengningen. Når jeg bestilte dobbel Hennessy, fikk jeg den i et plastbeger for han trodde jeg skulke tømme den i cappuccinoen min.
Vi har selskap av Norwegian Getaway i dag.
Det blir bare en liten rusletur i dag. Det var ikke så mye å se, bare litt i havnen. Det er ofte slik i cruisehavnene i Karibien.
Et lite kafébesøk og så tuslet vi hjem. Varmt i solen, veldig varmt.
I dag skal ett av ankrene vaskes.
Vi lander bak på skipet, Sunser bar, i 15. etasje, finner skygge. Det er her vi stort sett holder til.
En liten sommerfugl på leting etter litt fuktighet.
Til lunsj i dag lagde jeg meg smørbrød. Nystekt ciabatta med pesto, ruccola, tomat, mozarella og roastbiff. Godt med litt variasjon.
Å vandre i sentrum er ikke all verdens stas, men det så fint ut når vi kjørte rundt på øya. Mange fine velholdte hus og mindre skur og forfall. Så ut som de fleste hadde greie hus og hage rundt. Jeg observerte også at tre, fire biler hørte med. Det så ut som om bilene ble stående ved huset etter at de var kassert.
Vi kjører på venstre side.
Columbus kom til St. Croix men dro igjen for det var kamper mellom hand menn og de innfødte.
7 forskjellige land har hatt eierskap til St.Croix, som derfor har hatt ulike navn. De lagde sukker og dyrket bomull. Vi skjønner at disse øyene var populære for det er utrolig grønt og frodig her. Nederlenderne har vært her, Frankrike, England.
Usa kjøpte så St. Croix fra Danmark i 1917
De som bor her er Us innbyggere og har deres president. De har representanter i senatet, men de får ikke stemme ved valget.
Det var sikkert 100 skolebusser her. De har mange skoler og både highschool og universitet og amerikansk skole.
Jordbruk og turisme og noe industri, som bryggeri og destillerier.
Så kom vi til en botanisk hage.
Det har vært en sukkerplantasj. Jeg synes det er så trist her på øyene at de lar alt forfalle. De kan stolt vise oss en halv vegg av ei kirke eller slik som her et forefallende herskapshus. Det er fint at vi ser hvordan det var, men tenk å se det slik det virkelig var.
Her er en modell av hvordan det så ut.
Tenk hadde de bygd det opp så vi virkelig kunne vandre i de gamle herskapshusene, se hvor slavene bodde, hvordan de levde, osv.
Gubben som ikke er interessert i slike vekster, ser veldig dedikert ut.
Jasmin
Dette treet hadde navn etter de store fruktene, om det var kuletre eller ett eller annet. Jeg skrev ikke opp navnet for dette var så opplagt at jeg skulle huske det. Æh, ja, nei.
En liten blomst står igjen her også.
Pølsetreet husker vi ihvertfall.
Dette husker jeg heller ikke, men syntes det var så fint med alle de ulike bladene.
Her var de så stolte av å ha ryddet i ruinene og plantet orkideer. Det er da jeg blir frustrert. Steinene hadde de ryddet bort og brukt til å bygge en hall. Sukk. Tenk å få se hvordan denne sukkerfabrikken hadde vært i virkeligheten, bygd det opp som det var, ikke brukt det til blomster. Orkideer er fine, men de kunne jo vært plantet et annet sted. Det er nok ingen som vil ta utgiften, men tenk hvordan det kan generere inntekt. Vist filmer og hatt folk til å spille roller og demonstrere hvordan de gjorde arbeidet.
Angel tromphets
Nonifrukt. Også mye brukt med helsebringende effekt.
Smien hadde de heldigvis bevart og den bruker de.
Her er hallen de istedenfor har bygd.
Så går turen videre til Captein Morgan. Her parkerer vi utenfor en stengt port og sjåførene vet ikke om de må kjøre oss tilbake til skipet.
Men etter noen telefoner viser det seg at de trodde porten var åpnet.
Klokken er 10 på formiddag og vi tester rom. Fruen ble litt mer snakkesalig etter fire shoter og en cocktail.
Takk for oss, grei nok tur dette, men var mer interessant med kaffe her forleden, for fruen.
Der ser vi hjem, jo. Silhouette venter på oss.
Fish and chips til lunsj i dag, knasende sprø, men erter hadde de ikke.
Farvel til St.croix
Skal bare lese ut kapitlet først.
Blir ihvertfall show i kveld i teateret. Premiere.
Endelig ble det silent disco på discokongen. Jeg måtte sette meg i senga og dubbe litt for å klare å holde meg opp, mens kongen satt på balkongen og ventet. Jeg våknet 10 på 10 og ropte at nå er klokken snart der. Ikke svar. Nå er den snart 10, ropte jeg. Ikke svar. Jeg stakk nesen ut på balkongen. Snorrrk hørte jeg først. Sover du sa jeg jeg. Nei, svarte han. Haha sa jeg. Nå må discokongen komme. Men han var litt skuffet, ble ikke den stemningen han håpte på. Det kunne hende det hadde hjulpet på hvis han hadde danset, men du vet kjerringa orker ikke og han er ikke tøff nok til å begi seg ut i havet av dansende alene. (Video #marianntokle )
I dag skulle vi til San Juan, Puerto Rivo, men ikke før klokken 11. Vi hadde derfor god tid å slappe av først. Vi spiste lunsj før vi ruslet i land.
Utsikten klager man ikke på når man er på cruise.
Inn her kom vi.
Carnival og Rccl, hadde allerede “parkert”
Vi skal inntil her.
Her venter de på trofeene.
All søppel resirkuleres og fraktes i land.
Kun matavfall går på sjøen.
De er store disse skipene.
Vedlikehold. I dag fikk vi beskjed om å lukke balkongdøra for balkongen vår skulle vaskes.
Denne ubestemmelige pakken fløt i sjøen og vips var vi midt i en krimserie som fortsatte hele dagen.
Vi trodde nemlig at vi var kommet midt i en episode i cia Miami eller Hawaii 5.0
Det krydde av fine biler, livvakter, menn i dress og politi.
Vi som er fra landet, fant jo dette veldig spennende.
Han her derimot fant et bein og syntes det var mye mer spennende.
Vi fant det best i å roe ned situasjonen med en øl, lokal type.
Til og med dronninga slo til med ei øl.
Det var fin atmosfære her i San Juan. Helt annerledes enn det var i Puerto Plata i går. Der var det mer stress. Det var masse folk her også, men alle vi snakket med, var så morsomme.
Skolebussen dukket også opp. Det var nesten som å være midt i en amerikansk film.
Politiet dirigerte trafikken. Haugevis av biler med sotete vinduer.
Noen stemningsbilder fra gamlebyen.
Der drar Rccl.
Se fangetransport sa vi og var midt i krimfilmer igjen. Men det var en pengetransport. Vi snakket litt med en som solgte kunsten sin og han var helt med i vår versjon at her var det beskyttelse av vitner og prominente gjester. De har sikkert myrdet borgermesteren sa han, når jeg sa det var sikkert en mafiaboss som det skulle vitnes mot. Dette er nemlig høyestrettsbygningen.
Jeg snikfotograferte politi. Jeg var ansatt som journalist trodde jeg og skulle finne ut hva som foregikk.
Dresskledde karer på hvert et hjørne, sammen med papegøyer til fotografering.
Se på denne gjengen her da. Øynene til gubben spratt nesten ut ved synet av alle politimotorsyklene.
Ved å ta en litt nærmere sniktitt, så vi at de fleste av dem var som oss, opptatt av å trykke på telefonene sine.
Det var litt gøy. En litt annerledes og morsom dag i San Juan.
Vi rusler hjem igjen og synes vi hadde det kjekt her, om vi ikke var så lenge.
Ved kaiområdet var det mange nye, flotte bygninger.
På vei ombord stikker også Carnival avgårde.
Farvel Carnival Spirit
Noe kaldt i glasset var godt nå. Strawberry mojito, frozen, er stubbe godt.
Siden naboskipene har stukket av, er utsikten upåklagelig .
Dagen i går var sånn. Avslapping. Frozen mojito, er godt.
Gubben gleder seg til silent disco.
Hovedrett i går, ble lammekoteletter.
I dag greide vi å sove til 6. Vi begynner å omstille oss. Vi ble litt forvirret for vi hadde stilt klokka en time frem, men i går viste den ikke det. Nå hadde vi landkjenning og plutselig hadde klokka endret seg. Fint for da hadde vi en time mer til rådighet. Vi var forsinket til land i dag.
Jeg synes turen vi skulle på gikk litt tidlig, men jeg hadde ikke før sagt det, før det tikket inn melding om at den var utsatt.
Soloppgang
Og månen på andre siden.
Frokost før vi skal på utflukt.
Vi nærmer oss Puerto Plata, Den dominikanske republikk.
Losbåten kommer for å følge oss.
Vi skal legge til her.
Siden vi er forsinket, kommer alle i land samtidig så det er kø, men de legger ut en ekstra landgang og med vår flaks er vi plutselig først i køen. Vi har opplevd svært få køer når vi har vært på cruise, men hører om andre som ikke har samme erfaring.
Etter litt venting, er vi på bussen og Maria er guide. Hun sier hun skal være mama i dag og vi må oppføre oss og gjøre som hun sier.
Morsom type.
Det kriblet nok litt i gubben når han så de var i gang med bygging. Men han ville nok vært litt fortapt her, tror nå jeg. 😂😂
Jeg elsker situasjonsbilder fra hverdagslivet der vi er. Her får dere et knippe av de.
Strømnettet i mange land er svært interessant.
Vinduene på bussen var gørrskitne så det vises godt på bildene.
Det var ikke langt til stranden.
Gjenskinnet i bussvinduene ødelegger mye, men på dette ble det litt morsomt. Her ser dere også hvor skitne vinduene på bussen er.
Noen steder krøllet bladene seg rundt strømledningene, men jeg fikk aldri knipset bilde av det.
Hvor er elkontrollen?
Glad jeg slipper piggtråd rundt huset mitt.
For oss blir det jo noe spesielt når autovernet brukes til klestørk. Det så vi mange steder.
Her er noen bilder fra veien til kaffedemonstrasjonen
Det er fantastisk å ha mulighet til å se hvordan folk lever rundt om i verden. Jeg elsker det.
Så er vi fremme. Det er ikke her kaffeplantasjen er. Det er 1,5 times kjøring og for langt, derfor kommer det representanter ned hit for å demonstrere hvordan kaffen blir foredlet.
Det er magisk her.
Først planter vi kaffeplanter. Disse skal så få vokse før de sendes opp til bøndene i området høyere opp i fjellene. Kaffen får best kvalitet når den plantes på 600 meters høyde. Dette er et prosjekt for å lage arbeidsplasser til innbyggerne i landsbyene.
Gubben var kjempeivrig kaffeplanter, mens fruen lurte seg etterhvert unna.
De plukker i slike vesker. De fortalte at det var best damer plukket, for de var effektive og plukket kun de modne kaffebønnene. De hengte vesken over skulderen.
Mennene hengte den rundt midjen og hadde hendene frie, men plukket rått og røte, som vi sier i Romsdalen. Kvaliteten ble derfor dårligere.
Den største planten er 5 mnd og det er da de blir fraktet til bøndene og de får plante dem.
De skiller mellom god og dårlig kvalitet på bønnene. Fra januar til mars/april blomstrer plantene. Høstingen begynner i oktober. Ikke alt modnes samtidig, derfor er det viktig å plukke kun de som er modne. De følger ikke bestemte tider, men været bestemmer. Når plantene er 2,5-3 år begynner de å kunne høste. Etter 6 år, kutter de toppene av dem. Ei plante har en levetid på ca 30 år.
Det første de gjør er å skille skall og bønne.
De bruker noen kverner på strøm, men veldig mye gjøres manuelt siden strømmen er veldig dyr. Etter deling ligger bønnene ute 8-12 timer for å fermentere. Det gjør at de blir slimete og må vaskes.
Deretter skal de tørke i solen 4~6 dager. Deretter må en hinne rundt bønnen fjernes før den kan brennes.
Når bønnene brennes, kan man ikke forlate dem. De må overvåkes og røres i. De bruker lukt, syn og hørsel for å vite når de er passe. Det blir en knekkelyd i de når de er ferdige.
Når de er brent, må de knuses.
Maria forteller om at dette redskapet gjerne brukes på karene, hvis de kommer hjem fra bar. Slik vi fleiper med kjevla.
Flere får prøve å stampe, mens vi klapper og de synger og danser.
Så skal kaffen trekke.
Og vi får smake. Sterk og god kaffe, der smaken sitter i munnen lenge etter. Kaffen skal ikke drikkes av plastkopper, men er best i porselen, men det vet vi jo.
Så går vi over til en annen del, der det serveres en tradisjonell gryterett. Det er en canadier som eier dette. Han forteller det skal være en non profitt bedrift som skaffer arbeid til de som bor der.
Vi får en tradisjonell gryterett der de koker det de har av kjøtt og grønnsaker. Ikke servert i krystallskåler, men i plastbøtte.
Pus følger med.
Jeg var ikke helt fornøyd med alle de små beinene i kyllingen, men ellers var det ok.
Det er utrolig mange vakre trær her. En utrolig frodig øy.
Vi starter på veien tilbake.
Vi ser hjem.
Flott bar.
Nå blir vi ledet inn i Puerto Plata sentrum og inn på en sjokoladebutikk. Sjokoladen blir lagd av 22 damer, som sammen driver fabrikken. Jeg visste ikke at en sjokoladebønne var så stor. Nå var jeg ganske sliten og satte meg ned. Det var så hektisk i byen, med masse folk og trafikk og varmt.
Men hadde vi bare ruslet i byen, ville vi nok kost oss.
Vi venter på bussen. Nå vil vi Hjem.
Gubben angrer på at han ikke fikk kjøpt seg skjorte.
