Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

 

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

Reklame, leseeksemplar fra Cappelen Damm

Jeg har lest flere gode omtaler om Sofia Lundbergs, Den røde adresseboken. Den oppfylte forventningene, for en nydelig historie.

Historien til den gamle damen Doris.
En slik historie jeg forsvinner inn i, så resten av verden bare må vente til jeg er ferdig å lese.
Anbefales varmt.

Jeg har Lundbergs nyeste bok liggende på vent, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte, gleder meg

sitat:

Jeg ønsker deg tilstrekkelig med sol til å lyse opp dagen, tilstrekkelig med regn til å sette pris på solen, tilstrekkelig med glede til å styrke sjelen, tilstrekkelig med smerte til å sette pris på livets små gleder,  tilstrekkelig med møter til å klare å ta farvel. 

Sitat:

Under hver gravstein hviler kjærlighet. Mye kjærlighet.
Øyekast som får et helt liv til å havne i ubalanse.

Sammenflettede hender på en parkbenk.

Foreldres blikk på sitt nyfødte barn.
Er vennskap så sterkt at lidenskap ikke er nødvendig.

To kropper som gang på gang smelter sammen til en.

Kjærlighet.

Det er bare et ord. Men det rommer så mye.

Til syvende og sist er det bare kjærlighet som teller.

Elsket du tilstrekkelig?

 

En gripende relasjonsroman som spenner over et helt liv og tar leseren med på en reise til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.

Doris (98) bor alene i en leilighet i Stockholm, og hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen, er grandniesen Jenny som bor i USA.

Doris har hatt den samme adresseboken siden 1928. Her står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste av navnene er strøket over, personene er døde, men en dag begynner hun å skrive ned minnene sine til Jenny. Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg – og om den store kjærligheten man aldri glemmer.

Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning

Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning

 

Bok nummer to, Gileads døtre,  kom ut nå nettopp og den dalte ned i postkassen min. Ikke hadde jeg lest nummer 1 og ikke hadde jeg sett serien A handmaids tale på tv, så da jeg fant bok Tjenerinnens beretning på salg hos Norli Åndalsnes, slo jeg til.

Jeg var veldig spent,  for dette er langt fra noe jeg hadde kommet på å kjøpe helt av meg selv.

Jeg liker egentlig ikke slike fremtidsbøker, så jeg sukket litt oppgitt underveis men samtidig var den interessant nok til at jeg leste videre. Jeg likte godt siste del der historien ble gjennomgått fra de som ‘”liksom” studerte Gilead, for det er jo mange likhetstegn med diverse sekter, så kanskje historien ikke er helt borte likevel.

Litt morsomt var det at hun i rekken ved siden av meg på flyet,  leste samme boka. Statistisk sett har vel ikke det en høy score.

Jeg liker å lese variert og noen ganger er det fint å lese bøker som er annerledes av det man bruker for det gjør noe med de små grå, de hopper liksom i litt nye baner og det kan ikke skade.

 

 

 

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

“Tjenerinnens beretning” er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.