Meditasjonsøvelse, der vi kaster noe vi ikke lenger ønsker å bære på.

 

 

 

Jeg er ikke akkurat verdens mest erfarne,  når det gjelder spirituelt arbeid.

Derfor blir jeg stadig forbløffet når jeg ser hjelpen vi får.

Jeg følte for å samle noen venninner en kveld.

Det er siste uken før jul har alle det travelt, men likevel ønsket flere å komme.

Etter å ha skravlet litt, ville vi meditere sammen.

Jeg følte jeg hadde ingen ord å lede meditasjonen med, så jeg sa at vi får ta en stille meditasjon, hvis det ikke dukker opp noe.

Vi lukker øynene og det er da magien begynner.

Ordene kommer dalende av seg selv.

Etterpå viser det seg at det var nettopp dette vi var samlet for denne kvelden.

Her kommer meditasjonen.

Prøv den gjerne, den var svært virkningsfull.

Lag gjerne din egen versjon, slik du føler det kommer til deg.

 

Lukk øynene

Senk skuldrene, pust rolig.

Se for deg at du skal ut på en vandring.

Du føler det er noe det er på tide å la gå.

Du har bært det med deg en stund og nå er det på tide å gå videre i livet.

På tide å gi slipp.

Det kan være en bekymring, en konflikt, en væremåte, sårhet, fornærmelse, hva som helst, bare du vet hva det er.

Visuelt legger du dette i en ryggsekk og så begir du deg ut på vandring.

Kanskje er det en bitteliten ryggsekk, men tung å bære, eller det kan være en stor ryggsekk, men likevel lett.

Alt dette føler du på.

 

Du legger ut på vandring.

Du ser et høyt fjell og vet du skal opp dit.

Du bruker så lang tid til foten av fjellet, som du føler du har behov for.

Kanskje er det noen som møter deg der og vil hjelpe deg.

Kanskje vil vedkommende være med deg opp, eller et stykke på veien.

Eller du kan møte noen på veien opp.

Det er viktig å la underbevisstheten din gi deg akkurat det du har behov for.

Gi deg tid på vei opp.

Se om du møter noen eller hvil deg på de ulike depotene.

Du går gjennom partier som er lette og partier som er tunge.

Noen steder er det lyst og lett og du ser langt utover landskapet.

Stopp litt her og dvel ved utsikten.

Andre steder går du gjennom mørk skog

Til slutt kommer du endelig til toppen.

Det er en benk der og takknemlig setter du deg ned der for å hvile.

 

Men du har en oppgave som venter, så du går bort til kanten.

Det kan føles skremmende,  men også viktig.

Du åpner sekken din, tar ut det du har bært på og du kaster det så langt du greier.

Du ser hvordan det krystalliser seg, deler seg opp i partikler, løser seg opp og forsvinner i luften.

La det skje på den måten som føles riktig.

Kjenn på følelsen du får i det det løser seg opp foran deg.

Hvordan har du det nå?

 

Så snur du deg og ser en stor krystallpendel.

Du går og legger deg der og ber om å få healing.

Du slapper av, tar imot de healende energiene og vet at du har gjort et viktig arbeid.

Når du føler deg ferdig, takker du for healing og eventuelt de som har hjulpet deg.

Kanskje de også følger deg ned igjen hvis det er riktig.

Så begir du deg ned igjen der du kom fra, i ditt eget tempo.

Når du er klar for det, rører du på fingre og tær  og åpner øynene når du er klar.

 

En slik øvelse er lettere når noen snakker enn når du må lese den først, men det er ikke så viktig at man gjør det, akkurat som beskrevet, la deg bare bli ledet, inni eget hode.

Lag din egen versjon, kort eller lang, etter hva som passer deg

I dag

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg