Susanne Skogstad, Svartstilla
Jeg er ikke så glad i å lese bøker på nynorsk men jeg var så spent på denne boken siden jeg har sett den har fått så fine omtaler.
Du verden for en nydelig bok. Hvordan kan vel en ung kvinne som Susanne Skogstad, skrive så sårt og så vakkert om en livslang kjærlighet og sorg. Om hvordan det er å miste halve livet i det ektefellen gjennom et langt liv, dør.
Hun beskriver også nydelig med nedstemtheten den gamle kvinna har levd med i perioder av livet.
Sårbarheten i det barna vil rive henne ut av sorgen og få henne til å pakke bort alle minnene.
En helt nydelig bok rett og slett.
Kun 155 sider, men et praktverk. Anbefales de som liker såre, nære bøker, som griper deg i hjertet.
Omtalen til Tine Sundal
https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/svartstilla-debutromanen-til-susanne.html
Avis intervju med Skogstad
https://framtida.no/2018/08/28/fra-dropout-til-forfattardebutant
Boka er et leseeksemplar som jeg har fått låne på Romsdal Libris
I Svartstilla har den unge forfattaren valt den gamle kvinnas perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og om lengsel etter å høyre til. Gjennom den gamle kvinnas sorg får lesaren innblikk i ei uendeleg sterk forteljing om stor kjærleik – og om den stilna som oppstår når eit liv brått tek slutt. I det store minnearbeidet ho står ovanfor ser den gamle kvinna tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Korleis ho elska han som er borte. Gjennom denne erindringa skildrar forfatteren eit liv og ein familie mange kan kjenne seg att i. Skarpt og presist teiknar ho opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan kreve. Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, om store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva den kostar. I den gamle kvinna sin kamp for å halde fast på den store sorga skildras og menneskes søken etter meining i ei stadig meir opplyst verd. Susanne Skogstad er fødd i 1992 og bur i Oslo, men vaks opp på Eid i Nordfjord. Svartstilla er hennar debutbok. Ho går på manuslinja på Westerdals.
Takk for tipset, men dette er nok en sjanger jeg ikke er så glad i å lese. Jeg liker best å lese krimbøker, hvor hjernen min må jobbe litt sammen med de som etterforsker forbrytelsen ;o))
Jepp, jeg er jo også glad i krim, men leser også mye annet 🙂