Jeg er klar for et nytt fantastisk leseår.

I 2019 leste jeg 141 bøker.

Det synes jeg er mye, men jeg vet om de som leser det dobbelte.

Ja, nå har ikke jeg noe mål om det, men lesingen er blitt enda viktigere for meg i året som gikk.

Mange kan ikke fordra bokblogger.

De vil ha kun et bilde av boken med tekst over.

Det er jo greit nok, men noen blir så irriterte av å se bokblogger at de prøver å bli kvitt dem og det skjønner jeg ikke.

De kan jo bare scrolle forbi, de er ikke pålagt å åpne dem.

Det er mange som tror at hvis de åpner en blogg, så tjener bloggeren penger.

Det stemmer ikke med virkeligheten.

Det er ikke sånn at om du ser en reklame så betyr det at man tjener på de.

Hvis vi får en bok gratis, sier markedsføringsloven at den skal merkes med reklame, selv om man ikke får betalt.

Fortsatt diskuteres det om tolkning av disse lovene da bokomtaler før ikke har vært sett på som reklame.

Når du går inn på facebook, er det reklame, du er jo ikke betalt for å være der.

Når du spiller spill dukker det opp reklame, dette for at spillet skal være gratis.

Mange deler fra facebooksider som er lagt kun for reklameinntekter uten at de tenker over det.

 

Det protesterer de ikke på, men de tror at bokbloggerne tjener seg rike.

De tror at man ikke ville brukt tid på å blogge hvis man ikke fikk penger for det.

Det er der de tar grundig feil.

For min egen del, blogger jeg fordi det gir meg noe å fylle dagen med.

Bøker og reiser er mine lidenskaper i livet, derfor blogger jeg gjerne om det.

Det å se at man inspirerer, gir en glede tilbake.

Den gleden er det man søker.

Derfor er det nok kun de som er mest engasjert som blogger bøker.

Timesvis med arbeid, uten lønn, ikke mange som gidder.

Men jeg gidder fordi jeg liker det.

Kommentarene om at folk er glad for tips, det varmer når man er ufrivillig hjemmeværende.

Så jeg vil gjerne takke alle som leser mine bokblogger.

Det betyr mye mer for meg enn dere er klar over.

 

Januarstabelen er klar. Det er kanskje litt for mange bøker der til at jeg når over alle, men jeg fikk ikke til å ta ut flere.

Det er krim, romaner, feelgood, selvutvikling, fra virkeligheten, ja litt av hvert.

 

Anna Bågstam,Øyevitnet

Leseeksemplar fra Panta forlag

Den har fått gode omtaler, ble med på ferie men jeg nådde ikke å lese den. Jeg bruker mye tid, også på ferie til å blogge og da blir det mindre lesetid.

 

Et fredfullt tettsted med forræderisk natur. Et drap som ryster alle …
Dagen etter at Harriet Vesterberg flytter inn i farens hus, i det idylliske tettstedet Lerviken ved Öresund, blir en kvinne funnet brutalt drept, med øyelokkene teipet opp, kun et steinkast unna. Plutselig er Lerviken langt fra den idyllen hun husker fra barndommens somre. Med et havarert kjærlighetsforhold bak seg ser Harriet fram til en ny start som etterforsker hos politiet i Skåne. Men hun forstår raskt at hun ikke er så velkommen på stasjonen som hun hadde ventet, og at ikke alle setter like stor pris på ideene hennes. Hun bestemmer seg for å gå sin egen vei i etterforskningen, men den leder henne inn på et spor som hun snart desperat angrer på at hun begynte å følge. Kan morderen være en hun kjenner?

«Øyevitnet» er en annerledes og pulserende krimroman, full av uventede vendinger. Dette er første bok i en ny og spennende krimserie: «Mordene i Lerviken», som utspiller seg i Öresund i Skåne

 

Jeg prøver å bytte mellom krim og roman for jeg synes det er lettere enn å gå fra ene krimromanen til en ny.

 

Jeg fikk Pam Jenoff, Stjerner over Paris,, ny forfatter for meg, med Cappelen. Jeg kjøpte derfor selv en annen bok av Jenoff som jeg har sett har fått gode omtaler. Jeg bruker mye tid i bokgruppene og lar meg inspirere av andre bokinteresserte. Jeg vil derfor lese Skjulestedet først, selv om de er frittstående. Også fordi jeg prøver hver måned å ha med bøker jeg selv har kjøpt. Selv om jeg får bøker, kjøper jeg også bøker, derfor har jeg en hel reol full av kjøpte, uleste bøker. For å ha samvittighet til å kjøpe flere, må jeg jo også lese noen.

Pam Jenoff, Skjulestedet

 

På New York Times’ bestselgerliste

Seksten år gamle Noa er forvist fra hjemmet sitt i Nederland etter at hun ble gravid med en tysk soldat og tvunget til å gi fra seg barnet. Hun bor på et lite rom i stasjonsbygningen på en jernbanestasjon som hun vasker for å få penger til å overleve.

Da hun oppdager en vogn som inneholder jødiske spedbarn som skal sendes til en konsentrasjonsleir, blir hun minnet på barnet som ble tatt fra henne. I et øyeblikk som vil endre totalt kursen på livet hennes, tar hun et av spedbarna og flykter inn i vinternatten.

 

Så kommer en jeg har ventet på, nemlig Stefan Ahnhem, femte boken om Fabian Risk, x måter å dø på. Jeg grøsser allerede for her kommer nok igjen mye spenning.

 

Boken er et leseeksemplar fra Aschehoug og her er det de skriver om Ahnhem. Gleder meg til å se filmene.

Stefan Ahnhem har vært manusforfatter innen film og TV i mer enn 20 år. Han har blant annet skrevet manus til noen av Sveriges mest populære krimserier som Wallander og Irene Huss. Offer uten ansikt er hans første bok, og den første i serien om Fabian Risk. Boken har hatt stor suksess i Sverige og Danmark.

Offer uten ansikt ble Sveriges mestselgende debut i 2014, og vant også Crimetime Specsavers Award. Den niende graven vant den tyske krimprisen MIMI for 2016. Nordisk Film har kjøpt tv-rettigheter til de fire første bøkene om Fabian Risk.

 

 

Femte bok i suksesserien om Fabian Risk begynner i sekundene etter slutten på «Motiv X». Stefan Ahnhem bygger videre på sitt mektige kriminaleops og den stadig ekspanderende verdenen han har skapt omkring Risk og kollegene hans rundt Øresund. Tidlig på sommerkvelden legger en gummibåt ut fra Råå havn. Om bord sitter en mann med et sverd fastspent på ryggen. Oppdraget hans er diktert av terningen: Et menneske skal dø. Hvem?

 

Jeg leste Jesmyn Ward, Det som reddes kan, men jeg var ikke overbegeistret. ja, en bra bok, men den kunne vært bedre, synes jeg. Det står at det skal handle om orkanen Kathrina, men handlet mest om hunder.

Likevel har jeg stor tro på forfatteren og gleder meg til Syng, gravløse, syng. Den har jeg fått låne som leseeksemplar hos Norli, Åndalsnes, som jeg har et samarbeid med. De får dele mine omtaler og jeg kan få låne leseeksemplarer av dem.

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

 

 

En tidløs roman om familie, rase og klasse – allerede en moderne klassiker.

Jojo er 13 år og prøver å forstå hva det vil si å være en mann. Han mangler ikke rollemodeller: Den svarte morfaren Pop, den hvite farfaren Big Joseph og faren Michael. Leoni er svart, hun elsker Michael og ønsker å være en god mor for barna deres, Jojo og lille Kayla. Rusavhengig og konfliktsøkende som hun er, klarer hun ikke å sette barna foran egne behov. En dag stabler hun Jojo, Kayla og en venninne inn i bilen, de skal nordover og hente Michael som har sonet ferdig i fengsel. Bilturen gjennom det nesten mytiske sørstatslandskapet blir en roadtrip ut av helvete.
Språket dirrer i fortellingen om denne både kjærlighets- og konfliktfylte familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i en roman om fedrenes misgjerninger, vold og kjærlighet.

 

Etter å ha lest noen fine diktbøker og sett at det kan være sterke historier, vil jeg nå lese Sondre Bjørgums nyeste, Uten dekning, som handler om det å miste noen gradvis til demensen. Sondre har gitt ut en diktsamling tidligere, Fyrste gongen me møtest som snø. Han har også gitt ut en barnebok.  Leseeksemplar fra Aschehoug.

Utan dekning er ei diktsamling om å mista nokon gradvis – heilt til dei er borte. Ein son opplever at mora får demens. Gjennom fem kapittel, sett gjennom sonen, skildrast det såre, det tragiske, men og det surrealistiske og komiske i situasjonar som oppstår når logikken endrar seg.

 

Jeg og en venninne,  var så heldig at vi vant hver vår  bok på instagram, av Ellen Vahr, Våg livet. Jeg har lest de to romanene hennes, Gaven og Miss Marie og gleder meg til å lese en annen type bok av henne, nemlig en selvutvilingsbok.

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Miss Marie

 

 

Da ligger bok to av Jenoff og venter i stabelen, Stjerner over Paris. Av en eller annen grunn gleder jeg meg ekstra til denne så da håper jeg forventningene blir oppfylt. Leseeksemplar fra Cappelen.

 

 

Romanen er inspirert av virkelige hendelser, og Pam Jenoff har skapt en altoppslukende fortelling om mot og søsterskap.

1946, Manhattan: En morgen Grace Healey går gjennom Grand Central Terminal på vei til jobb, finner hun en forlatt koffert under en benk. Hun klarer ikke å motstå fristelsen til å åpne den, og oppdager et knippe fotografier av ulike kvinner. På impuls tar hun med seg bildene og forlater stasjonen.

Det viser seg at kofferten tilhørte en kvinne ved navn Eleanor Trigg, leder av et nettverk med kvinnelige hemmelige agenter som ble sendt fra London under krigen. Noen av disse kvinnene kom aldri tilbake, og deres skjebne er et mysterium. Grace bestemmer seg for å forsøke å finne ut sannheten om dem.

 

 

Da er jeg klar for krim igjen, dansk krim, A. J. Kazinski.

Jeg har lest alt av de.

Fra siden til Gyldendal, som også har gitt meg boken som leseeksemplar:

A.J. Kazinski er et pseudonym for filminstruktøren og forfatteren Anders Rønnow Klarlund og forfatteren Jacob Weinreich.

Den siste gode mann utkom i 2011 og var deres første bok om gisselforhandler Niels Bentzon ved Københavnpolitiet. Boken ble solgt til 11 land allerede før utgivelsen i Danmark, blant annet England, USA og Japan. Filmrettighetene er solgt til Zentropa, der Lars von Trier er deleier.

En hellig allianse, en frittstående thriller, kom på norsk i mars 2014. Den ble en stor suksess i Danmark og solgte 20 000 eksemplarer på kort tid.

Flere bøker om gisselforhandler Niels Bentzon: Søvnen og døden utkom på norsk i 2013, Den gjenfødte morderen i 2016, Drømmetyderens død i 2017 og Miraklenes natt i 2019.

Tidligere omtaler

Drømmetyderens død, A. J. Kazinski

Bøker lest april 2017

Bøker lest mai 2016

 

 

Hvordan endte jeg opp her? spør gisselforhandler Niels Bentzon seg selv. Hans elskede kone, Hannah Lund, er dødssyk. Hun forlater Danmark i jakten på en mirakuløs helbredelse, og Niels står alene tilbake med ansvar for tvillingene de har sammen. Samtidig må han etterforske en spektakulær drapssak.

En 33 år gammel gymnaslærer blir funnet myrdet. Det som først ligner et brutalt knivoppgjør, viser seg å være startskuddet til en sak med tråder tilbake til Jesu lidelse og død på korset i Jerusalem for 2000 år siden. Gymnaslæreren har blitt korsfestet. Korset er fjernet, og tilbake er bare hullene i hendene og en mystisk tegning på veggen.

For å stanse morderen trenger Niels Hannahs hjelp. Hun må trosse døden og forfølge sporene som peker i retning av Via Dolorosa, Lidelsens vei, gjennom de smale trange gatene i Jerusalem – miraklenes by.

 

En annerledes bok har fått plass i stabelen for januar, nemlig Jenta med den grønne skjorta,

Et leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold

Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.

 

Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.

Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.

Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.

Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.

 

Camille Grebe har kommet med ny krim. Jeg leser alt hun har skrevet. Skyggejegeren er et leseeksemplar fra Gyldendal.

 

Camilla Grebe, Husdyret

Camilla Grebe, Dvalen

Bøker lest november 2018, 7 bøker

Bøker lest januar og februar 2016

 

 

I desember leste jeg Sofia Lundberg, Den røde adresseboken. Det var en nydelig leseeopplevelse. Jeg gleder meg derfor til å lese den nyeste, Et spørsmålstegn er et halvt hjerte. Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Sofia Lundberg, Den røde adresseboken

 

 

Elin er en fremgangsrik fotograf i New York, hun er gift med Sam og sammen har de en 17 år gammel datter. En dag får hun brev fra barndomsvennen Fredrik, han som var hennes livbøye under den fattige oppveksten på Gotland. Brevet minner henne på den fortiden hun har gjort alt for å fortrenge, og som ikke engang hennes nærmeste kjenner til.

Med dette uventede livstegnet kommer minnene tilbake, og hun fylles med skam over det hun en gang gjorde, det som fikk henne til å flykte og aldri mer vende tilbake.

 

Chris Tvedt er en norsk krimforfatter jeg liker veldig godt. Dessverre mistet jeg han noen år,fikk ikke med meg at det var kommet nye,  så jeg vet det er noen av de gamle jeg ikke har lest, men de første og de siste har jeg lest. Gleder meg derfor til den nyeste, Formildende omstendigheter. Leseeksemplar fra Gyldendal

Chris Tvedt, Bevisets stilling

Chris Tvedt, Den som forvolder en annens død

Bøker lest januar, februar og mars 2015

BØKER LEST JUNI 2013

BØKER LEST MAI 2013

 

 

En natt Mikael Brenne vekket av en telefon. Det er en klient, Nina Sunde, som ringer, og hun er livredd. Noen har tatt seg inn i huset hennes. Da Mikael kommer frem er det for sent. I stuen ligger Ninas eks-mann, skutt.
Det ser ut som et soleklart tilfelle av nødverge og Mikael kjenner seg trygg på at han skal få Nina frikjent. Men det viser seg at hun ikke har fortalt sannheten.
Bak løgnene kommer en annen historie til syne, så grusom at ingen tror på den.
Og selv om den skulle være sann, innser Mikael at det ikke er sikkert at det vil hjelpe Nina Sunde.
For hvor går egentlig grensen?
Når er det lov å drepe et annet menneske?

 

Etter krim, legger jeg en feelgood i stabelen, Rhys Bowen, Jenta fra Toscana. Jeg liker godt feelgood men det er nok også den sjangeren der jeg er mest kresen. Blir det for mye hjerte, smerte, lengsel, ja da faller jeg av. Jeg liker godt historier tilbake i tid, og denne er fra 1944 og Italia, så det virker lovende. Leseeksemplar fra Bastion.

 

En herlig, historisk kjærlighetsroman fra Italia under andre verdenskrig, for alle som elsker Santa Montefiore og Virginia Baily.

I 1944 nødlander den britiske bombeflypiloten Hugo Langley i det tysk-okkuperte Toscana.
Nesten tretti år senere, finner datteren hans et mystisk brev blant papirene som Hugo etterlater seg. Et brev som skal få livet hennes til å ta en overraskende vending. Joanna bestemmer seg for å reise til Italia, for å nøste opp i farens hemmelighetsfulle fortid.

 

Etter feelgood kommer krim igjen og hvis jeg ikke når disse i januar, flyttes de først i køen for februar, så enkelt er det.

Jeg har lest kun en bok av Trude Teige tidligere og jeg likte den svært godt. Aldri Tilgi er hennes nyeste og det er et leseeksemplar fra Aschehoug som jeg ser frem til. Jeg skal prøve å lese flere av de hun har gitt ut tidligere, blant annet Mormor danset i regnet som jeg ser har fått fine omtaler. Det er ikke en krim, men en historisk roman om de såkalte tyskerjentene.

Pasienten, Trude Teige

Trude Teige (f. 1960) er utdannet oversetter og journalist. Hun har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med den historiske romanen “Havet syng”, oppfølgeren “Lene seg mot vinden” kom to år senere. Teige har til nå skrevet fem populære krimromaner om TV-journalisten Kajsa Coren, alle har vunnet mange lesere: “Noen vet” (2009), “En hjelpende hånd” (2010), “Svik” (2012), “Jenta som sluttet å snakke” (2014) og “Pasienten” (2017). “Jenta som sluttet å snakke” var nominert til Bokhandlerprisen og er solgt til Tyskland og Russland. “Pasienten” ble nominert til både Bokhandlerprisen og Rivertonprisen. Til sammen har bøkene om Kajsa Coren solgt i mer enn 160 000 eksemplarer. Den historiske romanen, “Mormor danset i regnet” fra 2015, handler om unike krigsopplevelser sett gjennom øynene til en tyskerjente, den er inspirert av faktiske personer og hendelser og ble en suksess da den kom. Den ble også nominert til Bokhandlerprisen. Trude Teige er president i Rivertonklubben.

 

 

Før den nye justisministeren skal gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren. I Kanal 4 blir en profilert sjef beskyldt for seksuelle overgrep, like etter mottar også han en trusselmelding.

Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen, oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært i bruk på låven. Hvem er den døde mannen? Og hvem stammer blodet på låven fra?

Journalisten Kajsa Coren arbeider med en TV-dokumentar om #Metoo i Norge. Alt tar en uventet vending da politiet får en forsvinningssak å oppklare, og Kajsa oppdager en sammenheng mellom den, justisministeren og den døde på gården.

 

Jeg har litt dårlig samvittighet(bare tull, bare en skrivemåte) for alle de bøkene som venter i reolen for uleste bøker. Der er blant annet to bøker av en kjent norsk forfatter som jeg enda ikke har lest noe av, nemlig Linn Ullmann.  Det får bli det eneste nyttårsforsettet jeg har i år, lese de to av henne. Det dyrebare og De urolige. Jeg åpner det dyrebare og finner dette:

Når i all verden har jeg fått signaturen til Linn Ullmann? Beklager men det kan jeg ikke huske. Jeg har ihvertfall ikke møtt henne, men en koselig overaskelse det da, selv om jeg egentlig ikke er så opptatt av signaturer, så var det litt gøy. Boken har jeg kjøpt selv og da er det ikke reklame. Er ikke det tullete? Hvis jeg får boken gratis, men er ikke pålagt eller betalt å skrive om den, da er det reklame, men ikke hvis jeg har lånt den, fått den som gave fra en venn eller kjøpt den selv.

 

 

Jon Dreyers liv er i ferd med å rakne. Det store litterære prosjektet hans skulle vært fullført for flere år siden. Han kjemper med skrivesperre og er stadig utro. Alt begynte da nitten år gamle Mille forsvant uten et spor, for så å bli funnet død to år seinere. Jons kone, Siri Dreyer-Brodal, er en dreven kokk og restaurantinnehaver som har sine egne stridigheter å overkomme. Ikke bare er hun gift med en troløs mann, men hvordan skal hun forholde seg til den sterke og utrøstelige moren, Jenny Brodal, som begynner å drikke igjen etter å ha vært tørrlagt i tjue år, akkurat i tide til den lenge planlagte 75-årsfeiringen? Og verken Jon eller Siri aner hvordan de skal håndtere den uforutsigbare og uregjerlige datteren Alma.

Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse.

Det dyrebare er en fortelling om å fortelle: om hvordan liv uopphørlig diktes opp og om.

 

Da har jeg brukt nesten tre timer nyttårsaften med bokinspirasjon, til meg selv men forhåpentligvis også til noen andre. Jeg gleder meg til å begynne på bunken i morgen.

Først skal jeg lese ut Gule krokus om våren, på årets siste dag. I morgen vil jeg ha en gjennomgang av bøkene lest i desember. Jeg koser meg.