3 bøker ble lest i juni.

Jeg har nå lest 4 av 6 av Chris Tvedt sine bøker. Av jord er du kommet er den siste og den eneste som ikke handler om advokaten Mikael Brenne. Av de jeg har lest er ikke dette favoritten så jeg ønsker meg advokaten tilbake. Persongalleriet er ok nok, og jeg kan ikke si akkurat hvorfor denne ikke falt sånn i smak som de andre, jeg bare likte de andre bedre. Men kjære vene det er god norsk krim og spennende nok, så jeg anbefaler gjerne Chris Tvedt for krimglade

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I en skogsbygd på østlandet blir en gammel mann regelrett henrettet. KRIPOS-etterforsker Edvard Matre finner ingen spor etter morderen. I Oslo gir myndighetene etter for press og åpner en massegrav med pasienter fra Gaustad Sykehus. I Bergen blir en ung kvinne funnet drept og en annen ligger i koma. Mye tyder på at begge har vært utsatt for samme gjerningsmann. Edvard Matre blir sendt tilbake til byen han forlot for mange år siden for å finne en mulig seriemorder. Men Edvard og teamet hans står uten spor. Presset for å finne morderen før han slår til på nytt, er stort. Det hjelper heller ikke at Edvard får beskjed om at en av dem som ble funnet i massegraven på Gaustad er hans egen mor. Så vidt Edvard vet, døde foreldrene hans i en ulykke for mange år siden og ble begravd side om side på en kirkegård i Bergen. Edvard Matre er vant til ikke å vite hvem morderen er. Nå vet han plutselig ikke hvem han selv er heller. Men etter hvert som etterforskningen skrider frem skal han få lære mer om seg selv og hvor han kommer fra, enn han setter pris på.

Månedens favoritt er definitivt Linda Olsson med din godhet. Jeg er utrolig glad i denne forfatteren. Den første “La meg synge deg stille sanger” er nok fortsatt favoritten, med din godhet på andreplass. Bok nummer to, Taushetens konsekvenser, er og en bok som anbefales. Jeg vil lese alle Linda Olssons bøker etterhvert som de kommer ut, hun skriver nydelig om såre temaer.

Marion Flint lever alene i et lite hus ved kysten av New Zealand. Hun arbeider deltid som lege i den nærmeste byen. En dag møter hun den lille maorigutten Ika. Det oppstår et uvanlig vennskap mellom den tause guttungen og den eldre kvinnen. Hans blotte nærvær og ikke minst hans spørsmål, vekker minner som hun altfor lenge har unngått. Marion vender tilbake til barndommen hos morfaren på Åland, en trygg tid som altfor brått ble avbrutt da hun måtte flytte til Stockholm. Hun minnes morens voldsomme ekteskap som ble avsluttet så dramatisk med at begge søsknene ble bortadoptert. De mistet all kontakt – helt til de uventet møttes tretti år senere. Et møte som fikk uante konsekvenser i begges liv.

Forventningene var store til Harry Hole. Alle jeg har snakket med er fra seg av begeistring. Jeg lot meg ikke rive med, jeg kan ikke si hvorfor, har sikkert kun med meg selv å gjøre, jeg likte den rett og slett ikke så godt som de gamlere bøkene hans. Jeg synes det var vel mange personer å holde styr på, har ikke behov for alles livshistorier, og jeg synes den gode historien på en måte manglet, det ble litt oppkonstruert for meg. Men det er meg, og alle elsker jo Harry, og det er jo verdensklasse over Nesbø, det er helt sikkert, bare jeg som er litt grinete og vanskelig og pirkete:)

Det ser helsvart ut for politiet da de ikke finner den som tar livet av deres egne. De trenger sårt én mann for å komme ut av uføret. Men hvor er Harry?