Bekreftelser eller tilfeldigheter?

 

Når man jobber med det spirituelle, får man ofte bekreftelser.

Det vil si at det dukker opp ord og bilder og mennesker, som bekrefter det du nettopp har jobbet med.

En venn hadde lyst til å dra på Arthur Findlay på transekurs.

Jeg lette derfor gjennom kursprogrammet for å finne hvilke kurs de hadde i transehealing.

Da kom jeg over et kurs som så så spennende ut at jeg bare tenkte at dette må jeg på.

Første bekreftelsen for meg på at det er riktig for meg, er at kurset er på det tallet som for meg er det aller viktigste bekreftelsestallet, nemlig 2009, som er min bursdag.

Egentlig snakket vi om å dra på tur, jeg og gubben, den uken,  men han har ikke nok ferie til både en uke i september og to i november, derfor ble vi enige om å prioritere to i november.

Derfor har jeg også mulighet til å dra den uken.

Etterpå har det haglet inn med doble tall, klokker som viser 11.11 osv

 

Når jeg snakker om bursdager har jeg et par morsomme historier.

Den ene har jeg fortalt før, om da jeg var på Arthur Findlay, norsk uke sammen med ei som har bursdag på samme dag som meg.

Vi satt i gruppen og så ble dette nevnt, hvorpå ei tredje spør om hvilken dato det er.

Da viser det seg at også hun har bursdag den dagen.

Tre personer av 19 norske på et kurs i England, har bursdag på samme dag.

Hvor stor prosent sannsynlighet har det?

 

Her en dag snakket jeg med ei som hadde blitt vekket til samme tid,  flere netter etterhverandre

Jeg sa at muligens er det en oppvåkning, at du nå må begynne å ta tak i utviklingen din.

Jeg fortalte at første gang  jeg kjente energier var på bursdagen min, 2009 2009 og at det var derfor et sterkt tall for meg.

Jeg fortalte også om da vi var tre på samme kurs med samme dato.

At det tallet er for meg bekreftelse på at jeg er på riktig vei.

Det var da hun gispet og sa at klokkeslettet hun blir vekket på hver natt, er bursdagen hennes.

Da spør jeg jo om det kan være tilfeldig.

Hvorfor kommer jeg inn på mine bursdagstall uten å ane dette.

Med det hjelper jeg henne å forstå.

Jeg ante jo ikke dette i forkant.

 

Så over til fuglene mine.

I fjor hadde jeg denne selsomme opplevelsen den dagen vi kom til Gardermoen etter å ha vært på cruise.

Jeg tenkte kanskje det var et sendebud fra en mor som takket fordi hun fikk fortalt om sitt nærvær.

Den historien kan du lese her:
https://lillasjel.blogg.no/mote-med-et-fint-sendebud.html

 

Velkomstkomiteen titter inn

Posted by Mariann Sæther Tokle on Saturday, December 8, 2018

 

Se hvordan den sitter midt i snøhaugen på speilet mitt.

Der satt den ihvertfall fem minutter.

Jeg tok bilde og jeg filmet og mange gikk forbi og fuglen satt like godt.

Jeg var jo på cruise igjen nå i desember.

På den dagen vi skulle gå av båten, skulle vi sitte og vente i en av spesialrestaurantene, Toscana.

Vi hadde ikke vært i den delen av skipet for vi spiser kun i den restauranten som er med i prisen.

Jeg tenkte ikke så nøye over det i det vi gikk inn i restauranten, men i det vi ble oppropt og vi skulle forlate skipet, slo det meg.

Helledussan, det er jo samme fuglen.

Bildet ser du øverst i bloggen. Jeg knipsete i full fart i det jeg gikk forbi.

Jeg tenkte da at det kanskje er min egen mor som forteller at hun er med meg.

Men i det jeg skriver dette, slår det meg at det var noens mor som kom igjennom også på denne turen.

Det var et sterkt menneskemøte en kveld, der vedkommende hadde mistet sin mor den dagen.

Men det spiller egentlig ingen rolle hvem eller hva det er.

For meg er det bare en fin bekreftelse på at jeg er på riktig vei.

 

Så kan man si at bildet har jo vært der hele tiden.

Og ja, det er viktig å ha med seg logikken og fornuften og skepsisen også.

Hjernen vår tiltrekker seg lett situasjoner som vi kan se på som bekreftelser.

Hvis det er noe man tror på, vil man nemlig se ting som bekrefter nettopp dette.

For meg er det derfor fint å være oppmerksom og se tegnene som blir vist meg.

Men samtidig er jeg obs på at det kan være meg selv som  legger ting i situasjoner som egentlig er bare tilfeldigheter.

 

Men jeg skal på det kurset.

Jeg fascineres veldig av å jobbe i transe.

Transe er kun å senke hjernebølgene ned til ulike stadier, ikke noe skummelt.

Jeg har vært på et kurs før, transe tale og kommunikasjon.

Jeg har sagt at jeg har lyst til å eksperimentere mer og å utforske det man kaller fysisk mediumskap.

Det er første gang jeg ser at Arthur Findlay har dette på programmet.

Og allerede spør jeg meg da, er det tilfeldig at jeg kom over dette kurset?

Jeg har jo allerede bestilt et kurs i mai og nå blir jeg ledet inn på et nytt, et kjempespennende et.

Jeg skal fortelle mer om det kurset og om fysisk mediumskap i et annet innlegg.

Jeg har nemlig et annet spennende oppdrag akkurat nå.

Jeg har fått lov til å lese et manus fra en som holder på å skrive en krimbok.

Jeg føler meg heldig som kan være hjemmeværende men likevel få spennende opplevelser

I dag

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg