Møte med et fint sendebud

 

 

Velkomstkomiteen titter inn

Posted by Mariann Sæther Tokle on Saturday, December 8, 2018

 

Jeg har stor tro på det spirituelle.
Alle som følger meg, har nok oppdaget det.
Jeg tror at ånden vår lever videre etter at kroppen gir tapt.
En venn fortalte meg at dennes mor dukket ofte opp i drømmer om natten.
Vedkommende lurte på om moren da var på besøk.
Jeg følte umiddelbart at det ikke var tilfelle.
Jeg følte at moren ikke var en person som ville trenge seg på der hun ikke var invitert.
Hun ville aldri forstyrret noen i søvnen, for hun vet at de trenger hvilen.
Likevel ønsket hun å si at hun var der og derfor ønsket å fortelle dette.
Jeg tror jo at veldig mye ikke er tilfeldig.
På meg virker det som om mange menneskemøter er iscenesatt på et vis.
Og jeg tror våre nære og kjære legger ting til rette for oss, så disse møtene kan skje.
Jeg skal fortelle noen sånne fine historier i tiden som kommer.

Om denne moren sa jeg at hun var tilstede når de hadde familieselskaper for hun satte så stor pris på at de var samlet, de hun var så glad i.
Så får vi se i neste selskap om de legger merke til hennes tilstedeværelse.

Du lurer kanskje på hva denne historien har med denne kråken på videoen å gjøre.
Når vi kjørte hjem etter ferieturen nå, stoppet vi på Cirqle C på Gardermoen.
Gubben gikk ut for å kjøpe en nærlyspære og jeg ble sittende i bilen.
Plutselig kommer en svart fugl, en kaie tror jeg det er, og setter seg på speilet, på den siden jeg sitter.
Der blir den sittende i flere minutter.
Jeg finner frem iPaden og filmer, det går mennesker forbi og fuglen sitter der fortsatt.
Jeg spør meg selv hvorfor er du her da?
Og det er da tanken slår meg at den er sendt av moren, for å takke for opprettet kontakt.

Sommerfugler, fugler og fjær er jo symboler vi ofte møter, når det gjelder våre kjære.
Det kan også være ting som dukker opp eller blir flyttet på.
For en stund siden skrev jeg ord fra noen som hadde gått bort og da fikk jeg opp at vedkommende brukte hvite papirlommetørkle for å vise sitt nærvær.
Den som fikk ordene, hadde lagt merke til dette, så det var en fin bekreftelse.
Nå kan vi selvsagt ikke påstå at sånn er det.
Jeg forstår godt at dette kan være vanskelig å tro på for mange.
Men jeg tror, så jeg takket fuglen for at den kom.
Det var et minnerikt øyeblikk som fascinerte meg og ga meg stor glede.
Aldri har jeg opplevd makan.
I dag

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg