Lester er en av mine favoritter når det gjelder historisk romaner,basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker. Jeg gleder meg derfor veldig mye til å lese denne nye. Vil bli prioritert.
Lesters romaner er underholdningsromaner og fiksjon, men det er mye basert på virkelige hendelser, personer og steder. Denne gang fra 1920~ årene når det ikke fantes kvinnelige leger og hovedpersonen i historien, Evelyn vil bli nettopp det. Da blir hun en skam for familien som som ikke vil ha noe mer med henne å gjøre og noe økonomisk støtte kan hun derfor se langt etter. Hun begynner derfor som sparkepike for å tjene penger til studiet, noe hun også for enhver pris må holde skjult for familien.
Det er forutsigbart og det er en del hjerte/smerte men jeg skummer gladelig forbi kyss og klining og alskens romantiske hendelser, som jeg vet at de fleste liker svært godt. Det rødmet litt i romantikkallergien min men jeg forstår at det må til for så mange elsker dette i en underholdningsbok.
Jeg derimot, likte best kampen hun må igjennom for å bli fødselslege, Og det ligger mye research bak historiene til Lester. Alle bøkene er historiske og de har samme tema, sterke kvinner, gjerne i et mannsdominert miljø. De blir motarbeidet og utestengt og må kjempe seg frem.
Spesielt likte jeg å lese om fødslene. Glad jeg ikke måtte føde den tiden når legene trodde smertene bare var hysteri.
Nå gleder jeg meg allerede til neste bok av Lester og er spent på hvilket yrke hun tar for seg da.
En liten del av forfatterens bemerkninger
Jeg anbefaler varmt alle Natasha Lesters bøker. Ikke få skrekken om dette er underholdningsbøker, ja det er romantikk, men når ikke romantikkallergien min slår ut i full blomst, da kan den leses av mange, også de som vanligvis skygger unna feelgood.
Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.
Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.
For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?
Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg ante ingenting om dette var noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.
Dette var en ubeskrivelig fantastisk leseopplevelse. Dette må være en av de bøkene der hovedpersonen, her forfatterens onkel, Per Torhaug, forteller sin historie, tenkte jeg mens jeg leste.
Forfatteren sier at det er litt fiksjon, men mest basert på virkelige menneskers historie. Ikke alt som står om hovedpersonen, Per, er kun hans egen historie, han har også fått litt fra andres.
For meg føles det umulig for en forfatter, å klare å skrive ned tankene og følelsene til en annen person, så det føles så ekte som dette, hvis ikke vedkommende forteller det selv.
Fornuftens skjøre grense, er litt utfordrende å lese, for den hopper i tid, mellom avsnittene, så man må konsentrere seg, så man vet hvor i historien man er.
Det er så vakkert et språk at jeg tar meg i å lese lange avsnitt om og om igjen, bare for å nyte ordene. Og jeg føler onkel Per. Han er der i ordene.
Det er rett og slett mesterlig skrevet, synes jeg. Nydelige ordbilder og vi blir kjent med både Per og foreldrenes historie. Ulikhetene mellom både foreldrene og søskene, hvor forskjellig vi er som mennesker og for ikke å snakke om hvordan vi preges av våre opplevelser.
Jeg følte litt det samme når jeg leste Kristine T.G. Hardebergs, De fordømte, nå nettopp. Den var også fantastisk.
Ja, jeg koste meg med denne romanen og er spent på hvor den tar meg videre, når Per skal ut i verden. Vi har allerede fått vært med han til Berlin, før krigen, der han var utvekslingsstudent og fikk bo noen uker hos en familie der.
I neste bok, Begjærets anatomi, drar han ut i verden.
Jeg gleder meg til å lese videre om livet til Per.
Anbefales hvis du liker gode historiske romaner.
Jeg måtte bare lese inn litt på YouTube i dag. Jeg lagde meg en Lillasjelkanal der for flere år siden, men den blir ikke mye brukt.Nå prøver jeg å komme i gang igjen.
Med tillatelse fra forfatteren.
Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.
Det var vanskelig å velge, men jeg gikk for de norske først.
Dette er Leseeksemplarer, sendt meg fra forlag og forfattere, men jeg er ikke pålagt eller betalt for, å lese de.
Og liker jeg de ikke, ja da får dere høre det.
Tekst over bildene er min,tekst under bildene, og bildene, er hentet fra internett.
De jeg ikke nådde denne måneden har jeg flyttet til mai og de vil bli prioritert.
Inger Johanne Øen, Det du eier evig
Leseeksemplar fra forfatteren
Inger Johanne Øen skal til Osterøy krimfestival og derfor en jeg ønsket å lese.
Selv om jeg har lovt meg selv å begrense antall nye serier. Jeg er jo ikke av de som kun leser krim, så jeg blir hengende etter og det liker jeg ikke.
Jeg må si meg kjempeimponert over Øen. Dette er så bra skrevet, at det er vanskelig å tro at hun er debutant. Det er lett å lese, bra språk og utrolig fengende. Sidene flyr avgårde. Og jeg bommet helt på hvem som stod bak. Ja, jeg var ikke inne på det en gang. Jeg var helt sikker på at det var noen andre.
For første gang i verdenshistorien, måtte jeg bare lese de siste sidene, selv om jeg så MasterChef Australia, mitt favorittprogram, live.
Jeg greide ikke legge den fra meg.
Jeg er blitt utrolig sær og kresen når jeg lese krim nå og blir lett pirkete. Men her finner jeg veldig lite å pirke på. Jeg storkoste meg allerede fra første side og det holdt helt til mål.
Silja Frost hadde aldri tenkt å flytte fra hovedstaden, men en syk bestemor tvinger politietterforskeren hjem til Åsa utenfor Hønefoss. I barndomsbygda er det som om tida har stått stille. Vennene, naboene og festene er de samme – og Leo har fortsatt en farlig tiltrekningskraft.
Siljas gamle bestevenninne, Ann, er fortsatt savnet etter at hun forsvant på vei hjem fra en fest for 19 år siden. Traumet har hengt over bygda siden.
Så blir liket av en kvinne funnet i en tønne på en nedlagt gård. Det viser seg raskt at det er Ann. Etterforskningen vekker uro i bygda, og gammelt grums kommer til overflaten. For Silja blir det personlig – så personlig at flere ønsker henne av saken. Jo nærmere hun kommer svaret, dess farligere blir jakten på morderen. Kan det være en hun kjenner?
Det du eier evig er første bok i en troverdig og velskrevet krimserie om Silja Frost og hennes kolleger på Hønefoss politistasjon.
Merete Junker, Redebyggeren
Leseeksemplar fra Gyldendal forlag
Både jeg og gubben har lest alle Junkers bøker og vi har likt de godt. Nå gleder jeg meg over at det har kommet en ny.
Den har fått gode kritikker fra mine bokvenner og den skal få bra omtale fra meg. Junker er tilbake med en krimgåte det er vanskelig å se løsningen på. Her er det mange en kan mistenke.
Det er ikke rått og makabert og det er ikke noe thrillerspenning, men en god etterforskingskrim.
Jeg funderte fælt på hvordan alt hang sammen, akkurat slik det skal være i en god krim.
Språket har jeg ingenting å utsette på, det er bra skrevet og 300 sider er akkurat passe synes jeg. Det blir ikke mye utenomsnakk så det skjer noe hele tiden, stadig nye vinklinger.
Det er mye vi ønsker svar på, både om drap,voldtekt, farskapssaker og uvennskap, og svarene får vi etterhvert.
Så håper vi at vi får møte Mette Minde igjen på gården i Seljord.
Comeback for journalist Mette Minde!
Gårdbruker Einar Engelmark blir funnet skutt og drept i skogen utenfor Seljord. Til sin store overraskelse er journalist Mette Minde nærmeste arving til Engelmarks gård, hester og skogseiendommer. Men hvem var egentlig denne ukjente onkelen hennes – og hvorfor brøt moren all kontakt med ham før Mette ble født? Motvillig må Mette forlate Finnmark og vende tilbake til Telemarkslandskapet og bygda moren forlot.
Med Redebyggeren gjør Mette Minde comeback, i en spennende kriminalfortelling om hva som kan skje i et bygdesamfunn, når mørke hemmeligheter fra fortiden kommer fram i lyset.
Agnes Matre, Fritt vilt
Leseeksemplar fra Gyldendal
Vi leser også alle Matre sine bøker, her i huset. Jeg har igjen de to første som ikke er om Alvsaker, men de står i hylla og venter
Fritt vilt er en tradisjonell etterforskingskrim med et svært aktuelt tema.
Ungdommer i dag lever et liv, som for oss godt voksne, er helt uforståelig. Unger og ungdom blir tilbudt penger for å selge nakenbilder av seg selv. Mange selger også kroppen sin og utfører seksuelle tjenester mot betaling. Rusmidler av alle typer er lett tilgjengelig. Og dette oftest uten at foreldrene aner noe som helst.
De bruker et språk som kamuflerer budskapet så kun de innviede forstår. Kommunikasjonen som kan se helt troskyldig ut, er egentlig noe helt annet. Emojier er også blitt et eget “språk” og vi voksne blir lurt trill rundt.
Man rystes langt inn i sitt indre, når man tenker på hvilken verden vi lever i og hvordan dette vil fortsette å utvikle seg. Det er rett og slett skremmende.
Nå har jeg voksne barn, men fem barnebarn på full fart fremover. Skrekk og gru.
Denne krimboken kan leses om du ikke er så glad i krim, for det er ikke noe grotesk eller makabert og kanskje bør du lese den også, så du vet litt om hva som foregår rundt deg i samfunnet. Og særlig hvis du har barn eller barnebarn. Blir du lurt trill rundt? Er du godtroende?
Det er høyt tempo i Fritt vilt. Vi følger etterforskingen steg for steg. En ekstra utfordring får de med et forrykende uvær som fører til stengte veier og Alvsaker må til og med finne frem skiene. Sønnen hans Thomas, er også midt i sentrum for begivenhetene og kjæresten hans meldes savnet.
Anbefaler gjerne Matres bøker, også Fritt vilt og du er ikke nødt å begynne på bok 1. De kan leses frittstående, men er jo alltid fint å følge historien til hovedpersonene.
En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.
Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.
Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.
Dronningland var en bra etterforskingskrim og jeg var spent på Fuglekongen.
Jeg likte Fuglekongen enda bedre enn Dronningland. Ja, jeg likte den svært godt.
Den er velskrevet og den er lett å lese.
Hun kommer stadig med nye innspill så du grubler deg nesten ihjel på hvordan dette henger sammen. Og selv om du får flere og flere hint og blir mer og mer kjent med historien, fortsetter du å gruble. Ja det er faktisk fornøyelig hvor mye hjernen min hopper og danser for å klare å finne ut hva som har skjedd her. Og ja, jeg tipper på den ene og den andre, jeg er vel innom alle sammen til slutt, men hele sammenhenger før jeg ikke før det nærmer seg slutt og også da kommer hun med en overraskelse. Kanskje er ikke hele saken løst likevel.
Dette er rolig etterforskingskrim, ikke høyspenning, ikke makabert. Dette tror jeg alle vil like, ihvertfall hvis du liker et mysterie.
Genialt hvordan Fretheim bygger opp historien. Synes jeg.
Da Lars Ove Jansen – på folkemunne kjent som Love – blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro – og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?
Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene – og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.
På sitt elegante, uanstrengte vis skriver Eva Fretheim frem et gripende psykologisk drama, og beviser for alvor hvorfor hun er en forfatter norske krimlesere bør kaste seg over.
Myriam Bjerkli, Samiras død
Leseeksemplar fra forfatteren
Bjerkli er en annen forfatter vi begge leser. Og Samiras død har fått gode kritikker.
Grønnyd monster er den eneste jeg ikke har lest.Lille Linerle og Elskede Emilie, er de jeg har likt best.
Bjerkli gjør det igjen. Hun tar opp de vondeste temaene, og hun forteller hvordan alt foregår, uten å pakke det inn.
Ja, det smerter å lese.
Det handler om alt det umenneskelig vonde flyktninger må igjennom, før de kommer seg til tryggheten.
Og der mange ikke kommer til trygghet, men et nytt helvete.
Hun snakker om overgrep, både fysiske og seksuelle.
Og hun snakker om mobbing.
Fra du åpner første side, til du har tørket tårene på siste side, er det ingen dødpunkter, ingen utenomsnakk, bare rett på sak.
Og det er vondt å lese. Men du dras videre, for du må bare vite hvordan dette ender.
Det er virkelighet og vi må tåle det.
Det jeg spør meg selv, er om det kan bli for mye på en gang.
Skremmes vi slik at det blir for vondt å ta fatt på neste bok hun gir ut?
Kunne vi fått et tema i gangen?
Jeg vet ikke.
Det er viktig at vi får øynene opp for hva som skjer rundt oss, men samtidig må vi greie å ta det inn.
Dette er ikke boken for sarte sjeler.
Likevel er det en roman man bør lese.
Ja, man bør lese den, også om man ikke er en krimelsker, for dette er like mye et virkelighetsdrama, mer enn en vanlig krimgåte.
Det er ingen snill Agatha Christie bok, der du koser deg, småhumrer og krøller deg ned i gostolen, med tekoppen din.
Nei, du sitter på tå hev hele boken igjennom.
Er du interessert i hva som skjer i verden, les.
Dette er ikke bare fantasi, det er realitet og det skjer hver eneste dag.
Vi kan ikke lukke øynene og late som det ikke eksisterer.
Håkon Haakonsen er lykkelig sammen med kjæresten Sigrid og hennes sønn David. Så forsvinner begge.
Sigrids voldelige ekskjæreste Muhammad har rømt fra fengselet, og en eldre dame blir kjørt ned og drept på en øde vei utenfor Sandefjord uten at noen melder seg. David har også hatt større problemer på skolen enn Håkon har kunnet forestille seg. Har alt dette noen sammenheng?
Mens tiden er i ferd med å renne ut for de to menneskene som står ham nærmest, står en ting klart for ham: Han har aldri kjent den kvinnen han elsker.
Fuglehaugs bøker liker jeg svært godt, for jeg synes Agnes er så festlig. Jeg liker hovedpersoner som jeg kan humre og le litt av. Gubben leser ikke disse, for de er på nynorsk og det er verst for han. Det er lett å lese Fuglehaugs nynorsk, så det er ingen hindring. Jeg gleder meg ihvertfall.
Agnes greide det igjen hun. Jeg storkoste meg. En mer utradisjonell krimetterforsker finner du vel ikke? Ja nå er hun ikke etterforsker heller, hun er journalist. Og hun sniker seg innpå intervjuobjekter og tar i bruk alle knep. Hun greier ikke å holde tyst om konfidensielle ting og hun ligger seg til nye tips, for å være den som kommer først ut med nyheter.
Og ideen med å legge hodet til en politiker midt blant alle sauehovuder, ja den er både bestialsk og morsom på en gang.
Og valgresultatet hun sikter til som ikke foregikk som det skulle, men der kommunestyret ble satt sammen på en måte der ingen velgere ble tatt på alvor, ja det må være inspirert av et kommunevalg her i Rauma for noen år siden, der sp fikk mest velgere, men H fikk ordføreren og Ap, Vara.
Og hvordan det hele hang sammen, ja det skjønte jeg slett ikke, før på slutten der løsningen kom.
Det var nemlig mange som kunne tenkt seg å kutte hodet av ordføreren.
Har du ikke lest Randi Fuglehaug enda, da har du mye underholdning å vente.
Bøkene er på nynorsk men de er lette å lese, også for en bokmålleser.
De kan leses frittstående, men begynn på bok 1 Fallesjuke for å lære Agnes å kjenne.
Og jeg likte slutten. Men spørs hvordan det går neste gang Agnes trenger tips fra en mann. 🤪
Gleder meg til neste nok.
Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane.
Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av – og halshogd – den populære politikaren?
Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.
Marit Reiersgård, Liksteinen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Bitte Røed har vært aktiv her i huset i det siste, så nå er både jeg og gubben ajour.
Liksteinen er nummer fem i rekken og jeg har kun sett gode kritikker så jeg gleder meg.
Liksteinen var spennende fra første til siste side. Jeg trodde jeg skjønte hvem som stod bak ganske tidlig, men kunne ikke være sikker, så her var det rom for spekulasjoner. Hvordan jeg skjønte det? Nei, det røper jeg ikke.
Men spennende var den. Mange løsninger lå i luften, stadig nye vendinger. Akkurat slik en god krim skal være.
Velskrevet uten utenomsnakk, helt fabelaktig.
Nok en roman du nødig legger fra deg før den er ferdig lest. Dramatisk helt til de siste sidenem men ikke rått og makabert.
Har du ikke lest krimromanen til Reiersgård, anbefaler jeg de varmt.
I en leilighet i Drammen blir en mann funnet død innelåst i en rosemalt kiste fra 1800-tallet. Drapsofferet var en aktiv jeger, og jaktlaget mannen tilhørte, viser seg å ha forbindelser til alvorlig miljøkriminalitet. Etterforskningen avdekker etter hvert en tragisk familiehistorie som strekker seg gjennom generasjoner. Etterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen skimter snart et sterkt motiv og frykter at flere liv står i fare. Samtidig skaper deres gjensidige tiltrekning skyld og dårlig samvittighet overfor Verners gravide kone. Det hele ender i et iskaldt drama i en liten bygd i Hallingdal.
Jeg ble litt nervøs i starten at det skulle bli veldig rått, da det starter brått med at Sile er bortført av sin tidligere voldelige kjæreste Anders. Akkurat der røper jeg ikke noe, for det skjer i de første sidene.
Men hennes venn Luca er også ute i hardt vær, for et vitne påstår å ha sett han drepe lederen i Nordisk front. Utfordringen er at han var ruset i det drapet ble begått, så han husker ikke alt.
Hvem som er venn og hvem som er fiende, er derfor vanskelig å vite og det gjør at det blir ganske spennende.
Jeg er ikke så bergtatt som jeg var av den første boken, men likte den bedre enn nummer to. Jeg liker jo best etterforskingskrim, jeg er ikke så god på psykologisk spill. Her er det Luca som gjør det meste av etterforskingen for han er bekymret for hvor Silje er, samtidig har han politiet i hælene som vil han skal tilstå drap. Og hele sammenhengen er vanskelig å gjette. Jeg greide å gjette hvem som stod bak, men ikke hvorfor. Det var overraskende.
Samtidig er jeg ikke så glad i å lese om holdningene til Nordisk Front, uff, det går grøss nedover ryggen på meg.
Bra krim igjen av Hanne Gellein.
Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.
Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.
Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?
Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense
Leseeksemplar fra forlaget Pitch
Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg ante ingenting om dette var noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.
Jeg har lest over halve boken og teller den med, for jeg skal lese den ut i dag.
Jeg liker den godt, for jeg blir nysgjerrig når jeg leser. Jeg tenkte på det med krim i forhold til en vanlig skjønnlitterær roman, at er det en roman, vet du ikke hva som skjer og du blir nysgjerrig på hva du skal få vite, mens i en krim, vet man at det er et mord og man skal finne morderen.
Derfor gleder jeg meg til å lese videre om livet til Per.
Den er litt utfordrende å lese, for den hopper i tid, mellom avsnittene, så man må konsentrere seg, så man vet hvor i historien man er. Foreløpig er jeg fra han var barn, til han sitter i fangenskap.
Det er mesterlig skrevet synes jeg. Nydelige ordbilder og vi blir kjent med både Per og foreldrenes historie. Ulikhetene mellom både foreldrene og søskene, hvor forskjellig vi er som mennesker.
Ja, jeg koser meg med denne romanen og er spent på hvor den tar meg videre, når Per skal ut i verden. Vi har allerede fått vært med han til Berlin, før krigen, der han var utvekslingsstudent og fikk bo noen uker hos en familie der.
Anbefales hvis du liker gode historiske romaner.
Først nå oppdager jeg at historien er delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel. For meg gjør det historien enda mer interessant.
Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.
Katja Oskamp, Marzahn mon amour
Leseeksemplar fra Forlaget Press
Denne kom også overraskende. Bestandig gøy med slike overraskelser. Noen bokvenner har syntes den var grusomt ekkel, mens andre har syntes den er fantastisk, så da gjenstår det å se hva jeg synes.
Jeg likte boken godt jeg. Det var ikke noe ekkelt der for meg. Det er bare stell av føtter.
Det var en fin bok, med både humor, varme og kjærlighet. Vi får høre historien til mange mennesker. Mens de får stelt føttene sine, forteller de både fra fortid og nåtid.
Den er nok ekstra interessant for de som kjenner dette området, drabantbyen Marzahn, for vi hører en del om hvor de bor. Men mest om hva de har opplevd på godt og vondt. Det er også fint å lese om vennskapet mellom de tre som jobber sammen.
Men det er ikke noen bok jeg vil huske for livstid. Så sterkt grep den meg ikke, men en koselig lesestund var det.
172 Sider
En kvinne på vei inn i de «usynlige årene» som middelaldrende forlater sin mislykkede skrivekarriere for å omskolere seg til fotpleier i forstaden Marzahn, hvor DDRs middelklasse flyttet inn i nybygde betonghøyhus i utkanten av Berlin på 1970-tallet. Mens føtter files, vaskes og smøres
forteller kundene sine livshistorier.
Marzahn, mon amour er en fortelling om en bydels forvandling fra et hverdagslig perspektiv. En hjertevarm beretning om det livet som var, det som kunne ha vært og det som gjenstår fortalt gjennom et rikt persongalleri: herr Paulke som var en av de første innbyggerne i Marzahn for førti år siden; fru Guse som går baklengs bort fra verden; herr Pietsch, eksfunksjonæren med sixpencelua. Historier fulle av medmenneskelighet og humor, underverk om mennesket selv – observert fra deres føtter.
Kari Oppdal, Spirituell
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne var jeg rimelig spent på, for jeg er jo en av de som vil ha nytenking, når det gjelder det spirituelle.
Og dessverre ble jeg skuffet. Det er mange veier man kan gå for å utvikle sine evner, noe jeg tror alle mennesker gjør, uansett om de vil eller ei.
For meg blir mye av det som blir sagt i boken, feil. Og jeg sier, for meg. Det kan føles riktig for deg og uansett kommer du dit du skal.
Jeg har renset mange hus med stort hell, uten å tenne på noen remedier eller passe ekstra godt på i hjørnene. Jeg sitter ikke rett i stolen, hverken når jeg skriver readinger eller gjør healing og jeg må slett ikke være alene. Du utvikler deg og lærer, uansett om du ligger eller står, om du kjører bil, er på kurs og lever ditt vanlige liv. Gjør det som for deg føles riktig.
Det viktigste for meg er at vær aldri skråsikker, tro aldri at du er verdensmester i det du begynner å åpne opp, læringen fortsetter i årevis, kanskje hele livet. Ta aldri avgjørelser for noen, la de finne svaret selv. Trå varsomt i møte med sårbare mennesker.
Sett deg inn i loven om alternativ behandling. Hva er lov, hva er ikke lov. Blant annet har vi ikke lov å si at vi kan hjelpe noen eller påstå at vi har hjulpet.
Og tro ikke at du må betale i dyrt for å utvikle deg heller. Mange tar godt betalt. Det betyr ikke at de er bedre enn andre.
Les gjerne boken, ta til deg det som føles riktig for deg. Det er ingen fasit på noe når det gjelder det spirituelle. Det er det som gjør det så spennende.
En håndbok for deg som er nysgjerrig og vil leve et mer spirituelt liv!
Klarsynte Kari Opsal deler sine egne erfaringer, praktiske metoder og teknikker, og gir deg en rekke verktøy for å få bedre kontakt med din indre stemme og intuisjon. Gjennom bokas mange praktiske øvelser vil du utvikle og bli tryggere på dine egne spirituelle evner. Du lærer om ulike spirituelle fenomener og hvordan du kan lese energier og få kontakt med den andre siden.
Åpenhet og undring kan gi livet en ny dimensjon, der det er plass til både store, uforklarlige mirakler og mindre hverdagsmagi. Hvorfor er du her? Finnes det en vei for deg som er riktigere enn en annen i livet? Er vi alle egentlig ett? Boka kan hjelpe deg med å finne svaret på slike spørsmål.
Spirituell – en håndbok på reisen til det uforklarlige kan leses fra perm til perm, eller brukes som et oppslagsverk for å fordype deg i de temaene som interesserer deg.
En hel verden av energi og magisk undring ligger foran deg. God reise!
Therese Aasvik, Ingenstedsøya
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
I og med at jeg jobber med healing, møter jeg foreldre som er bekymret for barn som ikke vil gå på skolen. Derfor er dette et tema som interesserer meg.
Dette var en gripende roman. Den kryper under huden på meg.
Hvordan mor hele tiden grubler på hva hun skal gjøre, hva hun gjør rett og hva som blir feil.
Hun bor sammen med sin mor, de er tre generasjoner i samme hus. Forskjellige oppfatninger.
Hvordan alle tanker blir så store og så mange, som om hjernen bombarderes av inntrykk.
Hjelpesløsheten, kampen mellom hjemmeliv og jobb, lengselen etter noen å være nær, det er som om alt vokser og vokser så det ikke er fred å få i hodet.
Det finnes tusenvis av barn som på grunn av angst, ikke greier å gå på skolen. Antallet økte etter Coronaen. Disse må tas på alvor og vi trenger å forstå og lære mer om emnet skolevegring.
En bok jeg anbefaler sterkt. Den er også svært velskrevet.
Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.
Kristine T.G. Hardeberg, De fordømte
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne gleder jeg meg veldig mye til, for den forrige, De uskyldige var helt fantastisk. Har du ikke lest den, anbefaler jeg den varmt. Jeg har derfor store forventninger.
De kan fint leses frittstående, for jeg husker ikke så mye av selve historien fra De uskyldige, annet enn at jeg elsket å lese den. Jeg leser for mye til å huske alt jeg leser. Men jeg husker opplevelsen av å lese historien og for meg er det aller viktigst.
Jeg er jo veldig glad i Italia og har vært i Firenze og Hardeberg skriver så bra, at du kan lukte atmosfæren. Og selv om jeg hadde bare et par timer i byen, nådde jeg å se Medicipalasset og statuene som er beskrevet.
De fordømte ga meg akkurat den samme magiske leseopplevelsen. Jeg tenkte at er dette Norges nye Herbjørg Wassmo? Hardeberg er en forfatter som burde være obligatorisk for alle som elsker gode romaner.
I starten var jeg litt forvirret, for vi følger Eva og Sandra. Men når jeg oppdaget at Eva er mor og Sandra er datteren, ble det logisk.
Det er på et vis oppveksthistorien til både mor og datter.
Historien og forståelsen vokser og vokser jo mer du leser.
Og det handler for meg mest av alt, om hvordan vi blir den vi blir, basert på det vi har opplevd.
Og om hvordan vi oppfatter ting som barn, mens virkeligheten er en helt annen.
Mer og mer avdekkes av Evas historie, og vi forstår hvorfor Eva ikke ble den moren Sandra hadde ønsket seg og hvordan hun selv er blitt den hun er.
Og det er så nydelig skrevet at jeg ofte tenkte, hvordan får hun det til? Hvordan klarer hun å forfatte en slik historie og bygge det opp på en så fantastisk måte.
Det er ikke mange forfattere i Norge som greier å skrive så bra. Ja, det er min påstand.
Det er rett og slett magi. Terningkast 7
«Noe kaldt ilte nedover ryggen hennes, og før han rakk å si mer, visste hun at hun var fremme ved kilden. Det var her hun skulle male. Verdens første renessansebygning. Så vakker at det var til å gråte av, tenkte hun, og overrasket seg selv. Gjenfødelse, mumlet hun. Nytt liv.»
Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge?
Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid.
De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi.
I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte?
Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp – og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.
Stjålet var en fantastisk roman, basert på virkelige hendelser. Jeg hadde derfor store forventninger til Straff.
Dette er gripende lesestoff. Jeg leste nettopp boken om crow Mary, der det handlet om overgrepene mot indianerne, som ble tvangssendt til internat og ikke fikk snakke språket sitt, ikke en gang beholde navnet sitt.
Akkurat det samme skjedde med samebarna. Det er helt hårreisende.
Romanen er fiksjon, men basert på virkelige hendelser. Det triste er at vi vet at det var slike onde mennesker, som husmoren her, overalt. Folk som liker å bruke makt, som ikke eier medmenneskelighet og som ikke ser, selv etter 50 år, hva de gjorde feil.
Men det handler ikke kun om skolen, men hele samfunnet og tro bare ikke at det er slutt. Alltid er det noen vi liker å se ned på og hundse og slenge skit etter. Ja, det er vel ikke mange av oss som kan si at vi kun er godhet tvers igjennom.
Man skal ikke være mye på sosiale media for å se det.
Så får vi disse bøkene som lærer oss hvordan vi som voksne er preget av vonde opplevelser når vi vokste opp. Og det er ikke innforstått at vi ved å ha lært dette, ender opp snille og gode. Nei, ofte er vi full av hat, frykt og vonde tanker og det fører til nye overgrep, vold og hets eller avhengighet av rusmidler, for å prøve å rømme unna våre blødende sår.
Derfor må vi fortsette å lese og lære. Det er den eneste vi kan gjøre.
Begge Læstadius sine bøker, Stjålet og Straff, bør leses av alle som liker velskrevne romaner.
Jeg anbefaler de varmt.
Nå har vi vel ikke lov til å kalle noen samer eller indianere lenger, for det skal være krenkende. Men jeg forstår ikke dette. Er det ikke mer krenkende at det skal være krenkende å bli kalt same eller indianer eller aboriginer eller maori? Hvis vi kaller alle urfolk, vil jo identiteten deres etterhvert hviskes bort og de vil bli usynliggjort. Da får det jo motsatt effekt. Da vil vi jo oppnå det de prøvde tilbake i tid, å nekte dem å bruke sine navn. Forstå det den som kan.
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på internatskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
“Straff” er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Internatskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Så kom jeg ikke lenger denne måneden så resten av bøkene er flyttet til neste måned
Natasha Lester, En ny verden
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Lester er en av mine favoritter når det gjelder historiske romaner , basert på virkelige personer. Jeg har likt svært godt alle hennes bøker. Jeg gleder meg derfor veldig mye til å lese denne nye. Vil bli prioritert.
Dette er en engasjerende og følelsesfull roman inspirert av virkelige hendelser, fra bestselgende Natasha Lester som har solgt over 75 000 bøker i Norge.
Manhattan, 1922: Evelyn forlater sin konservative familie for å forfølge den usannsynlige drømmen om å bli en av landets første kvinnelige fødselsleger.
For å finansiere utdannelsen kaster hun seg inn i det famøse Broadway-showet Ziegfeld Follies som danser, og risikerer dermed sitt gode navn og rykte. Må hun vende familien ryggen for godt og ofre sjansene til den store kjærligheten – alt for å oppnå det tilsynelatende umulige?
Anne Stern, Jordmoren i Berlin
Leseeksemplar fra Aschehoug
Første bok i en ny serie og det går rykter om at den er veldig spennende.
Berlin, 1920-tallet: En kvinne blir funnet død, druknet i elva Spree. Politiet tror hun har tatt sitt eget liv – men kan det stemme? Den unge jordmoren Hulda Gold er på jobb hos den druknedes nabo, som nekter å tro at det dreier seg om selvmord. Sammen med kriminalkommissær Karl North, trenger Hulda seg inn i byens skyggeside, steder der folk ikke gjerne snakker med politiet, og hvor grusomme hemmeligheter kan skjule seg blant stor nød.
Dette er den første boken om jordmoren Hulda Gold, en krimserie som utspiller seg i Berlin på 1920-tallet.
Cecilia Klang, Kan inneholde spor av Tommy Roos
Leseeksemplar fra Aschehoug
. Her står det også Serie Forshammar 1. så da betyr det vel at det kommer flere sikkert.
Tommy Roos jobber på fabrikken i hjembyen Forshammar og har vært gift med ungdomskjæresten Martina i mange år. En gang var han byens store rockestjerne, men nå er de store drømmene lagt på hylla, og musikkambisjonene er erstattet med hus, Volvo og hund. Tommy synes selv at alt går greit, men under en samtale med en parterapeut slipper Martina bomben: hun vil skilles. Samtidig får Tommy nyheten om at fabrikken trues av utflagging til Estland, med hundrevis av arbeidsledige som resultat.
Tommys liv er i ferd med å kollapse fullstendig,. Men så møter han operasangeren Gunnel Aurell, en gang en internasjonalt kjent stjerne. Kan Gunnel hjelpe ham med å finne tilbake til sin egen stemme?
Dette er en roman om de store hendelsene i det lille livet. En slags powerballade i bokform, en sang om den mannen man ønsket å bli og den mannen man faktisk ble.
Jeannette Walls, Herfra og til månen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg har lest tre bøker av Walls før. Dette er omtaler fra den første tiden jeg blogger bøker. Da hadde jeg kun månedsoversikter.
Walls skriver fra eget liv og fra bestemorens og bøkene er fantastiske. Jeg er derfor utrolig spent på denne.
Fra forfatteren av bestselgeren Krystallslottet kommer en høydramatisk og gripende roman med handling lagt til den amerikanske forbundstiden.
Sallie er datteren til den karismatiske Duke Kincaid, en stor mann med mye makt i en liten by. Sallie vokser opp i Virginia på 1920-tallet, midt i den amerikanske forbudstiden. Familien har tjent store penger blant annet på ulovlig brennevinshandel. Hun husker lite av moren som døde tidlig, og faren har giftet seg på nytt og fått sønnen Eddie.
Sallie ligner sin far, hun er skarp og ressurssterk, mens Eddie er som sin mor – skjør og engstelig av natur. Når Sallie prøver å få Eddie til å bli litt tøffere, blir han utsatt for en ulykke, og Sallie blir kastet på dør.
Ni år senere kommer hun tilbake, fast bestemt på å kreve sin plass i familien. Det viser seg å være vanskeligere enn hun trodde, men med hevet hode tar hun tak i hemmelighetene og skandalene som skjuler seg i det store huset.
Du kommer til å falle pladask for Sallie, en temperamentsfull, uredd kvinne som nekter å bli satt i bås.
Sally Page, Historiesamleren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Vær obs på at den ser nok annerledes ut i butikken enn hos meg, for jeg har et Leseeksemplar.
Den hjertevarme romanen Historiesamleren gir et rørende portrett av vaskehjelpen Janice. Hun samler på livsfortellingene og hemmelighetene til de hun vasker hos, men strever med å finne nøkkelen til den låste døren i seg selv.
Hun vet at det er gjennom menneskers historier man virkelig lærer dem å kjenne. Fra den nyskilte Fiona og sønnen hennes, til den operasyngende Geordie og den grusomme Mrs. Jadajadajada og hunden Decius; Janice har et unikt innblikk i lokalsamfunnet gjennom jobben hun gjør i folks hjem.
Når hun begynner å vaske hos Mrs. B – en vanskelig og hyperintelligent kvinne i 90-årene – møter hun til sin overraskelse noen som vil høre hennes historie. Mrs. B er overbevist om at det er mer ved Janice enn hva øyet kan se. Hva er det hun skjuler? Og har ikke alle en historie å fortelle?
Eva Stensrud, Skyggeadvokaten
Leseeksemplar lånt fra Norli Åndalsnes
Stensruds debutbok ser utrolig spennende ut men samtidig er ikke jeg så veldig glad i storpolitikk. Jeg leser noen og skal lese denne også, men den må vente litt, for i mai vil jeg ha mindre krim og spenning. Kun 3 krimbøker i mai.
Skyggeadvokatener en dagsaktuell og altoppslukende kriminalroman. Bakteppet er Khomeinis maktovertakelse i Iran i 1979, som tvinger en norsk ambassaderåd i Teheran og hans iranske kone på flukt, sammen med medlemmer av hennes familie.
Mange år senere treffer vi flyktningene igjen i Norge i 2017, i og utenfor et iransk eksilmiljø. De har utdannet seg til leger og advokater, lever sammen med nordmenn, eller uten. En dag blir en iransk kvinne fra dette miljøet, Anna, funnet død i sitt hjem på Nesodden, og mistanken rettes mot mannen hun en gang forrådte. På grunn av koblingen til Iran blir etterforskningen et samarbeid mellom overbetjenten i Kripos, Asbjørn Skar, og PST-etterforskeren Liv Lindemann. Men er det egentlig i fortiden svaret på drapsgåten ligger?
Eva Stensruds debut som krimforfatter fremstår ikke bare som en elegant, storslått og intelligent fortalt thriller, men er også uhyggelig virkelighetsnær.
Bok 3 av Gellein. Den første syntes jeg var helt topp, den andre var jeg litt lunken til, da det ikke ble så spennende for meg, siden jeg kjente til historien bak. Jeg er ikke så glad i å følge morderen, men liker å fundere på hva som skjer.
Jeg var derfor svært spent på bok nummer 3. Jeg ble litt nervøs i starten at det skulle bli veldig rått, da det starter brått med at Sile er bortført av sin tidligere voldelige kjæreste Anders. Akkurat der røper jeg ikke noe, for det skjer i de første sidene.
Men hennes venn Luca er også ute i hardt vær, for et vitne påstår å ha sett han drepe lederen i Nordisk front. Utfordringen er at han var ruset i det drapet ble begått, så han husker ikke alt.
Hvem som er venn og hvem som er fiende, er derfor vanskelig å vite og det gjør at det blir ganske spennende.
Jeg er ikke så bergtatt som jeg var av den første boken, men likte den bedre enn nummer to. Jeg liker jo best etterforskingskrim, jeg er ikke så god på psykologisk spill. Her er det Luca som gjør det meste av etterforskingen for han er bekymret for hvor Silje er, samtidig har han politiet i hælene som vil han skal tilstå drap. Og hele sammenhengen er vanskelig å gjette. Jeg greide å gjette hvem som stod bak, men ikke hvorfor. Det var overraskende.
Samtidig er jeg ikke så glad i å lese om holdningene til Nordisk Front, uff, det går grøss nedover ryggen på meg.
Aldri være trygg er en psykologisk krim med thrillerens heftige tempo. Hanne Gelleins tredje krimroman om rettspatologen Silje Andersen, der fortidens skygger er i ferd med å ødelegge livet for både Luca og Silje på hvert sitt grufulle vis.
Da Silje Andersen våkner opp, er hun lenket fast i en mørklagt og illeluktende kjeller. Hvordan ble hun fanget her, og hvem vil henne så vondt? Hun kjemper for å komme seg løs og i frihet, men hvordan skal hun klare det? Omverdenen tror hun har reist på ferie. Det er kun én person som er mistenksom nok til å undersøke – bestevennen Luca Stellander. Men nå sitter han varetektsfengslet etter at det har kommet nye opplysninger i en gammel drapssak.
Fem år er gått siden lederen i Nordisk Front ble drept, og et sentralt vitne hevder å ha sett at det var Luca som slo ham i hjel. Forgjeves har Luca Stellander forsøkt å ta avstand fra sin fortid i det høyreekstreme miljøet. Men nå henter skyggene ham inn. Hva skjedde egentlig den kvelden for fem år siden i Falstadskogen?
Nå leser jeg:
Kirsti Eline Torhaug, Fornuftens skjøre grense
Leseeksemplar fra forlaget Pitch
Denne kom som en overraskelse i postkassa og jeg aner ingenting om dette er noe for meg, men jeg er glad i historiske bøker. Dette er første bok i en trilogi.
Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet?
Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fornuftens skjøre grense er første bind og delvis basert på opplevelsene til forfatterens onkel, Per Torhaug, og hans roman Stubbebrytere.
Sitat :Personer med essensiell tremor opplever ukontrollerbar skjelving i begge armer/hender. I tillegg kan det foreligge skjelving i hode, stemme eller andre kroppsdeler. Skjelvingen er vanligvis fraværende i hvile, men den blir tydelig ved aktivitet, for eksempel når armer og hender holdes ut fra kroppen. Andre eksempler er når man gjør fine håndbevegelser som å skrive, holde en kopp eller bruke skje. Skjelvingen vil ofte forverres ved emosjonelle situasjoner og ved fysisk tretthet.
Når jeg skulle bære fatet mitt, sammen med glasset med juice, skjelver jeg og glasset rister så jeg søler.
Det varierer veldig så denne gangen var jeg rolig i det jeg gikk, men plutselig rister hånden mer.
Jeg kan også få ufrivillige rykninger, som gjør at jeg kan rive ned glass, osv.
Derfor blir gubben og venner også, ofte utkommandert, når vi er på kafé.
Å bære en kopp, på et tefat, det kan jeg bare glemme.
Føttene skjelver også, så det er en utfordring når jeg må stå i ro.
Når jeg var på revyscenen, måtte jeg sitte eller gjemme beina bak noe, en gang en kirkemur, en annen gang et klesstativ.
Blir jeg nervøs eller sliten, forverres det.
Som her. Her sitter jeg og da går det bra.
Bilde lånt fra Åndalsnes avis. Sammen med Øystein Valde.
Synge i kor, ja, det ga jeg opp.
Å sitte og synge når andre står, nei det fikk jeg ikke til.
Men…. Det er ikke farlig, bare ofte irriterende.
Og derfor ble jeg irritert i dag.
Selv om det ikke nytter.
Siste bok denne måneden, kanskje blir den med inn i neste.
I går dro pensjonisten ut før 8 om morgenen.
Han kom hjem 16.30, spiste middag, ut igjen 17.00, kom hjem 19.00.
Men han nådde å få på plass bokhylla mi.
Nå har jeg fått alle bøkene på plass.
Når han kommer hjem, sitter han med telefonen og da leser han bloggen.
Hvis jeg vil gi beskjeder, skriver jeg de derfor her.
Jeg tror han angrer litt på at han har kommet hjem med så innmari mye fisk.
I går sa han at det er 1. mai onsdag, da skal vi vel ikke ha fiskegryte, du har skrevet det her.
